Perfekt julegave, altså

Tante, du husker kanskje at da du nevnte denne serien reagerte jeg med edder og galle og snakka generelt veldig stygt om den, så man kan trygt si at jeg ikke liker den. Og jeg har bitt negler så lenge jeg kan huske, så jeg trenger ikke neglelakk. Så tilgi det om jeg høres utakknemlig (det er jeg ikke, jeg kommer til å bruke leggvarmerne du sendte til de er forbi utslitte), men jeg følger ikke logikken din bak denne gaven.

(Ikke like jævlig som året jeg spurte etter Dracula og fikk Twilight, men.)

Litt seint, om Hobbiten

Avlegger rapport kun elleve dager på etterskudd. Jeg var ikke ferdig med kjolen før ni på premierekvelden - to timer før vi dro bortover. Jeg har aldri vært så på etterskudd med et kostyme, og det er ikke noe jeg vil gjenta. Kjolen var grei til premieren, men det er et par småting jeg må fikse før den er ferdig ferdig.

Komplett med Vegapus som sover til venstre.
Farga er ikke riktig på grunn av blitsen - huska på å ta bilde, grytidlig på morran dagen jeg dro hjem.

Jeg har ikke ordentlig bilde, for jeg hadde andre ting i tankene da vi skulle se filmen, så dere må bare ta ordet mitt for at den er fin. Snøring opp bak med maljer det var superenkelt å slå i, svart bomullsfor inni ermene, krage i sort lin (som skal forandres litt på), to kiler bak i slepet for ekstra vidde.

Den var utrolig koselig å sitte i. I tillegg varma linstoffet godt ute i kulda, mens det var behagelig normaltemp inne i kinosalen. Følte meg fluffy nesten.

Siden kjolen har elementer fra både alve- og menneskekjolene sett i LotR er det klart at det burde være en halvalvkjole - peredhilkjole. Etter å ha sett filmen (bra - elsker at de har med sangene) gikk jeg ut med tanker om dvergedesignet og hvor fint det ville vært med en skikkelig pels, ørlite masse rustning og et par økser.

Vikingtid og hobbitkjole

Oppdateringstid! Først og fremst, sjekk ut den utrolig interessante nye sida hvor jeg har samla de beste prosjektene mine til en portfolio! Mens jeg samla dem innså jeg at det har blitt et par kostymer etter hvert. Rart å tenke på at for noen år siden så jeg på lignende blogger og tenkte at jeg aldri kom til å sy sånn selv.

I løpet av høsten har jeg sakte begynt å få opp øynene for vikingtida. Det skal bli en vikingkjole i løpet av de neste to årene.  Jeg får nok litt linstoff til overs fra hobbitkjolen (som ikke er en hobbitkjole i det heile tatt, jeg bare kaller den det til jeg finner et bedre navn), kanskje akkurat nok til en hengselkjole.

Første til siste forsøk. Liker å tro at det er forbedring.

Hvert år avholder Tromsø Museum Desembernatt, ei samling av workshops og masse foredrag. StraumEyjar, ei gruppe re-enactors, skulle ha et par kurs, og jeg dro for å lære meg nålebinding. (Det er vikingenes strikking, så å si. Det er tykkere enn strikk, og nesten umulig å rakne, siden det består av en masse knuter.) Mine første forsøk ble, ja, interessante, og det er godt mulig at jeg fant på egne sting, men det var kjempemorsomt å holde på, og jeg SKAL FAEN MEG RAMME INN FAENSKAPEN SÅ STOLT ER JEG.

For et eksempel på ordentlig nålebinding, se på disse nydelige vottene, jeg kommer nok til å bli nødt til å øve meg til jeg kan lage meg et eget par. Seinere i dag (siden klokka har blitt halv sju på morgenen nå) skal jeg troppe opp på Husfliden og kjøpe nål til det.

On another note - alle fra StraumEyjar var i vikingkostyme, og jeg skal bli med.

Jeg gikk og la meg halv to, timer før vanlig leggetid fordi at trøtt, men så drømte jeg om nålebinding og at jeg ikke fikk til, og så våkna jeg av at det var katter i senga. (Katter som ikke forstår at jeg liker å sove i fred og helst ikke bli vekt hver andre time.)

Vi har to katter i huset. Dalek, den hvite, tilhører Sylvilel, og Vega, den lille skyggedemonen det er vanskelig å få på kamera, (hun kom i hus fra Dyrebeskyttelsen for to måneder siden) tilhører Mia & Paula. Kattene er egentlig ikke venner, men jeg er på godfot med begge. Jeg jobber med å gjøre dem til ordentlige sykatter (kattehår er tidsriktig) fordi jeg savner å jage Mau av sysakene mine.

De liker visst rommet mitt. Før brukte de å sove her inne på turnus, eller en oppi og en under senga, men den siste uka har begge krølla seg sammen i senga mi, små okkupantene de er.

Planer for Hobbiten

Den første kostymeforelskelsen min var Galadriels kjoler. Trettenårige meg hadde store planer om en svart versjon av kjolen hun har på seg i prologen, jeg lagde mønster og planla broderi og alt. (I ettertid har jeg kommet over det jeg tegna opp og vært frista til å reise tilbake i tid for å smekke til meg selv. Jeg visste ikke en faens dritt om sying.)

Det ble (heldigvis) aldri noe av, men jeg har liksom aldri gitt opp ideen om en alvekjole. Og med Hobbiten har jeg jo ei fantastisk unnskyldning.

Alt er veldig kanskje på grunn av eksamener og ting jeg virkelig burde prioritere, men jeg har kommet så langt at jeg har klipt ut mønsteret. Hvis jeg ikke får den ferdig til Hobbiten kan den alltids brukes på Banzaicon.

Til tross for alvesnakket i begynnelsen av denne posten kommer kjolen til å være veldig menneskeinspirert - jeg syr av lin, mens de fleste alvekjolene er i fløyelaktige stoff, og den kostymegærne leser (er det noen der ute?) vil legge merke til en viss likhet med Éowyns kjoler. Ermedetaljene skal være i Raumagarn, som jeg har totalt forelska meg i, og så fant jeg et nydelig (og svindyrt) brokadebånd til pynt. Jeg må bare overleve et par eksamener, og så kan jeg sy.

Halloweenpost: Ewigkeitsvampire

Rokokkodame på bussen.

Kostymeekstravagansen gikk over all forventning. Vi dro på Driv (etter å ha brukt fem timer på å gjøre oss klare) og ellers gjorde vi ikke særlig mye. Det er utrolig kjedelig å være ute på byen, jeg forstår ikke hvorfor folk gjør det, de er rare.

Jeg ble veldig fornøyd med høyden på håret mitt. (Mia tok på seg jævelhøye sko, og det så fremdeles ut som om jeg var høyere enn henne.) Jeg ga faen i konsekvensene - håret mitt er bustete og vanskelig å greie på en god dag - og tuperte det for å få mer poff, også ble det større enn jeg hadde regna med.

Midt i en stirrekonkurranse jeg tapte.

Det som foregikk under håret:
to donuts og tupert hår, dekket av et skuddsikkert lag spray.

Og dette er hva som skjer når du har kommet deg hjem og tatt ned håret. (Etter å ha sunget vampyrmusikalsanger på vei hjem, kommet inn døra og tatt av kostymet bit for bit og spredt det utover halve huset...)

Det er Sylvilel som står for bildene i denne posten..

This was Halloween

Årets ordentlige kostymepost kommer etter lørdag en gang. 

Kanskje på tide å puste litt liv i bloggen etter to ukers radiostillhet. Istedenfor dette skulle jeg skrevet en analyse av Lazarillo de Tormes, som faktisk var utrolig mer interessant enn jeg hadde forventa. (Jeg begynte veldig bra, men så begynte jeg å gjøre andre ting for å unngå oppgaven. Så langt har jeg vaska klær, lest pensum, omarrangert heile garderoben min, sortert ut ting som skal ting Fretex og planlagt hva jeg skal gjøre halve neste år. Jeg tror jeg skal støvsuge også, bare for å ha det gjort.)

Som om eventuelle lesere er her for å høre om sånt. Viktigere nyheter er at halloweenkostymet er ferdig.

Jeg har ikke fullt bilde enda. Det er for stort til at jeg får til å ta bilde av det aleine.
Og da jeg spurte en annen ble det nei. Så kjipe folk bor jeg sammen med.

Vi skulle egentlig ut sist helg, men det ble ikke noe av, folket i huset var ikke i form. Hvis ikke latsabbene blir med ut neste lørdag, når det er stor festivitas på Driv, kommer jeg til å flå dem levende og henge dem opp i stua. Og strø Plumbo i sårene deres. Deretter vil jeg flytte ut.

I går tok jeg ting med ro. Jeg hadde egentlig ikke planlagt å kle meg ut på dagen, men kvelden i forveien fant jeg ut at jeg ville ha på meg det seinviktorianske ensemblet. Så jeg bakte kake, lagde kjempegod kylling-og-tomat-suppe til middag og tømte oppvaskmaskinen i fullt viktoriansk kostyme. Alt mens jeg sang med Tanz der Vampire (ble litt andpusten på grunn av korsettet, men det stoppa meg ikke) og dansa rundt. Heldigvis var det kun kattene som var vitne til det.

Jeg gikk på butikken også. På vei hjem møtte jeg to grupper unger som var ute for trick&treat, og jeg lot dem overta alt godteriet jeg hadde kjøpt. De var kjempeskumle, og jeg tror hjertet mitt vokste to størrelser.

Bildet er courtesy Sylvilel.

Til slutt, her har jeg fått bilde av meg selv fra motevisninga for to måneder siden. Tror jeg trenger en større kø, men ellers likte jeg bildet temmelig godt til at jeg selv er med på det.

Et mindre dagligdags innkjøp

I går var det auksjon på Hålogaland Teater. Til inntekt for Amnesty og aksjonen neste helg. Det ble solgt kostymer og rekvisitter, og ovenfor er hva jeg kom hjem med. Det var moro å gå fra teateret og gjennom i Tromsø sentrum. Jeg hadde tenkt å ta bussen hjem, men Mia, som leseren ser ryggen til på bildet, ringte en venn. (Okei, det er ikke alle som er like vant til å bli stirra på mens man gjør rare ting. Jeg aksepterer det.)

Til mitt forsvar mente jeg kun å kjøpe hjortehodet. Auksjonarius fikk det til å se ut som om kadaveret og hodet ble solgt i ett, så jeg bød og vant kadaveret. Men jeg hadde bestemt meg for at hjortehodet var mitt, og så fikk det bare være at jeg fikk med litt ekstra. Dette var penger rett ut av vinduet til en god sak. (Kadaveret skal selges - si i fra om du vil sprite opp Halloweenfesten.)

I've got something horny in my bed, geddit? Alreit, ikke morsomt.

Siden dette er hva jeg gjorde istedenfor å dra på Desucon: Cosplay, kan jeg være temmelig fornøyd med meg selv. Dere får ha det så godt der nedi sør. Jeg er ikke sjalu i det heile tatt. Bare litt.

Tromsø så langt

Sylvilel i ei trapp.

Tromsø. Jeg er en kaldpinne, så jeg synes det er litt kjølig her. Det gjør ikke mye siden det gir ei perfekt unnskyldning til å lasse på med lag av klær og lage/spise masse suppe. Jeg var hjemme ei helg fordi det var mors bursdag, og lagde suppeoppskrifta jeg har perfeksjonert. Vanligvis klager besteforeldrene mine over alt jeg lager - men ikke denne gangen.

Villains in English Literature er det beste kurset så langt. På grunn av Episk Diktning leser jeg i Bibelen i dag. Paganisten i meg tok kurset fordi jeg ville lese norrøn vikinglitteratur så jeg er ikke videre begeistra over Jobs klaging eller at jeg må besøke kristenfanatiske nettsider.

Det er tre år siden jeg hadde ordentlig skolearbeid, så jeg satt paralysert i ei uke før jeg greide å begynne på det første essayet som skulle skrives om slemminger. Etter to år Forfatterstudie kan jeg ikke skrive et forbanna essay. Pinlig, hva?

Her vil jeg bo.

Jeg har ikke kommet særlig lengre på Halloweenkostymet. Før var det at hvis jeg ikke sov eller var på jobb, så sydde jeg. Derav høy produksjon. Nå er det mer at hvis jeg har lite å gjøre, så kan jeg kanskje sy og ignorere det jeg egentlig burde gjøre. Jeg har prøvd ut sminken og kommet fram til at hvis jeg vil ha grått til å legge skygge, så trenger jeg ei gråfarge som ikke er lys grå og hundre prosent glitter, fordi at hello sparklepire.

Tok dette bildet den første uka jeg var her og ikke kunne heilt tro at jeg bodde i en by hvor det skulle gå en musikal.

Jeg var på premiera av Les Miserables 6.september, og wow, skuespillere og musikk og kostymer. Jeg kjente ikke historien fra før, så jeg var ikke forberedt på antall dødsfall i stykket. Det endte i tårer to ganger og Jardar Johansen som Jean Valjean kunne likegodt røska ut hjertet jeg ikke har og trampa på det under Bring han Hjem, så vakkert var det.

Men selvfølgelig likte jeg antagonisten best. Hans Marius Hoff Mittet har en fantastisk stemme og Inspektør Javert har et fantastisk kostyme. Plagsomt nok har jeg ikke funnet bilder av det. (Hva er det jeg sier? Her.) Lang frakk med masse knapper, hatt, høye støvler og lærhansker. I svart. Sånn vil jeg også ha.

Jeg har savna min egen kattjævel selv om Sylvilels Dalek er i hus. Dalek er ninja og sniker seg umerka omkring. Dette bildet for eksempel, ble tatt etter et lite hjerteinfarkt. Jeg satt og skreiv inn notater, aleine, og da jeg så opp satt Dalek der og så på meg.

Kostymesalg!

Jeg har et luksusproblem: for mange kostymer. Det er synd å la dem henge, så jeg skal selge dem. Les videre om du har store planer for Halloween/festival/torsdag neste uke. Eller kanskje du skal på Desucon: Cosplay 13. oktober? (Heldiggris. Unnskyld meg mens jeg sitter oppi nord og ser stygt på deg.)

Produktbeskrivelser finner du på Epla.

Vampyrbrud.

Hulder.

SOLGT!

Midtviktoriansk ballkjole.

Det var Mia...

Det var Mia som lærte meg det, fordi hun satt på kjøkkenbenken en søndag morgen etter en lørdagskveld med alkohol og greier. Nå inntar jeg frokost sittende på kjøkkenbenken, med ryggen til vinduet og byggearbeidet i det halvferdige huset ovenfor. Og hvis noen har noe i mot det kan jeg skylde på Mia. Det var hun som lærte meg det.

Keiserinne Elisabeth

I fjor skreiv jeg litt om keiserinne Elisabeth av Østerrike som ikke akkurat levde lykkelig i alle sine dager. Denne posten skal derimot handle om kjolene hennes. De kongelige var blant datidas trendsettere og Elisabeth var intet unntak.

Hun levde fra 1837-1898, som overlapper krinoline og kø-periodene. Verdt å merke seg er at Elisabeth var ekstremt opptatt av utseende og vekt, det eneste hun kunne kontrollere ved hoffet. Hun snørte seg ekstremt - Maud sa en gang at Elisabeth hadde midje som en veps - og da hun døde, i en alder av seksti, målte hun knapt femti cm rundt midjen. Ta fram et måleband. Det er ikke mye.

Franz Winterhalter, 1865.

Kjolen hun sto for Winterhalter i er lagd av Charles Worth. Motehuset Worth var det mest prominente i viktoriatida, med god grunn. Kjolene er absolutt nydelige.

Source.

Replica fra Sisi Museum.

Keiserparet av Østerrike ble også kronet til konge og dronning av Ungarn i 1867, etter politisk uro. Denne kjolen er også lagd av Worth.

Source.

Eter sønnens selvmord i 1889 gikk Elisabeth kun i sørgeklær. Dette er en hoffkjole, derav det lange slepet, som ville blitt brukt til spesielle og formelle anledninger.

Allehelgen: Så langt

To måneder igjen til Allehelgen og jeg syr på noe som begynner å se ut som et klesplagg. Jeg har kommet temmelig langt. Jakketoppen er snart ferdig (må bare sy på ermerysjene), og i går klipte jeg ut mønsteret til det monsterstore underskjørtet som skal være under kjolefrakken. Det er ikke så vanskelig å sy, egentlig, det som tar tid er all pynten som skal på. (Og alle kantene som skal sys ned for hånd.)

Jeg skulle ha senter front, med lukning øverst, men etter tre feila forsøk på å modifisere mønsteret ga jeg opp og ga faen. Litt kjipt å sy akkurat samme mønster for tredje gang, dog.

Det er litt vanskelig å se på det første bildet, men jakken består av tre forskjellige stoff, samt pyntebånd som er sydd over sømmene bak.

Hårpynten er også ferdig. Jeg har vært ute i hagen med munnbindmaske og spraymalt plastblomster som skulle på. Tiaraen er et gammelt spindelvevarmband jeg kjøpte på Glitter for ei stund siden, som aldri ble brukt. Så jeg bøyde det ut og limte på greier. Legg merke til den grønne pynten. Det er juvelbillevinger og de er fantastiske.

Mote i Nordavind

I helga var det motevisning, i regi av Landbruk i Nordavind. Jeg hadde med meg tre antrekk datert fra 1850-1890, og det var - jeg veit ikke hvordan jeg skal beskrive det - nytt og spennende var det i alle fall.

Og modellene mine var fantastiske! Glad Guro og Hanne holdt ut med meg halve dagen.

Hanne er midviktoriansk i todelt antrekk. Korsettoppen er litt nedringa, så jeg tok med den viktorianske capen jeg sydde rundt juletider. (Og så var vi ute, i regn, så det var ikke akkurat varmt heller.) Synes håret hennes står kjempefint til ensemblet, det krasjer perfekt av gammelt og moderne.

Guro hadde på seg det edwardianske ensemblet med den ørlille hatten. Jeg var først litt engstelig for hvordan det dette skulle ta seg ut med blondt hår, og det var totalt bortkasta - den smukke kler alt.

Nevnte jeg at de var fantastiske?

Etter motevisninga var det bare hjem for å få av sin egen kjole - den brune viktorianske køkjolen - men før det endte jeg opp med å gå inn på Sortlands eneste og beste kaffebar for en dobbel mocca. Det var tivoli i byen, så det var ikke så mange som stirra. Og så kjørte vi oppover til Tromsø. Var ikke så langt som jeg hadde trodd det skulle være.

Motevisninga har endt opp i lokalavisen, så klart. Her er en kort artikkel, bilde av edwardianske Guro, midtviktorianske Hanne, og seinviktorianske meg. (Se på det. Ikke engang korsett kan rette holdninga mi.)

De kaller meg designer. Jeg veit ikke om jeg skal le eller dø av stolthet.

Bildepost, Mau

Jeg savner kattekreket litt. Hun bor hjemme mens jeg er borte og studerer, fordi jeg har flytta henne et par ganger for mye, og fordi at bestefaren min lever og ånder for å skjemme henne bort med fisk og godis.

Heldigvis skal jeg en veldig snar tur hjemover i helga. Må hente klærne jeg skal vise fram på lørdag, på motevisninga. Jeg har kjøpt en ny type godis til henne, og når hun ikke har sett meg på ei stund kommer hun mot meg og mjauer og så får jeg kose med henne i tjue sekunder før hun går tilbake til normalen. Beste velkomst i verden.

Sying i det Siste, Samt Annet

Jeg har flytta til Tromsø. Begynner skole her snart. Det blir kun enkeltemnner dette året, men det blir awesome nok. Et av dem er Villains in English Literature. Tok ikke det kun fordi det sto at Dracula er en av skurkene vi skal analysere, neida.

Begynner så smått å komme meg i orden. Akkurat nå er det største mangelet en ordentlig skrivepult. Bare at i mitt tilfelle vil den bli brukt til sying. Jeg har begynt litt på toppen til Allehelgenskostymet, men det er ikke kommet langt nok til at det er noe å ta bilde av.

Jeg som ikke er sosial i det heile tatt har vært litt sosial de siste dagene. De andre i huset er kjempegreie og superfantastiske og ikke skumle i det heile tatt. Vi fire som bor i denne leiligheta er Whovians alle sammen, så vi kommer til å grine i kor seinere på høsten. Gleder meg!

Det var litt bittert å oppdage at en av tingene jeg hadde sett mest frem til ved flytting, ikke blir noe av. Tromsø har sitt eget con - Natsucon, som ble avholdt seks dager før jeg kom hit. Jeg ble litt skuffa, og det har gått over, men jeg har forbanna meg på at jeg skal finne det største Allehelgenspartyet på øya og gå på det. Samme faen hvor mange fulle folk som kommer til å være der. (Rococo gown of DOOM coming through!)

Og mens jeg snakker om hvor langt jeg har kommet og ikke kommet på det: forstykket er ferdig. Det er brodert med litt forskjellig garn, designet er basert på Tree of Life, bare opp ned. Fordi at symbolsk at. Også er det et spindelvev på, og litt ekstra blonder som mugg eller noe på vampyren, fordi der klipte jeg et ørlite hull i bomullsstoffet da jeg skulle snippe en tråd.

Da jeg dampa tingen krølla stoffet seg ganske mye. Det ville vært krise om forstykket ikke hadde vært til akkurat dette kostymet. En vampyr som netttopp har krafsa seg opp fra ei kald grav kan gjerne være litt krøllete.

Dagen før jeg dro ble jeg endelig ferdig med toppen til det røde viktorianske skjørtet jeg lagde for et par år siden. Da hadde den ligget et år i må-gjøres-snart-eska. Kjøpte meg ny duppeditt for å slå i maljer med og maljene ble kjempefine.

Det kommer bilder av heile greia seinere. Ensemblet skal være med på ei oppvisning på ei slags messe like utafor Sortland, Landbruk i Nordavind. Kjolene mine kommer nok til å stikke litt ut blant omsydde klær og DIY, men det får være. Nå krysser jeg bare fingrene for at jeg får snille modeller.

Til sist har jeg lagd meg en engelskspråklig blogg for klærne jeg syr. Jeg fortsetter å skrive her og oversetter alt kostymerelatert til Sew Impossible. (Sånn høvelig.)

Nå skal jeg gå og lese boka jeg fant i postkassa da jeg kom hjem i dag. Artemis Fowl & the Last Guardian er den siste boka i serien, og jeg er litt redd for hva som kommer til å skje. Noen kommer til å dø, og jeg kommer til å svømme i tårer.

Andenes i Bilder

Akkurat nå sitter jeg på flyplassen og venter på boarding, så det er vel trygt å poste om den siste plassen jeg bodde. Det har gått overraskende bra med flyttelasset mitt. Jeg var livredd for at de skulle åpne koffertene mine i kontroll (jeg har pakka alt fra beinrester til stoff). Jeg kom meg gjennom med strikketøy (plastpinner) og alt er greit.