onsdag 29. august 2012

Mote i Nordavind

I helga var det motevisning, i regi av Landbruk i Nordavind. Jeg hadde med meg tre antrekk datert fra 1850-1890, og det var - jeg veit ikke hvordan jeg skal beskrive det - nytt og spennende var det i alle fall.

Og modellene mine var fantastiske! Glad Guro og Hanne holdt ut med meg halve dagen.


Hanne er midviktoriansk i todelt antrekk. Korsettoppen er litt nedringa, så jeg tok med den viktorianske capen jeg sydde rundt juletider. (Og så var vi ute, i regn, så det var ikke akkurat varmt heller.) Synes håret hennes står kjempefint til ensemblet, det krasjer perfekt av gammelt og moderne.


Guro hadde på seg det edwardianske ensemblet med den ørlille hatten. Jeg var først litt engstelig for hvordan det dette skulle ta seg ut med blondt hår, og det var totalt bortkasta - den smukke kler alt.

Nevnte jeg at de var fantastiske?
Etter motevisninga var det bare hjem for å få av sin egen kjole - den brune viktorianske køkjolen - men før det endte jeg opp med å gå inn på Sortlands eneste og beste kaffebar for en dobbel mocca. Det var tivoli i byen, så det var ikke så mange som stirra. Og så kjørte vi oppover til Tromsø. Var ikke så langt som jeg hadde trodd det skulle være.

Motevisninga har endt opp i lokalavisen, så klart. Her er en kort artikkel, bilde av edwardianske Guro, midtviktorianske Hanne, og seinviktorianske meg. (Se på det. Ikke engang korsett kan rette holdninga mi.)

De kaller meg designer. Jeg veit ikke om jeg skal le eller dø av stolthet.

onsdag 22. august 2012

Bildepost, Mau





Jeg savner kattekreket litt. Hun bor hjemme mens jeg er borte og studerer, fordi jeg har flytta henne et par ganger for mye, og fordi at bestefaren min lever og ånder for å skjemme henne bort med fisk og godis.

Heldigvis skal jeg en veldig snar tur hjemover i helga. Må hente klærne jeg skal vise fram på lørdag, på motevisninga. Jeg har kjøpt en ny type godis til henne, og når hun ikke har sett meg på ei stund kommer hun mot meg og mjauer og så får jeg kose med henne i tjue sekunder før hun går tilbake til normalen. Beste velkomst i verden.

mandag 13. august 2012

Sying i det Siste, Samt Annet

Jeg har flytta til Tromsø. Begynner skole her snart. Det blir kun enkeltemnner dette året, men det blir awesome nok. Et av dem er Villains in English Literature. Tok ikke det kun fordi det sto at Dracula er en av skurkene vi skal analysere, neida.

Begynner så smått å komme meg i orden. Akkurat nå er det største mangelet en ordentlig skrivepult. Bare at i mitt tilfelle vil den bli brukt til sying. Jeg har begynt litt på toppen til Allehelgenskostymet, men det er ikke kommet langt nok til at det er noe å ta bilde av.

Jeg som ikke er sosial i det heile tatt har vært litt sosial de siste dagene. De andre i huset er kjempegreie og superfantastiske og ikke skumle i det heile tatt. Vi fire som bor i denne leiligheta er Whovians alle sammen, så vi kommer til å grine i kor seinere på høsten. Gleder meg!

Det var litt bittert å oppdage at en av tingene jeg hadde sett mest frem til ved flytting, ikke blir noe av. Tromsø har sitt eget con - Natsucon, som ble avholdt seks dager før jeg kom hit. Jeg ble litt skuffa, og det har gått over, men jeg har forbanna meg på at jeg skal finne det største Allehelgenspartyet på øya og gå på det. Samme faen hvor mange fulle folk som kommer til å være der. (Rococo gown of DOOM coming through!)



Og mens jeg snakker om hvor langt jeg har kommet og ikke kommet på det: forstykket er ferdig. Det er brodert med litt forskjellig garn, designet er basert på Tree of Life, bare opp ned. Fordi at symbolsk at. Også er det et spindelvev på, og litt ekstra blonder som mugg eller noe på vampyren, fordi der klipte jeg et ørlite hull i bomullsstoffet da jeg skulle snippe en tråd.

Da jeg dampa tingen krølla stoffet seg ganske mye. Det ville vært krise om forstykket ikke hadde vært til akkurat dette kostymet. En vampyr som netttopp har krafsa seg opp fra ei kald grav kan gjerne være litt krøllete.



Dagen før jeg dro ble jeg endelig ferdig med toppen til det røde viktorianske skjørtet jeg lagde for et par år siden. Da hadde den ligget et år i må-gjøres-snart-eska. Kjøpte meg ny duppeditt for å slå i maljer med og maljene ble kjempefine.

Det kommer bilder av heile greia seinere. Ensemblet skal være med på ei oppvisning på ei slags messe like utafor Sortland, Landbruk i Nordavind. Kjolene mine kommer nok til å stikke litt ut blant omsydde klær og DIY, men det får være. Nå krysser jeg bare fingrene for at jeg får snille modeller.

Til sist har jeg lagd meg en engelskspråklig blogg for klærne jeg syr. Jeg fortsetter å skrive her og oversetter alt kostymerelatert til Sew Impossible. (Sånn høvelig.)

Nå skal jeg gå og lese boka jeg fant i postkassa da jeg kom hjem i dag. Artemis Fowl & the Last Guardian er den siste boka i serien, og jeg er litt redd for hva som kommer til å skje. Noen kommer til å dø, og jeg kommer til å svømme i tårer.

lørdag 11. august 2012

Andenes i Bilder

Akkurat nå sitter jeg på flyplassen og venter på boarding, så det er vel trygt å poste om den siste plassen jeg bodde. Det har gått overraskende bra med flyttelasset mitt. Jeg var livredd for at de skulle åpne koffertene mine i kontroll (jeg har pakka alt fra beinrester til stoff). Jeg kom meg gjennom med strikketøy (plastpinner) og alt er greit.












søndag 5. august 2012

Flytteføtter


Det tristeste med å flytte er å forlate byen med kafeen der vi har et favorittbord.

Her har andre gjester diskutert strikketøyet vårt mens vi spiste kake til middag og brakte romankarakterer inn for viviseksjon. Vi snakker musikal til det renner over, det blir neseblod og vampyrbukser. Jeg er glad jeg møtte jenta som enda ikke hadde farga håret knallrødt.

torsdag 2. august 2012

Snøreliv, v. 3


Snørelivet står ferdig. Beklager lite tidsriktig tøy på bildene, og det er ikke meninga å blende noen med likbleik hud.

Jeg har vært smart for en gangs skyld. Det har funksjonell snøring i front, sånn at nå kan jeg ta snørelivet på uten hjelp. De andre jeg har lagd hadde spiralsnøring bak, det er ikke heilt som et vanlig korsett, og hvis det ikke blir snørt riktig sitter det heller ikke riktig, og da går alt til helvete.


Har lovet fingrene mine at det skal bli ei stund til neste gang jeg desperat trenger et nytt snøreliv. (Jeg har endt opp med å lage et nytt hver sjette måned så langt.) Jeg skal aldri binde så små tabs igjen! Eller brodere så mye som ikke kommer til å vises.