Tromsø så langt

Sylvilel i ei trapp.

Tromsø. Jeg er en kaldpinne, så jeg synes det er litt kjølig her. Det gjør ikke mye siden det gir ei perfekt unnskyldning til å lasse på med lag av klær og lage/spise masse suppe. Jeg var hjemme ei helg fordi det var mors bursdag, og lagde suppeoppskrifta jeg har perfeksjonert. Vanligvis klager besteforeldrene mine over alt jeg lager - men ikke denne gangen.

Villains in English Literature er det beste kurset så langt. På grunn av Episk Diktning leser jeg i Bibelen i dag. Paganisten i meg tok kurset fordi jeg ville lese norrøn vikinglitteratur så jeg er ikke videre begeistra over Jobs klaging eller at jeg må besøke kristenfanatiske nettsider.

Det er tre år siden jeg hadde ordentlig skolearbeid, så jeg satt paralysert i ei uke før jeg greide å begynne på det første essayet som skulle skrives om slemminger. Etter to år Forfatterstudie kan jeg ikke skrive et forbanna essay. Pinlig, hva?

Her vil jeg bo.

Jeg har ikke kommet særlig lengre på Halloweenkostymet. Før var det at hvis jeg ikke sov eller var på jobb, så sydde jeg. Derav høy produksjon. Nå er det mer at hvis jeg har lite å gjøre, så kan jeg kanskje sy og ignorere det jeg egentlig burde gjøre. Jeg har prøvd ut sminken og kommet fram til at hvis jeg vil ha grått til å legge skygge, så trenger jeg ei gråfarge som ikke er lys grå og hundre prosent glitter, fordi at hello sparklepire.

Tok dette bildet den første uka jeg var her og ikke kunne heilt tro at jeg bodde i en by hvor det skulle gå en musikal.

Jeg var på premiera av Les Miserables 6.september, og wow, skuespillere og musikk og kostymer. Jeg kjente ikke historien fra før, så jeg var ikke forberedt på antall dødsfall i stykket. Det endte i tårer to ganger og Jardar Johansen som Jean Valjean kunne likegodt røska ut hjertet jeg ikke har og trampa på det under Bring han Hjem, så vakkert var det.

Men selvfølgelig likte jeg antagonisten best. Hans Marius Hoff Mittet har en fantastisk stemme og Inspektør Javert har et fantastisk kostyme. Plagsomt nok har jeg ikke funnet bilder av det. (Hva er det jeg sier? Her.) Lang frakk med masse knapper, hatt, høye støvler og lærhansker. I svart. Sånn vil jeg også ha.

Jeg har savna min egen kattjævel selv om Sylvilels Dalek er i hus. Dalek er ninja og sniker seg umerka omkring. Dette bildet for eksempel, ble tatt etter et lite hjerteinfarkt. Jeg satt og skreiv inn notater, aleine, og da jeg så opp satt Dalek der og så på meg.

Kostymesalg!

Jeg har et luksusproblem: for mange kostymer. Det er synd å la dem henge, så jeg skal selge dem. Les videre om du har store planer for Halloween/festival/torsdag neste uke. Eller kanskje du skal på Desucon: Cosplay 13. oktober? (Heldiggris. Unnskyld meg mens jeg sitter oppi nord og ser stygt på deg.)

Produktbeskrivelser finner du på Epla.

Vampyrbrud.

Hulder.

SOLGT!

Midtviktoriansk ballkjole.

Det var Mia...

Det var Mia som lærte meg det, fordi hun satt på kjøkkenbenken en søndag morgen etter en lørdagskveld med alkohol og greier. Nå inntar jeg frokost sittende på kjøkkenbenken, med ryggen til vinduet og byggearbeidet i det halvferdige huset ovenfor. Og hvis noen har noe i mot det kan jeg skylde på Mia. Det var hun som lærte meg det.

Keiserinne Elisabeth

I fjor skreiv jeg litt om keiserinne Elisabeth av Østerrike som ikke akkurat levde lykkelig i alle sine dager. Denne posten skal derimot handle om kjolene hennes. De kongelige var blant datidas trendsettere og Elisabeth var intet unntak.

Hun levde fra 1837-1898, som overlapper krinoline og kø-periodene. Verdt å merke seg er at Elisabeth var ekstremt opptatt av utseende og vekt, det eneste hun kunne kontrollere ved hoffet. Hun snørte seg ekstremt - Maud sa en gang at Elisabeth hadde midje som en veps - og da hun døde, i en alder av seksti, målte hun knapt femti cm rundt midjen. Ta fram et måleband. Det er ikke mye.

Franz Winterhalter, 1865.

Kjolen hun sto for Winterhalter i er lagd av Charles Worth. Motehuset Worth var det mest prominente i viktoriatida, med god grunn. Kjolene er absolutt nydelige.

Source.

Replica fra Sisi Museum.

Keiserparet av Østerrike ble også kronet til konge og dronning av Ungarn i 1867, etter politisk uro. Denne kjolen er også lagd av Worth.

Source.

Eter sønnens selvmord i 1889 gikk Elisabeth kun i sørgeklær. Dette er en hoffkjole, derav det lange slepet, som ville blitt brukt til spesielle og formelle anledninger.

Allehelgen: Så langt

To måneder igjen til Allehelgen og jeg syr på noe som begynner å se ut som et klesplagg. Jeg har kommet temmelig langt. Jakketoppen er snart ferdig (må bare sy på ermerysjene), og i går klipte jeg ut mønsteret til det monsterstore underskjørtet som skal være under kjolefrakken. Det er ikke så vanskelig å sy, egentlig, det som tar tid er all pynten som skal på. (Og alle kantene som skal sys ned for hånd.)

Jeg skulle ha senter front, med lukning øverst, men etter tre feila forsøk på å modifisere mønsteret ga jeg opp og ga faen. Litt kjipt å sy akkurat samme mønster for tredje gang, dog.

Det er litt vanskelig å se på det første bildet, men jakken består av tre forskjellige stoff, samt pyntebånd som er sydd over sømmene bak.

Hårpynten er også ferdig. Jeg har vært ute i hagen med munnbindmaske og spraymalt plastblomster som skulle på. Tiaraen er et gammelt spindelvevarmband jeg kjøpte på Glitter for ei stund siden, som aldri ble brukt. Så jeg bøyde det ut og limte på greier. Legg merke til den grønne pynten. Det er juvelbillevinger og de er fantastiske.