Perfekt julegave, altså

Tante, du husker kanskje at da du nevnte denne serien reagerte jeg med edder og galle og snakka generelt veldig stygt om den, så man kan trygt si at jeg ikke liker den. Og jeg har bitt negler så lenge jeg kan huske, så jeg trenger ikke neglelakk. Så tilgi det om jeg høres utakknemlig (det er jeg ikke, jeg kommer til å bruke leggvarmerne du sendte til de er forbi utslitte), men jeg følger ikke logikken din bak denne gaven.

(Ikke like jævlig som året jeg spurte etter Dracula og fikk Twilight, men.)

Litt seint, om Hobbiten

Avlegger rapport kun elleve dager på etterskudd. Jeg var ikke ferdig med kjolen før ni på premierekvelden - to timer før vi dro bortover. Jeg har aldri vært så på etterskudd med et kostyme, og det er ikke noe jeg vil gjenta. Kjolen var grei til premieren, men det er et par småting jeg må fikse før den er ferdig ferdig.

Komplett med Vegapus som sover til venstre.
Farga er ikke riktig på grunn av blitsen - huska på å ta bilde, grytidlig på morran dagen jeg dro hjem.

Jeg har ikke ordentlig bilde, for jeg hadde andre ting i tankene da vi skulle se filmen, så dere må bare ta ordet mitt for at den er fin. Snøring opp bak med maljer det var superenkelt å slå i, svart bomullsfor inni ermene, krage i sort lin (som skal forandres litt på), to kiler bak i slepet for ekstra vidde.

Den var utrolig koselig å sitte i. I tillegg varma linstoffet godt ute i kulda, mens det var behagelig normaltemp inne i kinosalen. Følte meg fluffy nesten.

Siden kjolen har elementer fra både alve- og menneskekjolene sett i LotR er det klart at det burde være en halvalvkjole - peredhilkjole. Etter å ha sett filmen (bra - elsker at de har med sangene) gikk jeg ut med tanker om dvergedesignet og hvor fint det ville vært med en skikkelig pels, ørlite masse rustning og et par økser.

Vikingtid og hobbitkjole

Oppdateringstid! Først og fremst, sjekk ut den utrolig interessante nye sida hvor jeg har samla de beste prosjektene mine til en portfolio! Mens jeg samla dem innså jeg at det har blitt et par kostymer etter hvert. Rart å tenke på at for noen år siden så jeg på lignende blogger og tenkte at jeg aldri kom til å sy sånn selv.

I løpet av høsten har jeg sakte begynt å få opp øynene for vikingtida. Det skal bli en vikingkjole i løpet av de neste to årene.  Jeg får nok litt linstoff til overs fra hobbitkjolen (som ikke er en hobbitkjole i det heile tatt, jeg bare kaller den det til jeg finner et bedre navn), kanskje akkurat nok til en hengselkjole.

Første til siste forsøk. Liker å tro at det er forbedring.

Hvert år avholder Tromsø Museum Desembernatt, ei samling av workshops og masse foredrag. StraumEyjar, ei gruppe re-enactors, skulle ha et par kurs, og jeg dro for å lære meg nålebinding. (Det er vikingenes strikking, så å si. Det er tykkere enn strikk, og nesten umulig å rakne, siden det består av en masse knuter.) Mine første forsøk ble, ja, interessante, og det er godt mulig at jeg fant på egne sting, men det var kjempemorsomt å holde på, og jeg SKAL FAEN MEG RAMME INN FAENSKAPEN SÅ STOLT ER JEG.

For et eksempel på ordentlig nålebinding, se på disse nydelige vottene, jeg kommer nok til å bli nødt til å øve meg til jeg kan lage meg et eget par. Seinere i dag (siden klokka har blitt halv sju på morgenen nå) skal jeg troppe opp på Husfliden og kjøpe nål til det.

On another note - alle fra StraumEyjar var i vikingkostyme, og jeg skal bli med.

Jeg gikk og la meg halv to, timer før vanlig leggetid fordi at trøtt, men så drømte jeg om nålebinding og at jeg ikke fikk til, og så våkna jeg av at det var katter i senga. (Katter som ikke forstår at jeg liker å sove i fred og helst ikke bli vekt hver andre time.)

Vi har to katter i huset. Dalek, den hvite, tilhører Sylvilel, og Vega, den lille skyggedemonen det er vanskelig å få på kamera, (hun kom i hus fra Dyrebeskyttelsen for to måneder siden) tilhører Mia & Paula. Kattene er egentlig ikke venner, men jeg er på godfot med begge. Jeg jobber med å gjøre dem til ordentlige sykatter (kattehår er tidsriktig) fordi jeg savner å jage Mau av sysakene mine.

De liker visst rommet mitt. Før brukte de å sove her inne på turnus, eller en oppi og en under senga, men den siste uka har begge krølla seg sammen i senga mi, små okkupantene de er.