Rørosmartnan

Jeg var på Rørosmartnan en tur for fem år siden og det var superkalifragilistisk. (For ikke å snakke om at jeg har slektninger på plassen og det er greit å bli dulla litt med etter en måned med tolvtimers dager på skola.)

Så da jeg hadde sjansen til å dra i år, dro jeg bort med skyhøyde forventninger og en dyrkjøpt erfaring om at på Røros er det kaldttt. Hvilket er hvorfor jeg stilte opp i dobbelt lag ullundertøy og vikingklær.

Ikledd eldgamle kjæredrakter.

Markedet er kjempekoselig! De to gammeldagse hovedgatene er fulle av boder og det er enda flere utstillere i en hall like i nærheten. Noen folk kler seg ut. Andre har på seg folkedrakter, både historiske drakter og egen design. (Andre der igjen raver rundt med rosa parykker og drikker, men hver til sitt.)

Det var ikke vikingmarked, men jeg greide å oppleve et par vikingrelaterte ting allikevel. Traff på en kunstner med absolutt nydelig sølvarbeid! Hun lager blant annet lenker i ringteknikk/brynjing og noen av lenkene daterer tilbake til vikingtida og tidligere. Det er bedre bilder av arbeidet hennes på kie.no, og selv om jeg har planer om å lære meg brynjing og lage halskjeder selv, har jeg veldig lyst til å bestille noe pent.

MEN HVA ER DETTE? VIKINGTELT???

Midt i gata fant jeg et vikingtelt! Innehaveren av boden var ikke viking, men driver Skinnverksta'n som lager produkter og klær av forskjellig lær. Han syr i reinskinn, elgnappa og gotlandsk sau.

Sistnevnte fortjener å bli løfta frem, gotlandssauen er helt spesiell. Den har krøller i pelsen og det var som å ta på myke skyer. I tillegg var det godt sømarbeid i produktene. Jeg blir glad over å se fantastisk håndverk. Midt i en verden av masseproduksjon og bruk og kast er det fint å se noe som er laget med tanke på å vare. Og han lager alt selv. Jeg er fan av det.

En av bodene jeg forelska meg helt i solgte handstrikkede plagg i ull fra Romania. Ullgarnet er ubehandla - de som strikker gjør det av egne sauer, så garnet er ikke innom fabrikk. Jeg skulle meget gjerne hatt tak i et par sånne nøster å nålebinde med, det var utrolig fint garn.

Til tross for feilaktige nordlendinggener var jeg god og varm hele dagen.
Og endelig har jeg bilde av den nyeste selekjolen min.

Frøyas Hus er en fin liten kafé et stykke opp i gata.
De har ordentlig kakao med ordentlig krem og det er ikke ofte man støter på.

En annen kafé selger kaffe som heter Tors Hammer. Hvis jeg fikk det riktig med meg er det to espressoshots pluss kaffe. (Om du ikke dundrer av gårde etter det vet jeg ikke hva som vil få deg i gang.)

Mens jeg satt med kaffen min kom jeg til å se opp, og jeg tenkte, det var da rart med kroker i taket? Helt til onkel forklarte at det hadde vært et slakteri. Koselig kafé allikevel.

Jeg har hatt lyst på et reveskinn lenge og fikk tak i et stort skinn fra Alvdal. (Til dere som er i mot jakt: rødreven må beskattes fordi den overtar polarrevens territorier.) Den ble med på butikken etter endt markeddag. Den skal få tørke i friluft over sommeren, så får vi se hva den skal brukes til.

Han smidde på en krok som brukes til å grave gørr utfra hestehover.

Trykk på skinnfeller er så utrolig pent.

Det var loppemarked inne på en av gårdene.

Jeg kjøpte noen meter vintage blonder.

Alt i alt var det mindre handlagde ting enn jeg liker men jeg fant da noe interessant. Fikk meg et speka reinsdyrshjerte, ei hjortepølse, og myntesirup fra Romstad Gård.