Hobbitparkas (hvordan forelske seg i en parkas)

Dette var siste skoleoppgave før vi ble opptatt av å sy buksetoile (mer enn sju innprøvinger, argh!) og panikksy til visning.

I løpet av skoleåret ble klassen min temmelig bortskjemt med å kunne sy etter egne design og preferanser, så da vi fikk strengere rammer og ble satt til å sy etter ferdig mønster hvor det bare var lov å endre delelinjer, lommer, og lengde på jakke og ermer var det jo ikke snakk om at det kunne bli fint. Skrekk og gru.

Skola hadde et ferdigsydd eksemplar av jakken liggende. Jeg prøvde den på og den så mildt sagt ikke bra ut på meg. Akk og ve. (Jeg begynte å glane stygt på parkaskledde folk ute på gata.) Heldigvis fikk jeg lov til å gjære et par forandringer utenom. Jakkeskjørtet og hetta er spilt litt ut for å passe bedre til meg.

"Altså blir den ikke fullt så horribel som den kunne vært," tenkte jeg. Evig optimist.

Den er sydd i kraftig lin fra Stoff og Stil,
foret med en brun bomullspoplin fra Rainbow Tekstil.
Stikningene er i naturlig lintråd fra Husfliden i Tromsø.

Syersken i hennes naturlige habitat.

Jeg tror ikke jeg har hatt så lave forventninger til et syprosjekt noensinne. Men midt i foringa stoppa jeg opp og prøvde den på. Og hva var det jeg så i speilet? Er den... litt fin?

Parkasen gikk sammen temmelig lett. Vi hadde seks dager på hele prosjektet - tegne av mønster, gjøre alle forandringer og tegne eget formønster, klippe, sy og helfore plagget, samt lage teknisk mappe med flattegning og sømbeskrivelse. Og midt inni gikk det bort tid til photoshoot av alle prosjektene vi har gjort så langt. Den var ganske enkel å sy, jeg var til og med ferdig en dag før innlevering.

Den lukkes med knyting i livet.
Det er en liten hempe i front hvis det blir kaldt i halsen.

Den hang til vurdering i et par uker, men en regnfull vårdag tok jeg den på fordi den hadde praktisk hette og jeg skulle løpe på butikken. Rart nok er den det eneste plagget jeg har sydd på skolen som jeg har fått mest bruk av. Og best av alt, i begynnelsen tiltrakk den seg vikinger! Jeg traff en viking på Lush som komplimenterte den, før samtalen gikk over på VIKINGER ER KULE, og da jeg løp tilbake på skola så jeg en viking-fantasy-blogger stå og se etter den/meg. Jeg har døpt den hobbitparkas (fordi den får meg til å se lavere ut enn jeg er!) og jeg gleder meg allerede til snøen forsvinner og jeg kan bruke den igjen.