Sying i det Siste, Samt Annet

Jeg har flytta til Tromsø. Begynner skole her snart. Det blir kun enkeltemnner dette året, men det blir awesome nok. Et av dem er Villains in English Literature. Tok ikke det kun fordi det sto at Dracula er en av skurkene vi skal analysere, neida.

Begynner så smått å komme meg i orden. Akkurat nå er det største mangelet en ordentlig skrivepult. Bare at i mitt tilfelle vil den bli brukt til sying. Jeg har begynt litt på toppen til Allehelgenskostymet, men det er ikke kommet langt nok til at det er noe å ta bilde av.

Jeg som ikke er sosial i det heile tatt har vært litt sosial de siste dagene. De andre i huset er kjempegreie og superfantastiske og ikke skumle i det heile tatt. Vi fire som bor i denne leiligheta er Whovians alle sammen, så vi kommer til å grine i kor seinere på høsten. Gleder meg!

Det var litt bittert å oppdage at en av tingene jeg hadde sett mest frem til ved flytting, ikke blir noe av. Tromsø har sitt eget con - Natsucon, som ble avholdt seks dager før jeg kom hit. Jeg ble litt skuffa, og det har gått over, men jeg har forbanna meg på at jeg skal finne det største Allehelgenspartyet på øya og gå på det. Samme faen hvor mange fulle folk som kommer til å være der. (Rococo gown of DOOM coming through!)

Og mens jeg snakker om hvor langt jeg har kommet og ikke kommet på det: forstykket er ferdig. Det er brodert med litt forskjellig garn, designet er basert på Tree of Life, bare opp ned. Fordi at symbolsk at. Også er det et spindelvev på, og litt ekstra blonder som mugg eller noe på vampyren, fordi der klipte jeg et ørlite hull i bomullsstoffet da jeg skulle snippe en tråd.

Da jeg dampa tingen krølla stoffet seg ganske mye. Det ville vært krise om forstykket ikke hadde vært til akkurat dette kostymet. En vampyr som netttopp har krafsa seg opp fra ei kald grav kan gjerne være litt krøllete.

Dagen før jeg dro ble jeg endelig ferdig med toppen til det røde viktorianske skjørtet jeg lagde for et par år siden. Da hadde den ligget et år i må-gjøres-snart-eska. Kjøpte meg ny duppeditt for å slå i maljer med og maljene ble kjempefine.

Det kommer bilder av heile greia seinere. Ensemblet skal være med på ei oppvisning på ei slags messe like utafor Sortland, Landbruk i Nordavind. Kjolene mine kommer nok til å stikke litt ut blant omsydde klær og DIY, men det får være. Nå krysser jeg bare fingrene for at jeg får snille modeller.

Til sist har jeg lagd meg en engelskspråklig blogg for klærne jeg syr. Jeg fortsetter å skrive her og oversetter alt kostymerelatert til Sew Impossible. (Sånn høvelig.)

Nå skal jeg gå og lese boka jeg fant i postkassa da jeg kom hjem i dag. Artemis Fowl & the Last Guardian er den siste boka i serien, og jeg er litt redd for hva som kommer til å skje. Noen kommer til å dø, og jeg kommer til å svømme i tårer.

Andenes i Bilder

Akkurat nå sitter jeg på flyplassen og venter på boarding, så det er vel trygt å poste om den siste plassen jeg bodde. Det har gått overraskende bra med flyttelasset mitt. Jeg var livredd for at de skulle åpne koffertene mine i kontroll (jeg har pakka alt fra beinrester til stoff). Jeg kom meg gjennom med strikketøy (plastpinner) og alt er greit.

Flytteføtter

Det tristeste med å flytte er å forlate byen med kafeen der vi har et favorittbord.

Her har andre gjester diskutert strikketøyet vårt mens vi spiste kake til middag og brakte romankarakterer inn for viviseksjon. Vi snakker musikal til det renner over, det blir neseblod og vampyrbukser. Jeg er glad jeg møtte jenta som enda ikke hadde farga håret knallrødt.

Snøreliv, v. 3

Snørelivet står ferdig. Beklager lite tidsriktig tøy på bildene, og det er ikke meninga å blende noen med likbleik hud.

Jeg har vært smart for en gangs skyld. Det har funksjonell snøring i front, sånn at nå kan jeg ta snørelivet på uten hjelp. De andre jeg har lagd hadde spiralsnøring bak, det er ikke heilt som et vanlig korsett, og hvis det ikke blir snørt riktig sitter det heller ikke riktig, og da går alt til helvete.

Har lovet fingrene mine at det skal bli ei stund til neste gang jeg desperat trenger et nytt snøreliv. (Jeg har endt opp med å lage et nytt hver sjette måned så langt.) Jeg skal aldri binde så små tabs igjen! Eller brodere så mye som ikke kommer til å vises.

all ur sewingz are belongs to mah

I det siste, 3rd. ed. (Halloween)

Det er litt stille her, og det beklager jeg. Tumblr spiser livet mitt online, fordi der har jeg viktoranske kjoler, Tanz-fans og en heil masse andre ting jeg liker. De fikk meg til slutt. Ikke lenge nå, så kommer jeg med planer om en viktoriansk versjon av Lokes kostyme, etc.

Her følger en lang (forhåpentligvis) post om alt det utrolig spennende jeg har gjort i det siste.

Jeg har lagd pannekaker!

Jeg har også begynt med kostymet til Allehelgen. Robe à la Anglaise à la Polonaise, med senter front, for dem som får noen mening ut av fagtermene. Basert på ensemblevampyrene fra Vampyyrien Tanssi. Begynner i det ørsmå, for jeg skal flytte, og jeg har allerede nok rot å dra med meg opp til Tromsø. Vil ikke dra på en gedigen kjolefrakk også.

Tidlig å begynne fire måneder før dagen? Pssh. Jeg begynte å planlegge i februar.

Selv om det kun skal være et kostyme og absolutt ikke i nærheten av perioderiktig på noen måte, har jeg begynt på (enda) et nytt snøreliv. Jeg synes det er viktig med riktig undertøy. Rokokko undertøy har to funksjoner; underkjolen beskytter klærne fra kroppen og snørelivet forme kroppen og støtter opp under klærne. En annen god grunn til å lage snøreliv er at det ikke akkurat frister å nåle kostymet fast direkte til underkjolen! Jeg velger å sy med tidsriktig lukning, så slipper jeg hekter og snøring, eller, grøss, glidelåser.

Prøve på. Kun satt inn stål i en halvdel her.

De to snørelivene jeg allerede har lagd var av Simplicity 3635. Denne gangen syr jeg av et mønster fra samtida. Jeg har glemt hvor jeg fant det, så ingen link dessverre. Egentlig skal det være syntetisk hvalbein i, men jeg ville ikke vente ei hel uke på at det skulle komme i posten, så jeg brukte resten av korsettstålet jeg hadde fra Vena Cava. Selvfølgelig ble jeg fri halvveis i prosjektet, så nå må jeg uansett vente ei uke på at det skal komme nytt. Det er så typisk at.

Til slutt ei oppsummering om hva Mau har gjort i det siste, kort fortalt i et bilde. Skulle tro hun ville bli mindre fløffball om sommeren når det liksom skal være varmt, men katta fikk visst ikke det memoet.

Fotopost: Sist sommer

Det har enda ikke blitt ordentlig sommer hvor jeg bor, så jeg mimrer litt om sist år. Ikke at det var ordentlig sommer i fjor heller.

Dasspapirdikt som fortjener å bli skylt ned i dass.