Edith Cushing (Crimson Peak)

Jeg kommer til å elske denne filmen, selv om jeg har blitt så pyse med skrekkfilmer at traileren var nok til ei søvnløs natt. (Jeg skal se den, men jeg må finne noen å se den med. Noen som ikke har noe i mot at jeg klamrer meg til dem under filmen og i et par dager etterpå.)

Source.

Men, men... Gotisk skrekkfilm. Seinviktorianske kostymer. En perfekt nattkjole å løpe dramatisk nedover støvete men allikevel majestetiske trapper i. Alt i alt helt uimotståelig. Halloweenkostymet mitt i år skulle være the Woman in Black, men så jeg kom på at jeg hadde elleve meter hvitt stoff liggende.

Hele kjolen er sydd i to lag. Overstoffet er gjennsomsiktig med noen ujevnheter i veven som blir sorta likt som det plisserte/kreppete stoffet i originalen, med en underkjole av bomull. Jeg lagde mønsteret fra egen grunnform, for øvelsens skyld, og for å plage meg selv litt ekstra gjorde jeg utprøvinger på nesten alle mønsterdelene.

Jeg sydde fem forskjellige puffermer før jeg sa meg fornøyd, og tok meg til og med tid til å tråkle alt på bærestykke og ermer for at de forskjellige stoffene ikke skulle stikke av gårde under sying. Vanligvis nåler jeg og syr veldig forsiktig. Alle sømmene er pent avslutta, bærestykket er foret, og jeg er fornøyd med kjolen. Vanligvis har jeg ei liste over ting som kunne vært gjort bedre med det jeg syr. (Det er mulig at jeg kanskje støffer puffermene for at de skal holde fasongen, men det er det eneste.)

"Stoffbutikkene" jeg har tilgjengelig er ikke ment for folk som syr klær, og allikevel kan jeg dra bortover og finne små uventede skatter der. Som disse perleknappene.

Knappene på bærestykket er kun til pynt. Det er funksjonabel lukning med trykknapper under. Jeg utsatte å sy alt for mange knappehull i et par uker, og valgte til slutt å unngå det helt. Ermene har også lukning med to små perleknapper nede ved håndleddet.

Mens jeg satte foret i bærestykket hadde jeg kjolen på en byste. Veldig smart, men nok til at jeg skvatt himmelhøyt hver gang jeg fikk øye på den og hadde glemt at den var der. I tillegg har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg drapert denne tingen over en stol, forlatt rommet, kommet inn igjen og hoppa til himmels fordi AAAH. Tøff, tøff viking!

Plantefarging (og litt juks)

Røsslyng, som er tidsriktig for vikingtida. Fantastisk gyllengul på hvitt garn, og grønt på grått garn. Kameraet mitt greier ikke fange fargene helt, så bare tro på meg værsåsnill, fargene er fantastiske. 

Grønnfarga garn med ufarga garn.

Skjønt jeg hadde endt opp med en annen farge enn gult følte jeg for å eksperimentere litt. Så jeg fant på dette en lørdagskveld jeg huska at jeg hadde ubrukelige konditorfarger i skapet. Farga ble satt med eddik.

Blande farger.
Dette ser kjent ut...

Fargene er litt dypere irl.

Og så over til plantefarger igjen - paprikapulver. Farga ble fin, men ikke så dyp, så den kommer ikke på lista over ting jeg skal prøve igjen. 

Og her er et bilde av alle garnbuntene som har fått farge så langt. Her kommer den gyllengule røsslyngen frem for fullt til venstre, under den blå.

Sydd i det siste

Mellom de store prosjektene det siste året har jeg jobbet med småting som ikke har fått sin egen post.

Hadde planer om at peredhilkjolen skulle selges, så jeg gikk over den, men kom fram til at den er litt for slitt til at jeg kan sende den videre med ren samvittighet. Den har vært med på diverse eventyr og vært i vask tre ganger. Men det er masse stoff i den så nå ligger den i gjenbrukskurven og venter på et passende prosjekt.

Et av stoffene jeg kjøpte i Finland for et par år siden har blitt til et skjørt. Stoffet er en lett bomullspoplin og det var en drøm å sy i det. Lukning med glidelås og knapp. Skal selges.

Jeg hadde en ødelagt gammel skinnkoffert som jeg tok fra hverandre. Den ble til jernaldersko og tre belter som på bildet.

Siden de fleste tingene jeg har sydd har vært historisk inspirert har jeg ikke stor erfaring med mer moderne oppfinnelser som vlisofix eller vlieselin. Prøvde ut forskjellige typer vlies for å bli kjent med dem og sydde en del krager etter dette mønsteret. Den hvite kragen har en vattert vlies jeg gjerne vil bruke om igjen, ellers var det ikke så spennende.

Denne underbust-vesten sten var en sen julegave til en av romkameratene mine fra Tromsø. Sydde på den i januar. (En av lærerne mine ble imponert over at jeg allerede holdt på med neste års julegaver et par uker inn i det nye året. Sa ingenting. Nikk og smil.)

Elsker gullsnirklene.

Denne er kjempegammel, men det er en av tingene jeg aldri har posta om fordi stoffet er umulig å fotografere. Jeg tror det er et møbelstoff, men kan ikke være helt sikker, den ble med da jeg kjøpte en handlepose med stoff på bruktbutikken. Den har vært med på et par marked uten å få ny eier, så den ble gitt vekk under siste flytting.

Rufseteppet fra jul er ferdig, akkurat i tide til at det plutselig ble høst og kaldt om nettene.

Den første hengselkjolen min var sydd i et snitt som ikke passer til kroppstypen min, så den har blitt solgt og sendt av gårde til en ny eier i Danmark.