søndag 4. oktober 2015

Enda mer plantefarging


Den lille rabarbraen som sto igjen i hagen ble til plantefarge. Det som er fint, er at det er bladene som gir farge, så til neste år kan jeg bruke hele planten til noe når det skal bli syltetøy og rabarbrakake. Ikke tidsriktig til vikingtida, siden rabarbraen kom hitover en gang på syttenhundretallet, men jeg likte farga. Den har blitt litt brunere i ettertid. 


Jeg har tatt til å kalle dette prosjektet "fifty shades of yellow". (Fordi jeg er litt bitter, jeg liker hverken den såkalte bokserien eller gult.) Men gurkemeie ga fantastisk sterke gulfarger til og med jeg ikke kan motsette meg helt. 


Jeg skal prøve meg på å farge med gulrot en gang til. Her brukte jeg kun avkoket til fem-seks gulrøtter. Til neste forsøk skal jeg bruke en masse gulrotskrell jeg tar vare på, og koke fargestoffet i en time, som jeg vanligvis bruker. (Men garnet var snøhvitt før det gikk i gryta, så ikke helt bom.) 



Hvordan forklarer jeg  dette uten å høres gal ut? Jeg koker alltid potet med ei klype rosmarin, for det blir nom. En dag tørrkokte jeg nesten potetene. Jeg redda det men da jeg tok potetene ut av vannet så jeg at vannet var brunere enn vanlig. Så da skifta hjernen gir og jeg slang oppi litt alun og en garnbunt. For science! Selvfølgelig ble det også gult-ish.


Også litt juks igjen. Jeg fant enda litt konditorfarge. 


En av reglene jeg har satt for meg selv er at jeg ikke skal bruke matvarer som kan spises til farging. Allikevel ville jeg farge med kaffegrut. Så dette er kaffegrut som allerede har blitt kokt kaffe på, oppsamla over et par dager i fryseren, også ble det kokt farge på det. Siden kaffebønna teknisk sett er et bær, satte jeg farga med salt og ikke alun. 


Jeg fant et stakkars forlatt krydderglass som hadde utløpsdato i 2009 i skapet. Istedenfor å kaste det ble det farge (og karri overalt). 


Før jeg flytta ut hjemmefra elska jeg å komme nordover til besteforeldrene mine. På høsten brukte vi å plukke masse bær, og en av tingene jeg insisterte på å lage, var blåbærsaft. Men ingen andre likte det, så da jeg dro hjem ble flaskene bare stående der. Og der står de fremdeles, så jeg tok ei flaske fra 2005 og brukte det til å farge med. 


Jeg har fått høre at blåbærfarge skal blekne veldig fort i sola, så jeg har hengt en av buntene opp i et vindu for å se hvor lysekte farga er. Så langt ser den ut til å holde godt, men så har det ikke vært så veldig mye sol å rope hurra for heller. 

2 kommentarer: