Trøllabundin

Ikke heilt Allehelgensaktig, men trolsk allikevel. Jeg er aleine hjemme, hører på musikk og "introduserer" naboene til yndlingsgrusikalen min, lager middag og vet at jeg burde gjort ferdig Kaptein Sabeltanns hatt til den skal brukes i morra - og storkoser meg. Gruelig Halloween!

Huset vi bor i

Jeg har bodd her i et år nå. Egentlig skulle jeg videre, men det ble ikke slik. Det føles litt rart å forbli på samme plass i mer enn ett år, men det er fint også. Man trenger ikke tenke på oppbrudd eller hvordan man skal få all møkka man anskaffer seg med til neste plass.

Rot og ideer over sybordet mitt.

Jeg har ei hule. Jeg var solgt dagen jeg kom hit, uten å ha sett bilder eller noe, og ble introdusert for det rare rommet. For øyeblikket er det alt for rotete der.

Jeg er ikke videre interessert i interiør,
men det er ikke vanskelig å gjette seg til hva slags pynt som tilhører meg.

Denne Daleken er for lat til å eliminere livsformer.

Vi er to katter og fire mennesker, selv om jeg av og til identifiserer meg mer med de pelskledde. (Vi deler yndlingshobbyer - soving og sying.)

Jeg sydde og Vega var så nysgjerrig på symaskinen at jeg løfta henne opp på fanget for at hun skulle få se.
Forventa at hun skulle bli redd og hoppe ned, men hun ble sittende og se på.

Talk Like a Pirate Day (Kaptein Sabeltann)

For de som ikke veit det - 19. september er det Talk Like a Pirate Day. (Arr.) Så jeg kan poste litt piratrelatert Jeg har ikke mye å vise til, men Kaptein Sabeltann is coming along. Dere må bare tro meg. 

Først litt stemningsmusikk: 

Siden jeg hadde planlagt å flytte fra Tromsø ligger store deler av det jeg skulle bruke til Sabeltann hjemme-hjemme, så jeg har ikke gjort ferdig noe unntatt pistolen hans. Så langt har jeg sydd ei svart syttenhundretallsskjorte som kun trenger en gullknapp og 10 cm blonder på halsstolpen før den er ferdig. Den ble sydd uten mønster. (Selvfølgelig har den hvite kattejævelen i huset funnet det for godt å sove på skjorta som engang var svart.) Jeg har også begynt på en vest som ligger halvferdig og venter. 

Dårlig bilde er dårlig.
Legg merke til at romkameratene mine har omarrangert stua igjen.

Selve frakken er sånn høvelig ferdig. Den har fått lommer som faktisk ikke var så horribelt vanskelige å sy. Det er litt urettferdig at den ser så utrolig enkel ut på bildet - bomullsfløyelen får frakkeskjørtene bak til å forsvinne inn i hverandre - for jeg har lagt ned mye arbeid i faenskapet. På den lyse sida er frakken er veldig fin å snurre i, så sjansen for at jeg kommer til å være verdens mest jentete Sabeltann er stor. 

Kaptein Sabeltann er en ignorert mann

Siden det er to måneder igjen til Halloween er det kanskje på tide å begynne på kostymet hvis jeg skal ha håp om å få det ferdig i tide. Jeg har tenkt på Kaptein Sabeltann som et enkelt kostyme, men med tanke på all pynten som skal på (pluss hatt og sko og bukser og sverd og sikkert et par ting jeg ikke husker nå) kommer det til å ta litt tid.

På den lyse sida har jeg endelig fått ferdig prøvemønsteret og justert det. Tok meg kun to måneder å få baken i gir. Det stripete stoffet skal være mellomfór, for å gi litt ekstra støtte til fløyelen.

Bildet ser kanskje rart ut med jakkeskjørtet hengende, men jeg lover at det kommer til å bli bra. (Håper jeg.) Sylvilel mener det ser ut som et rosa forkle. (Takk.)

Jeg kludra til ermemønsteret to ganger. Først ble de alt for små og etter at jeg hadde lagt til de tjue(!) centimeterene som mangla, så de ikke ut som ermer lengre. Så jeg brukte denne tutorialen isteden. (Neste gang jeg prøver meg på manneklær jeg ikke har snøring på og i tillegg insisterer på å sy fra et tre hundre år gammelt med tidenes vageste sybeskrivelse - skyt meg. )

Istedenfor å jobbe med Sabeltann har jeg begynt på to mellomstore prosjekt. Det første (og kuleste) er litt brynjemaking. Dvergedama skal ha ermer på jakken. Ringene er litt større enn de burde være, men jeg valgte å lage litt store ringer fordi det var enklere. Jeg hadde ikke lyst til å gråte over et håpløst prosjekt og trodde brynjemaking skulle være grufullt og vanskelig, men det er så enkelt at woho! Det eneste negative er at det gjør vondt å holde på med etterhvert. (hva slags senebetennelse er det du snakker om jeg har da ikke senebetennelse, nope)

Jeg vokste opp hos besteforeldrene mine, så mor er på en måte mamma og hun blir åtti år seinere i september. Så jeg strikker henne et gigantisk sjal i bursdagsgave, etter dette mønsteret, av et absolutt nydelig garn jeg forelska meg i. Garnet er  fantastisk - kjempevarmt - jeg merka varmen allerede mens jeg nøsta det opp.

Ironisk nok har dette prosjektet (som jeg gikk ut i fra skulle bli en dans på roser) dytta meg til randen av galskap. Herregud i helvete, jeg begynte med fem masker og da jeg var ferdig hadde jeg over fire hundre, og midt i var jeg nødt til å rekke opp tjue omganger fordi jeg hadde gjort en dustefeil. Gah.

Eg hev bart!

Kaptein Sabeltann er ei farlig dame.

Kjøpte bart (og skjegg til dvergedama) fra maxwigs.com. Måtte prøve på barten for å se hvordan den vil se ut. Supersexy, hva?

Natsucon, samt I det Siste

I år fikk jeg med meg Natsucon her i Tromsø. I fjor flytta jeg hit tre dager etter at det ble avholdt og da ble jeg litt lei meg over at jeg gikk glipp av det. Jeg hadde stand og var foreleser med et kort foredrag om viktoriatida og et slags krasjkurs i hvordan du begynner å sy. (Det er alltid litt nervepirrende å være foreleser - jeg elsker å snakke om sying og jeg kan det jeg snakker om, men jeg har forkrøplende sceneskrekk. Hurra.)

Denne gangen fikk jeg snakka mer med folk. Tror jeg greide å rekruttere noen til å bli med i viktoriansk sygruppe. Jeg skal sy et nytt viktoriansk antrekk fra grunnen, nytt undertøy og korsett og hatt og greier, og tenkte at det kunne være interessant å sy sammen med noen. Er du i Tromsø bør du bli med.

Jeg har lagd mange småting i det siste, men har ikke tatt bilder eller posta om dem. Sydde en del hårpynt til Natsucon. Dette er det jeg har igjen.

Med en roomie som jobber i strikkebutikk har det blitt en del strikking. Her er det siste jeg har lagd, leggvarmere i herlig myk alpakka. De skal bli med på marked i desember. Jeg har en hel pose strikkeprodukter jeg skal selge.

For mye strikking gir meg vanligvis vondt i høyre håndledd. I det siste har jeg ignorert smerta og strikka videre. Ikke en god idé, for nå strikker de tre andre i huset på hvert sitt prosjekt, men jeg har for vondt til å gjøre noe som helst kreativt. Typisk.

Kostymeplaner

Det har ikke blitt så mye kostymerelatert innhold her i det siste, mest fordi det har vært lite sying. Livet kommer i veien av og til. For resten av 2013 har jeg to kostymer jeg må ha ferdiglagd (fordi de skal brukes, forhåpentligvis) og et tredje som kanskje vil bli satt i produksjon hvis jeg får tid.

(Den edwardianskinspirerte kjolen jeg begynte på i april ble det ikke noe av. Kostymet så ikke ut på innsiden. Jeg hata kjolen og det var ikke noen vits i å fortsette med noe jeg ikke ville bli fornøyd med, så jeg tok den fra hverandre.)

Med Desucon overstått kan jeg annonsere planene for neste cosplay - og dette er et faktisk cosplay, ikke et originalt kostyme. Kaptein Sabeltann skal forhåpentligvis komme seg på Torucon glem det, han skal bli Halloweenkostyme . Jeg er vel så bleik at jeg ikke vil trenge hvit ansiktsmaling, og yay for sjansen til å traumatisere en haug unger med å ha for lys stemme.

Dette er en gammel kostymetegning så ikke se så kritisk på den. Jeg finner ikke den nye.

Det blir noe lignende som dette. Jeg blander litt fra TV-serien (2011) og forskjellige versjoner av kostymet hans opp gjennom årene. Jeg har funnet tidsriktig mønster jeg skal forstørre og jobbe ut fra, så hurra for muligheten til å banne over forskjellene mellom moderne og rokokko passform.

Vikinggruppa jeg er med i skal ha festivitas på Hobbitpremieren her i Tromsø. Jeg skal være dvergedame med masse, masse skjegg. Siden det er litt under et halvt år igjen, har jeg det ikke akkurat travelt. Jakke, sko og armbeskyttere er ferdig. Jeg trenger bukser og en tunika. Og kanskje ei øks eller slegge eller, ja takk, begge deler.

Til sist skal jeg lage en senviktoriansk kjole inspirert av galehuskjolen til keiserinne Elisabeth i musikalen om livet hennes. Jeg fikk en haug nydelig stoff av tanta mi som bare ber om å bli brukt:

Kun det gylne stoffet altså.

Det ligner nesten. Det er mer gyllent enn rødt, men skitt la gå, det er vintage silke! Jeg skal bruke et mønster fra Truly Victorian til skjørtet og antakelig modifisere BurdaStyle 7880, som jeg brukte til den brune køkjolen til toppen. Nå, gå og hør på sangen og lur på hva hun synger hvis du ikke kan tysk.