Desucon: Litt Kostymenerding

Så er det under ei uke til Desu, og alle nerder gleder seg. Undertegnede er intet unntak.

Jeg drar sammen med ei venninne (hun cosplayer Sessho-- um, Fløffykins) og Dezzik (han cosplayer Herbert). Vi skal også være sammen med noen andre jeg ikke kjenner. Tror de skal cosplaye fra Naruto, men jeg veit ikke som hvem, og siden jeg aldri klarte å se forbi episode ni er det liten sjanse for at jeg veit hvem de er uansett. Moving on!

Jeg burde egentlig pakke istedenfor å skrive overflødig blogginnlegg, for jeg skal flytte dagen etter at jeg kommer tilbake fra Oslo, men det går dårlig. Jeg begynte å pakke ned bøkene mine, men så begynte jeg å bla i ei bok. To timer seinere hadde jeg lest de to bøkene i serien og huska plutselig at bok tre skulle komme ut i 2010, så jeg gikk og bestilte den. Pakke? Det får jeg i posten snart.

Kors virker ikke på meg fordi jeg er en pastafariansk vampyr.

Kostymet mitt har gjennomgått noen forandringer siden Allehelgen. For det første er det litt skitnere - ensemblevampyrene i Tanz ligger i gravene sine for det meste og etter noen år blir de litt shabby og halvråtne. Forresten, når ensemblevampyrene kravler opp fra nevnte graver har de en skikkelig kul sang som handler om hvor kjedelig evigheten er: Ewigkeit. Og siden ikke alle forstår tysk linker jeg til den amerikanske versjonen på Carpe Jugulum. Den heter Eternity på engelsk. (Den tyske versjonen er bedre.)

Tanta mi kom innom og så på kostymet. "Du har fått en flekk her," sa hun. Jeg gispa skikkelig, og bare ermagerd! "Oi," sa jeg, "det må ha skjedd da jeg malte på kjolen med kaffe." (Hun satte ikke pris på sarkasmen min.)

Jeg begynte med endringene i siste liten, som vanlig. Egentlig var kjolen bittelitt for kort til meg, så jeg har forlenga frontpartiet. Nå vises ikke føttene mine, så lenge jeg ikke har på ti cm hæler. Jeg har bare ett par sko som ikke er ti cm høye, og jeg har egentlig ikke lyst til å bruke joggesko til brudekjolen...

Kjolen hadde null lommer og jeg skal i det minste ha mobil og pengebok (og kamera og sminke og herregud, hvor skal jeg gjøre av tingene hvis jeg kjøper noe?) med, så jeg fant ut at jeg ville bli nødt til å sy meg en ny retikyl med mindre jeg hadde lyst til å dra med meg ei stor svart veske. Skulle egentlig ha med meg den jeg lagde til zombiedreperkostymet anno 1810, men den ga jeg bort sammen med resten av ensemblet.

Veska er i tynt bomullsstoff, farga med kaffe. Sydde den for hånd mens jeg så på Fearless Vampire Killers. Syntes den var litt naken, så jeg pynta på den med blomster og glassperler. Snorene, som jeg ikke fikk med på bildet, er pynta med vintage steinperler.

Det plager meg utrolig at den egentlig ikke passer 100% til kjolen, men okei, ikke alt kan være perfekt.

Vanligvis er Desu varmt. Jeg tok ei vifte jeg hadde liggende og bare brukte for å leke med viftespråket, og prøvde først å bleike tingen til å bli hvit. Den lå over natta og nekta plent å bli noe annet enn blekblå, så jeg malte på den, før jeg sydde/limte på stoffrester og greier for å få den til å se litt mer presentabel og råtten ut.

Limte fingrene mine sammen tre ganger. Reaksjonen gikk fra Hah, se på det, jeg har limt fingrene mine sammen! til ... faen, jeg har limt fingrene mine sammen, til DÆVEN HAN STEIKE LENGST INNI DET SVARTSVIDDE HELVETE. (Har jeg nevnt at jeg er nordlending?) Superlim er ikke greit å bruke på stoff. Sylvilel var grei nok til å si at det så ut som om noen hadde bæsja på vifta. Selvfølgelig ser det nå ut som om det ikke kommer til å bli solsteik på Desu, i hvert fall ikke på lørdag, når det antakelig kommer til å regne. Cue fleire nordnorske fraser.

Angående lørdag - jeg skal være med på outfitkonkurransen, med mindre jeg glemmer det eller får et anfall av sceneskrekk to sekunder før jeg skal opp. Forventer ikke å vinne noe, men det blir sikkert moro å være med så lenge man ikke må gjøre noe annet enn å posere på scena.

Men mest av alt gleder jeg meg til ballet på lørdag - jeg har tross alt formell kjole. Leste på desu.no at ballet kommer til å åpne med vals, og det er utrolig kult, med unntak av at jeg ikke kan danse vals... Men det betyr jo ikke at man ikke kan lære. Zum Ball!

Le Stays

Joda, de ser fine ut nå, men vent til de er spredt ut over halve leiligheta di og du er redd for å gå rundt uten vernesko.

Fester foret til resten. Jeg har OCD når det kommer til sting.

Hullene ble perfekte. Bindinga rundt var det verre med...

Ferdig! Og med ferdig mener jeg at jeg kommer til å ta halve tingen fra hverandre og fikse på den. Snørelivet passer akkurat, men jeg tenker at jeg vil ha det litt strammere. Kanskje jeg til og med kommer til å ha i et par spiler - jeg er ikke sikker på om jeg liker formen livet gir. Dessuten var jeg lei av å sy da jeg skulle fikse hullene snøringa bak - her burde sarte periodepurister hoppe til neste paragraf! - så i steden for å sy rundt alle hullene stabiliserte jeg dem med superlim. Det må vekk. Skammer meg.

Samtidig ble jeg ikke fornøyd med hvordan bindinga ser ut. Tror det ville bli finere hvis jeg brukte blått bias. Men det er et prosjekt jeg utsetter.

Fotos aus Stuttgart, 2nd. ed

Noen av bildene som ikke fikk plass i innleggene. Stuttgart, med omegn, er en veldig fin by. Jeg følger Stuttgart Daily Photo og blir veldig glad hver gang det postes et bilde av en plass jeg gjenkjenner.

Der Alte Schloss

Bil på vei fra trikken til hotellet.

Fint navn, hva? Stoler på disse frisørene, jeg.

Fredag, på vei hjem fra Tanz der Vampire.

Ved foten av Burg Hohenzollern. Tyskland er utrolig grønt.

Dette er et normalt bilde til jeg forteller at konglene var mutantstore - lengre enn hendene mine.

Neues Schloss

Etter å ha sett en viss episode av Doctor Who var jeg veldig glad det er svært få statuer i byen min. I Stuttgart er det verre.

Don't blink.

Blink and you're dead.

Don't turn your back.

Don't look away.

And don't blink.

På hotellet vi ble nødt til å overnatte på i København. Stikkontakten var glad for å se oss.

Mer syttenhundretallsundertøy

Som forberedelse til syttenhundretallskjole til neste år en gang har jeg så vidt begynt på undertøyet. Har lommene ferdig allerede, og da jeg fikk en meter brokade i fanget fant jeg ut at jeg like godt kunne begynne på snørelivet (vi har så rare ord for gamle klær på norsk). Bruker Simplicity 3635.

De som lurer på forskjellen mellom snøreliv og korsett kan sjekke Wikipedia.

Lurte fælt på hva som var galt med dette bildet, til jeg innså at jeg hadde glemt å legge sidefrontbitene inn. Oops.

Jeg brukte tjukk bomullshyssing istedenfor korsettstål eller plastavstivere. Jeg er sikker på at jeg har sett noen andre bruke det samme, men jeg finner ikke sida. Tok uhorvelig lang tid å tre inn. Fingrene mine har ikke vært så såre på lenge. Da jeg var ferdig fant jeg ut at man burde legge det mellom stofflagene, bruke glidelåsfot, og bare sy det rett inn.


Døgna mens jeg sydde en dag. Rundt fem på morran bestemte jeg meg for å overraske Sylvilel (romkamerat) når hun sto opp 06.30, og tvinge det manisk, hyperaktive humøret mitt på henne. (Sukker, overtrøtt er ingen god kombo.) Og så løp hun bare ut ti på sju (hun skulle på jobb sju), rett ut, helt uten å åpne døra inn til kjøkkenet, og jeg så henne ikke før hun forsvant ut av innkjørselen.

Satte meg fore å bare bruke ting jeg allerede hadde og få brukt litt av stofflageret som har samla seg opp de siste årene. (Det blå silkebåndet har jeg hatt siden niende klasse.) Det hvite mellomlaget stoff er rest av en horribelt grov gardin jeg fikk av ei velmenende bestemora da jeg flytta for meg selv; foret skal bli et svart stoff jeg ikke kan bruke til noe fint fordi det tiltrekker seg for mye støv.

Sydde nok en gang ned kanter som ikke kommer til å ses. Yay for unødvendig arbeid!

... og så langt kom jeg før jeg var nødt til å ta en pause pga. utenlandstur.

Slott og vampyrer - sistnevnte skal ikke ha fletter

Mens vi hadde planlagt å se to slott på turen ble det bare tid til ett. Lørdag (musikalfri) dro vi til Burg Hohenzollern, en Galtvortlignende borg av wow.

Det var trapper opp til slottet. Ikke smart å gi seg i kast med når man har glemt å spise frokost.

Inne i borggården.

Vi ble med på en utrolig kjedelig guida tur inne i slottet. Var ikke lov å ta bilder. I skattekammeret hadde de stilt ut en kjole fra regentstida, og jeg ble stående og sikle, selv om det er heilt feil periode for meg. Den var så fin. (Dessverre fikk jeg se hvor fint den var sydd også. Det var så bittesmå handsydde sting på den at jeg skammer meg over mine egne.)

Gavebutikk. Kjøpte en dolk.

Tyske nummerskilt er morsomme. Vi fant mange med ord, men denne var definitivt den beste. (For those who are reading this through Google Translate, "tut" means "honk" in Norwegian.)

Dezzik har klart å ta bilde av meg. Det er det ikke mange som klarer.

Søndag så det slik ut da vi skulle til teateret. Regn, hagl, torden, lyn og mer regn. Ble våte til tross for paraplyer.

Hadde planlagt å få med oss både Jan Ammann og Kevin Tarte i rolla som von Krolock, men sistnevnte var sykemeldt akkurat ut søndag da vi egentlig skulle se ham. Ørlite kjipt, siden jeg dro ned for å se ham. (Oversettelse: AHHH!)

Dro backstage for å få ei CD signert. Vi ble stående i nesten en time og vente, og ingen sjefsvampyr. (Heldigvis var det fint vær igjen.) Så vi venta litt til, og plutselig kommer Jan Ammann, fremdeles i vampyrsminke og parykk i fletter, sniker seg forbi fansen, og går inn i teateret. Etter å ha sett flettene kommer jeg aldri til å ta Von Krolock på alvor igjen.

Hjemturen er for kjedelig å fortelle om. Til slutt vil jeg bare si at jeg kun ble tatt for å være utenlandsk i Norge én gang. Definitiv forbedring.