Som en liten digresjon kan jeg også fortelle at noen har søkt på "kjøpe blod" og endt opp her. Jeg av alle burde ikke synes det er skummelt, men som folk flest kan også jeg være hyklersk. (Blod får man kjøpt på ICA og Rema, i frysedisken. Ligg unna naboene dine.)
Nå skal jeg gå ut i fra at "gode vampyrbøker for voksne" betyr vampyrlitteratur med hjerne og noe som til forveksling kan ligne et bra plott, og ikke vampyrbøker bare for voksne, dvs. kiosklitteratur type husmorporno.
Så, jeg kan vel øse av besettelsen min og lage ei kort litteraturliste for de som er lei av dagens sexy sippevampyr.
 |
| A novel of Vampires, Werewolves and Parasols. |
Alexia Tarabotti is laboring under a great many social tribulations. First, she has no soul. Second, she's a spinster whose father is both Italian and dead. Third, she was rudely attacked by a vampire, breaking all standards of social etiquette.
Bøkene om Alexia Tarabotti er satt i et alternativt attenhundretall hvor vampyrer og varulver er allment aksepterte borgere. Nei, det er ikke True Blood anno 1880. Parasol Protectorate er bedre.
Alexia Tarabotti er sjelløs. Det vil si at hun har evnen til å gjøre overnaturlige vesen, vampyr eller varulv, menneskelige for en liten stund mens hun rører ved dem. Selv legger hun ikke mye i evnene sine, og for alle rundt henne er hun kun ei oppkjeftig peppermø med en far som er italiensk og død. Pinlig.
Så, på et utrolig kjedelig ball, blir hun angrepet av en svært uhøflig vampyr. Møtet får konsekvenser.
Gail Carriger skriver med herlig bitende humor, karakterene er livaktige (selv vampyrene!) og morsomme. Best av alt vises det at hun har lagt ned masse research i viktoriansk tid og etikette, samt de sofistikerte/hårete udyrene hun skriver om (vampyrene hennes liker blant annet ikke sitron, naww), samtidig som alt blir hennes eget.
Serien omfatter alt fra damppønk, vampyrer, varulver, viktoriansk mote og etikette, spøkelser, smertelige parasoller, tedrikking og luftskip. For de som liker sterke heltinner kan vel ikke Alexia bli sterkere. For de som ikke greier å lese ei bok uten romanser vil lord Maccon (bråkete, rotete, varulv) være av interesse - selv om ikke han og Alexia er heilt venner etter... hendelsen med piggsvinet. Og for de som liker å lese om gyselige hatter har vi Ivy Hisselpenny.
Fra bok to (Changeless) fokuserer serien mest på varulvene, forståelig nok, men det er en vampyr i serien som peker seg spesielt ut. Lord Akeldama er kanskje den mest flamboyante dandyen noensinne, men han er også en svært sympatisk skikkelse. På slutten av bok en, Soulless, er det ei svært rørende scene mellom ham og Alexia som i alle fall reduserte meg til tårer.
Så langt har Soulless, Changeless, Blameless og Heartless kommet ut, og det planlegges enda ei bok i serien.
Mer om Gail Carriger & Parasol Protectorate her.
Ah, takk! Er ikke så bevandra innafor vampyrlitteraturen, men har lyst til å bli det. Grunnen til at jeg ikke har prøvd så hardt tidligere, er nettopp på grunn av alt dritet som ligger der ute. Men ja, takk! Skal sjekke ut en gang, forhåpentligvis.
SvarSlett