Vampyrprinsesse i kaffekjole

Kommet meg hjem etter eskapader i hovedstaden. Det fine med å eventuelt gjøre søring av seg ville vært kortere vei til de fleste nerdeevents. (Og nå innser jeg at jeg har nettopp har flytta enda lenger nord.)

Vanligvis betyr Oslobesøk kraftige innhugg på kontoen fordi det er vanskelig å gå forbi Outland, men denne gangen har jeg bare med meg Dracula (Bram Stoker, duh) hjem. Nå som jeg leser den om igjen ser jeg at jeg vil bli nødt til å ta i meg alle syrlige bemerkninger om at den er kjedelig. Syntes begynnelsen var utrolig skummel - greven er tvers gjennom ond. Han tar glede i å skremme Johnathan Harker fra sans og samling.

Og folk trodde jeg var: prinsesse, zombieprinsesse, dronning - og Lady Gaga. (Tusen takk for den siste, kjære sossegutt på tur opp Karl Johan, jeg håper du dør av tyfus.) 

Men, Desucon! Det var fantastisk, på en au-jeg-kan-ikke-kjenne-føttene-mine-og-faen-ta-dette-store-kostymet!-måte. Det var så mange utrolige kostymer, jeg var så nært himmelen som en klassisk vampyr kan komme. Jeg ble overraska da jeg stalka andres bilder (tok kamera med selv første dagen, og glemte å ta bilder - genialt) og la merke til utrolig mange folk jeg ikke så på selve Desu.

Outfitkonkurransen var overraskende moro (og, som forventa, forferdelig). Det var umulig å høre hva dommerne sa til deg pga. høytalerne, så jeg sa mye HÆH? (Man har lov til å være tunghørt når man har levd siden 1850.) Jeg var storfornøyd med at jeg ikke tryna på vei opp scenetrappa til tross for at slepet satte seg fast i teppet den var belagt med. Dommerne fikk meg til å gå ned og komme opp igjen fordi entreen min var så elegant. "&%&#%/"# trapp.

Fikk masse fine kompliment jeg ble litt flau over - sa tusen takk med tynn stemme for det meste av tida. Jeg er ikke flink til å snakke med folk. Det er det fine med å skrive - du har mulighet til å redigere sånn at det blir noenlunde forståelig. Men det var litt underholdende å se folk som oppfører seg rart (fra fanjenter til datanerder som ikke heilt veit hvordan man fører en samtale IRL), men sånt skjer når man lokker nerdene ut fra sitt naturlige habitat. (Vil bare presisere at jeg er selv heilt uten sosiale antenner, så jeg har lov til å gjøre vennlig narr av likesinnede.)

Vampyrgjesp.

Vi gikk mye ute og fikk derfor sjansen til å ende opp på rekordmange feriebilder. (Turister er morsomme.) Personlig hadde jeg det veldig moro med å skremme unger. Hørte mange mødre som hviska "Se på prinsessen!" til sin lille rosakledte pode, hvorpå jeg så ungen i øynene og hveste så de skulle se hoggtennene mine. Små tekoppmennesker...