U-I-U!



Det er godt. Faktisk.

Dette blir en fin høst. I september kommer det to nye produksjoner av yndlingsgrusikalen min. Vampyyrien Tanssi i Finland og Bal Vampirov i Russland. Litt seinere kommer Kaptein Sabeltann med en ny TV-serie. Men for øyeblikket er det mange Whovians som gleder seg til i morra. (Det ser ikke lyst ut for Hitler.)

I forrige uke fikk jeg nesten bestemor til å spise fiskepinner i vaniljesaus. Nesten. Lillebroren min var mer interessert. (Dagen etterpå, da jeg kom hjem fra jobb og bare skulle hive i meg litt mat før jeg skulle ut igjen, fant jeg ut at kaffe og fiskepinner ikke smaker godt sammen. Så vet vi det.)

Jeg så tre Doktorer (#11) på Desucon. En av dem delte ut fishcustard.

Doktor: FISHFINGERS AND CUSTARD! IT'S THE BEST FOOD IN THE WORLD!!!
Fyr som smakte: Du kunne stekt dem først.
Doktor: ...That would be cheating.

I andre relaterte nyheter har jeg begynt på enda et doktorinspirert skjerf. Jeg halverte maskene for at det skulle bli smalere og mindre jobb. Det skal bli julegave om noen måneder.

Dette er herved pompaduren til syttenhundretallsensemblet mitt. Ble ganske fornøyd med den til tross for at jeg ble spurt om det var ei dukkelue jeg sydde på da vi hadde folk på besøk. Veska er foret med svart bomull. Perlene er vintage - en eller annen steinsort jeg ikke veit navnet på.

Maten smaker bedre på teppet.

Mau stakk innomhus mens jeg skulle ta bilder av pompadur og skjerf. Hun fikk fiiisk og ble inne lenge nok til at jeg kunne ta ett bilde. (Egentlig tre, men de to andre ble ikke bra.) Nom, nom.

Umf, hemper. Men elskelige ermerysjer!

Det er tidsriktig å være hodeløs, tenk.

En liten oppdatering på syttenhundretallsensemblet. Nå med ermer!

Ellers hadde jeg egentlig bare lyst til å prøve det på fordi det er moro å kle seg ut. Jeg begynner å forstå hvorfor de hadde kammertjenere - det tar en god halvtime og en del justeringer for å få alt på seg. (Underkjole, snøreliv, bumroll, underskjørt, overskjørt, stomacher og til slutt jakke. Man er utslitt.)

Snøringa på bildene er ikke endelig. Jeg ville bare se hvordan det kom til å se ut.

Bestemte meg for at jeg trenger et nytt, mindre snøreliv. På bildet til venstre stikker stroppen ut, og sånt vil jeg ikke ha noe av. Når jeg er i kostyme har iallfall jeg nok med å holde styr på skjørtene mine.

Så langt så godt.

Jeg kjøpte krinolinestål til paniers og har fremdeles en ti meter til overs som skal brukes til snørelivet. Dessverre tror jeg dette prosjektet kommer til å ta ei stund - ikke fordi det er tidkrevende (denne gangen skal jeg ta en del snarveier), men fordi jeg nettopp har oppdaga et fjell av piratvideoer av Tanz der Vampire, og det resulterer i nerding. For eksempel starta jeg å skrive dette blogginnlegget 14:07. Nå er klokka 19:44. Over og ut.

Et lite stort prosjekt

Det var ikke meninga at det skulle gå så langt, men nå har jeg nesten et ferdig antrekk fra syttenhundretallet, bare fordi jeg var på den lokale bruktsjappa og så stoff som jeg ikke kunne gå derfra uten. Stoffavhengig, jeg?

Egentlig skulle jeg lage meg en ordentlig regentskjole (tenk Jane Austen) fordi jeg hadde sikla på kjolene i Emma, men da jeg pakka ut mønsteret (Simplicity 4055) kortslutta hjernen min og nekta å forstå noe som helst, så jeg bestemte meg for å gå litt lengre tilbake i tid og lage et syttenhundretallsskjørt av denne tutorialen.

Da det var ferdig fant jeg ut at stoffet var for gjennomsiktig, så jeg lagde et underskjørt, med rysjer nederst forresten, av stoffet som var igjen. Det var litt trist å prøve skjørtene på og ikke ha noen fin topp, så jeg bestemte meg for å lage en kort jakke og stomacher.

Konsept. (Stokken er bare til pynt.)

WIP. (Jeg veit jeg har ei rosa sløyfe i håret. Ignorer den, takk.)

Jeg klipte ut toppen til Simplicity 3637 og til litt ekstra lengde bak. Jakken er nok ikke tidsriktig, men noe inspirert av pierrot, tror jeg det heter. Jakken er i tre lag stoff, det man ser, tjukt møbeltekstil mellom som stivelse og linning i henholdsvis hvit og svart bomull.

Siden bildet ble tatt har jeg festa begge ermerysjene (den ene kan såvidt skimtes på handa til venstre i bildet), pluss ermeblonder (de heter egentlig engageantes), sydd på hemper til snøringa i front, og stukket meg femten tusen hundre ganger sikkert. Syte.

Nå må jeg bare finne et fint bånd til snøring foran, få tak i hatt, lage meg en pompadur (veske) fordi jeg ikke kan ha de avtagbare lommene mine under disse skjørtene (glemte å sy lommehull på underskjørtet...) og kanskje sy ny underkjole pluss mindre snøreliv fordi det jeg lagde for noen måneder siden plutselig er for stort. Eller spise kake og bli feitere for å unngå det siste. Det var ikke moro å lage snøreliv. Jeg brukte godt over to uker på det.

... har som vanlig ingen anelse når jeg skal bruke antrekket.

Bok: Skulduggery Pleasant

Skulduggery Pleasant, eller Skranglebein Likanes på norsk, er ikke heilt vampyrbok siden blodsugerne ikke er så utrolig viktige (skumle er de, derimot - la meg forresten presisere at dette ikke er romantiske vesener), men jeg poster likevel fordi serien er genial fra ende til annen.

Will evil win the day? Will Stephanie and Skulduggery stop bickering long enough to stop it?

Det er i onkelens begravelse at Stephanie Edgley møter Skulduggery Pleasant for første gang - en merkverdelig tynn mann i trenchcoat, som har på seg hatt, solbriller og skjerf til tross for det varme været. Når Stephanie sniker seg inn i huset onkelen har testamentert til henne kommer hun over en innbruddstyv som forlanger at hun gir ham en nøkkel. Skulduggery kommer til redningen - og sender ei flammekule etter inntrengeren.

Stephanie får vite at skrekkhistoriene onkelen hennes skrev slettes ikke var fiksjon. For i den korte kampen mister Skulduggery hatt og solbriller, og avslører at han er et levende skjelett. Han er også en detektiv.

Skulduggery Pleasant er hva som skjer når en manusforfatter som har skrevet zombiefilm og horror, skriver barnebok. Bøkenes humor minner om Eoin Colfer, men med en litt mer sosiopatisk mørk vri. Serien har en voldelig virkelighetsnærhet á la Anthony Horowitz - Skulduggery er kanskje et skjelett men det stopper ham ikke fra å bli torturert eller skadd.

Derek Landy er klar over sjangerens klisjeer og unngår eller snur om på dem. På baksida av bok tre bryter han the fourth wall og forteller leseren at hvis vi tror Skulduggery og Stephanie er trygge, så skal vi bare tro om igjen. Og han gjør alvor av trusselen.

Så langt er det fem bøker i serien; Skulduggery Pleasant, Playing with Fire, The Faceless Ones, Dark Days og Mortal Coil, med fire til i vente.


Les første kapittel av Skulduggery Pleasant. Les. Jeg mener det.

Cosplay: Raise Your Glass

I år ble fikk jeg ikke post-con depresjon, kanskje fordi det skjedde så mye like etter Desu og jeg hadde ikke tid. Men etter å ha sett denne videoen kjenner jeg at jeg vil gå i kostyme og ha vondt i føttene.

Nazi-zombier er awesome. Og sangen er bedre enn Caramelldansen.

Perler+fløyel+tråd=smykke

Hmf, ordene feiler meg i dag. Lagde et smykke. Viktoriansk inspirert, tror jeg. Vintage perler fra en av oldemors juggelgensere, fløyel fra en horribel hatt jeg kjøpte i et øyeblikks galskap. Ble fornøyd med kreasjonen, men har ingen anelse når jeg skal bruke smykket. Over og ut.

Vær forsiktig med hva du blogger om

For eksempel kan det hende at faren du ikke har snakka med siden du var sju finner bloggen din. Og det kan hende at det første han ser av den er dette:

* Dette er et humoristisk innslag.