Le Stomacher

Det er moro å tegne små detaljer. Like moro er det ikke å sy dem.

Et av skryteplaggene mine jeg skal sende inn bilder av til KHIO for å se om de vil ha meg som kostymedesigner er det handsydde blå rokokkoensemblet jeg lagde rundt juletider. Ei uke før planlagt fotoseanse (som det kanskje ikke blir noe av fordi det stormer og jeg antakelig kommer til å ende opp med skjørtene over hodet i denne vinden) innså jeg at jeg ikke var ferdig med antrekket. Jeg hadde glemt stomacheren, som sikkert heter forstykke eller bryststykke på norsk, det lille trekantforma stykket i front.

Den stoffrelaterte biten er ikke fullt så spennende denne gangen, så jeg skal heller kjede eventuelle lesere med enda at innslag av jeg-kan-ikke-brodere-men-gjør-det-allikevel!

Mor har brodert en drøss bunader og ga meg en pose vintage ulltråd som hadde blitt til overs. Hun har nesten gitt opp å lære meg noe som helst broderirelatert. Da hun så de første blomstene (som jeg tok opp igjen dagen etterpå) bare sukka hun og sa at jaja, du får det iallfall til å ligne på blomster. Altså ikke fullt så ille som den ene gangen jeg prøvde meg på hekling, og fikk til en blomst etter mye banning. (Da jeg viste den fram sa hun at den var fin. Så spurte hun hva det var.) Fikk litt bedre respons da hun så det ferdige forstykket, så jeg har kanskje lært noe på veien?

Selve broderiene tok meg fire-fem dager. Skulle tro fingertuppene mine var trygge med ei butt nål, men den har vært slemmere enn de skarpe jeg syr med. Som om det ikke var nok med dype og brede nålestikk greide jeg å skjære meg på en kniv mens jeg holdt på - jeg satte plaster på, stakk meg litt og så la jeg ikke merke til at det starta å blø igjen mens jeg broderte. Jeg la arbeidet fra meg og så var det blod over halve datamaskinen min og på bordet - jeg fikk litt på en av de gule blomstene også, men jeg tror ikke det vises.

Prøvde på med jakken i går og forstykket er greit. Broderiet blir fint så lenge man ikke sammenligner med originaldesignet på tegninga.

Best av alt har jeg endelig greid å fange noe av Maus virkelige personlighet - altså den onde sida hun aldri viser mens det er andre rundt, da later hun bare som om hun er grei og snill og kjempepen. Neida, hun gjesper.

Tekst: 16. januar

I morges var alt greit, jeg våkna ikke med alle spørsmålene som tårner seg opp foran meg nå. De har alltid vært her, men langt vekk, et sted i periferien hvor jeg ikke kunne se dem, men ta dem frem ett og ett og finne ut av delspørsmålene i eget tempo.

I morges visste jeg hvor jeg skulle hen. Nå er jeg ikke sikker på om jeg har lyst til å se enda et nytt år. Jeg er ikke sikker på om det er verdt det, pro og contra vurderes fortløpende.

Kanskje alt kun er lavt blodsukker. Jeg var trøtt, så jeg sov en halvtime. Verden virka litt lysere da jeg våkna med iskalde skuldre og en pus i fotenden av senga, selv om sola ikke har vist seg siden seint i november.

Etter at jeg hadde vært på butikken og kjørte hjem i januarmørket fikk jeg for meg at veien like foran bilen ikke eksisterte. Jeg slo langdistanselysene på, og veistripene, fartsskiltet, skiltet som viser at forkjørsveien ender akkurat her, dukka opp. Disse skiltene har stått lengre enn jeg har levd, sikkert. De lyste opp.

Jeg har en verden av valg. Jeg trenger skilt, jeg veit ikke hva jeg vil.

Finland & Vampyyrien Tanssi

Reklame på Seinäjoki togstasjon. Sånt varmer et lite ikke-eksisterende hjerte.

Bortsett fra at det var vanskelig å finne toget til plassen jeg ikke var sikker på hvordan man uttalte skjedde det ikke mye spesielt før selve Vampyyrien Tanssi, så jeg bare hopper rett på et kort review også kan de som ikke veit om musikalen scrolle ned til delen som har med sying å gjøre.

Sånn skal jeg ha en dag. Men uten støv og vampyrjegere som synger oder til bøker forhåpentligvis, det ville blitt distraherende i lengden. Source.

Alfred er betydelig eldre enn i Tyskland, det gir ham en fordel i at han virker mindre usikker - han er med Professoren fordi han er lojal. Sarah er ei sterk jente som veit hva hun vil, hun drar til slottet fordi hun ikke vil leve som foreldrene. Rebecca og Chagal er mer et team, de samarbeider aktivt om å holde vampyrjegerne fra å vite om slottet og Greven. Magda er ikke den eneste stakkars unge jenta i landsbyen så hun slipper å ha hver eneste mannlige landsbybeboer løpende etter seg. Det er mye mer liv i landsbybeboerne, som danser så skjørtene flyr i alle retninger, jeg så mamelukker og ankler og bare oh my. Professoren er yngre, mindre rotehue, mer selvsikker og brenner etter å bevise logikken sin. Han har et sverd skjult i paraplyen og dreper Koukol under flukten, utenkelig i originalversjonen.

Source.

Von Krolock virker mer gjennomført melankolsk, det er noe spesielt i stemmen hans, enn plutselig deprimert. På samme tid er han også rovdyr og ond. Han bryr seg ikke om Sarah, han har tenkt å hypnotisere og spise henne - og blir overraska når hun vil bli en vampyr.

Er ikke sikker på om Sarah kun har en agenda om å bli fri, noe jeg sikkert ville visst om jeg kunne finsk, men Von Krolock har definitivt ingen romantiske ambisjoner. Når hun er bitt danser han en runde med henne før han blir lei og beordrer Herbert til å ta over. Og Herbert er litt av et syn, en stor mann med skjeggstubb og blondt silkehår og falske øyevipper, kledd i rosa silke fra topp til tå. I Tyskland nøyer han seg med en smekk: i Finland er Alfreds popo sikkert gul og grønn og blå. Når Professoren jager ham av gårde etter at han har prøvd å spise Alfred roper han på "PAPPA!"


Source.

Det var moro å se hvordan ensemblet omfavner vampyrrollene sine. (På vei ut spiste Alfred to publikummere!) Da vi satt på første rad var den en kvinnelig vampyr som knelte ned ved scenekanten og så ut til å vurdere kveldens meny mens hun så på oss. Jeg ble så oppslukt i detaljene i kjolen hennes at jeg glemte å avslutta klappinga mi. Jeg ville blitt et lett offer så lenge vampyren hadde pen kjole.

Carpe Noctem er forandra. Koukol er første Nightmaresolist, og han er metal.  Den virkelige Alfred er med i drømmen og ser sitt alter ego kjempe mot den Svarte Vampyren. Samtidig blir han slengt litt rundt om kring selv. Den Svarte Vampyren må være halvt gymnast eller noe, han så ut til å fly et par ganger. Sarah i drømmen blir bitt av begge vampyrene, bare at nå våkner hun som vampyr og ser ut til å like seg som ond skapning. Og, når det er biting ser det ut som om det gjør vondt.

Heile castet hadde så sterke stemmer, det er ikke noen ting jeg ville forandra, bortsett fra at jeg gjerne skulle vært smart og bestilt et show til.

På vei hjem fra første show gikk vi feil vei og endte opp med å finne den nest største stoffbutikken jeg noensinne har sett. Må være toppen av glede å være full av energi etter musikal og så finne butikk med rull etter rull etter rull av fantastisk stoff. Stakk innom neste dag, men det var nesten for mye å velge mellom så jeg fant ikke særlig mye.

 

Stripete deminvevd stoff, tynn prikkete bomull, vinrød fløyel & tjukk sateng. 

Tenker at fløyelen kan bli en dolman (en slags cape-lignende jakke), jeg så en rød en i Nineteenth Century Fashion in Detail og ville ha en sånn. Og hvis jeg får nok til overs fra jakken skal jeg lage et rødt sjal fra - nja, de innvidde veit det.

Satengen kan enten bli en kveldskjole med bare skuldre eller for til vampyrinspirert kappe. Den prikkete bomullen ville jeg bare ha (svart og hvitt, med prikker, hvordan kunne jeg motstå?) og det stripete stoffet kan bli et korsett eller lignende.

Ellers skjedde det lite. Var ikke i humør til å ta bilder og dessuten var det bare snø. Følte meg veldig lite nordlending mens jeg gikk og hakka tenner med skjerf og jakke tett pakka om meg mens Dezzik gikk med åpen jakke og tynn skjorte under og sa at det bare var litt kaldt i ansiktet.

Musical mints.

Fikk snakka med noen fans denne gangen. Det var ei jente som hadde tatt turen fra USA og plutselig følte jeg meg ikke fullt så gæren. De jeg møtte var egentlig fans av svenskspråklig Les Mis som gikk i Turku/Åbo. Første show var det galskapsinduserende å vite at det var en annen fan i salen, noen jeg hadde snakka bittelitt med online og som jeg ikke kunne finne. Musikalfans er litt stalkere.

Ei samling røde viktorianske kjoler

Dette er bare litt Valentines. Rødt var ei skandaløs farge på viktoriatida, ettersom det ville indikere at hun som bar kjolen var "a wanton woman". Så selvfølgelig var det sikkert mange som brukte rødt for å skille seg fra mengden.

1886. Source.

Ballgown, ca. 1875. Source.

Detail of ballgown, ca. 1875. Source.

Ball gown, ca 1840. Source.

Ballgown, late 1870s. Source.

Vampyrer og Kostymer

Om to dager er det av gårde til Finland for å se Vampyyrien Tanssi og antakelig fryse til is i samme slengen. Til tross for musikal og vampyrer og sjansen til å treffe en finsk fan er det beste at på hjemturen får jeg fly på bursdagen min. Jeg veit man ikke burde like å fly fordi flyene forurenser men jeg liker det allikevel.

I viktigere musikalnytt skal et show, Best of Musical, turnere Tyskland og Østerrike. Yngve Gåsøy har hovedrolla, og skal blant annet synge noen sanger som Grev von Krolock. Her er opptak fra en prøve, Grevens del begynner 0:36.


Se på dette. De har til og med fiksa buksene, gitt. Source.

Le Source.

Og som ikke det er nok, har den kvinnelige hovedrolla fått seg nytt kostyme. Har enda ikke bestemt meg heilt for hva jeg synes. Toppen er liksom litt 1830-talls og det er ikke min yndlingsperiode, men ermene er bare så utrolige, men de passer egentlig ikke til kjolen.

Og jeg har fått det for meg at Tanz er satt i 1880. Sarahs kjoler passer periodene 1840-1860. Jeg bare skriver at jeg ville trampa sporenstreks ut av slottet hvis jeg hadde fått en ballkjole som var moderne for tredve år siden.

Ideer & Design

Begynner så smått å bestemme meg for hva jeg trenger til september hvis jeg vil ha en masse viktorianske klær. Mens jeg veit at jeg burde fikse småting og undertøy først (skal ha ett korsett til, minst tre underkjoler, noen mamelukker og ei underskjorte) men jeg har mer lyst til å sy på det som forhåpentlig blir en penkjole. Man kan sammenligne med å spise dessert først, og det synes jeg man må få lov til av og til.

Fargene er ikke riktige.

Dette er fargene. Sånn høvelig i følge blitsen på kameraet mitt.

Neste kjole er også av BurdaStyle 7880, som jakken. De eneste endringene jeg har gjort til designet er å forlenge jakkeskjørtet bak til to spisser. Og så skal jeg ha rysjer på skjørtet (überrock!) hvis jeg får nok stoff. Jeg fikk stoffet og det ble kjøpt for noen år siden så det er liten sjanse for at jeg kan kjøpe mer. I verste fall får jeg legge et par mønsterbiter mot stoffretninga eller noe.

Her følger noen design jeg leker meg med. Tilbakemelding blir selvfølgelig mottatt med takk. De som har litt peiling vil legge merke til at det kun er køkjoler ca. 1870-1890. Tror ikke jeg har lyst på gedigen krinolinekjole til daglig bruk fordi det er så utrolig mye å holde styr på. Hadde det viktorianske skjørtet på meg dagen etter julaften, og måtte skifte etter en knapp halvtime. På den tida hadde jeg nesten satt fyr på det to ganger. Men, kjoler!

Ungarsk til venstre, litt mislykka originalkostyme til høyre. Likte ryggen på sistnevnte, men fronten var det mye verre med.

Det har blitt lagd en nydelig reproduksjon av den ungarske von Krolocks frakk og den er wow til tross for at jeg vanligvis synes det originale kostymet hans er best. Jeg lurte plutselig på hva kostymene ville sett ut hvis von Krolock hadde vært grevinne, og den røde frakken endte opp ganske fin. Hvis jeg finner et passende stoff skal jeg lage den og banne mye når jeg må sy det sorte fletteverket på.

Fra enda en musikal, Rudolf - Affaire Mayerling, basert på et kostyme av Mary von Vetsera, baronessen som ble funnet død sammen med Østerrikes kronprins.

Det finnes ikke mange bilder av denne kjolen heller. Heldigvis har hun den på seg under yndlingssangen min, så det gjør ingenting at jeg har måttet se "Ein hübscher Krieg" (En vakker krig) om og om igjen. Gräfin Larisch, i blå kjole med skandaløs utringning, er awesome og sangen handler om at kvinner som kler seg pent kan styre menn. (Allez, filles!) Her er en engelsk versjon, men kun audio.

Jeg kan ingenting om edwardiansk mote, jeg har bare sett litt på Downton Abbey.
Mørk overkjole, lys underkjole, lilla, svart, noe glitter og belte i fløyel, kanskje?

Jeg skulle tegne noe heilt annet og så kom denne fram. Tenker mørkeblått på svart.

Med tanke på hvor vanskelig det er å finne godt stoff med striper kan denne fort bli et mareritt.