Å vite når man skal gi opp

Kun de røde stoffene altså.

Mindre enn ei uke før Banzaicon innså jeg at dagen det skulle være Time Travel Ball var dagen jeg egentlig ikke hadde tenkt å trekke i kostyme. Kunne ikke ha noe av det, så jeg satte i gang med en plan om en kveldskjole inspirert av denne kjolen fra 1912.

Stoffet ble kjøpt i Finland i fjor, som ble det ble skrevet om her.

Etter å ha brukt ei stund på å forstå mønsteret som kom med den hundre år gamle kjolen ga jeg opp og bestemte meg for å improvisere. Mønsteret til toppen kommer fra en vintage kjole jeg har hatt liggende ei god stund (det var greit å klippe den i stykker fordi den var horribel). Skjørtet er tegna til mine mål etter denne edwardianske tutorialen.

Basen til toppen er et tykkvevd bomullsstoff. Ble veldig fornøyd med hvor bra den sitter. Den har to spiler, en på hver side, som hjelper med hvor tettsittende den er. Frontparten draperte jeg velouren over med noe prøving (og feiling, siden dette er første gang jeg jobber med drapering), og sydde ned mens jeg så på film.

Skjørtet er kun nåla fast, så ikke se så alt for nøye på det.

Prosjektet ble starta mens jeg var på påskeferie, med fem dager igjen til con. Jeg mista en dag fordi flyet fra Andenes til Tromsø ikke gikk og vi var nødt til å kjøre isteden (åtte timer, hurra). Etter å ha panikksydd i to dager bestemte jeg meg for å ha på meg det edwardianske ensemblet fra i sommer og heller slappe av. Kjolen kan jeg gjøre ferdig til Shirocon den 20. april.

Jeg brukte heller dagen før jeg reiste til å sitte i stua, hvor det var sol og lyst og fint, og endte opp med å rulle rundt på det støvete golvet for å leke med kattene.

Også lagde jeg pannekaker som nesten resulterte i diabetes. Det var awesome.

Mer som selve Banzaicon kommer seinere, når jeg har fått bildene. I mellomtida kan dere se på hva som skjer når man tar ned oppsatt og tupert hår og det forsøker å overta verden.