Through your Eyes on Christmas Eve

Når det kommer til jul er jeg Grinchen, bare litt mindre grønn og uten en slutt hvor hjertet mitt vokser tre størrelser. Men denne sangen kan nesten få meg til å føle noe annet enn irritasjon over høytida.

En bit av Midgard på Aurora Kino...

Ærede leser, skulle du befinne deg i Tromsø seint på kvelden 10. desember, nærmere bestemt på kinoen fordi du skal se The Desolation of Smaug, bør du ta notis av alle de utrolig kule* folka i kostyme. For jeg er en av dem.

Aurora Kino har leid inn StraumEyjar til å stå rundt i kostyme. Jeg tør ikke å si for mye om hva som skal skje. Men det blir dverger og det blir skjeggløse trehippier alver som antakelig vil ha tidenes stirrekonkurranse.

Jeg og den giantiske slegga mi foreslår at dere heier på dvergene. Ellers...

Hvis du ikke kan komme på premieren kan du komme en av dagene etter. Ta gjerne med barn vi kan slenge til orkene hilse på og innprente med nerding i tidlig alder.

*VI HAR BLANKVÅPEN. VI ER KULE, KULE. HVIS DU ER AV ANNEN MENING KAN DU FÅ HILSE PÅ DIVERSE SKARPE GJENSTANDER.

The Tolkien Ensemble

Det lakker mot Hobbiten. Jeg kan ikke tro at jeg ikke har posta ordentlig om The Tolkien Ensemble før, men uansett, dette er ei dansk gruppe som har tonesatt alle sangene som finnes i Ringenes Herre.

Dronning Margrethe av Danmark har illustrert albumene og de har Christopher Lee med på laget. (Christopher Lee som har sunget metallopera, jakta på nazister, hilst på Tolkien, vært Saruman, spilt Dracula flest ganger og har et enormt okkult bibliotek jeg gjerne skulle fått boltre meg i.)

For ikke å snakke om at det er fantastisk musikk som passer til universet, fra folkelige hobbitsanger til mektige dvergestemmer, klokkeklare alver og durende enter. De greier til og med å gjøre Tom Bombadils ring-a-dong-dillo levelig.

The Old Walking Song. 

There is an Inn, a Merry Old Inn

Galadriel's Song of Eldamar

The Song of Durin

Dvergedame

I fjor var jeg ferdig med kostymet til hobbitpremieren to timer før vi dro av gårde. Jeg takler sånn stress jævlig dårlig, så jeg starta med årets kostyme sånn cirka ti måneder i forkant.

Og det har gått så bra at jeg har gitt meg selv mer arbeid med å akseptere en commission (prinsesse Gulltopps kappe fra den originale Reisen til Julestjernen som jeg ikke fikk tatt bilde av før den dro av gårde til en lykkelig eier) og lovte en roomie å sy alvekjole til henne. Og siden det ikke var nok bestemte jeg meg for at hm, trenger vikingkostyme klart til 5. desember. Jeg har to uker på meg, et hav av tid, la oss håndsy driten!

Ikke alt er fælt. Se på det nydelige båndet vi fant til alvekjolen!

Nå ligger det tre halvferdige kostymer rundt omkring og roper etter meg, så, for det meste går livet i soving, sying, jobb (som også er sying!) og internett. (Hvem trenger vel et liv?) Men jeg kommer til å bli ferdig i tide og det er en fantastisk følelse. Jeg er evig sjalu på cosplayere som kan starte et stort kostyme ei uke i forveien og bare sy og lime til det er ferdig, for sånt gir meg grå hår og får meg til å glefse til naboene.

Frakken har vært ferdig lenge. Ringbrynjeermene ble fine.

Jeg har plukka opp delene til dette kostymet etterhvert. Det aller meste kommer fra Fretex. Vi skal stå på kinoen over flere dager så jeg har ordna med litt forskjellige klær til å ha under frakken. (Bare fordi at jeg ser ut som en dverg betyr jo ikke at jeg skal lukte som en.) Jeg gleder meg til å ha på verdens mest behagelige haremsbukser. De er så posete at jeg har greid å snuble i dem og endt opp pladask på magen. (Jeg er et veldig majestetisk vesen.)

I fjor var jeg innom kinoen mens resten av vikingene sto der i dagene etter premieren. De poserte med våpen og så veldig stoiske ut, men det har jeg ikke ro til så jeg skal ta med meg litt nålebinding og holde på med det isteden. Og hvis noen kommenterer på at jeg vikingstrikker vil jeg introdusere dem til godeste frøken Sleggedegge.

Og angående slegge... Den er ikke ferdig enda og langt fra perfekt. Jeg er ikke vant til å lage props. Den er inspirert av Dwalins slegge, men aldeles ikke lik. Basen er styrofoam, med litt pålimt mosegummi og lufttørkende leire til detaljer. Overflaten ble litt grovere enn planlagt, for jeg fant ikke støvmaska da jeg skulle sande den ned, og jeg greide ikke å holde på lenge før jeg kjente at støvet la seg godt til rette nedi luftveiene på en måte som sikkert vil gi meg kols i førtiårene. La oss bare si at den er godt brukt, og at orker er tjukke i huet. Gelek d'ashrad bark! 

Skjegg

Jeg hadde planer om å fikse skjegget til dvergedama en gang i november, kun for få sjansen til å lire av meg en eller annen idiotvits om at No Shave November gikk veldig bra. Og så glemte jeg det, til jeg fikk fiksa det og tatt bilder i går - og så glemte jeg bildene, og nå er vi i desember og eventuelle lesere blir spart for idiotvitsene mine. Hurra.

Hadde andre planer, men ble plutselig inspirert og flette inn sideflettene i hovedfletta. Jeg ser et slags Livets Tre (eller Yggdrasil, som vi kanskje kaller det i Norge) i skjegget, og siden det er en del vikinginspirerte ting i kostymet allerede (som binderuner og nålebinding) tror jeg at dette blir endelig design. Det er mulig at jeg kommer til å klippe løs hovedfletta og bruke den alene en dag, hvis jeg ikke er i humør til fullskjegg. (Limet begrenser mimikken noe.)  

Jepp, jeg drodler direkte på bordet. Det er mitt bord så jeg har lov til det.
For ikke å snakke om at det er en fin vane å ha når man ikke finner papir å skrive ned viktige ting på.

La meg bare si - AU. Neste gang skal jeg ikke være så kørka at jeg tror det vil gå bra så lenge jeg sliter skjegget av sakte, sakte, men faktisk bruke sminkefjerneren som er ment til å fjerne limet mens jeg tar det av. For øyeblikket er ansiktet mitt er glatt som ei barnerumpe, men jeg tror det mangler et par hudlag.

Jeg har forresten verdens fineste hettegenser. Den er herfra.