Dragekjole: skisseutkast og design

Første utkast endte i litt over tjue designutkast. Jeg så over det jeg hadde tegna og prøvde å kategorisere litt. I de ulike kjolene har jeg tatt utgangspunkt i selve dragen, med vinger, ild og hale, og en slags rustning av beskyttende drageskjell og pynt fra rikdommene som sitter fast i Smaugs buk.

Arbeidsmetoden jeg bruker har jeg tatt med meg over fra skrivingen jeg har gjort. Første utkast er bare å spy ut alle slags forskjellige ideer uten å tenke kritisk eller redigere. Så finner jeg ut hva det er jeg vil, og med dragekjolen er det jeg en gulvlang kjole med fokus på skuldrene og noe som flagrer, og det skal være en temmelig enkel kjole som blir spesiell på grunn av pynten.

Oppgaven går ut på å designe og sy opp en kjole, men vi skal designe som om dette var en kolleksjon og ende med med tre variasjoner i kategoriene basic, trend og showpiece. (Basic skal i teorien være enkelt nok til å kunne brukes til hverdags, trend er noe trendy og showpiece er enten noe man kunne brukt på galla - eller et "plagg" hvor det kan se ut som om designeren har gått bananas.)

Det sto klart ganske tidlig at jeg skal lage en showpiece. (Dette er første prosjekt hvor vi har friheten til å gå litt over bord, så jeg tror ikke jeg kommer til å bli den eneste!) Grunnfasongen falt på plass ganske fort, så jeg eksperimenterte med ulike detaljer på skuldrene og tenkte litt over hvordan snittene skulle plasseres så det ikke ødelegger for designet.

Endelig design.

Jeg falt ned på en gulvlang ermeløs kjole med applikert pynt og et slags tynt, løstsvevende stoff som flyter over hoftene og får flammeeffekt når brukeren går. Frontdelen skal syes i dupion (hardt) i kontrast til sidene (mykt). Pynten som skal på er dragonscale vaffelsøm, perler, broderi, tyll og alt mulig fint jeg finner i skuffene mine.

Siden jeg visste at jeg kom til å sy en showpiece, var planen å gjøre ferdig det designet og så basere trend og basic på den. Høres lett ut, ikke sant? Hah. Nope. Akkurat dette er jeg uhorvelig dårlig på. For designene må ligne, men ikke for mye og jeg har utrolig lett for å tenke innafor boksen. (Tjue forkasta utkast senere er det ingenting som er moro lengre...)

Basic & trend, med tilhørende ØKS.

Men det gikk etterhvert! Skissene er ikke de aller beste (etter å ha tegna 70+ skisser til ett prosjekt er det lov å slurve litt), men de fungerer. Basic er i mykt, tettsittende lær med dekorative sømmer. Trend er i to typer stivere lær; teksturert skjørt med "belte" i slett lær. (De fungerer sømteknisk begge to, dvs. at designet kan syes.)

Virker dette lett? Dette er en ukes arbeid - ispedd forkrøplende tvil og bare, hva er det jeg gjør FEIL, hvorfor liker ikke læreren det jeg gjør, unnskyld meg mens jeg kryper inn i et hjørne med en stor sjokoladeplate - kokt ned i to små skisser. Mot slutten begynte jeg å drodle økser som matcha kjolene, så godt humør var jeg i. Men nå er jeg glad for at læreren ikke godtok de første designene og heller dytta meg videre, resultatet her er så utrolig mye bedre enn det første jeg kom opp med.

Neste post skal omhandle mønsterkonstruksjon (yay!) samt stoffvalg og pynt *_*

Mother of Dragons

Jeg har dette diktet i inspirasjonsboka, men har dessverre ikke funnet en god plass i dragekjolepostene for det. Så det betyr at det fortjener sitt eget innlegg! 

Mother of Dragons av Tai Weinman:  

I hope my daughter is born in the year of the Dragon, my entire pregnancy a fever, watery mouth and craving raw meat. I hope my daughter hatches, hot coal and khaleesi. I dream this fairytale, because having a girl wasn't always a happy ending.

A man on the bus flips his wallet open to seven snapshots of laughing boys, tells me, he is happy he doesn't have a daughter. This isn't fiction, I've heard these words recycled, mothers and fathers terrified they will be cursed with a baby girl, another princess needing some latch-key tower to cradle her weakness, every x-chromosome a stigma. We turn our boys into knights, dress their delicate flesh in armour. Somehow this isn't weakness for men. But you princess, whale-bone corset your frame fit for monikers like lamb or kitten, delicate and domesticated. Sugar, sweet pea, muffin, something easily devoured. These quicksand incantations, these choke-chain lullabies, these cages for beasts with breasts, these... fables we write for our girls.

He says; womanly strength is a myth. I say, I will weave a story in this womb coated in thick skin and cinder. If the whole world's praying for sons, give me every girl. I will flute-key the titan in her awake. They will call me the mother of dragons, keeper of Leviathans, a fire-whisperer!

Yes girl, a volcano rests on your tongue. Know when to blow smoke and when it's time to drop jaw and burn everything down. Beware of men whose only tool is the sword they swing. Only date men familiar with the inside of a furnace who have the soot-covered scars to prove it. 

Baby girl, buy a pen, paper, a publishing company. Don't let your story be told by those whose plots turn your downfall into a victory, you are nobody's headdress. When their lips whisper "once upon a time", they're not telling your story. Your fate doesn't rest on glass slippers, on a white stallion or on a kiss. You are so much mythical magic you bust the seams off any princess dress. 

So my girl, enter this world on wings screaming, crimson and gold, blazing and bright as sunrise. Break the dawn like an eggshell. You are welcome in these arms and I hope the world is ready for you. 

Dragekjole: inspirasjonsbok

Jeg tar søm og design dette året, og det går knapt en dag uten at jeg har lært noe nytt. Og det er fantastisk, selv om det meste jeg greier når jeg kommer hjem på kvelden er å spise og kope litt på Tumblr før jeg legger meg.

Før jeg begynte var jeg middels bevandra innenfor søm. Da jeg ble dratt dypere inn i design enn på grunn av en oppgave var det nytt for meg. Vanligvis vet jeg hvordan en ting jeg skal lage ser ut med en gang, og skjer det endringer underveis på grunn av sying eller materialvalg, men dette var helt annerledes. Det er kjempegøy, også er det noe jeg kunne ha ignorert resten av livet fordi det var noe jeg trodde bare privilegerte fjotter i Paris og New York stresser rundt med.

Så jeg skal dele litt om oppgaven jeg holder på med nå. Resultatet skal bli en kjole med inspirasjon fra et insekt eller et reptil. Det tok meg omtrent tre sekunder å sjekke om drager regnes som reptil. Læreren tror ikke at drager finnes (tenke seg til!), men hun var snill nok til å si at hvis jeg kunne finne fram til en spesifikk drage og grave opp nok fakta om den, så skulle jeg få bruke temaet.

bilde via lotrwikia

Jeg bruker Smaug. Problemet mitt blir ikke å finne nok fakta, det handler nok mer om jeg kommer til å klare å holde meg kortfattet nok.

Min måte å gjøre research på er å gå samle sammen ALT som er interessant og deretter gå gjennom materialet. Det finnes ingen fasit på hvordan prosessen skal være, dette er hvordan jeg jobber. Det som fester seg med meg går i inspirasjonsboka, og dette er verdens beste ting å holde på med. Startfasen av et nytt prosjekt når alt er ferskt og spennende - og i tillegg får jeg storkose meg med å klippe og lime og klusse i boka. Det er vel ikke rart at jeg tar arbeidet med meg hjem?

I tillegg til Smaug dukka det fort opp annen inspirasjon som kunne relateres til drager. Her er noen utdrag fra inspirasjonsboka denne gangen.

Istedenfor å linke til hver eneste kilde for bildene i boka, linker jeg heller til Pinterest, hvor alt er samlet. 

Naturlig nok er det vanskelig å unngå Daenerys Targaryen fra Game of Thrones når det er snakk om drager. Jeg lagde prøvelapper med vaffelsømmen som er brukt på Danys kostyme, noe jeg har hatt lyst til å prøve meg på lenge og prøvde meg på en slags etterligning av rustningen hun har på seg i Qarth.

Ingenting eksisterer i et vakuum. Det er lett å gå tilbake til teknikker og materialer man er kjent med. Juvelbillevinger har jeg brukt til Hels krone og erfart at de lett kan bygges opp til en taggete skjelltekstur - og det skimrer i grønt og blått, fargespillet i dem er nærmest ubeskrivelig.

Etter hvert dukka det opp en diffus kvinnefigur i inspirasjonsboka: den som skal bære kjolen.

Gjør dette: Bla opp i hvilket som helst magasin og ta en titt på reklamene du finner. Kvinnelige modeller står gjerne i passive positurer og ser vekk fra kameraet, mens mannlige modeller står i power-positurer eller sender konfronterende blikk mot kameraet. Femininitet blir gjerne fremstilt som mykt og svakt og passivt. Føkkings bullshit, hele greia.

Det ligger et eget essay og lurer i dette temaet. For å holde meg kortfattet, har Alexander McQueen sagt det ganske bra: 

I design clothes because I don't want women to look all innocent and naive. I want women to look stronger. I don't like women to be taken advantage of. I don't like men whistling at women in the street. I think they deserve more respect. I like men to keep their distance from women, I like men to be stunned by an entrance. I've seen a woman get nearly beaten to death by her husband. I know what misogyny is. I want people to be afraid of the women I dress. 

Neste trinn blir å komme opp med designskisser og de poster jeg om et par dager. 

Gjenbruk: Teppe

Etter at jeg reparerte en skjorte for far og la opp et par bukser for mor fikk jeg på magisk vis lov til å ha symaskinen fremme i romjula. Vanligvis er den bannlyst til julepynten er borte i januar.

Så da ble det sying! Jeg satte i gang med et skjørt, men midt under romjulsstormen møtte jeg på er par problem i form av "jeg er fri for hvit sytråd, det stormer ute og butikkene har ikke åpent uansett". Så jeg satte i gang med et annet prosjekt. Til jeg plutselig trengte maljer og mer svart sytråd til å gjøre det prosjektet ferdig. Så jeg starta enda et prosjekt, og til slutt satt jeg der med et halvferdig skjørt, noen belter og mønsterbitene til tre vester, uten å kunne gjøre noe av det ferdig. Aughhh.

Heldigvis kom jeg på at jeg hadde sett dette lappeteppet og satte i gang med noe lignende, helt uten frykt for å bli sittende uten noe å gjøre, for det er ikke så farlig hva slags stoff eller sytråd som brukes. Og jeg ble kvitt stoffrester samt noe av stoffet jeg hadde liggende uten å vite hva det skulle brukes til.

Jeg hadde noen rester etter lappeteppemorgenkåpa jeg starta på i fjor og ikke kom videre med. Det ble lagd en pute av mesteparten av stoffet, men det ble et par biter til overs av den igjen og håndsydd lappeteppeteknikk kaster man ikke, det er for surt. Men de er med her!

Jeg har en viss anelse om at hvis lærerne mine hadde sett alle disse rå kantene så hadde de hatt en ting eller fem å si om dem, men det skal bli fint. Når jeg er helt ferdig med teppet skal det en tur i vaskemaskinen og når det kommer ut har det forhåpentligvis fått fine, rufsete kanter.

For en gangs skyld er baksida penest.

Jeg kom meg halvveis før det plutselig var på tide å vende kursen sørover igjen. Og jeg sverger, dyrt og hellig, at dette ikke skal bli et av prosjektene jeg begynner på i romjula og så glemmer bort/kaster/tar fra hverandre/syr om/gir vekk neste gang jeg er tilbake. (Så hvis dere kan holde et øye med meg rundt påsketider hadde det vært kjempefint, for da kan jeg ikke snike meg unna.)

Vikingbroderi: wolf contortionist

Ulvene som har slått knute på seg selv er ferdige og det har de vært en stund! Dette har gått relativt sakte, siden det for det meste har vært morgenprosjekt på T-banen inn til byen og i pausene på skolen. (Eldre damer som setter seg ned ved siden av deg på T-banen og snakker om håndarbeid er forresten det fineste i verden!)

Brodert med ulltråd, som vanlig. Den hvetefargede tråden er fra Skaar Tekstil, resten er restetråd etter bunadene bestemor broderte på nittitallet.

Opp ned. Jeg er så flink til å ta bilder.

Det er vanskelig å velge ut farger til slike design og jeg er fremdeles ikke enig med meg selv i at oransje og hvete var en god idé. Vikingtida var mer fargesprakende enn man får inntrykk av på TV og i film, og jeg synes jeg balanserer vaklende mellom fargerikt og gyselig. Så det ender ofte med at jeg ber om hjelp fra personen som sitter nærmest meg (og så ignorerer jeg rådene deres 90% av tiden, beklager!). Burde kanskje brukt en mer fargerik konturfarge mot hvetetråden?

Liker at det ikke er så alt for rotete på baksiden.
Senere skal jeg prøve meg på sjattersøm, som i teorien skal få likt mønster på begge sider.

Ferdig ulv.

Hobbitpremiere

INGEN SPOILERE HER.

Så fort jeg lærte å lese, satte jeg i gang som en dampveivals ute av kontroll og leste masse bøker uten stopp. Jeg slukte bøker uten å se meg tilbake. Det var først da jeg tilfeldigvis så Ringens Brorskap og deretter kasta meg over bøkene at jeg ikke kunne gi slipp på en historie. Jeg likte selvfølgelig andre univers, for eksempel Harry Potter, men historien var ikke like levende.

Mens jeg leste Hobbiten snek jeg inn ei stor seljegren i huset og lagde alvebue. I niende klasse ble det lagd alvekjole som prosjekt i kunst og håndverk. Etter at jeg hadde lest alt Tolkien hadde skrevet om Arda, samla jeg de alviske ordene som fra alle appendiksene til en ordbok som ble så stor at den måtte lagres på diskett. Jeg skrev inn manuskriptene til de to første filmene på en maskin fra 1995, med å høre etter på dialogen og spole fram og tilbake. Jeg elska alleycatscratch.com og hadde verdens mest idiotisk ambisiøse planer om å lage en gotisk versjon av kjolen Galadriel har på seg i prologen. Og jeg samla på bilder av Legolas.

Ringenes Herre var mitt første fandom, uten at jeg ante hva et fandom var.

Dette er det eneste jeg har tatt vare på av kjolen. Det var første gang jeg sydde noe som ikke var dukkeklær. Aredhel var alvenavnet jeg fikk fra en generator, men det er også en karakter fra Silmarillion.

Reaksjonen jeg hadde er jeg ikke alene om. Det er ikke uten grunn at Tolkiens verden har det som må være en av verdens mest solide fanbaser, med fantastisk mange kreative sjeler av alle slag, fra filkere som lager musikk, kunstnere i hopetall, folk som kler seg som om de lever i skogen og lager til alvebryllup når de gifter seg, syr kostymer, ligger i kø i ukevis for å få tak i filmbilletter og om de ikke snakker Tolkiens språk flytende kan de ihvertfall be deg om å hoppe i Dommedagsberget på Sindarin. (Labo vi Orodruin!)

Så selvfølgelig er det spesielt når det som mest sannsynlig blir siste filmatisering av Tolkiens verden i vår tid ruller over kinolerretet. Phew, det var litt av en innledning, men jeg bare må presisere hvorfor dette er spesielt.

Med tanke på hva som skjer i filmen er jo tittelen på plakaten bak meg morsom...
Bildet til hører Aurora Kino Fokus.

To dager før skoleslutt stakk jeg oppover til Tromsø for å være med på Hobbitpremiere. (Dagen jeg dro var jeg så oppspilt at det tok meg fire timer å sy i to usynlige glidelåser...)

Som i fjor var vikinglaget mitt med på festivitetene og jeg fikk møte folk jeg ikke hadde sett på måneder, blant annet de rare personene jeg bodde sammen med i Tromsø og savner helt forferdelig. Jeg fikk en fantastisk uke med venner og film og kafébesøk og nerding på høyt nivå.

I motsetning til alle andre kinoer i verden forstår kinoen i Tromsø at det da ikke går an å feire ny Hobbitfilm på bare en dag. Så vi var på kinoen i fem dager. Det var satt opp et aktivitetsrom med markedsboder bemanna av både vikinger og kinoansatte, ute foajeen kunne folk bli tatt bilde av med en alveprinsesse og livgarden hennes, også gikk det folk i kostyme tilfeldig rundt om kring (jeg gikk rundt med slegga og glante stygt på alt og alle, spesielt alvene. Ugh, alver.).

Avisa var innom og filma litt. Ser du godt etter kan det hende du får øye på en viss kamerasky dverg i bakgrunnen.

Folk kunne skrive seg inn i boka som har samlet underskrifter fra de aller fleste som har vært innom for å se filmene.

Et lite utvalg av våpnene våre, utstilt når de ikke var i bruk.

En av bodene, hvor man kunne få kart og alviske dokument.

Jeg fikk ikke med meg hva som foregikk i denne boden
FORDI THORINS DVERGESVERD LÅ DER OG DA BLE JEG DISTRAHERT OG MÅTTE LØFTE PÅ DET HVER GANG JEG GIKK BORT DIT, DET VAR SÅ FINT OG DET VAR EKTE METALL.

Bildene under er hentet fra Facebooksiden til Aurora Kino Fokus. Det var minst to fotografer, men navnene deres har ikke blitt lagt ut. Jeg poster ikke bildene med andre folk enn meg, men det går an å trykke på den fine linken og glane på alle bildene der, som for eksempel dette, med alver og dverger som ser stygt på hverandre.

Så du vil ned til kinosalene? YOU SHALL NOT PASS, med mindre du har billett så klart.

Jeg var heldig nok til å få slegga sendt oppover til Tromsø ettersom jeg ikke fikk den med meg på flyet sørover. Bestefar hadde pakka den inn ganske godt og antakelig gått gjennom et par teipruller mens han holdt på.

Det jeg holder er Gimli og Gloins øks. It's so pretty.

En av dagene gadd jeg ikke med dvergekostyme og gikk med den blå kjolen til Hel isteden. (Brynjeermene på dvergejakken gjør kostymet veldig tungt over skuldrene og jeg er pyse når det kommer til ubehagelige kostymer.) Jeg fikk tilfeldigvis ansvar for boden Tromsø Bruktbokhandel hadde stående i foajeen og fikk en masse unger til å løfte på sverd. 

Bilde tatt av Raymond Nordahl.

Kinoen trengte en frivillig til å være stormtrooper på en pressekonferanse om tiårsjubileet deres som skulle feires uka etter Hobbiten. Jeg hadde ikke noe bedre å gjøre, så jeg stilte opp og kan brife med bilde fra Nordlys og I Tromsø. (Does the dark side have cookies? Don't know, but I got coffee.)

Og så var det plutselig siste dag og det var litt trist å skulle si farvel, ikke bare til Midgard, men med vikinger og venner. Påvirka av å-nå-er-det-snart-over-stemninga glemte selv alvene og dvergene at de skulle være bitre fiender.

Det er dette jeg elsker med Ringenes Herre. Ikke filmene eller tingene som blir produsert av selskaper som tjener inn milliarder, men ganske alminnelige fans som limer på seg ører og skjegg og stresser i timevis med å lage kostymer, folk som memorerer slekstre og flere tusen års historie, arrangerer read-along av Silmarillion for å spre Ardas eldre historie til nye entusiaster som kommer til og blir overraska når de oppdager at Galadriel er Elronds svigermor, alle disse raringene som ser på universet med nye øyne og spinner videre på det Tolkien starta da han tilfeldigvis fant et blankt ark midt i en eksamensoppgave han skulle rette. Med min sedvanlige misantropi skjøvet til side har jeg nesten lyst til å klemme dem alle sammen.

Gjenbruk: Kongler til opptenning

Jeg er oppvokst hos besteforeldrene mine. Mor og far er mennesker som tar vare på ALT, og far er den verste/beste - det kommer an på hvem du spør og hva de synes om tingene som har stått i kjelleren siden 70-tallet. Han tilhører generasjonen mannfolk som har et slags verksted i huset, og er kreativ med alt fra stuemaling til bilmekking til potetsetting og har garasjen full av merkelige ting som trenges når vi minst forventer det.

Dette er at av prosjektene hans. Før var det et ganske forvridd plastskjeft på brødkniven deres fordi et av barnebarnene deres (okei, det var meg...) la kniven for nær ei varm stekepanne. Det var ikke noe i veien med knivbladet, så far spikka nytt skaft (etter å ha levd med vinglete kniv i seks år) og det ble kjempefint!

Hvis jeg kunne velge ville jeg lagd mesteparten av julegavene jeg gir bort. Jeg blir mer og mer oppmerksom på at ting som er billige er billige fordi de som lager dem blir utnyttet. (Etter å ha sydd en stund og sett hvor lang tid det tar å produsere kvalitetsplagg er det nærmest dissosiativt å se hvor lite klær koster.) I år hadde jeg ikke tid på grunn av skole og Hobbitpremiere, men jeg fikk lagd et par småting.

Små lys støpt i eggeformer.

I tidligere juletider har jeg laget lys av restestearin. Det blir en god bit igjen av kubbelys og det går da ikke an å kaste det. (Og hvem vil ikke ha muligheten til å leke med brannfarlige ting? Du veit, FOR SCIENCE! Jeg har lært at stearin som faller på stekeplate ikke tar fyr.)

Jeg husker ikke hvor, men et sted på har jeg sett at stearin + kongler blir god opptenning. De ble lagd uten å følge noen tutorial; jeg bandt en liten hyssing rundt hver kongle og dyppa dem i stearin som var kald nok til at den hadde litt snerkete overflate (tykkere lag stearin på mindre tid).

Jeg måtte prøve dem så klart.

Jeg ville ha kule bilder av en brennende kongle i handflaten, men det gikk som det selvsagt måtte gå:
"HAH, FIRE CANNOT KILL A DRAGo--- AUau varmtvarmtvarmt."