I fjor fikk jeg komme på besøk til kostyemeavdelinga på Hålogaland Teater. Et av spørsmålene mine der var, hvordan er en vanlig dag? Og de svarte, vi har ikke vanlige dager. Og etter å ha lagd kostymer en god stund, både til meg selv og andre, kan jeg si meg enig det.
Kostymemaking er variert arbeid. Noen dager går til å lage endeløse rysjer til viktorianske kjoler, så kommer handsøm i ull til en viking - og neste dag sitter en til albuene i maling for å få klær til å se slitte og gamle ut.
Ganske tilfeldig ble jeg med på å lage kostymer til en kortfilm satt i en postapokalyptisk setting. Klærne kom fra Fretex og ble malt i diverse interessante sjatteringer (og det samme skjedde med hendene mine, for hvorfor ikke, jeg ga opp å bruke pensel).
Bedre bilder får kanskje komme etter hvert.
Det beste med dette prosjektet var å få lov til å sette fyr på ei merkebukse. Dyr merkebukse, går jeg ut i fra, så jeg gikk fram med stor entusiasme. Kanskje litt for stor entusiasme, for jeg endte opp med å sette fyr på mitt venstre kne i tillegg.
Musikalversjonen av Lord of the Rings skal ut på verdensturne i 2015. Så hvis noen Tolkienites har greid å komme seg på beina igjen etter Battle of Five Armies vil de kanskje ha noe å finne på etter at Jacksons andre trilogi er ferdig på kino. Hvs musikalen stikker innom en plass ikke alt for langt fra Norge hadde det vært morsomt å blande musikalfanatismen med forkjærligheten for Middle-earth.
Visuelt og karaktermessig er musikalen veldig annerledes enn det de aller fleste er vant til fra filmene. Og siden Tolkiens murstein skal presses inn i et show på tre timer er det plenty av kutt, både i handling og karakterer. Men jeg tør å tro at musikken og showet gjør opp for det. Musikalen beskrives som et sceneshow - sist gang hadde de Cirque de Soleil med på laget, så blant annet kommer alvene i Lothlorien svevende ned fra taket og orkene er også temmelig spreke.
Så langt liker jeg hobbitsangene deres best. The Cat and the Moon er basert på en av drikkevisene i The Fellowship of the Ring. Hobbitene har kommet seg til Bri og danser med menneskene på den Steilende Ponni. En versjon av denne drikkevisa synges av Bofur i den forlenga første Hobbitfilmen.
I Lothlorien blir det enklere å se at kostymedesignet er annerledes. Det er en svarthåret Legolas som leder an sangen i begynnelsen (okei, for håret hans blir aldri beskrevet i bøkene), og Galadriel er veldig forskjellig fra filmdesignet. Jeg elsker at hun har en slags rustning, selv om det kun er et metallkorsett. Her er hun gitt styrke, hun kan forsvare Lothlorien, i motsetning til filmene, hvor hun virker mykere. Det er lett å glemme at hun er tolv tusen år gammel, sterk som som bare fy og at det er hun som har skapt skogsriket hun bor i. Yndlingsverset mitt, hvor Legolas beskriver hvordan hun skapte Lothlorien, har dessverre blitt kutta fra denne versjonen og det gjør meg uhorvelig trist.
I Now and For Always har Frodo og Sam kommet seg godt på vei til Mordor. De snakker om historier, hva slags fortelling de selv har havna i og hvordan deres historie vil bli fortalt. Dette er den fineste sangen i hele musikalen, så hvis du kun skal høre på en - hør på denne, den er så fin og trist, og, neida jeg gråter ikke, jeg bare... jo, jeg gråter. Og det vil nok du også gjøre etter å ha hørt Frodos vers. Og etter at du har hørt denne sangen bør du se hvordan det ser ut på scena, og ha lommetørkle klart.
Værsåsnill noen jeg trenger noen å snakke om denne musikalen med!
Kaster meg herved på Historical Sew Fortnightly - på en måte en slags sy-maraton som skal gå hele året. De uinnvidde kan lese mer om HSF her. Jeg vet at jeg ikke kommer til å klare alle utfordringene, så jeg bare gjør de jeg kan.
Starter i det små med en liten klave som skal gå til en viktoriansk aftenkjole. Utfordringen var Make do and Mend, og klaven er lagd av resirkulerte materialer. Glassteinen er fra et armbånd jeg tok fra hverandre, hadde allerede satengbånd, men kjøpte nytt fløyelsbånd. Klaven lukkes med knyting bak.
Utfordring: #1 - Make Do & Mend Tekstil: Fløyel, sateng. Mønster: - År: Senviktoriansk. Sytilbehør: Fløyelsbånd, satengbånd, polyestertråd, smykkedeler. Hvor historisk korrekt er det? Ikke veldig, men det ser riktig ut. (Forhåpentligvis.) Timer brukt: 0,5 Først brukt: Ikke enda. Total kostnad: 20 kr.
Det har blitt tradisjon å sy for hånd i jula. For symaskinen får ikke være fremme (ikke at det er plass til den når all julepynten er kommer på bordet) og jeg takler ikke å sitte i et hjørne uten noe å gjøre.
Fjorårets juleprosjekt er et bruksplagg, morgenkåpe som er noenlunde inspirert av den Bilbo har på seg mens dvergene invaderer Lommekroken. Jeg fant dette plagget fra 1930-tallet, som antakelig har inspirert kostymedesigneren.
Noen mener at Bilbos morgenkåpe er et eksempel på dårlig worldbuilding, noe jeg ikke er enig med - hobbiter er opptatt av familie og tradisjoner og det er ikke vanskelig å tro at det er en del minner sydd inn i det plagget. (Og min headcanon er at det er Belladonna som har sydd den til ham.)
Den løser flere problemer for meg. Jeg får brukt opp alle de små stoffbitene jeg ikke greier å kaste fordi de er akkurat store nok til at det føles ut som sløsing, og i tillegg får jeg øvd meg på forskjellige broderisting - på et plagg det ikke er så farlig med. Og forhåpentligvis blir det lettere å stå opp når jeg kan ta på meg en kjempegod og varm morgenkåpe. (Hysje på seg, jeg kan håpe på mirakler!)
Den blir mindre mørk enn forventa. Når jeg er ferdig med panelene skal jeg kjøpe flanell til for. Dessverre kommer den nok ikke til å bli ferdig på ei stund, for jeg har lyst på to nye antrekk til Banzai, og da må jeg sy masse.
Først som sist - jeg har ikke ordentlig bilde av dvergedama. Men for de som vil se min skjeggete majestet linker jeg til kinoens Face her og her og her. Kinoen hadde arrangement i ei uke etterpå - så applaus for kinosjefen! Folk kunne ta bilde med alvedronningen og livgarden hennes i foajeen (mens et par skulende dverger og ferdamenn gikk rundt omkring). Det var utrolig morsomt å være med på, selv om det var slitsomt de siste dagene.
På premierenatta ble jeg tatt for å være mann med veldig feminine ansiktstrekk og det var et av de beste øyeblikkene hele uka. Veldig in character, fordi "[Dwarf-women] are in voice and appearance, and in garb if they must go on a journey, so like the dwarf-men that the eyes and ears of other peoples cannot tell them apart."
Ulver, ikke drager.
Til nyttårsaften hadde jeg sydd vikingantrekket mitt om og lagt til et par kiler, ferdig nok til at det kunne brukes (det skal mer pynt og på etterhvert). Så, godt nytt år, litt i etterkant.
Når det kommer til jul er jeg Grinchen, bare litt mindre grønn og uten en slutt hvor hjertet mitt vokser tre størrelser. Men denne sangen kan nesten få meg til å føle noe annet enn irritasjon over høytida.
Ærede leser, skulle du befinne deg i Tromsø seint på kvelden 10. desember, nærmere bestemt på kinoen fordi du skal se The Desolation of Smaug, bør du ta notis av alle de utrolig kule* folka i kostyme. For jeg er en av dem.
Aurora Kino har leid inn StraumEyjar til å stå rundt i kostyme. Jeg tør ikke å si for mye om hva som skal skje. Men det blir dverger og det blir skjeggløse trehippier alver som antakelig vil ha tidenes stirrekonkurranse.
Jeg og den giantiske slegga mi foreslår at dere heier på dvergene. Ellers...
Hvis du ikke kan komme på premieren kan du komme en av dagene etter. Ta gjerne med barn vi kan slenge til orkene hilse på og innprente med nerding i tidlig alder.
*VI HAR BLANKVÅPEN. VI ER KULE, KULE. HVIS DU ER AV ANNEN MENING KAN DU FÅ HILSE PÅ DIVERSE SKARPE GJENSTANDER.
