Plantefarging

Ærlig talt må jeg si at jeg brant meg litt på plantefarging, men tiden leger alle sår og i påsken prøvde jeg meg på å farge skjorta sterkere rød med rødbeter. Det gikk heller ikke bra.

Men third time's the charm, så da jeg satt med jordbærskrell etter en hel palle jordbær bestemte jeg meg for å prøve igjen. På ull denne gangen, siden lin ikke er spesielt samarbeidsvillig med farge. (Også hadde jeg lest litt i plantefargingsboka jeg kjøpte på sist vikingmarked.)

SUKSESS!

En av feilene jeg gjorde ved siste fargeforsøk var at jeg lot stoffet ligge i kaldt fargebad. Nå lar jeg garnet småputre på ovnen i en time. Siden dette er bærfarge har jeg bare satt fargen med salt.

Da det gikk bra måtte jeg prøve litt mer. Jeg kjøpte alun for å sette farga. Fikk ideen med å farge med geitrams herfra. Geitrams høres ikke ut som en ting som vil lukte godt om du koker den, men hele huset lukta som rabarbrasyltetøy og familien ble litt skuffa da de innså at jeg ikke kokte noe spiselig. Og farga ble lysende neongul! 

Se hvem som har fått seg instagram og møtte prøve filter.
Jeg er sewimpossible, for de som vil stalke.

Bitt av basillen gjorde jeg masse research, gikk til innkjøp av ei gryte bare til farging, og sykla i fjellet for å sanke fargemateriale.

Denne satt på trappa til hytta.

BREGNER JEG ELSKER BREGNER

Gul: bregner. Beige: bjørkebark.

Så jeg farga med bregne, og bare... unnskyld, skulle det ikke bli rødbrunt? Og bjørkebarken endte med svakt beige, kanskje fordi jeg bare brukte inntørka greiner. Men farga man ender opp med kommer litt an på hva slags type mordant du bruker, kanskje det har blitt brukt jernmordant i de mørke fargene jeg har sett.

Løvetannrøtter.

Jeg var litt lei av gult, så gjorde mer research på planter som er tilgjengelig i Norge, lette å sanke og IKKE gir gulfarge.

Så jeg løp på butikken for å få tak i spinat og angrep løvetennene i hagen for å grave frem røtter. Det skulle bli henholdsvis grønt og brunt, men... nei.

Neste gang jeg prøver løvetannrøtter skal de få stå i vann natta over og nå holder jeg på å lage jernmordant med et par rustne jernhengsler lagt nedi en lake av vann og eddik. Den er ferdig om et par uker, så jeg får smøre meg med tålmodighet. 

Innkjøp i Lofoten

Det ble litt annerledes innkjøp denne gangen. Så langt har jeg for det meste vært dagsviking når jeg har vært på marked (dvs. ikke overnatta på markedet), og da har det ikke vært så viktig å ha fat og bestikk og sånne ting med. Her er det trefat, keramikkopp og kniv - sistnevnte både til å henge i beltet og til faktisk bruk. Skjeftet er i horn, så tanken er at jeg kan dekorere skjeftet selv en gang når jeg snubler over hvordan man gjør det.

Jeg kjøpte en liten voksbit til sying, hornskje og en liten lufttett barkeboks til oppbevaring av krydder. I tillegg ble det kjøpt litt mat, råhonning og rosehonning(!!!), pluss et par pølser (som riktignok ble kjøpt inne på Leknes da vi var på raid for å kjøpe inn til suppe, men shhh...).

Jeg synes å huske at en gang for ikke så lenge siden hadde jeg en regel om at jeg hadde fått nok vikingsmykker. Sånt glemmer man heldigvis etter er par dager på marked!

Skålbrosjene jeg har er fine, men den ene faller så lett opp så jeg så etter et par nye. Disse er enklere, og man må feste på perlespredere hvis man vil henge perlekjeder mellom dem. Det er ikke alltid veldig praktisk å gå rundt med perler. Ellers kjøpte jeg en tvistet sølvring, et par perler og en brosje basert på et funn fra Pitney. Logoen til vikinglaget mitt er basert på Pitney-brosjen, så det er mange av medlemmene våre som har en kopi.

Etter to dager på marked uten veske (jeg tok ikke med meg den moderne jeg brukte å jukse med da jeg flytte fra Oslo i sommer) holdt jeg på å bli gal så jeg bare kjøpte en som så okei ut. Selv om jeg ville ha en med pynt på valget jeg en som var slett - lærarbeid er neste vikingting jeg skal sette meg inn i, kanskje jeg kan prege læret selv.

Med belte og veske kjøpt har jeg bare sko igjen på lista over nødvendige viking-innkjøp. Det var ingen boder som hadde sko på markedet, så jeg har gitt etter og bestilt et par  over nettet som kommer til å være okei til jeg moter meg opp til å sy mine egne.

Det dumme med å være dagsviking på marked er at man bare sirkulerer rundt i bodene og kjøper alle tingene. Det dumme med å bo på marked er at man har ting å gjøre hele tiden og glemmer å sjekke hva som skjer i motsatt ende av markedet. Siste dag gikk jeg meg en ekstra runde og oppdaga en ny bod. Med garn. Og jeg var i himmelen.

Lofoten Wool spinner eget garn av nordnorsk ull. Og fargene de har er plantefarger! Jeg kjøpte et gedigent nøste som var farga med krapp (mer hadde jeg ikke plass til i bagasjen). Det er superfluffy og sterkt, og bare så nydelig at jeg nesten får tårer i øynene av å tenke på det. De hadde også et par handverksbøker, så jeg kjøpte ei bok om plantefarging, generelt. Jeg har så smått begynt å prøve ut litt, og det ser ut til å gå bedre og bedre.

Lofotr vikingfestival

Bildene av meg er tatt av annethearcher. Følg lenken til flere bilder av mer fotogene folk.

Birkakåpa ble ikke så verst. Veldig god og varm og vanntett!

Jeg slumpa til å møte på samme fotograf som tok bilder av meg på RMR for et par år siden. (Han ga meg nesten hjerteinfarkt med å omtrent vite hvor jeg bodde.) Han har en fantastisk bildeserie fra markedet lagt ut på egen hjemmeside.

Det ble ikke så mange bilder fra min side. Jeg var så smart at jeg satte kameraet til lading dagen før jeg dro - og der ble det liggende. Men jeg tok et par med mobilen (som overlevde i nesten fire dager før batteriet tok kvelden!).

På tur i grålysninga.

Jeg våkna ugudelig tidlig en dag og gikk en tur for å vente på at folk skulle livne til. Det var magisk å vandre rundt høvdinghuset helt alene og se seg rundt uten goretex-kledde turister.

Tips for kjøttetere: ostepølse i kjøttsuppe.
Best thing ever.

Fineste skjoldet i verden.

Høvdingens glitter.

En av bodholderne, kledd i slaviske klær.
Hun ser ut som ei prinsesse. 

Vikingsying

Jeg skal til Lofotr/Borg vikingmarked og siden det er første marked denne sommeren kommer jeg selvsagt på alt som må ordnes sånn at jeg har alt jeg trenger til å overleve i villmarka være standmessig og varm viking i fire dager.

Stripete og rød ull.
Det lyse stoffet er råsilke/råbomull.

Da jeg skulle flytte fra Oslo hadde jeg et ørlite problem med rundt 30 meter stoff som hadde gjemt seg i skapet. (Pussig hvordan en meter kjøpt der og tre meter kjøpt der bygger seg opp til et gedigent stofflager, er det ikke?) Jeg klipte ut delene jeg trengte av de stoffene jeg hadde planer for, ga vekk restene og hadde plutselig mye mindre å pakke.

Jeg kom hjem til verdens fineste postkort!

Heldigvis går alle stripene samme vei,
for det glemte jeg å dobbeltsjekke mens jeg klipte i flyttekaos.

Det ble birkakåpe i ull av en løs kypert jeg kjøpte på Borre i fjor. I ettertid er jeg usikker på hvor tidsriktig mønsteret i den er, så den får være nødløsning på dette markedet og så får den hoppe over i den moderne garderoben. Siden den allerede ikke ville være hundre prosent riktig uansett ga jeg litt faen, som resulterte i ei lang liste synder. Den er maskinsydd med polyestertråd og som om ikke det var nok er den foret med en blanding av råsilke/råbomull hvor sistnevnte ikke ble introdusert til Europa før rokokkoen. (Lyden du hører i det fjerne er periodepurister som er i harnisk eller noe.)

Neste prosjekt var jeg litt flinkere med. Halvsirkelkappa fikk meg til å føle meg litt mislykka laiver, så den ble til skjorte. Den er sydd i diagonalvevd ull fra Skaar Tekstil for hånd, med ulltråd.

Det skal være manneklær, så dette er første vikingprosjekt hvor jeg ikke har sneket inn litt forming i midjen. Den går fint til skjorta jeg farga, men siden jeg ikke har bukser til den får den vente litt med å bli brukt. (Selv om det frister å bruke denne til daglig, passformen ble behagelig som fy.)

De tok en ekstra dag å lage, for da jeg prøvde dem på
 var det ikke snakk om å skille sokk og fot, så gode er de.

Det dukka et par nålebundne sokker opp på gjørelista da jeg kom på at begge de forhenværende parene mine har gått av med pensjon. Ullsokker varer ikke lenge hos meg fordi jeg er en varmekjær frossenpinne som bruker dem hele tiden. I den evige søken etter sokkegarn som tåler hard bruk har jeg gjort et lite kompromiss, og tjue prosent av dette ullgarnet kommer fra nylonsauen...

Perlene har vært samme i et år snart, så da var det på tide å perle dem på nytt. Jeg tror jeg kan unne meg et par nye perler på marked...

Alt for få dager før marked innså jeg at å gå i samme serk i fem dager antakelig ikke er så gøy eller velluktende, så jeg syr en ny i all hast. Denne konstruksjonen er en variant av et finsk funn fra Eura. Det var fantastisk å klippe ut - det er knapt noe stoff som går til spille!