Vikingsying

Jeg skal til Lofotr/Borg vikingmarked og siden det er første marked denne sommeren kommer jeg selvsagt på alt som må ordnes sånn at jeg har alt jeg trenger til å overleve i villmarka være standmessig og varm viking i fire dager.

Stripete og rød ull.
Det lyse stoffet er råsilke/råbomull.

Da jeg skulle flytte fra Oslo hadde jeg et ørlite problem med rundt 30 meter stoff som hadde gjemt seg i skapet. (Pussig hvordan en meter kjøpt der og tre meter kjøpt der bygger seg opp til et gedigent stofflager, er det ikke?) Jeg klipte ut delene jeg trengte av de stoffene jeg hadde planer for, ga vekk restene og hadde plutselig mye mindre å pakke.

Jeg kom hjem til verdens fineste postkort!

Heldigvis går alle stripene samme vei,
for det glemte jeg å dobbeltsjekke mens jeg klipte i flyttekaos.

Det ble birkakåpe i ull av en løs kypert jeg kjøpte på Borre i fjor. I ettertid er jeg usikker på hvor tidsriktig mønsteret i den er, så den får være nødløsning på dette markedet og så får den hoppe over i den moderne garderoben. Siden den allerede ikke ville være hundre prosent riktig uansett ga jeg litt faen, som resulterte i ei lang liste synder. Den er maskinsydd med polyestertråd og som om ikke det var nok er den foret med en blanding av råsilke/råbomull hvor sistnevnte ikke ble introdusert til Europa før rokokkoen. (Lyden du hører i det fjerne er periodepurister som er i harnisk eller noe.)

Neste prosjekt var jeg litt flinkere med. Halvsirkelkappa fikk meg til å føle meg litt mislykka laiver, så den ble til skjorte. Den er sydd i diagonalvevd ull fra Skaar Tekstil for hånd, med ulltråd.

Det skal være manneklær, så dette er første vikingprosjekt hvor jeg ikke har sneket inn litt forming i midjen. Den går fint til skjorta jeg farga, men siden jeg ikke har bukser til den får den vente litt med å bli brukt. (Selv om det frister å bruke denne til daglig, passformen ble behagelig som fy.)

De tok en ekstra dag å lage, for da jeg prøvde dem på
 var det ikke snakk om å skille sokk og fot, så gode er de.

Det dukka et par nålebundne sokker opp på gjørelista da jeg kom på at begge de forhenværende parene mine har gått av med pensjon. Ullsokker varer ikke lenge hos meg fordi jeg er en varmekjær frossenpinne som bruker dem hele tiden. I den evige søken etter sokkegarn som tåler hard bruk har jeg gjort et lite kompromiss, og tjue prosent av dette ullgarnet kommer fra nylonsauen...

Perlene har vært samme i et år snart, så da var det på tide å perle dem på nytt. Jeg tror jeg kan unne meg et par nye perler på marked...

Alt for få dager før marked innså jeg at å gå i samme serk i fem dager antakelig ikke er så gøy eller velluktende, så jeg syr en ny i all hast. Denne konstruksjonen er en variant av et finsk funn fra Eura. Det var fantastisk å klippe ut - det er knapt noe stoff som går til spille!