Vikingkappe

Vikingkappa ble ferdigstilt kanskje en måned siden. Dette var mitt første ordentlige bestillingsverk, dvs. ikke gjort for venner eller familie. Siden kappa skal bli brukt på vikinglaiv, er den ikke hundre prosent tidsriktig.

Å så sexy genser jeg slengte på før jeg dro Sylvilel med ut for bilder.

Kappa er i to lag, kraftig ull foret med lett lin. Begge stoffene er fra Stoffogstil.no. Selve tekstilene er perioderiktige, men fargene (og polyesterbåndet) er anakronismer . Vikingene hadde ikke helt svarte klær, men i spillet bestilleren er i, er klanens farger rød og svart, og han ville ha kappa i husets farger.

I tillegg til at kappa er en del av et kostyme er den også funksjonabel - en middelaldersk regnjakke. Jeg bestemte meg for å lage ei halvsirkelkappe med hette. Hetteformen heter liripipe, som kanskje ser litt rar ut, men utstikkeren bak leder regnvann vekk. Ullstoffet er temmelig vanntett, og uten ytre sømmer i selve kappa kan ikke vann sive inn. Det er kun to sømmer i ullaget - på undersiden av selve hetta, og mellom hette og kappe, hvor det nok kommer til å være temmelig tørt.

Jeg har ikke jobba mye med ull før fordi jeg vanligvis trekker i kostyme til conventions, hvor du ikke har på deg ull med mindre du vil svime av, så jeg ble overraska over hvor lett det var å sy i stoffet. Det er tjukt så jeg trodde at jeg kom til å hate det, men det syr så lett, og bare, dette vil jeg gjøre mer av!

Alt blir bedre med vikinger

Nå kan jeg nålebinde. Dette er kun prøver, det skal ikke brukes til noe.

Hver søndag er det workshop hos vikingene. Man tar med seg noe å holde på med (og kanskje litt kake), og så er det sying med en god dæsj nerding. Sosial sying hjelper - man har å klage til når man står fast.

Torshammeren er fra Jelldragon.com
Reproduksjon fra Børneholm.

Fant en masse glassperler hos en hobbybutikk i byen som hadde opphørssalg, så nå har jeg litt vikingglitter. Planlegger å bygge meg opp ei samling smykker over en periode. En av perlene (øverst i midten) er en faktisk reproduksjon jeg hadde liggende. (Fin ting med å bo i Norge - man har vikingting bare liggende.)

Perlene som ble til overs, samt ei vikingsaks, også fra Jelldragon.
Saksa virker, den er fantastisk som sømspretter.

Armbeskyttere i mosegummi.

Vikingene skal være gjester på neste Hobbitpremiere, så vi har begynt med kostymene allerede. Jeg skal være kvinnelig dverg, samme hvor høy og tynn jeg er, med større skjegg enn alle vikinggutta til sammen. Jeg har ikke lyst på kjole, selv om de renessanseinspirerte dvergekjolene var absolutt nydelige, så det blir noe lignende som dvergene i følget har. Jakke i lær, tunika i lin, litt pels og litt rustning og et par våpen.

En dag jeg hadde mange bedre ting å gjøre prøvde jeg ut et par teknikker jeg ikke har brukt før, og jobba med noe mosegummi jeg hadde kjøpt for et heilt annet kostyme (som det ikke ble noe av fordi jeg ombestemte meg). Tutorialen her omtrent redda livet mitt.

Etter å ha forma dem med en varmepistol tok jeg de halvferdige armbeskytterne med til vikingene. Tror jeg skremte et par av dem før jeg forklarte at armbeskytterne skulle males. (Undersida var rosa, forresten.)

Jeg fant passende sko på Fretex. De er alt for store til meg, men de er superkomfortable! Gleder meg til et par sko som ikke spiser føttene mine. Jeg tok inspirasjon fra Thorin Oakenshields design - han har et beskyttende lag over hver skotupp - og la til noe lignende på mine. Eneste jeg ikke er så glad for er tanken på hvor kort levetid mosegummien kommer til å ha - jeg bruker ikke å være forsiktig med hvor jeg setter føttene - men det får vel gå som det går.

Peredhilkjole

Det hvite er kun et badge jeg prøver å gjemme :s

Beklager bleikhet og lite oppfinnsomme bilder, søndagen var jeg sikker på at jeg kom til å besvime eller kaste opp, men hva gjør man vel ikke for å gå i kostyme?

Det ble til at jeg ikke brukte metallørene jeg kjøpte - jeg har for mye hår, og de vistes ikke. Fletta heller inn perler i håret som heller ikke vises særlig mye egentlig.

Ble veldig fornøyd med hvordan skjørtet faller bak. Det svisjer veldig fint når jeg går også. Sydde inn to ekstra kiler bak som gir ekstra vidde. Kjolen ser veldig enkel ut, men inni er det plass til et lite sirkus.

Gadd ikke å skifte til vanlige klær etter connet, så jeg reiste hjem til Tromsø i kjolen. Fikk masse fine komplimenter og kom inn i to interessante samtaler på toget, og drosjesjåføren som kjørte meg hjem fra flyplassen hadde full forståelse for at jeg var trøtt og ikke hadde ment å gi ham feil adresse.

Kom hjem, og Sylvilel hadde sittet oppe og venta på meg selv om hun skulle tidlig på jobb seinere, og det var slutten av en utrolig fin dag. En av kostymemakerne jeg virkelig ser opp til komplimenterte arbeidet mitt, og jeg gikk på skyer i ei uke etterpå.

Rokokkovampyr sist lørdag

Følte at jeg ikke fikk til håret og ga opp, og nå ser jeg på bildene at baksida,
der jeg ikke kunne se når jeg satte det opp, det har blitt perfekt.

Banzaicon var, som forventa, totalt fantastisk. Alle kule folk bør se åpningsshowet deres, forresten. Foredraget jeg hadde gikk temmelig bra, det hadde blitt skrevet historiske kostymer istedenfor viktoriansk drakthistorie på programmet, så jeg forandra på foredraget og hadde ei kjapp innføring i klær fra rokokko til edwardiansk tid istedenfor.

Det beste med connet skjedde faktisk utenfor - på lørdag var vi ute og spiste, og tilfeldigvis var det ei lita jente som hadde bursdagsfest på resturanten vi valgte. Hun fikk ta bilder sammen med gruppa vår, og så var det bursdagssang, og det var kjempemoro.

Å vite når man skal gi opp

Kun de røde stoffene altså.

Mindre enn ei uke før Banzaicon innså jeg at dagen det skulle være Time Travel Ball var dagen jeg egentlig ikke hadde tenkt å trekke i kostyme. Kunne ikke ha noe av det, så jeg satte i gang med en plan om en kveldskjole inspirert av denne kjolen fra 1912.

Stoffet ble kjøpt i Finland i fjor, som ble det ble skrevet om her.

Etter å ha brukt ei stund på å forstå mønsteret som kom med den hundre år gamle kjolen ga jeg opp og bestemte meg for å improvisere. Mønsteret til toppen kommer fra en vintage kjole jeg har hatt liggende ei god stund (det var greit å klippe den i stykker fordi den var horribel). Skjørtet er tegna til mine mål etter denne edwardianske tutorialen.

Basen til toppen er et tykkvevd bomullsstoff. Ble veldig fornøyd med hvor bra den sitter. Den har to spiler, en på hver side, som hjelper med hvor tettsittende den er. Frontparten draperte jeg velouren over med noe prøving (og feiling, siden dette er første gang jeg jobber med drapering), og sydde ned mens jeg så på film.

Skjørtet er kun nåla fast, så ikke se så alt for nøye på det.

Prosjektet ble starta mens jeg var på påskeferie, med fem dager igjen til con. Jeg mista en dag fordi flyet fra Andenes til Tromsø ikke gikk og vi var nødt til å kjøre isteden (åtte timer, hurra). Etter å ha panikksydd i to dager bestemte jeg meg for å ha på meg det edwardianske ensemblet fra i sommer og heller slappe av. Kjolen kan jeg gjøre ferdig til Shirocon den 20. april.

Jeg brukte heller dagen før jeg reiste til å sitte i stua, hvor det var sol og lyst og fint, og endte opp med å rulle rundt på det støvete golvet for å leke med kattene.

Også lagde jeg pannekaker som nesten resulterte i diabetes. Det var awesome.

Mer som selve Banzaicon kommer seinere, når jeg har fått bildene. I mellomtida kan dere se på hva som skjer når man tar ned oppsatt og tupert hår og det forsøker å overta verden.

Time Travel Trouble

Det blir Banzai i år også. Temaet de har valgt i år er Time Travel Trouble, som gjør at jeg vil passe sånn høvelig inn. Kostymene blir rokokkovampyr på lørdag og peredhilkjolen på søndag. Med mindre jeg ombestemmer meg.

Jeg kontakta arrangørene og spurte om de ville ha foredrag om viktoriansk drakthistorie. Og de sa ja.

Panelet er klokka 15.00 på søndag, i storsalen, ermagerd. Jeg skal prate om litt av hvert, stilhistorie og de ulike epokene i viktoriatida, dele noen tips jeg har plukka opp veien, samt vise hva som er under et seinviktoriansk ensemble og hva som gir klærne strukturen du vil at de skal ha (dette kommer til å bli virkelig skandaløst), og snakke litt om hvordan man kan bruke viktoriatida som inspirasjon til f. eks. damppønk eller lolita.

Jeg skal også være dommer i stilkonkurransen, det kommer til å bli moro, gleder meg virkelig.

Tenkte jeg skulle gå i mot bloggerkonvensjoner og heller vise litt av rotet som har dukka opp rundt meg. Dette er skrivebordet mitt, som i det siste har vært mer sybord. Har noen skisser hengende, en viktoriansk versjon av Lokes kostyme fra Avengers som jeg virkelig har lyst på men ikke har lyst til å sy (fordi det vil bli jævlig), og hovedideen til neste års Desu, som er ørlite superhemmelig. Vampyrkjolen kan såvidt skimtes til venstre, og er ikke det pene sko? Ingen anelse om hvor jeg skal bruke dem, jeg kan knapt gå i dem.

Kostymemessig er det eneste som gjenstår før Banzai å stryke peredhilkjolen. Det grønne linet krøller seg så fort man ser på det. Kjolen er mye omsydd siden Hobbitpremieren, ny krage (som det tok en del banning til for å få til), fiksa beltet, og jeg har fått tak i alveører til den - jeg har bestilt et par slike ører i metall siden jeg kun er halvalv. Vampyrkostymet har vært ferdig siden Allehelgen, så det trenger jeg ikke å tenke på, og det er bra, for denne uka vil gå bort i å jobbe med arbeidskrav og essay om den amerikanske romantikken og bare, neeei, jeg vil ikke.

Så feminister kan ikke ha på seg korsett?

Det har kommet opp en del kommentarer om korsett i det siste. Jeg holder på å sy et nytt, så. De fleste kommentarene har vært de vanlige; hvor skadelige de er og hvordan dronning Maud liksom skulle ha operert bort ribbein for å bli tynnere, og hvor fort man besvimer bare man får det på. Alt dette er standard og jeg er godt vant til å si at sånn er det ikke, seriøst fem minutters research ville vært nok til å finne ut hvordan det virkelig er, og det plager meg ikke nevneverdig.

Så fikk jeg et uvanlig spørsmål som var verre å svare på. Hvorfor går jeg i korsett, er jeg ikke feminist?

Det er forståelig at de to kan være vanskelige å forene. Fra filmer og bøker er det lett å få et bilde av viktorianerne som strenge og tilknappa. Perioden er ikke akkurat kjent for åpenhet eller frigjøring, og kvinner hadde ikke stor frihet. I tillegg til dette var viktoriatidas kvinneklær for middel- og overklasse så upraktiske at krefter i samtida kjempa for fasjonabel reform. 

Så kan jeg være feminist, jeg som ikke har noe i mot å ha på korsett og, som ikke korsettet var forferdelig nok aleine, elsker høyhælte sko som det knapt går an å gå i? Selvfølgelig. 

Feminisme har lite å gjøre med stereotypen misandriske kvinne som står standfast på barrikaden uten BH, nekter å barbere noe som helst, og aldri ville så mye som tenkt på å sette ei tå innafor kjøkkenet. Hun finnes ikke.

Det blir feil å antagonisere alt som er feminint og støtte opp under det motsatte. Et slikt syn resulterer kun i nok ei rolle som må oppfylles. Bare på grunn av at én ekstrem er feil, betyr ikke at det er riktig å gå like langt ut i motsatt retning. Enhver står fri til å velge sin egen vei, enten det blir karriere eller hjemmeværende, bukser eller skjørt, sminke eller ikke - du står fri til å være feminin, androgyn, maskulin, midt i mellom eller alt på en gang.

Feminisme handler om å ha friheten til å ta sine egne valg.

Ingen bestemmer hva du skal gjøre. Det er ingen som tvinger meg til å ha korsett på. Det er et eget valg. Jeg lar meg ikke undertrykke, jeg gir faen om hva du synes om det jeg har på meg eller ikke har på meg. Min kropp, mine regler. Det at jeg liker viktorianske klær betyr ikke at jeg automatisk liker det viktorianske kvinnesynet eller er for slaveri og barnearbeid for den saks skyld - like viktige politiske problemer i epoken.

Jeg er feminin og jeg er feminist. Tro meg, det går bare fint.