Edith Cushing (Crimson Peak)

Jeg kommer til å elske denne filmen, selv om jeg har blitt så pyse med skrekkfilmer at traileren var nok til ei søvnløs natt. (Jeg skal se den, men jeg må finne noen å se den med. Noen som ikke har noe i mot at jeg klamrer meg til dem under filmen og i et par dager etterpå.)

Source.

Men, men... Gotisk skrekkfilm. Seinviktorianske kostymer. En perfekt nattkjole å løpe dramatisk nedover støvete men allikevel majestetiske trapper i. Alt i alt helt uimotståelig. Halloweenkostymet mitt i år skulle være the Woman in Black, men så jeg kom på at jeg hadde elleve meter hvitt stoff liggende.

Hele kjolen er sydd i to lag. Overstoffet er gjennsomsiktig med noen ujevnheter i veven som blir sorta likt som det plisserte/kreppete stoffet i originalen, med en underkjole av bomull. Jeg lagde mønsteret fra egen grunnform, for øvelsens skyld, og for å plage meg selv litt ekstra gjorde jeg utprøvinger på nesten alle mønsterdelene.

Jeg sydde fem forskjellige puffermer før jeg sa meg fornøyd, og tok meg til og med tid til å tråkle alt på bærestykke og ermer for at de forskjellige stoffene ikke skulle stikke av gårde under sying. Vanligvis nåler jeg og syr veldig forsiktig. Alle sømmene er pent avslutta, bærestykket er foret, og jeg er fornøyd med kjolen. Vanligvis har jeg ei liste over ting som kunne vært gjort bedre med det jeg syr. (Det er mulig at jeg kanskje støffer puffermene for at de skal holde fasongen, men det er det eneste.)

"Stoffbutikkene" jeg har tilgjengelig er ikke ment for folk som syr klær, og allikevel kan jeg dra bortover og finne små uventede skatter der. Som disse perleknappene.

Knappene på bærestykket er kun til pynt. Det er funksjonabel lukning med trykknapper under. Jeg utsatte å sy alt for mange knappehull i et par uker, og valgte til slutt å unngå det helt. Ermene har også lukning med to små perleknapper nede ved håndleddet.

Mens jeg satte foret i bærestykket hadde jeg kjolen på en byste. Veldig smart, men nok til at jeg skvatt himmelhøyt hver gang jeg fikk øye på den og hadde glemt at den var der. I tillegg har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg drapert denne tingen over en stol, forlatt rommet, kommet inn igjen og hoppa til himmels fordi AAAH. Tøff, tøff viking!

Plantefarging (og litt juks)

Røsslyng, som er tidsriktig for vikingtida. Fantastisk gyllengul på hvitt garn, og grønt på grått garn. Kameraet mitt greier ikke fange fargene helt, så bare tro på meg værsåsnill, fargene er fantastiske. 

Grønnfarga garn med ufarga garn.

Skjønt jeg hadde endt opp med en annen farge enn gult følte jeg for å eksperimentere litt. Så jeg fant på dette en lørdagskveld jeg huska at jeg hadde ubrukelige konditorfarger i skapet. Farga ble satt med eddik.

Blande farger.
Dette ser kjent ut...

Fargene er litt dypere irl.

Og så over til plantefarger igjen - paprikapulver. Farga ble fin, men ikke så dyp, så den kommer ikke på lista over ting jeg skal prøve igjen. 

Og her er et bilde av alle garnbuntene som har fått farge så langt. Her kommer den gyllengule røsslyngen frem for fullt til venstre, under den blå.

Sydd i det siste

Mellom de store prosjektene det siste året har jeg jobbet med småting som ikke har fått sin egen post.

Hadde planer om at peredhilkjolen skulle selges, så jeg gikk over den, men kom fram til at den er litt for slitt til at jeg kan sende den videre med ren samvittighet. Den har vært med på diverse eventyr og vært i vask tre ganger. Men det er masse stoff i den så nå ligger den i gjenbrukskurven og venter på et passende prosjekt.

Et av stoffene jeg kjøpte i Finland for et par år siden har blitt til et skjørt. Stoffet er en lett bomullspoplin og det var en drøm å sy i det. Lukning med glidelås og knapp. Skal selges.

Jeg hadde en ødelagt gammel skinnkoffert som jeg tok fra hverandre. Den ble til jernaldersko og tre belter som på bildet.

Siden de fleste tingene jeg har sydd har vært historisk inspirert har jeg ikke stor erfaring med mer moderne oppfinnelser som vlisofix eller vlieselin. Prøvde ut forskjellige typer vlies for å bli kjent med dem og sydde en del krager etter dette mønsteret. Den hvite kragen har en vattert vlies jeg gjerne vil bruke om igjen, ellers var det ikke så spennende.

Denne underbust-vesten sten var en sen julegave til en av romkameratene mine fra Tromsø. Sydde på den i januar. (En av lærerne mine ble imponert over at jeg allerede holdt på med neste års julegaver et par uker inn i det nye året. Sa ingenting. Nikk og smil.)

Elsker gullsnirklene.

Denne er kjempegammel, men det er en av tingene jeg aldri har posta om fordi stoffet er umulig å fotografere. Jeg tror det er et møbelstoff, men kan ikke være helt sikker, den ble med da jeg kjøpte en handlepose med stoff på bruktbutikken. Den har vært med på et par marked uten å få ny eier, så den ble gitt vekk under siste flytting.

Rufseteppet fra jul er ferdig, akkurat i tide til at det plutselig ble høst og kaldt om nettene.

Den første hengselkjolen min var sydd i et snitt som ikke passer til kroppstypen min, så den har blitt solgt og sendt av gårde til en ny eier i Danmark.

Plantefarging

Ærlig talt må jeg si at jeg brant meg litt på plantefarging, men tiden leger alle sår og i påsken prøvde jeg meg på å farge skjorta sterkere rød med rødbeter. Det gikk heller ikke bra.

Men third time's the charm, så da jeg satt med jordbærskrell etter en hel palle jordbær bestemte jeg meg for å prøve igjen. På ull denne gangen, siden lin ikke er spesielt samarbeidsvillig med farge. (Også hadde jeg lest litt i plantefargingsboka jeg kjøpte på sist vikingmarked.)

SUKSESS!

En av feilene jeg gjorde ved siste fargeforsøk var at jeg lot stoffet ligge i kaldt fargebad. Nå lar jeg garnet småputre på ovnen i en time. Siden dette er bærfarge har jeg bare satt fargen med salt.

Da det gikk bra måtte jeg prøve litt mer. Jeg kjøpte alun for å sette farga. Fikk ideen med å farge med geitrams herfra. Geitrams høres ikke ut som en ting som vil lukte godt om du koker den, men hele huset lukta som rabarbrasyltetøy og familien ble litt skuffa da de innså at jeg ikke kokte noe spiselig. Og farga ble lysende neongul! 

Se hvem som har fått seg instagram og møtte prøve filter.
Jeg er sewimpossible, for de som vil stalke.

Bitt av basillen gjorde jeg masse research, gikk til innkjøp av ei gryte bare til farging, og sykla i fjellet for å sanke fargemateriale.

Denne satt på trappa til hytta.

BREGNER JEG ELSKER BREGNER

Gul: bregner. Beige: bjørkebark.

Så jeg farga med bregne, og bare... unnskyld, skulle det ikke bli rødbrunt? Og bjørkebarken endte med svakt beige, kanskje fordi jeg bare brukte inntørka greiner. Men farga man ender opp med kommer litt an på hva slags type mordant du bruker, kanskje det har blitt brukt jernmordant i de mørke fargene jeg har sett.

Løvetannrøtter.

Jeg var litt lei av gult, så gjorde mer research på planter som er tilgjengelig i Norge, lette å sanke og IKKE gir gulfarge.

Så jeg løp på butikken for å få tak i spinat og angrep løvetennene i hagen for å grave frem røtter. Det skulle bli henholdsvis grønt og brunt, men... nei.

Neste gang jeg prøver løvetannrøtter skal de få stå i vann natta over og nå holder jeg på å lage jernmordant med et par rustne jernhengsler lagt nedi en lake av vann og eddik. Den er ferdig om et par uker, så jeg får smøre meg med tålmodighet. 

Innkjøp i Lofoten

Det ble litt annerledes innkjøp denne gangen. Så langt har jeg for det meste vært dagsviking når jeg har vært på marked (dvs. ikke overnatta på markedet), og da har det ikke vært så viktig å ha fat og bestikk og sånne ting med. Her er det trefat, keramikkopp og kniv - sistnevnte både til å henge i beltet og til faktisk bruk. Skjeftet er i horn, så tanken er at jeg kan dekorere skjeftet selv en gang når jeg snubler over hvordan man gjør det.

Jeg kjøpte en liten voksbit til sying, hornskje og en liten lufttett barkeboks til oppbevaring av krydder. I tillegg ble det kjøpt litt mat, råhonning og rosehonning(!!!), pluss et par pølser (som riktignok ble kjøpt inne på Leknes da vi var på raid for å kjøpe inn til suppe, men shhh...).

Jeg synes å huske at en gang for ikke så lenge siden hadde jeg en regel om at jeg hadde fått nok vikingsmykker. Sånt glemmer man heldigvis etter er par dager på marked!

Skålbrosjene jeg har er fine, men den ene faller så lett opp så jeg så etter et par nye. Disse er enklere, og man må feste på perlespredere hvis man vil henge perlekjeder mellom dem. Det er ikke alltid veldig praktisk å gå rundt med perler. Ellers kjøpte jeg en tvistet sølvring, et par perler og en brosje basert på et funn fra Pitney. Logoen til vikinglaget mitt er basert på Pitney-brosjen, så det er mange av medlemmene våre som har en kopi.

Etter to dager på marked uten veske (jeg tok ikke med meg den moderne jeg brukte å jukse med da jeg flytte fra Oslo i sommer) holdt jeg på å bli gal så jeg bare kjøpte en som så okei ut. Selv om jeg ville ha en med pynt på valget jeg en som var slett - lærarbeid er neste vikingting jeg skal sette meg inn i, kanskje jeg kan prege læret selv.

Med belte og veske kjøpt har jeg bare sko igjen på lista over nødvendige viking-innkjøp. Det var ingen boder som hadde sko på markedet, så jeg har gitt etter og bestilt et par  over nettet som kommer til å være okei til jeg moter meg opp til å sy mine egne.

Det dumme med å være dagsviking på marked er at man bare sirkulerer rundt i bodene og kjøper alle tingene. Det dumme med å bo på marked er at man har ting å gjøre hele tiden og glemmer å sjekke hva som skjer i motsatt ende av markedet. Siste dag gikk jeg meg en ekstra runde og oppdaga en ny bod. Med garn. Og jeg var i himmelen.

Lofoten Wool spinner eget garn av nordnorsk ull. Og fargene de har er plantefarger! Jeg kjøpte et gedigent nøste som var farga med krapp (mer hadde jeg ikke plass til i bagasjen). Det er superfluffy og sterkt, og bare så nydelig at jeg nesten får tårer i øynene av å tenke på det. De hadde også et par handverksbøker, så jeg kjøpte ei bok om plantefarging, generelt. Jeg har så smått begynt å prøve ut litt, og det ser ut til å gå bedre og bedre.

Lofotr vikingfestival

Bildene av meg er tatt av annethearcher. Følg lenken til flere bilder av mer fotogene folk.

Birkakåpa ble ikke så verst. Veldig god og varm og vanntett!

Jeg slumpa til å møte på samme fotograf som tok bilder av meg på RMR for et par år siden. (Han ga meg nesten hjerteinfarkt med å omtrent vite hvor jeg bodde.) Han har en fantastisk bildeserie fra markedet lagt ut på egen hjemmeside.

Det ble ikke så mange bilder fra min side. Jeg var så smart at jeg satte kameraet til lading dagen før jeg dro - og der ble det liggende. Men jeg tok et par med mobilen (som overlevde i nesten fire dager før batteriet tok kvelden!).

På tur i grålysninga.

Jeg våkna ugudelig tidlig en dag og gikk en tur for å vente på at folk skulle livne til. Det var magisk å vandre rundt høvdinghuset helt alene og se seg rundt uten goretex-kledde turister.

Tips for kjøttetere: ostepølse i kjøttsuppe.
Best thing ever.

Fineste skjoldet i verden.

Høvdingens glitter.

En av bodholderne, kledd i slaviske klær.
Hun ser ut som ei prinsesse.