'Tis the season...

Og jula har vært over i fleire dager. For å oppsummere har jeg vage minner om slektninger og kaffebesøk hvor de voksne snakka om... greier jeg ikke fikk med meg fordi undertegnede har en lei tendens til å sone ut og gjøre andre ting for å unngå at jeg gnager av meg beina i et vilt fluktforsøk. Familiekaffe nr. 2 på hva enn dagen etter julaften heter, sneik jeg meg til å oversette tysk musikaltekst fra Elisabeth.

Føler meg som Grinchen fordi jeg ikke ser mye glede i denne feiringa. For hva skjer? Pakke opp gaver, og så... spiser folk til de kan brukes som pauker. Mesteparten av romjula blir tilbrakt foran TV-en. Trist.

Oppi juletreeska.

Kattekreket forstår ikke heilt hva vi holder på med. Hun var stressa ei stund, men det gikk over da vi tok inn juletreet. Hun høster det effektivt og gjemmer pynten med under sofaen. De nederste greinene har blitt bare. (Nå står hun oppå printeren og kikker sultent inni. Hun er vant til at den lager lyd.)


Menneske, hjelp meg da for svarte.

Et sjeldent våkent øyeblikk. Hun har tilbrakt den siste uka i koma. 

Fikk hjelp med årets pepperkakehus. Og med hjelp mener jeg at hun nok røyta på det. Og stakk av gårde med melisposen. Og lekte med Non Stop. Skulle egentlig bake eget skummelt heksepepperkakehus, men kom bare så langt at jeg fikk lagd deigen. Men da jeg kom hjem hadde bestefaren min kjøpt ferdig og hinta subtilt fram om at noen kanskje burde pynte det. (Han la det oppå tastaturet mitt.)


Istapper, wee. Og klokka tre på natta virka melisdottene på Non Stop-en som en god idé - ikke spør. 

Til sist, men langt fra minst - bokstavelig talt, for det er stort - har laga viktoriansk skjørt. Til jeg får bilde i bra lys får dette holde. Dette skal være del av min egen kreasjon for Sarah Chagal fra Tanz der Vampire. Planlegger å lage korsett i samme stoff som skjørtet.

Tok meg kanskje femten timer. Det er første gang jeg ikke har tatt snarveier med et kostyme - det vil si, at jeg hadde tid på meg til å gjøre ting ordentlig. Fant ut at det ikke er smart å sy midt på natta når man kjenner at det kanskje er på tide å tørne inn. Gjorde seriøst grove feil da jeg skulle regne ut hvor lange rysjene skulle være, hvilket resulterte i ekstra jobb.

Var utrolig fornøyd da jeg endelig kunne ta det på. Det lager verdens nydeligste svisj. Er veldig lykkelig kostymenerd nå.

Nachtvogel

Nattefuglen i meg ble forbanna da naboene dro ut halv to på natta natt til fredag. Følte at jeg ikke kunne være mindre ekstremt B-menneske enn dem, og gikk tur. Carpe noctem eller noe. Byen var død. Selv rånerne hadde lagt seg.

Miss Mau McSnurp den Blodtørstige. Hun holder meg med selskap når menneskene har lagt seg.

Var hjemover en ekstra tur før jul i anledning Luciadagen. Hadde gleden av å høre lillebror pluss tredve andre ni/tiåringer synge Sancta Lucia og et utvalg andre julesanger - i hver sin egen spesielle toneart. Genialt å la ungene synge a capella.

Et random bilde av hva Sylvilel strikker på.

Julegreier rundt i huset.

Bissig?

Fått meg nye tenner. Gikk et par uker før jeg kom meg rundt til å sette dem i. Kan nesten si S med disse. Tok bilde og oppdaga seinere at jeg hadde på meg T-skjorta fra Tanz der Vampire som det står "bissig" (å bite) på.

Faen

Veit ikke hvor mange ganger jeg har hørt at hvis man får en idé like før man sovner så må man skrive den ned ellers kommer den til å være borte når man våkner igjen. Og sånn er det. Uansett, kom på ei genial setning i henhold til oversettelsen av Tanz der Vampire, og skreiv ned, like før jeg sovna.

Som om det hjelper.

Tolkning mottas med takk.

Team Grinch

Jul er så blah. Go Team Grinch!

This is why you don't invite vampires over for lunch. They leave a bloody mess.

Fikk ikke sove ei natt, så jeg måtte finne på noe. Og dette noe ble å huske på blodet jeg hadde i kjøleskapet (fra ICA, ikke naboene), og bildene jeg hadde planlagt å ta. Resten av bildeserien kan sees her, om det er av interesse.

Også litt julestemning til slutt, Men bare fordi jeg må være på godfot med julenissen i noen dager til.

November i bilder

Halloween. Da trenger man gresskar, ikke sant? Klarte ikke å holde meg fra å kjøpe ei uke i forveien, men det begynte å råtne dagen etter. Jeg leste mye vampyrfolklore i fjor, så jeg sjekka hvordan vampyrgresskar blir til, slengte det ut i fullmånelyset på verandaen og venta i ei uke på at det skulle begynne å rulle rundt og knurre og sånt. Det råtna bare. Kjøpte nytt gresskar til lykt. Det holdt i to dager. ICA bør ha deng for dette.

Her har det vært en sjokoladevampyr.

Siste soldagen var jeg hjemme hos besteforeldrene mine.

Jeg er en katteperson. Jeg er en katteperson. Mer enn det - jeg liker ikke hunder. Dette er Odin, som av og til kommer på besøk til Sylvilel. Etter ei uke med denne hyperaktive slevjemaskina kan jeg si at jeg fremdeles ikke liker hunder. Men Odin er ganske grei til tross for at han ikke er katt. (Her ligger han forresten i gangen, overbevist om at verden har endt fordi Sylvilel er på jobb og han er aleine hjemme med meg, å triste skjebne.)

Sylvilel har putta opp julepynt. Gullengelen passer liksom ikke inn i selskapet.

Doktorskjerf

Ble ferdig med skjerfet i går. Tok meg litt lengre enn planlagt pga. seminar i Tromsø - 16 dager er flaut lenge for å bli ferdig med et slikt prosjekt. Det ble ca. to meter langt, er strikka i perlestrikk og er kjempevarmt. Hvilket er bra, siden det begynner å bli kjølig ute, selv for nordlendinger.

Tvang Sylvilel med ut for å ta bilder. Ta notis av morratrøtt tryne. Sto opp en knapp halvtime før bildene ble tatt, og ble nesten spist av Odin. Hunder er så utrolig glade. Veit ikke hvordan jeg som generell pessimist og katteperson skal forholde meg til dette.

Symaskin og snasne greier

Var en tur hjemover i helga. Det var fint å våkne opp til at jeg ikke kunne bevege beina pga. hun som breia seg i senga. Mau McSnurp den Blodtørstige var morratrøtt, kanskje fordi hun hadde brukt natta til å spre garnnøstene mine utover heile stua.

Ondskapen inkarnert.

Jeg og bestefaren min (for det meste bestefaren min) prøvde å fikse den gamle symaskina, uten mye hell. Dagen etter fikk jeg en tidlig julegave, og nå har jeg symaskin. Som virker. So long, strikkepinner!

Og Mau fikk eske å gjemme seg i. Da er kattekreket lykkelig.

Kommet ca. halvveis på skjerfet til Doktoren. I begynnelsen var jeg bekymra over at det kom til å bli for kort, pga. tynt garn og tynne pinner og mange, mange masker. La oss bare si at det har gått over nå, det blir langt.

Med symaskin måtte det sying til, så klart. Starta med et lite prosjekt - hvit rysjekrage med rå kanter. Ble ganske fornøyd med resultatet.

Mens jeg prokrastinerer...

På Allehelgen kom det akkurat null unger på døra. Jeg hadde et husmorlig anfall av baking dagene før, så det resulterte nesten i diabetisk koma. (Heldigvis glemte vi muffinsene i kjøleskapet, men konfektkakene forsvant.)

Ble lei av å dekorere pent etter to stykker.

Mangelen på symaskin (som virker, vel og merke - jeg mangler strengt tatt ikke selve tingen) har satt sitt preg på den skapende kreativiteten. Det er utrolig frustrerende med kun strikking. (Skrive? Jeg burde vel skrive. En dag.)

Fant ut at vi trengte postkasse, og mens jeg planla å male hvite runer mot grønn bakgrunn, klarte jeg å kjøpe ei hvit postkasse. Fant ut at det ikke gjorde noe og fant fram rødmalinga.

Til tross for at jeg klager, når det kommer til strikking har jeg satt meg fore to store prosjekt. Planlegger enda et teppe, som dette, og da jeg fant ut at jeg ikke har nok restegarn, gravde jeg opp et prosjekt jeg har planlagt lenge, men utsatt/glemt.

Selv om jeg bare har sett sporadiske episoder av Doctor Who, og det kun av Nu-Who, har den Fjerde Doktoren veldig fint skjerf. Mønster av versjonen jeg strikker her.

Starta på det i går. Snart har jeg også veldig fint skjerf, med mindre jeg tar til vettet og kaster meg over ting jeg faktisk burde gjøre.

Fotos aus Stuttgart

Skitne fergevinduer, i Nordland, så klart.

Nedbrent hus like ved hotellet.

Der Alte Schloss, pluss marked.

Das Neue Schloss - bare ca. 400 år gammelt.

Miljøaksjon på slottsplassen.

Palladium Theater.

Et sted over Tyskland eller Danmark.

Ewigkeit ist... not so bad actually

Så var det visst den tida på året igjen. Årets kostyme var, selvfølgelig inspirert av Tanz der Vampire, tidenes beste vampyrmusikal (jo, faktisk - alle de andre vampyrmusikalene har feila totalt). Sylvilel overtalte meg til å bli med ut på byen dagen før dagen. Hun lånte et av mine selvlagde kostymer og var Regency Zombie Slayer fra Pride and Prejudice and Zombies. Hver gang jeg ser fulle folk kan jeg ikke la være å lure på hvordan noen kan tvile på Darwin. Vi stammer fra apene.

Tidligere i dag dro vi ut til noen gamle graver for å få litt bedre bilder av kjolen. Det ble en kald affære - ikke at vikinger blir kalde, altså. (De blir blå, også dør de.)

Vi dro hjem for å bake - planlegger å gi gresskarforma muffins til ungene som kommer, også skal vi ha eplekake. Det er tross alt Samhain, for oss som er/har vært paganister. Samhain er heksenes nyttår, og man bruker dagen for å minnes de døde. Også er det epler involvert, men jeg husker ikke heilt hvorfor.

Godteriet er kjøpt, vi har kostymer - seinere skal vi se på The Nightmare Before Christmas, for det  er tradisjon - snart blir det eplekake, også... kommer det forhåpentligvis unger vi kan skremme. Sist Allehelgen vi feira sammen ble det kjøpt masse godteri, også kom det bare tre-fem unger. Ble nødt til å spise godteriet selv.

I anledning Allehelgen...

... presenterer undertegnede litt blod og gørr.

Info om bildene finnes på DeviantArt.