Vampyr! og andre skriverier

For den som er interessert i vampyrhistorie, fant jeg noen artikler av Arnfinn Pettersen, folklorist og selverklært vampyrolog. Han skriver utrolig morsomt, også tror jeg at heller ikke han liker Twatlight.

Han har også skrevet ei bok. Jeg er veldig glad i å snakke om "Vampyr!" for plutselig kan man komme med et utropsord, midt i ei setning, og skremme hjerteinfarkt på folk. Dessuten liker jeg å nerde.

Noen av artiklene hans er tilgjengelig online, gå og les dem sånn at jeg kan diskutere med noen!

The Vampire as Victim

Dracula vs. Dracula

Ondt Blod

I Tromsø



Plott til salgs.

Jeg går Forfatterstudiet i Tromsø, og denne helga er det samling.

But, first things first. Fikk the Vampire Encyclopedia i posten for noen dager siden. Jeg leste den i fjor, som ledd i research, og elska den fra første side. Det er et oppslagsverk med folklore fra heile verden, historie, litteratur, film og forklaringer på psykiske lidelser som Renfield's Disease og hematomani. Kort sagt alt som har med vampyrer å gjøre.

Har kommet fram til at yndlingsvampyren min er penanggalan fra Malaysia. Og det beste? Boka kom ut i 1993, så det er ikke en dritt om Twatlight i den! (Dessverre betyr det også at det er lite om Tanz der Vampire, som hadde premiere i 1997, men det siste Sylvilel trenger er at jeg finner fleire fakta om grusikalen...)

Tilbake til Tromsø. Jeg fløy hit. Forferdelig - karbonutslipp og forurensing. Men jeg elsker å fly - fly er fantastiske mekanismer, jeg blir entusiastisk, jeg skriver dikt om dem. Det er imponerende hvor langt du kan dra på bare tjuefem minutter. Jeg får så vidt tid til å lese flybladet.

Denne gangen hadde forfatterstudentene opplesning av selvskreven tekst på biblioteket. Det var uventa morsomt. Fant blogginnlegg om Litterær Matpakke hvor jeg ser eksepsjonelt dum ut på bilde.

Da jeg skulle sjekke inn på hotellet begynte fyren bak disken plutselig å snakke engelsk til meg. "Jeg er norsk," sa jeg, men han hørte visst ikke, for han fortsatte på engelsk. "If you would please wait, your room will soon be ready." Er han utenlandsk? lurte jeg, men han snakka da sannelig norsk da jeg var innom hotellet for å slenge bagasjen fra meg. Istedenfor å flaue meg eller ham ut, bare ga jeg opp: "I'll be back to check in later. Have a nice day!"

Jeg liker seminarene, man akkurat denne gangen er det surt å tenke på at i dag kunne jeg vært på Banzaicon i Larvik og hatt på vampyrkostymet jeg brukte til Allehelgen. I steden er det timevis med tekstgjennomgang. (Det var en enorm lettelse å oppdage at også andre hadde problemer med å konse etter fire timer; på første samling trodde jeg at jeg var den eneste som drodla i kompendiet...)

Det er egentlig ikke så fælt - selv om det er lange dager, og at jeg hadde denne sangen på hjernen i fleire timer. Lestat, the Musical, and Claudia wants mooore.

Denne gangen sendte jeg inn et utdrag fra romanen jeg jobber med. Jeg fikk nerde om vampyrer, for ja, jeg skriver om vampyrer. (Det er ikke paranormal romanse, legg vekk flammekasterne.) Stakkars folk som måtte høre på. Er veldig lei meg, men bare litt.

Hva gjør Umulige Frøkener?

Umulige frøkener greier ikke håret veldig ofte. De glemmer det. Derfor får de gedigne kammer i bursdagsgave, som oftest av fortvilte slektninger som ofte hinter til umulige frøkeners bustete hår. (Umulige frøkener legger forresten aldri merke til ignorerer alltid slike hint.)

De kan starte store prosjekt, for så å ignorere dem totalt fordi det har kommet et enda større prosjekt på banen. Undertegnede har glemt Grev von Krolock (vel, ikke helt, for nå planlegges neste Tysklandstur) og satt seg fore å lage sirkelskjørt av restestoff. Evighetsprosjekt, men vampyrer kan vente, de lever evig.

Umulige frøkener baker muffins etter midnatt og spiser nesten opp alle sammen før de får summa seg til å lage smørkrem å ha på. Allikevel synes de muffins á la sukkerkoma er best.

Til slutt opplyses det om at umulige frøkener kan finne på å kjøpe pepperkakehus i februar. Det gjenstår å se om de også dekorerer pepperkakehus i februar, eller om det er et prosjekt som blir utsatt noen uker...

Krimbøker og neonrosa tusjer

I anledning flytting fant jeg ut at jeg har for mye dritt. Så jeg har luka ut ting jeg ikke vil ha. For et par dager siden gikk jeg nok en gang på biblioteket med en stabel bøker jeg ikke kommer til å lese igjen. Og nok en gang glemte jeg å sjekke dem.

For et par år siden hadde jeg planer, store planer, om å skrive en serie som omhandla spionasje og mord og sånt, men ante nada om sjangeren. Jeg kjøpte bøker for å se hvordan andre hadde gjort det, og understreka alt som var interessant.

Nå føler jeg for stakkaren som låner krimbok på biblioteket og oppdager at noen har understreka modus operandi for mord, samt alle groteske detaljer, som en seriemorder i emning ville gjort, med neonrosa tusj. Unnskyld.

Team Tromsø, hva faen?

Jeg ser ikke på TV, så det tok ei stund før jeg kom over dette. Korslaget har gjort en cover av Total Eclipse of the Heart, gjort kjent av Bonnie Tyler en gang på åttitallet. Og det hadde vært greit, om de ikke hadde gjort det i vampyrkostymer.

For sangen tilhører ikke Bonnie Tyler. Den ble skrevet av Jim Steinman og var originalt ment å være med i en syttitalls vampyrmusikal kalt Nosferatu som det aldri ble noe av. Seint på nittitallet ble den plassert i det som skulle bli yndlingsmusikalen min - Tanz der Vampire.

Lisa Stokke er musikalartist. Hun har jobba sammen med folk som har vært med i Tanz. Men istedenfor å forklare hvor de hadde fått ideen om vampyrer fra sa de at de var inspirert av Twatlight og True Blood. Og det tar jeg temmelig ille opp, så til gjengjeld kan jeg beskrive deres versjon som enda verre enn Dance of the Vampires.




For de som ikke veit hva Tanz der Vampire er, se klippet nedenfor for å se hvordan det skal gjøres. Legg merke til kostymer som ikke er lagd av nervøs velour and den nydelige kappa Grev von Krolock har på seg. Og hoggtenna hans. Og den tyske teksten som faktisk gir mening!

Nå skal jeg gå og finne det mørkeste hjørnet i hele leiligheta, sitte der og være emo. Gott ist Tot.

Kostymedrama og litt britisk Sci-Fi

Sylvilel og jeg klarte å rote oss inn på nærmeste lekebutikk, hvor de har satsa tungt på karnevalstida. Jeg så på et halvbra piratkostyme til 999 kr, og skulle til å si, "Hvem bruker så mye penger på et kostyme?" men kom bare halvveis, da jeg forsto nøyaktig hva jeg sa og hvorfor Sylvilel så sånn på meg.

Har ignorert alt som har med årets kostyme å gjøre, mest fordi jeg ikke har peil hvor jeg skal begynne. (Hva slags masochistisk hobby er dette?)

Til og med litt wibby wobbly!

Begynte på TARDIS som juleprosjekt, for å være sikker på at jeg hadde noe annet å konse på når familien ble for plagsom. Glemte den etter ei stund, men nå begynner den å bli ferdig. Trenger mer fyll, dog - og her kunne jeg kommet med en dårlig kommentar om at det er plass til mye inni, men... jeg holder meg fra det. Nesten.(Hvis Fredrik skulle lese dette - nei, TARDIS'en er ikke julegaven din. Den er en oi-jeg-fant-nerdete-strikkeoppskrift-vil-du-ha?-gave.)

Over til von Krolock. Fant dress jeg kunne modifisere. Den kommer fra bruktbutikk - da jeg så over den så jeg at buksa hadde blitt sydd om. Det er litt sentimentalt av meg, men jeg liker at plaggene har historie. Lurer på om jeg skal ha noe slags broderi på - alle kostymene i Tanz er så forseggjorte (selv om de fleste vampyrene er halvråtne).

Skal ta ut linninga på jakka, for det blir varmt nok som det er, og så sy inn og om. Så, til verket.

The Vampyre

Selv om Dracula er den ubestridte übervampyren er han ikke, i motsetning til allmenn oppfatning, den første vampyren. Syttiåtte år før Stokers bok ble utgitt, kom John Polidoris "The Vampyre".

I motsetning til vampyrene før ham, som hadde vært lite annet enn fillete lik som spredte sykdom blant slektningene sine, var Lord Ruthven en distingvert aristokratisk herremann - om enn en distingvert aristokratisk herremann som ikke hadde noe i mot å manipulere og drepe og ikke være så utrolig snill.

Lese?

Det er ei fascinerende historie bak hvordan den (og Frankenstein ble til), men i steden for at jeg skal drive med kjedelig snakk om vampyrlitteraturhistorie, ta heller en titt på Arnfinn Pettersens "Vampyr!!"

Eller sjekk Wikipedia.