Av og til kunne jeg ønske at jeg ble født for 150 år siden. Ikke misforstå - jeg setter stor pris på å ha stemmerett, retten til å eie egen eiendom, at jeg ikke må gifte meg med mindre jeg har lyst, at jeg kan ta en utdannelse utenom broderi, musikk og husmorplikter, og til slutt kan jeg innrømme at bukser er en praktisk ting å kunne ha på seg når man gjerne vil sitte uten å tenke på hvordan man plasserer beina.
Men det hadde vært fint å leve rundt 1870-1890.
... jeg måtte selvfølgelig vært gift med en rik tulling for å ha råd til alle kjolene, spesielt de fra Worth, men jeg tenker at jeg kunne sendt gubben av gårde på ekspedisjon til India eller Kongo, og forhåpentligvis hadde han aldri kommet tilbake.
Ja. Men samtidig er det ikke sikkert det hadde vært så stas hvis man hadde vært oppi det og det hadde vært helt normalt og ja. Alt sånn. Man vil jo alltid ha det man ikke kan få, på en måte.
SvarSlettPretty, pretty, pretty dresses...
SvarSlett!
Det man ikke kan få? Gi meg et år til å få alle de andre planlagte kostymene ut av veien, så skal det nok bli kø-kjole, heilt uten at en stakkars viktoriansk herremann må betale for det ;)
SvarSlettFor å legge til det Kristine sa: Skulle heller ønske det var fleire moglegheitar for å bruke slike kle nå, og vere saman med andre som gjer det same, utan å vere filthy rich.
SvarSlettUansett, dei er kjempevakre og eg har så lyst på dei.
Fun fact: Først trudde eg vifta til den raude kjolen var ein rart forma pizza. Eller, eg trudde det sjølvsagt ikkje, men det likna litt.