Allehelgenskostyme

Siden jeg er 90 % sikker på at jeg kommer til å bli ferdig i tide (bank i bordet) tar jeg sjansen på å poste om årets Allehelgenskostyme. Det var vanskelig å bestemme seg i år (jeg hadde skikkelig lyst på en sånn, men hva slags klær skulle man ha på?), og dessuten ville jeg sy. Jeg syr jo aldri ellers.

Jeg er allerede ferdig med et kostyme. Lillebroren min liker vampyrer - en fascinasjon jeg tror jeg kan stå bak, selv om jeg har prøvd å dytte ham i retning pirater - så jeg har sydd vampyrkappe i velur, pluss en blodrød viktoriansk jabot til ham. Og så fikk han selvlysende vampyrgebiss. Han ble ti for ei uke siden og allerede lurer han på når han kan få sånne vampyrtenner som jeg har. Siden han ble litt entusiastisk og beit på alle i huset da han fikk plastsettet (stakkars, han rakk ikke opp til halsen på noen...), tror jeg det er klokelig å vente litt før han får faktisk skarpe tenner.

I år skal jeg være ei hulder, så det gir meg jo mye å leke med. I Norge ble huldra som oftest skildra som ei eksepsjonelt vakker jente kledd i bondeklær, men det ville gjort for et kjedelig kostyme. Jeg har heller gått for trollaktig vesen som bor i skogen og ikke greier håret.



De har ikke symaskiner ute i skogen.

Toppen er jeg ferdig med. Jeg brukte dette mønsteret fra BurdaStyle, samme som jeg modifiserte for zombiedreperkostymet. Jeg sydde på et langt, tynt tøystykke som går rundt heile toppen, så den ser ut som en virkelig stygg babydollkjole, men det får så være, det kommer ikke til å vises, og jeg nekter å bruke korsett rett på huden, fordi at æsj, svette.

Umake knapper. Jeg liker dem.

Vintage mosegrønt stoff fra bestemor, foret med grovt linstoff som kikker fram her og der. Det var vanskelig å akseptere de rå kantene, men jeg tror jeg kommer til å overleve.

Jeg skal ha underbustkorsett på, lagd av mønster jeg har tegna heilt selv, med litt hjelp og mye banning. Jeg er utrolig stolt over kreasjonen, og jeg håper det passer, for hvis ikke har jeg kasta bort mange timer med handsying. Det er avstiva med stål, dekorert sånn passe, og kantbandet er perfekt. Nå skal jeg bare bli ferdig med snørehullene. Som jeg hater snørehull, det er alltid så mange av dem, og jeg har enda ikke funnet noen teknikk som gjør at alle blir like pene.

Det som irriterer meg mest med sying (bortsett fra snørehull og brodering), er alle de små, ubrukelige tøybitene man får til over fra hvert. eneste. prosjekt. man. gjør. Jeg har spart på dem i to år med tanke på å lage et huldreskjørt, og har bare aldri kommet meg til å gjøre det før nå.

Ikke det beste bildet av skjørtet, men kan du se hvor Mau gjemmer seg?

Katta elsker skjørtet så langt. Jeg bruker et eksistrerende skjørt som base, også skal jeg sy en handlepose full av stoff i ulike farger (grønt, svart og brunt, og mer svart, for det meste) på det. Skjørtet ser bra ut så lenge det ikke ligger i en haug på golvet, forresten, bare se:

Halvparten igjen.

Avslutter med Mau fordi det ikke har vært blogga mye om henne i det siste. Jeg flytta noen stoffesker, rydda og ga vekk litt stoff, og da ble det akkurat plass til en liten kattepus. Hun er storfornøyd med at jeg hengte et skjerf mellom eskene også, sånn at hun kan krype inn og gjemme seg. Nå får jeg ha senga mi for meg selv.