Viktoriansk korsett

Etter over et halvt år med venting og utsettelse og unnskyldninger, følte jeg meg klar til å takle det vanskeligste prosjektet fra Simplicity 9769: viktoriansk korsett. Som faktisk viste seg å være temmelig enkelt.

Jeg brukte et sett med ferdig oppkutta korsettdeler fra Vena Cava.

WIP

Stoffet er demin med ørlite stretch i som heldigvis ikke merkes (i ettertid spør jeg meg hva slags idiot det er som bruker stretchstoff i et korsett, jeg blir nødt å ha en alvorsprat med meg selv), og i dets tidligere liv var det ei horribel, sommerlig capribukse som ikke var min. Mønsteret krever ikke for, men jeg sydde inn et i bomull allikevel. Fordi da blir det pent.

Tvungen sypause fordi Mau ligger i veien. Så bortskjemt er hun.

Mau liker ikke det dårlige været og holder seg inne. Nå er hun så bortskjemt at bordet er den faste soveplassen hennes. Og symaskina skremmer henne rart nok ikke. Hun hjelper meg med syinga, i at hun ligger på alt jeg lager, så fremt hun får sjansen, selv når det har femti nåler i seg.


Det får komme bedre bilde etter hvert. Jeg er et nattedyr, hvilket resulterer i at jeg ikke er våken nok til å ta bilder når det er ørlite lys ute. Og ikke vær like dum som meg og bind snøringa i front, det sliter på korsettet, og jeg tenkte meg ikke om.

Er veldig fornøyd med hvordan korsettet sitter. Det strammer kun der det skal, og det er så vidt jeg merker at jeg har det på, selv om jeg kun er to cm fra den ideelle viktorianske midjen.

Tightlacing er ikke så ekstremt som man skal ha det til. I viktoriatida skulle midjen skulle helst ha dobbelt så stor omkrets som halsen. Det er ikke så mye for en "normal" person. Når man i tillegg putter på en kø eller krinoline, pluss at korsettet som oftest får bysten til å virke større, virker midjen mindre i sammenligning.

Når man leser om tightlacing er det viktig å ha et par ting i bakhodet. En, ikke alle har like mye skvisj på kroppen. Har man lite kroppsfett kan man ikke snøre inn like mye som en fyldig person. Det varier fra menneske til menneske. To, når man leser om de bitte små midjene de hadde for 150 år siden må man huske på at folk var mindre på den tida. I dag har vi som har tilgang til bedre ernæring vokst oss lengre og bredere. Tre, de begynte tidlig å snøre seg inn, så kroppene deres forma seg etter korsettene og de lærte seg å leve med dem. Fire, kun de mest ekstreme moteslavene snørte ekstremt - forresten var keiserinne Elisabeth en av dem (i tillegg hadde hun trolig anoreksi). Dronning Maud sa en gang at Elisabeth hadde "midje som en veps".

Til slutt, bare for å klage om det - nei, de opererte ikke bort ribbein for å bli tynnere. Selv en livsnødvendig operasjon ville være livsfarlig (før penicillin, før sykehushygiene), så at noen ville ta sjansen på en plastisk operasjon ville vært rein galskap og ingen lege med papirene i orden ville funnet på det.

Tilbake til korsettet - det eneste jeg ikke er fornøyd med, er snøringa på baksida. Det var første gang jeg slo inn maljer, og det ble ikke heilt riktig, de fikk skarpe kanter som river opp snørebåndet hvis jeg ikke er forsiktig. Er ikke sikker på hvordan jeg skal løse det, annet enn å ha noen til å hjelpe meg når det skal på. Må nok sove på det.