Dette er en bloggpost

Søknadene til KHIO og Bø er sendt, førstnevnte to dager før fristen til og med. Neste helg er det Banzaicon i Larvik. Jeg drar sammen med Tsurine, min eldste partner in crime (eldste vennskap, altså), og hun har med seg noen kule folk fra skola jeg besøkte rundt Allehelgen.

Jeg planlegger å bruke det røde rokokkoensemblet sydd i fjor sommer, samt det nyeste viktorianske antrekket, som jeg ikke har komplett bilde av enda. Sistnevnte skal til pers i en stylekonkurranse med mindre jeg feiger ut når de roper meg opp, sceneskrekk, angst, muligheten til at jeg snubler i det lange skjørtet på veien opp til scena, etc.

Jeg har sydd masse i det siste, jeg har bare ikke vært flink til å ta bilder. Her har Sylvilel foreviga meg mens jeg klipper ut mønsteret til en viktoriansk retikyl som står til antrekket. Uten sminke også, det var tidlig på morran. (For meg.) Den venstre handa mi er litt skummel og gummiaktig.

Og her er resultatet.

Blod på rysjene mine.

Jeg har også lagd underskjørt og over-underskjørt til det viktorianske antrekket. Har ikke bilder bortsett fra dette. Det ser litt sånn ut, bare at det har antakelig dobbelt så mange rysjer.

Jeg forlenga mønsteret til de korte mamelukkene og sydde et par i blått som vil stå til den korte blå underkjolen min. Hver gang jeg syr av dette mønsteret blir jeg så fornærma over hvor store buksene er før man har bandene i og snører til. Dette er medium, og de måler godt over en meter rundt livet.

Jeg har ikke ligget på latsida når det kommer til sying. Allikevel oppdaga jeg at jeg har ei liste av ting som må gjøres i løpet av de to neste dagene. Jeg drar nedover den tolvte. Det røde ensemblet trenger ny, bredere stomacher, jeg orker ikke konstant å holde øye med at den jeg har sitter ordentlig. (Som en liten digresjon har jeg oppdaga at stomacher på norsk er brystklut. Jeg nekter å bruke ordet.) Samme ensemble trenger røde roser jeg skal ha i håret. Jeg må fremdeles sy et bakstykke til det viktorianske overskjørtet og finne ut hvordan jeg skal drapere det, og viktorianske damer gikk egentlig ikke ut uten hatt, så jeg burde ha en sånn.

Også blogger jeg istedenfor å sy.