Through your Eyes on Christmas Eve

Når det kommer til jul er jeg Grinchen, bare litt mindre grønn og uten en slutt hvor hjertet mitt vokser tre størrelser. Men denne sangen kan nesten få meg til å føle noe annet enn irritasjon over høytida.

En bit av Midgard på Aurora Kino...

Ærede leser, skulle du befinne deg i Tromsø seint på kvelden 10. desember, nærmere bestemt på kinoen fordi du skal se The Desolation of Smaug, bør du ta notis av alle de utrolig kule* folka i kostyme. For jeg er en av dem.

Aurora Kino har leid inn StraumEyjar til å stå rundt i kostyme. Jeg tør ikke å si for mye om hva som skal skje. Men det blir dverger og det blir skjeggløse trehippier alver som antakelig vil ha tidenes stirrekonkurranse.

Jeg og den giantiske slegga mi foreslår at dere heier på dvergene. Ellers...

Hvis du ikke kan komme på premieren kan du komme en av dagene etter. Ta gjerne med barn vi kan slenge til orkene hilse på og innprente med nerding i tidlig alder.

*VI HAR BLANKVÅPEN. VI ER KULE, KULE. HVIS DU ER AV ANNEN MENING KAN DU FÅ HILSE PÅ DIVERSE SKARPE GJENSTANDER.

The Tolkien Ensemble

Det lakker mot Hobbiten. Jeg kan ikke tro at jeg ikke har posta ordentlig om The Tolkien Ensemble før, men uansett, dette er ei dansk gruppe som har tonesatt alle sangene som finnes i Ringenes Herre.

Dronning Margrethe av Danmark har illustrert albumene og de har Christopher Lee med på laget. (Christopher Lee som har sunget metallopera, jakta på nazister, hilst på Tolkien, vært Saruman, spilt Dracula flest ganger og har et enormt okkult bibliotek jeg gjerne skulle fått boltre meg i.)

For ikke å snakke om at det er fantastisk musikk som passer til universet, fra folkelige hobbitsanger til mektige dvergestemmer, klokkeklare alver og durende enter. De greier til og med å gjøre Tom Bombadils ring-a-dong-dillo levelig.

The Old Walking Song. 

There is an Inn, a Merry Old Inn

Galadriel's Song of Eldamar

The Song of Durin

Dvergedame

I fjor var jeg ferdig med kostymet til hobbitpremieren to timer før vi dro av gårde. Jeg takler sånn stress jævlig dårlig, så jeg starta med årets kostyme sånn cirka ti måneder i forkant.

Og det har gått så bra at jeg har gitt meg selv mer arbeid med å akseptere en commission (prinsesse Gulltopps kappe fra den originale Reisen til Julestjernen som jeg ikke fikk tatt bilde av før den dro av gårde til en lykkelig eier) og lovte en roomie å sy alvekjole til henne. Og siden det ikke var nok bestemte jeg meg for at hm, trenger vikingkostyme klart til 5. desember. Jeg har to uker på meg, et hav av tid, la oss håndsy driten!

Ikke alt er fælt. Se på det nydelige båndet vi fant til alvekjolen!

Nå ligger det tre halvferdige kostymer rundt omkring og roper etter meg, så, for det meste går livet i soving, sying, jobb (som også er sying!) og internett. (Hvem trenger vel et liv?) Men jeg kommer til å bli ferdig i tide og det er en fantastisk følelse. Jeg er evig sjalu på cosplayere som kan starte et stort kostyme ei uke i forveien og bare sy og lime til det er ferdig, for sånt gir meg grå hår og får meg til å glefse til naboene.

Frakken har vært ferdig lenge. Ringbrynjeermene ble fine.

Jeg har plukka opp delene til dette kostymet etterhvert. Det aller meste kommer fra Fretex. Vi skal stå på kinoen over flere dager så jeg har ordna med litt forskjellige klær til å ha under frakken. (Bare fordi at jeg ser ut som en dverg betyr jo ikke at jeg skal lukte som en.) Jeg gleder meg til å ha på verdens mest behagelige haremsbukser. De er så posete at jeg har greid å snuble i dem og endt opp pladask på magen. (Jeg er et veldig majestetisk vesen.)

I fjor var jeg innom kinoen mens resten av vikingene sto der i dagene etter premieren. De poserte med våpen og så veldig stoiske ut, men det har jeg ikke ro til så jeg skal ta med meg litt nålebinding og holde på med det isteden. Og hvis noen kommenterer på at jeg vikingstrikker vil jeg introdusere dem til godeste frøken Sleggedegge.

Og angående slegge... Den er ikke ferdig enda og langt fra perfekt. Jeg er ikke vant til å lage props. Den er inspirert av Dwalins slegge, men aldeles ikke lik. Basen er styrofoam, med litt pålimt mosegummi og lufttørkende leire til detaljer. Overflaten ble litt grovere enn planlagt, for jeg fant ikke støvmaska da jeg skulle sande den ned, og jeg greide ikke å holde på lenge før jeg kjente at støvet la seg godt til rette nedi luftveiene på en måte som sikkert vil gi meg kols i førtiårene. La oss bare si at den er godt brukt, og at orker er tjukke i huet. Gelek d'ashrad bark! 

Skjegg

Jeg hadde planer om å fikse skjegget til dvergedama en gang i november, kun for få sjansen til å lire av meg en eller annen idiotvits om at No Shave November gikk veldig bra. Og så glemte jeg det, til jeg fikk fiksa det og tatt bilder i går - og så glemte jeg bildene, og nå er vi i desember og eventuelle lesere blir spart for idiotvitsene mine. Hurra.

Hadde andre planer, men ble plutselig inspirert og flette inn sideflettene i hovedfletta. Jeg ser et slags Livets Tre (eller Yggdrasil, som vi kanskje kaller det i Norge) i skjegget, og siden det er en del vikinginspirerte ting i kostymet allerede (som binderuner og nålebinding) tror jeg at dette blir endelig design. Det er mulig at jeg kommer til å klippe løs hovedfletta og bruke den alene en dag, hvis jeg ikke er i humør til fullskjegg. (Limet begrenser mimikken noe.)  

Jepp, jeg drodler direkte på bordet. Det er mitt bord så jeg har lov til det.
For ikke å snakke om at det er en fin vane å ha når man ikke finner papir å skrive ned viktige ting på.

La meg bare si - AU. Neste gang skal jeg ikke være så kørka at jeg tror det vil gå bra så lenge jeg sliter skjegget av sakte, sakte, men faktisk bruke sminkefjerneren som er ment til å fjerne limet mens jeg tar det av. For øyeblikket er ansiktet mitt er glatt som ei barnerumpe, men jeg tror det mangler et par hudlag.

Jeg har forresten verdens fineste hettegenser. Den er herfra.

Oktoberbilder

Kaptein Sabeltann ble ikke helt ferdig, men jeg hadde ham på allikevel da vi dro ut (i løpet av kvelden fant jeg ut at det er vanskelig å spise pent med bart).  Vi vinka til brannmenn som vinka entusiastisk tilbake, og gikk og så Thor i kostyme. Men jeg er ikke så fornøyd med Sabeltann at jeg har lyst til å vise ham frem enda. 

To uker i oktober gjorde jeg søring av meg, sprang litt rundt i skogen og kom hjem med bållukt og greiner i håret.  Vi spiste epler fra hagen og da jeg gikk en lang tur alene fikk jeg se en hjort løpe over marka. Dyrelivet virker rikere nedi sør, for sånt skal man langt ut i ingenmannsland for å oppleve i Troms.

Enten et alter eller et lite alvehus - eller hva tror du?

Trøllabundin

Ikke heilt Allehelgensaktig, men trolsk allikevel. Jeg er aleine hjemme, hører på musikk og "introduserer" naboene til yndlingsgrusikalen min, lager middag og vet at jeg burde gjort ferdig Kaptein Sabeltanns hatt til den skal brukes i morra - og storkoser meg. Gruelig Halloween!

Huset vi bor i

Jeg har bodd her i et år nå. Egentlig skulle jeg videre, men det ble ikke slik. Det føles litt rart å forbli på samme plass i mer enn ett år, men det er fint også. Man trenger ikke tenke på oppbrudd eller hvordan man skal få all møkka man anskaffer seg med til neste plass.

Rot og ideer over sybordet mitt.

Jeg har ei hule. Jeg var solgt dagen jeg kom hit, uten å ha sett bilder eller noe, og ble introdusert for det rare rommet. For øyeblikket er det alt for rotete der.

Jeg er ikke videre interessert i interiør,
men det er ikke vanskelig å gjette seg til hva slags pynt som tilhører meg.

Denne Daleken er for lat til å eliminere livsformer.

Vi er to katter og fire mennesker, selv om jeg av og til identifiserer meg mer med de pelskledde. (Vi deler yndlingshobbyer - soving og sying.)

Jeg sydde og Vega var så nysgjerrig på symaskinen at jeg løfta henne opp på fanget for at hun skulle få se.
Forventa at hun skulle bli redd og hoppe ned, men hun ble sittende og se på.

Talk Like a Pirate Day (Kaptein Sabeltann)

For de som ikke veit det - 19. september er det Talk Like a Pirate Day. (Arr.) Så jeg kan poste litt piratrelatert Jeg har ikke mye å vise til, men Kaptein Sabeltann is coming along. Dere må bare tro meg. 

Først litt stemningsmusikk: 

Siden jeg hadde planlagt å flytte fra Tromsø ligger store deler av det jeg skulle bruke til Sabeltann hjemme-hjemme, så jeg har ikke gjort ferdig noe unntatt pistolen hans. Så langt har jeg sydd ei svart syttenhundretallsskjorte som kun trenger en gullknapp og 10 cm blonder på halsstolpen før den er ferdig. Den ble sydd uten mønster. (Selvfølgelig har den hvite kattejævelen i huset funnet det for godt å sove på skjorta som engang var svart.) Jeg har også begynt på en vest som ligger halvferdig og venter. 

Dårlig bilde er dårlig.
Legg merke til at romkameratene mine har omarrangert stua igjen.

Selve frakken er sånn høvelig ferdig. Den har fått lommer som faktisk ikke var så horribelt vanskelige å sy. Det er litt urettferdig at den ser så utrolig enkel ut på bildet - bomullsfløyelen får frakkeskjørtene bak til å forsvinne inn i hverandre - for jeg har lagt ned mye arbeid i faenskapet. På den lyse sida er frakken er veldig fin å snurre i, så sjansen for at jeg kommer til å være verdens mest jentete Sabeltann er stor. 

Kaptein Sabeltann er en ignorert mann

Siden det er to måneder igjen til Halloween er det kanskje på tide å begynne på kostymet hvis jeg skal ha håp om å få det ferdig i tide. Jeg har tenkt på Kaptein Sabeltann som et enkelt kostyme, men med tanke på all pynten som skal på (pluss hatt og sko og bukser og sverd og sikkert et par ting jeg ikke husker nå) kommer det til å ta litt tid.

På den lyse sida har jeg endelig fått ferdig prøvemønsteret og justert det. Tok meg kun to måneder å få baken i gir. Det stripete stoffet skal være mellomfór, for å gi litt ekstra støtte til fløyelen.

Bildet ser kanskje rart ut med jakkeskjørtet hengende, men jeg lover at det kommer til å bli bra. (Håper jeg.) Sylvilel mener det ser ut som et rosa forkle. (Takk.)

Jeg kludra til ermemønsteret to ganger. Først ble de alt for små og etter at jeg hadde lagt til de tjue(!) centimeterene som mangla, så de ikke ut som ermer lengre. Så jeg brukte denne tutorialen isteden. (Neste gang jeg prøver meg på manneklær jeg ikke har snøring på og i tillegg insisterer på å sy fra et tre hundre år gammelt med tidenes vageste sybeskrivelse - skyt meg. )

Istedenfor å jobbe med Sabeltann har jeg begynt på to mellomstore prosjekt. Det første (og kuleste) er litt brynjemaking. Dvergedama skal ha ermer på jakken. Ringene er litt større enn de burde være, men jeg valgte å lage litt store ringer fordi det var enklere. Jeg hadde ikke lyst til å gråte over et håpløst prosjekt og trodde brynjemaking skulle være grufullt og vanskelig, men det er så enkelt at woho! Det eneste negative er at det gjør vondt å holde på med etterhvert. (hva slags senebetennelse er det du snakker om jeg har da ikke senebetennelse, nope)

Jeg vokste opp hos besteforeldrene mine, så mor er på en måte mamma og hun blir åtti år seinere i september. Så jeg strikker henne et gigantisk sjal i bursdagsgave, etter dette mønsteret, av et absolutt nydelig garn jeg forelska meg i. Garnet er  fantastisk - kjempevarmt - jeg merka varmen allerede mens jeg nøsta det opp.

Ironisk nok har dette prosjektet (som jeg gikk ut i fra skulle bli en dans på roser) dytta meg til randen av galskap. Herregud i helvete, jeg begynte med fem masker og da jeg var ferdig hadde jeg over fire hundre, og midt i var jeg nødt til å rekke opp tjue omganger fordi jeg hadde gjort en dustefeil. Gah.

Eg hev bart!

Kaptein Sabeltann er ei farlig dame.

Kjøpte bart (og skjegg til dvergedama) fra maxwigs.com. Måtte prøve på barten for å se hvordan den vil se ut. Supersexy, hva?

Natsucon, samt I det Siste

I år fikk jeg med meg Natsucon her i Tromsø. I fjor flytta jeg hit tre dager etter at det ble avholdt og da ble jeg litt lei meg over at jeg gikk glipp av det. Jeg hadde stand og var foreleser med et kort foredrag om viktoriatida og et slags krasjkurs i hvordan du begynner å sy. (Det er alltid litt nervepirrende å være foreleser - jeg elsker å snakke om sying og jeg kan det jeg snakker om, men jeg har forkrøplende sceneskrekk. Hurra.)

Denne gangen fikk jeg snakka mer med folk. Tror jeg greide å rekruttere noen til å bli med i viktoriansk sygruppe. Jeg skal sy et nytt viktoriansk antrekk fra grunnen, nytt undertøy og korsett og hatt og greier, og tenkte at det kunne være interessant å sy sammen med noen. Er du i Tromsø bør du bli med.

Jeg har lagd mange småting i det siste, men har ikke tatt bilder eller posta om dem. Sydde en del hårpynt til Natsucon. Dette er det jeg har igjen.

Med en roomie som jobber i strikkebutikk har det blitt en del strikking. Her er det siste jeg har lagd, leggvarmere i herlig myk alpakka. De skal bli med på marked i desember. Jeg har en hel pose strikkeprodukter jeg skal selge.

For mye strikking gir meg vanligvis vondt i høyre håndledd. I det siste har jeg ignorert smerta og strikka videre. Ikke en god idé, for nå strikker de tre andre i huset på hvert sitt prosjekt, men jeg har for vondt til å gjøre noe som helst kreativt. Typisk.

Kostymeplaner

Det har ikke blitt så mye kostymerelatert innhold her i det siste, mest fordi det har vært lite sying. Livet kommer i veien av og til. For resten av 2013 har jeg to kostymer jeg må ha ferdiglagd (fordi de skal brukes, forhåpentligvis) og et tredje som kanskje vil bli satt i produksjon hvis jeg får tid.

(Den edwardianskinspirerte kjolen jeg begynte på i april ble det ikke noe av. Kostymet så ikke ut på innsiden. Jeg hata kjolen og det var ikke noen vits i å fortsette med noe jeg ikke ville bli fornøyd med, så jeg tok den fra hverandre.)

Med Desucon overstått kan jeg annonsere planene for neste cosplay - og dette er et faktisk cosplay, ikke et originalt kostyme. Kaptein Sabeltann skal forhåpentligvis komme seg på Torucon glem det, han skal bli Halloweenkostyme . Jeg er vel så bleik at jeg ikke vil trenge hvit ansiktsmaling, og yay for sjansen til å traumatisere en haug unger med å ha for lys stemme.

Dette er en gammel kostymetegning så ikke se så kritisk på den. Jeg finner ikke den nye.

Det blir noe lignende som dette. Jeg blander litt fra TV-serien (2011) og forskjellige versjoner av kostymet hans opp gjennom årene. Jeg har funnet tidsriktig mønster jeg skal forstørre og jobbe ut fra, så hurra for muligheten til å banne over forskjellene mellom moderne og rokokko passform.

Vikinggruppa jeg er med i skal ha festivitas på Hobbitpremieren her i Tromsø. Jeg skal være dvergedame med masse, masse skjegg. Siden det er litt under et halvt år igjen, har jeg det ikke akkurat travelt. Jakke, sko og armbeskyttere er ferdig. Jeg trenger bukser og en tunika. Og kanskje ei øks eller slegge eller, ja takk, begge deler.

Til sist skal jeg lage en senviktoriansk kjole inspirert av galehuskjolen til keiserinne Elisabeth i musikalen om livet hennes. Jeg fikk en haug nydelig stoff av tanta mi som bare ber om å bli brukt:

Kun det gylne stoffet altså.

Det ligner nesten. Det er mer gyllent enn rødt, men skitt la gå, det er vintage silke! Jeg skal bruke et mønster fra Truly Victorian til skjørtet og antakelig modifisere BurdaStyle 7880, som jeg brukte til den brune køkjolen til toppen. Nå, gå og hør på sangen og lur på hva hun synger hvis du ikke kan tysk.

Piratprinsesse

Siden jeg ikke er nedi Lillestrøm i dag (Desucon i luftige lokaler...) får jeg gjøre noe annet kostymerelatert, så her er noen bilder. 

Historien er som følger: Jeg og Sylvilel satt ute i hagen en fin maidag. Fant ut at det var fint lys til å ta bilder av en kjole jeg skal selge, og etter at vi hadde fått seriøse bilder fant jeg ut at det ville vært kult å klatre opp på piratskipleketingen vi har i hagen. (Jeg skylder på kaffen jeg nettopp hadde fått i meg.)

Alt du kan gjøre, kan jeg gjøre i krinoline. 

Blått korsett

Dette er det andre korsettet jeg har lagd. Første gang fulgte jeg et mønster fra Simplicity, denne gangen tegnet jeg eget mønster etter disse veiledningene. Det var interessant å se hvordan mønsteret begynte å ta form på tegnebrettet - jeg forsto ikke matten bak mønsteret, men det ble mønster ut av det. På magisk vis. Og korsettet sitter som støpt.

Jeg er fem cm vekk fra den optimale viktorianske midjen i dette korsettet.
Midjen din skal være to ganger halsvidde. 

Det er et par ting jeg ikke er hundre prosent fornøyd med. Neste korsett vil jeg gjerne sette kiler inn over hoftene for å kunne snøre mer inn. Også vil jeg gjerne lage det i silke og coutil, og bruke spiralstål istedenfor flatstål. Det gir en mer dramatisk innsving.

Dette er ikke mitt rotete rom. Det er Mias.

Jeg satt lenge for å finne ut hvor mange spiler det skulle ha. Det endte med at jeg la inn en spile i hver søm - i ettertid ser jeg at det blir for lite. Jeg fant denne artikkelen i går, hvor det står at jo flere spiler, desto mindre press blir det på dem. Når dette korsettet snøres for stramt presser sidespilene inn i hoftene mine og det er jeg ikke så glad for. Ellers er det nydelig!

Prinsesser trenger ikke være rosa

Kjolen er et resultat av at jeg gikk gjennom tøylageret og fant restene av et vintage bomullsstoff jeg brukte til korsett (som ble ferdig i mars, men som jeg ikke har posta om ennå - her er man effektiv). Det var akkurat nok til at det ble en liten søt kjole ut av det.

Beklager lyset på bildene, det er dårlig lys i leiligheta. Overalt.

Den er ganske enkel, med knyting bak. Siden kjolen skal brukes av et barn er alle sømmene på innsida lagt over og sydd ned. Sømmen mellom toppen og skjørtet er sydd på utsida og deretter dekka med et kantbånd i bomullssateng, så her er det ingen irriterende sømmer som vil klø.

Visste du forresten at i viktoriatida var det moderne synet på rosa og blått som jente- og guttefarger reversert? Rosa ble brukt av gutter og blått av jenter.

Nå skal jeg skal på Ordkalottens sommerfest, og hurra, jeg tror det kanskje blir litt gøy.

Vikingkappe

Vikingkappa ble ferdigstilt kanskje en måned siden. Dette var mitt første ordentlige bestillingsverk, dvs. ikke gjort for venner eller familie. Siden kappa skal bli brukt på vikinglaiv, er den ikke hundre prosent tidsriktig.

Å så sexy genser jeg slengte på før jeg dro Sylvilel med ut for bilder.

Kappa er i to lag, kraftig ull foret med lett lin. Begge stoffene er fra Stoffogstil.no. Selve tekstilene er perioderiktige, men fargene (og polyesterbåndet) er anakronismer . Vikingene hadde ikke helt svarte klær, men i spillet bestilleren er i, er klanens farger rød og svart, og han ville ha kappa i husets farger.

I tillegg til at kappa er en del av et kostyme er den også funksjonabel - en middelaldersk regnjakke. Jeg bestemte meg for å lage ei halvsirkelkappe med hette. Hetteformen heter liripipe, som kanskje ser litt rar ut, men utstikkeren bak leder regnvann vekk. Ullstoffet er temmelig vanntett, og uten ytre sømmer i selve kappa kan ikke vann sive inn. Det er kun to sømmer i ullaget - på undersiden av selve hetta, og mellom hette og kappe, hvor det nok kommer til å være temmelig tørt.

Jeg har ikke jobba mye med ull før fordi jeg vanligvis trekker i kostyme til conventions, hvor du ikke har på deg ull med mindre du vil svime av, så jeg ble overraska over hvor lett det var å sy i stoffet. Det er tjukt så jeg trodde at jeg kom til å hate det, men det syr så lett, og bare, dette vil jeg gjøre mer av!

Alt blir bedre med vikinger

Nå kan jeg nålebinde. Dette er kun prøver, det skal ikke brukes til noe.

Hver søndag er det workshop hos vikingene. Man tar med seg noe å holde på med (og kanskje litt kake), og så er det sying med en god dæsj nerding. Sosial sying hjelper - man har å klage til når man står fast.

Torshammeren er fra Jelldragon.com
Reproduksjon fra Børneholm.

Fant en masse glassperler hos en hobbybutikk i byen som hadde opphørssalg, så nå har jeg litt vikingglitter. Planlegger å bygge meg opp ei samling smykker over en periode. En av perlene (øverst i midten) er en faktisk reproduksjon jeg hadde liggende. (Fin ting med å bo i Norge - man har vikingting bare liggende.)

Perlene som ble til overs, samt ei vikingsaks, også fra Jelldragon.
Saksa virker, den er fantastisk som sømspretter.

Armbeskyttere i mosegummi.

Vikingene skal være gjester på neste Hobbitpremiere, så vi har begynt med kostymene allerede. Jeg skal være kvinnelig dverg, samme hvor høy og tynn jeg er, med større skjegg enn alle vikinggutta til sammen. Jeg har ikke lyst på kjole, selv om de renessanseinspirerte dvergekjolene var absolutt nydelige, så det blir noe lignende som dvergene i følget har. Jakke i lær, tunika i lin, litt pels og litt rustning og et par våpen.

En dag jeg hadde mange bedre ting å gjøre prøvde jeg ut et par teknikker jeg ikke har brukt før, og jobba med noe mosegummi jeg hadde kjøpt for et heilt annet kostyme (som det ikke ble noe av fordi jeg ombestemte meg). Tutorialen her omtrent redda livet mitt.

Etter å ha forma dem med en varmepistol tok jeg de halvferdige armbeskytterne med til vikingene. Tror jeg skremte et par av dem før jeg forklarte at armbeskytterne skulle males. (Undersida var rosa, forresten.)

Jeg fant passende sko på Fretex. De er alt for store til meg, men de er superkomfortable! Gleder meg til et par sko som ikke spiser føttene mine. Jeg tok inspirasjon fra Thorin Oakenshields design - han har et beskyttende lag over hver skotupp - og la til noe lignende på mine. Eneste jeg ikke er så glad for er tanken på hvor kort levetid mosegummien kommer til å ha - jeg bruker ikke å være forsiktig med hvor jeg setter føttene - men det får vel gå som det går.

Peredhilkjole

Det hvite er kun et badge jeg prøver å gjemme :s

Beklager bleikhet og lite oppfinnsomme bilder, søndagen var jeg sikker på at jeg kom til å besvime eller kaste opp, men hva gjør man vel ikke for å gå i kostyme?

Det ble til at jeg ikke brukte metallørene jeg kjøpte - jeg har for mye hår, og de vistes ikke. Fletta heller inn perler i håret som heller ikke vises særlig mye egentlig.

Ble veldig fornøyd med hvordan skjørtet faller bak. Det svisjer veldig fint når jeg går også. Sydde inn to ekstra kiler bak som gir ekstra vidde. Kjolen ser veldig enkel ut, men inni er det plass til et lite sirkus.

Gadd ikke å skifte til vanlige klær etter connet, så jeg reiste hjem til Tromsø i kjolen. Fikk masse fine komplimenter og kom inn i to interessante samtaler på toget, og drosjesjåføren som kjørte meg hjem fra flyplassen hadde full forståelse for at jeg var trøtt og ikke hadde ment å gi ham feil adresse.

Kom hjem, og Sylvilel hadde sittet oppe og venta på meg selv om hun skulle tidlig på jobb seinere, og det var slutten av en utrolig fin dag. En av kostymemakerne jeg virkelig ser opp til komplimenterte arbeidet mitt, og jeg gikk på skyer i ei uke etterpå.