Halloweenpost: Ewigkeitsvampire

Rokokkodame på bussen.

Kostymeekstravagansen gikk over all forventning. Vi dro på Driv (etter å ha brukt fem timer på å gjøre oss klare) og ellers gjorde vi ikke særlig mye. Det er utrolig kjedelig å være ute på byen, jeg forstår ikke hvorfor folk gjør det, de er rare.

Jeg ble veldig fornøyd med høyden på håret mitt. (Mia tok på seg jævelhøye sko, og det så fremdeles ut som om jeg var høyere enn henne.) Jeg ga faen i konsekvensene - håret mitt er bustete og vanskelig å greie på en god dag - og tuperte det for å få mer poff, også ble det større enn jeg hadde regna med.

Midt i en stirrekonkurranse jeg tapte.

Det som foregikk under håret:
to donuts og tupert hår, dekket av et skuddsikkert lag spray.

Og dette er hva som skjer når du har kommet deg hjem og tatt ned håret. (Etter å ha sunget vampyrmusikalsanger på vei hjem, kommet inn døra og tatt av kostymet bit for bit og spredt det utover halve huset...)

Det er Sylvilel som står for bildene i denne posten..

Ev'ry day is Halloween

De verdslige har kanskje feira ferdig på én dag, men jeg har ikke fått det heilt ut av systemet. Og, hvis jula kan vare heilt til påske, kan Allehelgen forlenges til advent.

Derek Landy, som skriver Skulduggery Pleasant, har skrevet ei korthistorie om Tanith Low (Tanitta Dyp på norsk...) i anledning Allehelgen. Trick or Treat.

Advarer om at det er en major spoiler for Mortal Coil (bok fire) og at å lese novella vil drepe hvordan Dark Days (bok tre) ender med et WHAM (kort fulgt av å faen), men for de som ikke bryr seg kan jeg opplyse om at en Remnant er ei ond sjel som kan besette deg. I det minste kan korthistorien være med på å overbevise om at dette er en bokserie man absolutt burde lese.

Vampyrrelatert fant jeg en guide for vampyrbøker opp gjennom årene. Personlig savner jeg Sheridan le Fanus "Carmilla" fra 1872, men ellers er den ganske komplett, bare fjern og glem det siste tiåret.

Og så, ei oppskrift på Butterbeer Latte. Smaker nesten juleaktig, og sender deg inn i diabetisk koma etter en kopp, men det er verdt det.

Det jeg egentlig skulle poste om, var dette. Årets gresskar, om enn en smule forsinka.

Lillebroren min var med. Jeg fikk overbevist ham om at det ikke er farlig å skjære seg (alt som skjer er at det gjør vondt, man dør ikke av det) tross de voksnes advarsler, så jeg føler at jeg har gjort en del av storesøsterplikta mi for ei stund framover. (Lære ham ting de voksne ikke liker, altså.) Jeg ba ham også holde kjeft da han begynte å bable - med babling mener jeg undermedisinert ADHD-indusert orddiare! - om fotball. Så jeg har vært slem storesøster også. (Hva, trodde du jeg var snill? Hah, stakkars menneske.)

Mau hadde hodet oppi sekunder før bildet ble tatt.

Dette er et veldig gladsint gresskar. Designeren forandra mening midtveis, og så skulle det være skummelt.

Den Uunngåelige Allehelgensposten

Dette årets Allehelgen ble tilbrakt nedi sør, på ei folkehøgskole til og med. I forkant lurte jeg svært på hvordan det skulle gå, fordi jeg ikke er særlig sosial av meg, men det gikk bra, selv om jeg fikk et par uventa ninjaklemmer*. Også var det kule folk der. Siden skola tilbyr østlig kampkunst og medisin som linjefag er det utvilsomt ei av Norges mest nerdete skoler.

Jeg var der fordi bestevenninna mi går der. Allehelgen er en big deal for oss, mest fordi vi kan kle oss ut og spise godteri på samme tid. Det blir ikke bedre.

Doktorskjerf, for  i følge Skulduggery Pleasant skal døde kle seg stilig. Zombier burde plukke opp et par tips.

Tsurine, som var Sesshoumaro i sommer, er kjempeflink til å sminke seg. Det var to stykker som ikke gjenkjente henne selv om de sto like ved. Og hun fikk skremme et par folk, ho ho. (Jeg savna vampyrtenna mine, for jeg var ikke særlig skummel - selv om huldra kan finne på å drepe folk.)

Skola hadde et fantastisk opplegg for å feire. Jeg har litt dårlig samvittighet, for jeg vant prisen for beste kostyme og jeg studerer ikke der. Det var nest beste pris, og jeg fikk en sjokolademedalje og ei plastflaggermus. Det var kjempefint. (Jeg nevnte noe om kule folk i åpningsparagrafen - må kanskje si at de var snille også.)

Det var utrolig mange morsomme og fine kostymer: vampyr med kappe og T-skjorte hvor det sto "Gi Blod!", Hulken i full kroppsmaling, en vampyr inspirert av Death Dealerne fra Underworld (ny film til våren forresten, trailer), klassisk vampyr á la gotisk grevinne, en fyr med uthula gresskar på hodet - Jack o' Lantern (genialt), et par lettkledde jenter jeg ikke innså var gutter før de snudde seg, og en awesome ulvemann med langt hår og lange svarte negler. Jeg blir litt tussete i hodet når det kommer til kostymer, jeg kunne sikkert ramsa opp et par paragrafer, så jeg slutter her.

Også fikk vi gresskarkake med lakrisglasur. Jeg skal ha oppskrifta.

Dagen etterpå, på selve Allehelgen, stakk vi ut og tok bilder i en park. Det er andre året på rad at Allehelgen betyr photoshoot, ute, i litt for kaldt kostyme. Dette var i fjor. Og her er årets bilder. (Da jeg kom hjem fant jeg ei lang grein i skjørtet mitt. Og jeg har hale, den bare forsvinner i skjørtet.)

* En ninjaklem er en klem du ikke ser komme i det heile tatt. Den som klemmer skal helst snike seg opp på deg bakfra.

Blod & Gørr

... 'tis the season to be morbid.



November i bilder

Halloween. Da trenger man gresskar, ikke sant? Klarte ikke å holde meg fra å kjøpe ei uke i forveien, men det begynte å råtne dagen etter. Jeg leste mye vampyrfolklore i fjor, så jeg sjekka hvordan vampyrgresskar blir til, slengte det ut i fullmånelyset på verandaen og venta i ei uke på at det skulle begynne å rulle rundt og knurre og sånt. Det råtna bare. Kjøpte nytt gresskar til lykt. Det holdt i to dager. ICA bør ha deng for dette.

Her har det vært en sjokoladevampyr.

Siste soldagen var jeg hjemme hos besteforeldrene mine.

Jeg er en katteperson. Jeg er en katteperson. Mer enn det - jeg liker ikke hunder. Dette er Odin, som av og til kommer på besøk til Sylvilel. Etter ei uke med denne hyperaktive slevjemaskina kan jeg si at jeg fremdeles ikke liker hunder. Men Odin er ganske grei til tross for at han ikke er katt. (Her ligger han forresten i gangen, overbevist om at verden har endt fordi Sylvilel er på jobb og han er aleine hjemme med meg, å triste skjebne.)

Sylvilel har putta opp julepynt. Gullengelen passer liksom ikke inn i selskapet.

Ewigkeit ist... not so bad actually

Så var det visst den tida på året igjen. Årets kostyme var, selvfølgelig inspirert av Tanz der Vampire, tidenes beste vampyrmusikal (jo, faktisk - alle de andre vampyrmusikalene har feila totalt). Sylvilel overtalte meg til å bli med ut på byen dagen før dagen. Hun lånte et av mine selvlagde kostymer og var Regency Zombie Slayer fra Pride and Prejudice and Zombies. Hver gang jeg ser fulle folk kan jeg ikke la være å lure på hvordan noen kan tvile på Darwin. Vi stammer fra apene.

Tidligere i dag dro vi ut til noen gamle graver for å få litt bedre bilder av kjolen. Det ble en kald affære - ikke at vikinger blir kalde, altså. (De blir blå, også dør de.)

Vi dro hjem for å bake - planlegger å gi gresskarforma muffins til ungene som kommer, også skal vi ha eplekake. Det er tross alt Samhain, for oss som er/har vært paganister. Samhain er heksenes nyttår, og man bruker dagen for å minnes de døde. Også er det epler involvert, men jeg husker ikke heilt hvorfor.

Godteriet er kjøpt, vi har kostymer - seinere skal vi se på The Nightmare Before Christmas, for det  er tradisjon - snart blir det eplekake, også... kommer det forhåpentligvis unger vi kan skremme. Sist Allehelgen vi feira sammen ble det kjøpt masse godteri, også kom det bare tre-fem unger. Ble nødt til å spise godteriet selv.

I anledning Allehelgen...

... presenterer undertegnede litt blod og gørr.

Info om bildene finnes på DeviantArt.