Alvekjole

Alver liker blomster, right?

Rundt nyttår en gang var jeg heldig nok til å vinne hellofeanor's giveaway på Tumblr, og endte dermed opp med en alvekjole for rundt en uke siden. Kostymemakeren har en egen side her, med et nydelig kostymegalleri og tutorials det virkelig er verdt å ta en titt på , og en tumblr her.

Ferdig film: G

Filmen jeg var med på å lage kostymer til i februar er ferdig! Må si det var stas å se sitt eget navn i en rulletekst.

Uten mer selvskryt, G:

Kostymemaking

I fjor fikk jeg komme på besøk til kostyemeavdelinga på Hålogaland Teater. Et av spørsmålene mine der var, hvordan er en vanlig dag? Og de svarte, vi har ikke  vanlige dager. Og etter å ha lagd kostymer en god stund, både til meg selv og andre, kan jeg si meg enig det.

Kostymemaking er variert arbeid. Noen dager går til å lage endeløse rysjer til viktorianske kjoler, så kommer handsøm i ull til en viking - og neste dag sitter en til albuene i maling for å få klær til å se slitte og gamle ut.

Ganske tilfeldig ble jeg med på å lage kostymer til en kortfilm satt i en postapokalyptisk setting. Klærne kom fra Fretex og ble malt i diverse interessante sjatteringer (og det samme skjedde med hendene mine, for hvorfor ikke, jeg ga opp å bruke pensel).

Bedre bilder får kanskje komme etter hvert.

Det beste med dette prosjektet var å få lov til å sette fyr på ei merkebukse. Dyr merkebukse, går jeg ut i fra, så jeg gikk fram med stor entusiasme. Kanskje litt for stor entusiasme, for jeg endte opp med å sette fyr på mitt venstre kne i tillegg.

Alt blir bedre med vikinger

Nå kan jeg nålebinde. Dette er kun prøver, det skal ikke brukes til noe.

Hver søndag er det workshop hos vikingene. Man tar med seg noe å holde på med (og kanskje litt kake), og så er det sying med en god dæsj nerding. Sosial sying hjelper - man har å klage til når man står fast.

Torshammeren er fra Jelldragon.com
Reproduksjon fra Børneholm.

Fant en masse glassperler hos en hobbybutikk i byen som hadde opphørssalg, så nå har jeg litt vikingglitter. Planlegger å bygge meg opp ei samling smykker over en periode. En av perlene (øverst i midten) er en faktisk reproduksjon jeg hadde liggende. (Fin ting med å bo i Norge - man har vikingting bare liggende.)

Perlene som ble til overs, samt ei vikingsaks, også fra Jelldragon.
Saksa virker, den er fantastisk som sømspretter.

Armbeskyttere i mosegummi.

Vikingene skal være gjester på neste Hobbitpremiere, så vi har begynt med kostymene allerede. Jeg skal være kvinnelig dverg, samme hvor høy og tynn jeg er, med større skjegg enn alle vikinggutta til sammen. Jeg har ikke lyst på kjole, selv om de renessanseinspirerte dvergekjolene var absolutt nydelige, så det blir noe lignende som dvergene i følget har. Jakke i lær, tunika i lin, litt pels og litt rustning og et par våpen.

En dag jeg hadde mange bedre ting å gjøre prøvde jeg ut et par teknikker jeg ikke har brukt før, og jobba med noe mosegummi jeg hadde kjøpt for et heilt annet kostyme (som det ikke ble noe av fordi jeg ombestemte meg). Tutorialen her omtrent redda livet mitt.

Etter å ha forma dem med en varmepistol tok jeg de halvferdige armbeskytterne med til vikingene. Tror jeg skremte et par av dem før jeg forklarte at armbeskytterne skulle males. (Undersida var rosa, forresten.)

Jeg fant passende sko på Fretex. De er alt for store til meg, men de er superkomfortable! Gleder meg til et par sko som ikke spiser føttene mine. Jeg tok inspirasjon fra Thorin Oakenshields design - han har et beskyttende lag over hver skotupp - og la til noe lignende på mine. Eneste jeg ikke er så glad for er tanken på hvor kort levetid mosegummien kommer til å ha - jeg bruker ikke å være forsiktig med hvor jeg setter føttene - men det får vel gå som det går.

Rokokkovampyr sist lørdag

Følte at jeg ikke fikk til håret og ga opp, og nå ser jeg på bildene at baksida,
der jeg ikke kunne se når jeg satte det opp, det har blitt perfekt.

Banzaicon var, som forventa, totalt fantastisk. Alle kule folk bør se åpningsshowet deres, forresten. Foredraget jeg hadde gikk temmelig bra, det hadde blitt skrevet historiske kostymer istedenfor viktoriansk drakthistorie på programmet, så jeg forandra på foredraget og hadde ei kjapp innføring i klær fra rokokko til edwardiansk tid istedenfor.

Det beste med connet skjedde faktisk utenfor - på lørdag var vi ute og spiste, og tilfeldigvis var det ei lita jente som hadde bursdagsfest på resturanten vi valgte. Hun fikk ta bilder sammen med gruppa vår, og så var det bursdagssang, og det var kjempemoro.

Time Travel Trouble

Det blir Banzai i år også. Temaet de har valgt i år er Time Travel Trouble, som gjør at jeg vil passe sånn høvelig inn. Kostymene blir rokokkovampyr på lørdag og peredhilkjolen på søndag. Med mindre jeg ombestemmer meg.

Jeg kontakta arrangørene og spurte om de ville ha foredrag om viktoriansk drakthistorie. Og de sa ja.

Panelet er klokka 15.00 på søndag, i storsalen, ermagerd. Jeg skal prate om litt av hvert, stilhistorie og de ulike epokene i viktoriatida, dele noen tips jeg har plukka opp veien, samt vise hva som er under et seinviktoriansk ensemble og hva som gir klærne strukturen du vil at de skal ha (dette kommer til å bli virkelig skandaløst), og snakke litt om hvordan man kan bruke viktoriatida som inspirasjon til f. eks. damppønk eller lolita.

Jeg skal også være dommer i stilkonkurransen, det kommer til å bli moro, gleder meg virkelig.

Tenkte jeg skulle gå i mot bloggerkonvensjoner og heller vise litt av rotet som har dukka opp rundt meg. Dette er skrivebordet mitt, som i det siste har vært mer sybord. Har noen skisser hengende, en viktoriansk versjon av Lokes kostyme fra Avengers som jeg virkelig har lyst på men ikke har lyst til å sy (fordi det vil bli jævlig), og hovedideen til neste års Desu, som er ørlite superhemmelig. Vampyrkjolen kan såvidt skimtes til venstre, og er ikke det pene sko? Ingen anelse om hvor jeg skal bruke dem, jeg kan knapt gå i dem.

Kostymemessig er det eneste som gjenstår før Banzai å stryke peredhilkjolen. Det grønne linet krøller seg så fort man ser på det. Kjolen er mye omsydd siden Hobbitpremieren, ny krage (som det tok en del banning til for å få til), fiksa beltet, og jeg har fått tak i alveører til den - jeg har bestilt et par slike ører i metall siden jeg kun er halvalv. Vampyrkostymet har vært ferdig siden Allehelgen, så det trenger jeg ikke å tenke på, og det er bra, for denne uka vil gå bort i å jobbe med arbeidskrav og essay om den amerikanske romantikken og bare, neeei, jeg vil ikke.

Litt revolusjonær

Her er hva jeg satte sammen for Les Mis. Vi var ikke på premieren fordi filmen ikke gikk i Tromsø den attende, dumme filmfestival, så det ble til at vi dukka opp på barrikaderte oss inne på ei tilfeldig visning.

Klærne er fra Fretex. Gikk bortover med et planlagt fargekart jeg kunne leve med (brunt, grått - jordfarger og rødt til kontrast, fordi rødt er blod fra sinte menn lissom), også hadde jeg en slags plan om bukser, jakke, skjorte og vest. Det gikk temmelig bra. Vesten ble det ikke noe av, jeg fant ikke en som passa, men jeg klarer meg uten. (Det er ingen i dag som reagerer på at skjorta vises - selv om jeg tror den kanskje var ansett som undertøy på denne tida, ihvertfall blant overklassen.)

Fant ikke skjerfet jeg hadde tenkt å bruke i halsen, så jeg røska ei skjorte fra hverandre og fant ut at den passa bedre. (Alle klærne jeg eier blir til slutt enten gitt bort eller kannibalisert i et kostyme...)

Jakken ligner litt på fangedraktene de hadde på Hålogaland Teater. Den er i lin, så alt jeg trengte å gjøre var å klippe opp noen sømmer og ha den i vask - et voila, raknende kanter. Og jeg kunne ikke dy meg for å tegne på fangenummeret.

Jeg lagde en enkel tricolor i revolusjonære farger. De var brukt i den franske revolusjonen før de ble et merke for de som gikk litt over streken og var ravende revolusjonære og radikale, men de ble brukt i filmen (som forresten ikke omhandler den franske revolusjonen, men en som kom omtrent tredve seinere), så jeg syntes det var greit. Tutorial her. Lag deg en tricolor, stjel et brød og bygg en barrikade i hagen.

Filmen hadde sine gode og mindre gode ting. (Javerts frakk var ikke heilt til min standard.) Karakterene virka mer realistiske enn de er på scena. Kameraet hvilte ganske nært på dem.

Jeg skulle ikke gråte. Jeg holdt på å begynne et par ganger, men holdt det inne - heilt til den nye scena med Javert og Gavroche, og bare, da øste alt ut. I sluttscena var det fossefall, det var øyeblikk jeg ikke kunne se kinolerretet, det er bare så trist og fint - jeg tenkte på å lage lommetørkle til kostymet, men det glemte jeg. Folk tror at musikalfans er folk som liker lystige stykker med stepping og dansing og glitter og fjas... Alle musikalene jeg liker er død og tristesse, tårer, blod og mer død. Nå skal jeg gå og gjemme meg, jeg ble trist av å tenke på epilogen i Les Mis.

Halloweenpost: Ewigkeitsvampire

Rokokkodame på bussen.

Kostymeekstravagansen gikk over all forventning. Vi dro på Driv (etter å ha brukt fem timer på å gjøre oss klare) og ellers gjorde vi ikke særlig mye. Det er utrolig kjedelig å være ute på byen, jeg forstår ikke hvorfor folk gjør det, de er rare.

Jeg ble veldig fornøyd med høyden på håret mitt. (Mia tok på seg jævelhøye sko, og det så fremdeles ut som om jeg var høyere enn henne.) Jeg ga faen i konsekvensene - håret mitt er bustete og vanskelig å greie på en god dag - og tuperte det for å få mer poff, også ble det større enn jeg hadde regna med.

Midt i en stirrekonkurranse jeg tapte.

Det som foregikk under håret:
to donuts og tupert hår, dekket av et skuddsikkert lag spray.

Og dette er hva som skjer når du har kommet deg hjem og tatt ned håret. (Etter å ha sunget vampyrmusikalsanger på vei hjem, kommet inn døra og tatt av kostymet bit for bit og spredt det utover halve huset...)

Det er Sylvilel som står for bildene i denne posten..

This was Halloween

Årets ordentlige kostymepost kommer etter lørdag en gang. 

Kanskje på tide å puste litt liv i bloggen etter to ukers radiostillhet. Istedenfor dette skulle jeg skrevet en analyse av Lazarillo de Tormes, som faktisk var utrolig mer interessant enn jeg hadde forventa. (Jeg begynte veldig bra, men så begynte jeg å gjøre andre ting for å unngå oppgaven. Så langt har jeg vaska klær, lest pensum, omarrangert heile garderoben min, sortert ut ting som skal ting Fretex og planlagt hva jeg skal gjøre halve neste år. Jeg tror jeg skal støvsuge også, bare for å ha det gjort.)

Som om eventuelle lesere er her for å høre om sånt. Viktigere nyheter er at halloweenkostymet er ferdig.

Jeg har ikke fullt bilde enda. Det er for stort til at jeg får til å ta bilde av det aleine.
Og da jeg spurte en annen ble det nei. Så kjipe folk bor jeg sammen med.

Vi skulle egentlig ut sist helg, men det ble ikke noe av, folket i huset var ikke i form. Hvis ikke latsabbene blir med ut neste lørdag, når det er stor festivitas på Driv, kommer jeg til å flå dem levende og henge dem opp i stua. Og strø Plumbo i sårene deres. Deretter vil jeg flytte ut.

I går tok jeg ting med ro. Jeg hadde egentlig ikke planlagt å kle meg ut på dagen, men kvelden i forveien fant jeg ut at jeg ville ha på meg det seinviktorianske ensemblet. Så jeg bakte kake, lagde kjempegod kylling-og-tomat-suppe til middag og tømte oppvaskmaskinen i fullt viktoriansk kostyme. Alt mens jeg sang med Tanz der Vampire (ble litt andpusten på grunn av korsettet, men det stoppa meg ikke) og dansa rundt. Heldigvis var det kun kattene som var vitne til det.

Jeg gikk på butikken også. På vei hjem møtte jeg to grupper unger som var ute for trick&treat, og jeg lot dem overta alt godteriet jeg hadde kjøpt. De var kjempeskumle, og jeg tror hjertet mitt vokste to størrelser.

Bildet er courtesy Sylvilel.

Til slutt, her har jeg fått bilde av meg selv fra motevisninga for to måneder siden. Tror jeg trenger en større kø, men ellers likte jeg bildet temmelig godt til at jeg selv er med på det.

Kostymesalg!

Jeg har et luksusproblem: for mange kostymer. Det er synd å la dem henge, så jeg skal selge dem. Les videre om du har store planer for Halloween/festival/torsdag neste uke. Eller kanskje du skal på Desucon: Cosplay 13. oktober? (Heldiggris. Unnskyld meg mens jeg sitter oppi nord og ser stygt på deg.)

Produktbeskrivelser finner du på Epla.

Vampyrbrud.

Hulder.

SOLGT!

Midtviktoriansk ballkjole.

Allehelgen: Så langt

To måneder igjen til Allehelgen og jeg syr på noe som begynner å se ut som et klesplagg. Jeg har kommet temmelig langt. Jakketoppen er snart ferdig (må bare sy på ermerysjene), og i går klipte jeg ut mønsteret til det monsterstore underskjørtet som skal være under kjolefrakken. Det er ikke så vanskelig å sy, egentlig, det som tar tid er all pynten som skal på. (Og alle kantene som skal sys ned for hånd.)

Jeg skulle ha senter front, med lukning øverst, men etter tre feila forsøk på å modifisere mønsteret ga jeg opp og ga faen. Litt kjipt å sy akkurat samme mønster for tredje gang, dog.

Det er litt vanskelig å se på det første bildet, men jakken består av tre forskjellige stoff, samt pyntebånd som er sydd over sømmene bak.

Hårpynten er også ferdig. Jeg har vært ute i hagen med munnbindmaske og spraymalt plastblomster som skulle på. Tiaraen er et gammelt spindelvevarmband jeg kjøpte på Glitter for ei stund siden, som aldri ble brukt. Så jeg bøyde det ut og limte på greier. Legg merke til den grønne pynten. Det er juvelbillevinger og de er fantastiske.

Desu, årlig rapport

Denne gangen kom jeg meg ikke ut av første flyplass før noen snakka engelsk til meg.

Jeg ble forsinka ned til Oslo på grunn av flykrøll. Ikke at det gjorde noe, selv om det var litt skremmende. Jeg fikk henta noen småting jeg hadde glemt (sonisk tannbørste, kamera og mobillader) og hadde rikelig tid til å betrakte flyene som var brakt inn for flyshow i helga. Halen til ett av dem var omtrent en etasje større enn terminalen.

Vi fikk også se norgeshistoriens største rakett bli skutt opp, to timer etter planlagt flyavgang. Det var en gjeng nerder fra Space Camp som også skulle vært med på flyet. Jeg sto og lurte på hvor jeg hadde sett en av dem før. Han skulle også til Desu - sammen med folk fra skrivegruppa jeg er med i.

Flyet ned til Oslo ble fløyet av kaptein Hammer. Hvis jeg ikke hadde lagt merke til at kapteinen var dame (med langt blondt hår og stilige solbriller) ville jeg vært skeptisk. (FIY: Halvgod innsidevits for fans av Dr. Horrible.)

Første dag hadde jeg på meg det store brune viktorianske ensemblet med kø. Jeg glemte å ta bilder og jeg har ikke funnet noen som har lagt ut, så her er et tidligere bilde av kjolen så nye (og gamle, men glemsomme) lesere veit hva jeg skriver om. Hadde tenkt å sove en time før vi gikk bort på connet men på veien dit så jeg folk i kostyme og da ble jeg så sjalu at jeg var nødt til å skifte.

De nye skoene var superkomfortable til en time før Desucon, så jeg slapp ikke unna au-føttene-mine-jeg-dør-følelsen i år heller. Tror det bare er å akseptere at man skal lide for kostymet.

Det var noen som trodde jeg cosplayet Alexia Tarabotti fra Soulless. Jeg var i sjuende himmel over at det er noen i Norge (som jeg ikke har tvunget til på lese introdusert serien til) som veit hva det er.

Kostymene jeg husker spesielt: flere Doktorer, Dalekkjole, Tony Stark, Sherlock(!), Loki, en damppønker med hatter som lett utkonkurrerte min, en gjeng folk fra Homestuck (uten at jeg veit hva det er), og fantastiske Disneykostymer. Spesielt å nevne er Kida fra Atlantis. Hodet lyste opp.

Jeg har liksom på følelsen av at jeg så et kostyme fra Dr. Who som var superawesome, men jeg husker ikke hva det var. Men jeg har masse streker på hendene, det er litt foruroligende...

Det føles som om det var veldig lite som skjedde. Vi havna på et foredrag om furries, med oppramsing over alt en stakkars fursuiter går gjennom. Det er mye fordommer mot furries som de ikke fortjener. Man skal være dedikert for å gå rundt i et kostyme det kan bli opp mot førti grader inni. Og draktene er dyre å kjøpe, og kompliserte å lage. (Så selvfølgelig har jeg lyst til å bygge en!)

Turen gikk innom Outland et par ganger. Jeg kjøpte flaggermusøredobber, The Adoration of Jenna Fox av Mary E. Pearson, og the Sherlock Holmes Casefiles.

Jeg er litt skuffa over damppønkforedragene. Hattelaging var forklart med en tutorial som finnes på nett i tusen varianter, og det varte i tre minutter mens det var avsatt en time. Og "Steampunk og 1800-tallets inspirasjon", som jeg virkelig hadde sett fram til i håp om viktoriansk drakthistorie (og sjansen til å bli irritert periodepurist når foredragsholderen daterte noe feil), handla om dampkjeler og tannhjul og luftskip.

Det var lettere å reise hjem i kostyme enn jeg trodde. Jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen uten å måtte ta av de fem cm lange nålene jeg lukker skjørtene med. Det peip ikke engang. Men, hvor jeg hater trapper.

Det røde ensemblet hadde en slags hypnotiserende effekt på småjenter. Kanskje det er hatten. På vei ut av Oslo S hørte jeg to stykker som snakka om meg:

- Hun er fin på håret.
- Nei, hun er fin på håret og hun er rik.

På Gardermoen var det ei lita jente som lurte på hvorfor jeg tok fly hvis jeg var prinsesse. Jeg forklarte at selv prinsesser tar flyet av og til, når de flyvende teppene har punktert.

Fra naww til arrgh: det som irriterer meg mest mens jeg er i kostyme er folk som tar bilde uten å spørre. Spesielt om de sniker seg inn med mobilen og later som ingenting (tro meg, du er ikke så ninja som du tror). Jeg er kanskje en gærning i kostyme men det er vanlig folkeskikk å spørre før du tar bilde av folk for å dele det på Facebook og fortelle hvor spennende livet ditt er. Jeg skal få meg nymotens telefon (den jeg har nå er elleve år gammel) og svare med å ta bilde av de som tar bilde av meg. Se om de liker det.

Flyet mitt var seint fra Oslo, så jeg ble sittende. Halve skrivegruppa mi, også i kostyme, hasta forbi og vinka. Jeg satte meg ved ei dame som hadde Nordlandsbunad på seg, for da virka jeg kanskje ikke fullt så gæren.

Det var greit å ha kostyme på seg, jeg fikk masse greie kommentarer om hvor fint det var, men da jeg kom inn på flyplassen i Bodø så de andre reisende på meg i et kollektivt ka farsken. Si hva man vil om søringer, oslofolk har iallfall manerer til å ignorere galskapen din og late som om det er heilt normalt. Jeg følte meg som en komplett idiot til vi gikk ut til flyet. På veien fikk den ene piloten øye på meg og ga meg begge tomlene opp gjennom frontruta. Da var alt greit igjen.

Banzaicon 2012

En skulle tro at det ikke var noe problem å få med seg to kostymer i bagasjen. I hvert fall trodde ikke jeg det, til jeg dro fram det jeg skulle ha med for å pakke ned. Jeg drepte den stakkars bagen jeg vanligvis reiser med. Jeg fikk alt nedi, og fikk den igjen mens jeg satt på den. Så gikk jeg ned for en kopp kaffe. Da jeg løp opp igjen for å pakke ned et underskjørt jeg hadde glemt å ha i, hadde det rakna en søm. Måtte ha med monsterstor Samsonite-koffert isteden.

Jeg vil ha en skapkoffert, som denne, bare større, og med hjul.

Da jeg skulle nedover fløy jeg med Widerøe.  Herfra bruker de små fly med rundt kun femti seter, og man kjenner det når de gir gass på rullebanen. I tillegg til det liker jeg flybladene deres. Jeg får akkurat tid til å lese dem på vei til Tromsø. Nummeret de har ute nå varma det ikke-eksisterende hjertet mitt. De har en artikkel om damppønk (Dampdrevne Drømmer), og skribenten er enten damppønker eller en dedikert researcher.

Lørdag, rokokko. (c) T. Pedersen.

Det viktorianske ensemblet var overraskende komfortabelt. Jeg snørte korsettet minimalt fordi jeg var redd for at jeg kom til å bli kjempevarm og miserabel. Det eneste kostymet ikke var bra for, var å sitte på tog i over to timer. (Jeg gadd ikke skifte før vi dro.) Med kø og korsett kunne jeg ikke lene meg tilbake.

DamppønketeJack Harkness til venstre! (c) T. Pedersen. (Kommenter hvis du er på bildet, så linker jeg til deg.)

Jeg turte å møte opp til style-konkurransen, jeg tryna ikke på vei opp scena, men jeg glemte absolutt alt jeg hadde planlagt å gjøre. Ingen anelse om hvordan det gikk, for toget vårt gikk akkurat da avslutningsseremonien begynte. (Jeg holder en knapp på ulvekostymet på fire bein, det var wow, samt de to utrolig gjennomførte damppønkerne. )

Kjære skjerm på bordet der, hvem er bleikest på bildet her? (c) T. Pedersen

Det var kanskje ikke en så god ide å spøke om hvor jeg kunne komme til å stikke hattenålene. Da jeg justerte dem like før jeg skulle opp på scena (jeg var sikker på at hatten kom til å falle sekundet jeg gikk opp, det ville bare vært så typisk), kom jeg til å stikke en av dem inn i skalpen. Og det la jeg ikke merke til før etter at sceneskrekken og adrenalinet hadde gitt seg. Men da kjente jeg det godt, nåla satt faen meg langt inn.

Hvis man ser bort fra kostymene var favorittdelen min av connet definitivt foredragene. Tab Kimpton snakka om webcomics, stage skills, crossplay og våpenlaging. (Jeg var vel ikke den eneste som var totalt fascinert av parykken med dingletingene?) Det er så pinlig å tro at man snakker bra engelsk til man åpner kjeften og prater med en som har det som morsmål. Da blir det bare blargh, blargh, ja, ich bin - nei vent, det er feil språk, nå holder jeg kjeft mens jeg dør av skam.

Jeg kjøpte en button det står Fabulous på - tanken er at jeg skal gi den til en Herbert i Berlin, om jeg kommer meg nedover, om jeg tør å gå backstage - og en damppønkete tegneserie jeg likte kjempegodt.

Silje Danielsen holdt foredrag om parykker. Jeg har ikke brukt parykk, men hun snakka om lace fronts og om å sy på lace. Det har jeg ikke tenkt på før, jeg føler meg så utrolig dum.

Samla har jeg kjempelyst til å prøve ut noen av teknikkene de prata om. Jeg vil lage sverd og cosplaye en mann, kanskje Kaptein Sabeltann. Jeg kunne sydd barten hans, ohoi, som jeg kommer til å hate meg selv for det. Og det kommer til å bli kjempegodt å røske parykklim av overleppa. Men så er cosplayere stort sett en gjeng masochister.

Den Uunngåelige Allehelgensposten

Dette årets Allehelgen ble tilbrakt nedi sør, på ei folkehøgskole til og med. I forkant lurte jeg svært på hvordan det skulle gå, fordi jeg ikke er særlig sosial av meg, men det gikk bra, selv om jeg fikk et par uventa ninjaklemmer*. Også var det kule folk der. Siden skola tilbyr østlig kampkunst og medisin som linjefag er det utvilsomt ei av Norges mest nerdete skoler.

Jeg var der fordi bestevenninna mi går der. Allehelgen er en big deal for oss, mest fordi vi kan kle oss ut og spise godteri på samme tid. Det blir ikke bedre.

Doktorskjerf, for  i følge Skulduggery Pleasant skal døde kle seg stilig. Zombier burde plukke opp et par tips.

Tsurine, som var Sesshoumaro i sommer, er kjempeflink til å sminke seg. Det var to stykker som ikke gjenkjente henne selv om de sto like ved. Og hun fikk skremme et par folk, ho ho. (Jeg savna vampyrtenna mine, for jeg var ikke særlig skummel - selv om huldra kan finne på å drepe folk.)

Skola hadde et fantastisk opplegg for å feire. Jeg har litt dårlig samvittighet, for jeg vant prisen for beste kostyme og jeg studerer ikke der. Det var nest beste pris, og jeg fikk en sjokolademedalje og ei plastflaggermus. Det var kjempefint. (Jeg nevnte noe om kule folk i åpningsparagrafen - må kanskje si at de var snille også.)

Det var utrolig mange morsomme og fine kostymer: vampyr med kappe og T-skjorte hvor det sto "Gi Blod!", Hulken i full kroppsmaling, en vampyr inspirert av Death Dealerne fra Underworld (ny film til våren forresten, trailer), klassisk vampyr á la gotisk grevinne, en fyr med uthula gresskar på hodet - Jack o' Lantern (genialt), et par lettkledde jenter jeg ikke innså var gutter før de snudde seg, og en awesome ulvemann med langt hår og lange svarte negler. Jeg blir litt tussete i hodet når det kommer til kostymer, jeg kunne sikkert ramsa opp et par paragrafer, så jeg slutter her.

Også fikk vi gresskarkake med lakrisglasur. Jeg skal ha oppskrifta.

Dagen etterpå, på selve Allehelgen, stakk vi ut og tok bilder i en park. Det er andre året på rad at Allehelgen betyr photoshoot, ute, i litt for kaldt kostyme. Dette var i fjor. Og her er årets bilder. (Da jeg kom hjem fant jeg ei lang grein i skjørtet mitt. Og jeg har hale, den bare forsvinner i skjørtet.)

* En ninjaklem er en klem du ikke ser komme i det heile tatt. Den som klemmer skal helst snike seg opp på deg bakfra.

Vampyrprinsesse i kaffekjole

Kommet meg hjem etter eskapader i hovedstaden. Det fine med å eventuelt gjøre søring av seg ville vært kortere vei til de fleste nerdeevents. (Og nå innser jeg at jeg har nettopp har flytta enda lenger nord.)

Vanligvis betyr Oslobesøk kraftige innhugg på kontoen fordi det er vanskelig å gå forbi Outland, men denne gangen har jeg bare med meg Dracula (Bram Stoker, duh) hjem. Nå som jeg leser den om igjen ser jeg at jeg vil bli nødt til å ta i meg alle syrlige bemerkninger om at den er kjedelig. Syntes begynnelsen var utrolig skummel - greven er tvers gjennom ond. Han tar glede i å skremme Johnathan Harker fra sans og samling.

Og folk trodde jeg var: prinsesse, zombieprinsesse, dronning - og Lady Gaga. (Tusen takk for den siste, kjære sossegutt på tur opp Karl Johan, jeg håper du dør av tyfus.) 

Men, Desucon! Det var fantastisk, på en au-jeg-kan-ikke-kjenne-føttene-mine-og-faen-ta-dette-store-kostymet!-måte. Det var så mange utrolige kostymer, jeg var så nært himmelen som en klassisk vampyr kan komme. Jeg ble overraska da jeg stalka andres bilder (tok kamera med selv første dagen, og glemte å ta bilder - genialt) og la merke til utrolig mange folk jeg ikke så på selve Desu.

Outfitkonkurransen var overraskende moro (og, som forventa, forferdelig). Det var umulig å høre hva dommerne sa til deg pga. høytalerne, så jeg sa mye HÆH? (Man har lov til å være tunghørt når man har levd siden 1850.) Jeg var storfornøyd med at jeg ikke tryna på vei opp scenetrappa til tross for at slepet satte seg fast i teppet den var belagt med. Dommerne fikk meg til å gå ned og komme opp igjen fordi entreen min var så elegant. "&%&#%/"# trapp.

Fikk masse fine kompliment jeg ble litt flau over - sa tusen takk med tynn stemme for det meste av tida. Jeg er ikke flink til å snakke med folk. Det er det fine med å skrive - du har mulighet til å redigere sånn at det blir noenlunde forståelig. Men det var litt underholdende å se folk som oppfører seg rart (fra fanjenter til datanerder som ikke heilt veit hvordan man fører en samtale IRL), men sånt skjer når man lokker nerdene ut fra sitt naturlige habitat. (Vil bare presisere at jeg er selv heilt uten sosiale antenner, så jeg har lov til å gjøre vennlig narr av likesinnede.)

Vampyrgjesp.

Vi gikk mye ute og fikk derfor sjansen til å ende opp på rekordmange feriebilder. (Turister er morsomme.) Personlig hadde jeg det veldig moro med å skremme unger. Hørte mange mødre som hviska "Se på prinsessen!" til sin lille rosakledte pode, hvorpå jeg så ungen i øynene og hveste så de skulle se hoggtennene mine. Små tekoppmennesker...

Desucon: Litt Kostymenerding

Så er det under ei uke til Desu, og alle nerder gleder seg. Undertegnede er intet unntak.

Jeg drar sammen med ei venninne (hun cosplayer Sessho-- um, Fløffykins) og Dezzik (han cosplayer Herbert). Vi skal også være sammen med noen andre jeg ikke kjenner. Tror de skal cosplaye fra Naruto, men jeg veit ikke som hvem, og siden jeg aldri klarte å se forbi episode ni er det liten sjanse for at jeg veit hvem de er uansett. Moving on!

Jeg burde egentlig pakke istedenfor å skrive overflødig blogginnlegg, for jeg skal flytte dagen etter at jeg kommer tilbake fra Oslo, men det går dårlig. Jeg begynte å pakke ned bøkene mine, men så begynte jeg å bla i ei bok. To timer seinere hadde jeg lest de to bøkene i serien og huska plutselig at bok tre skulle komme ut i 2010, så jeg gikk og bestilte den. Pakke? Det får jeg i posten snart.

Kors virker ikke på meg fordi jeg er en pastafariansk vampyr.

Kostymet mitt har gjennomgått noen forandringer siden Allehelgen. For det første er det litt skitnere - ensemblevampyrene i Tanz ligger i gravene sine for det meste og etter noen år blir de litt shabby og halvråtne. Forresten, når ensemblevampyrene kravler opp fra nevnte graver har de en skikkelig kul sang som handler om hvor kjedelig evigheten er: Ewigkeit. Og siden ikke alle forstår tysk linker jeg til den amerikanske versjonen på Carpe Jugulum. Den heter Eternity på engelsk. (Den tyske versjonen er bedre.)

Tanta mi kom innom og så på kostymet. "Du har fått en flekk her," sa hun. Jeg gispa skikkelig, og bare ermagerd! "Oi," sa jeg, "det må ha skjedd da jeg malte på kjolen med kaffe." (Hun satte ikke pris på sarkasmen min.)

Jeg begynte med endringene i siste liten, som vanlig. Egentlig var kjolen bittelitt for kort til meg, så jeg har forlenga frontpartiet. Nå vises ikke føttene mine, så lenge jeg ikke har på ti cm hæler. Jeg har bare ett par sko som ikke er ti cm høye, og jeg har egentlig ikke lyst til å bruke joggesko til brudekjolen...

Kjolen hadde null lommer og jeg skal i det minste ha mobil og pengebok (og kamera og sminke og herregud, hvor skal jeg gjøre av tingene hvis jeg kjøper noe?) med, så jeg fant ut at jeg ville bli nødt til å sy meg en ny retikyl med mindre jeg hadde lyst til å dra med meg ei stor svart veske. Skulle egentlig ha med meg den jeg lagde til zombiedreperkostymet anno 1810, men den ga jeg bort sammen med resten av ensemblet.

Veska er i tynt bomullsstoff, farga med kaffe. Sydde den for hånd mens jeg så på Fearless Vampire Killers. Syntes den var litt naken, så jeg pynta på den med blomster og glassperler. Snorene, som jeg ikke fikk med på bildet, er pynta med vintage steinperler.

Det plager meg utrolig at den egentlig ikke passer 100% til kjolen, men okei, ikke alt kan være perfekt.

Vanligvis er Desu varmt. Jeg tok ei vifte jeg hadde liggende og bare brukte for å leke med viftespråket, og prøvde først å bleike tingen til å bli hvit. Den lå over natta og nekta plent å bli noe annet enn blekblå, så jeg malte på den, før jeg sydde/limte på stoffrester og greier for å få den til å se litt mer presentabel og råtten ut.

Limte fingrene mine sammen tre ganger. Reaksjonen gikk fra Hah, se på det, jeg har limt fingrene mine sammen! til ... faen, jeg har limt fingrene mine sammen, til DÆVEN HAN STEIKE LENGST INNI DET SVARTSVIDDE HELVETE. (Har jeg nevnt at jeg er nordlending?) Superlim er ikke greit å bruke på stoff. Sylvilel var grei nok til å si at det så ut som om noen hadde bæsja på vifta. Selvfølgelig ser det nå ut som om det ikke kommer til å bli solsteik på Desu, i hvert fall ikke på lørdag, når det antakelig kommer til å regne. Cue fleire nordnorske fraser.

Angående lørdag - jeg skal være med på outfitkonkurransen, med mindre jeg glemmer det eller får et anfall av sceneskrekk to sekunder før jeg skal opp. Forventer ikke å vinne noe, men det blir sikkert moro å være med så lenge man ikke må gjøre noe annet enn å posere på scena.

Men mest av alt gleder jeg meg til ballet på lørdag - jeg har tross alt formell kjole. Leste på desu.no at ballet kommer til å åpne med vals, og det er utrolig kult, med unntak av at jeg ikke kan danse vals... Men det betyr jo ikke at man ikke kan lære. Zum Ball!

Desucon: Ei Oppdatering

For å komme med ei oppdatering om Von Krolocks kostyme - jeg har gitt opp og kasta ham. Han ble irriterende. Jeg greide også å snakke meg også vekk fra å være Rin fra InuYasha, jeg hadde ikke egentlig lyst til å lage kostymet hennes eller gå i det. (Hva gjør man vel ikke nesten for venner?)

Jeg skal bruke vampyrkostymet fra Allehelgen. Så langt har det kun blitt brukt til et veldig dårlig Halloweenparty på en pub, samt et photoshoot. Like greit å bruke kostymene man bruker alt for mye tid og penger på.

Her er hvor langt jeg kom på Von Krolock før jeg pakka ham sammen.


Ermerysjene er litt triste, og svalehalen bakpå jakken burde vært lengre.

Lagde kalvekryss. Tutorial her, men hadde flere blonder på.

Jeg begynte så vidt på kappa han har på seg. Bak er den klipt i flaggermusform.