Piratprinsesse

Siden jeg ikke er nedi Lillestrøm i dag (Desucon i luftige lokaler...) får jeg gjøre noe annet kostymerelatert, så her er noen bilder. 

Historien er som følger: Jeg og Sylvilel satt ute i hagen en fin maidag. Fant ut at det var fint lys til å ta bilder av en kjole jeg skal selge, og etter at vi hadde fått seriøse bilder fant jeg ut at det ville vært kult å klatre opp på piratskipleketingen vi har i hagen. (Jeg skylder på kaffen jeg nettopp hadde fått i meg.)

Alt du kan gjøre, kan jeg gjøre i krinoline. 

Kostymesalg!

Jeg har et luksusproblem: for mange kostymer. Det er synd å la dem henge, så jeg skal selge dem. Les videre om du har store planer for Halloween/festival/torsdag neste uke. Eller kanskje du skal på Desucon: Cosplay 13. oktober? (Heldiggris. Unnskyld meg mens jeg sitter oppi nord og ser stygt på deg.)

Produktbeskrivelser finner du på Epla.

Vampyrbrud.

Hulder.

SOLGT!

Midtviktoriansk ballkjole.

Mote i Nordavind

I helga var det motevisning, i regi av Landbruk i Nordavind. Jeg hadde med meg tre antrekk datert fra 1850-1890, og det var - jeg veit ikke hvordan jeg skal beskrive det - nytt og spennende var det i alle fall.

Og modellene mine var fantastiske! Glad Guro og Hanne holdt ut med meg halve dagen.

Hanne er midviktoriansk i todelt antrekk. Korsettoppen er litt nedringa, så jeg tok med den viktorianske capen jeg sydde rundt juletider. (Og så var vi ute, i regn, så det var ikke akkurat varmt heller.) Synes håret hennes står kjempefint til ensemblet, det krasjer perfekt av gammelt og moderne.

Guro hadde på seg det edwardianske ensemblet med den ørlille hatten. Jeg var først litt engstelig for hvordan det dette skulle ta seg ut med blondt hår, og det var totalt bortkasta - den smukke kler alt.

Nevnte jeg at de var fantastiske?

Etter motevisninga var det bare hjem for å få av sin egen kjole - den brune viktorianske køkjolen - men før det endte jeg opp med å gå inn på Sortlands eneste og beste kaffebar for en dobbel mocca. Det var tivoli i byen, så det var ikke så mange som stirra. Og så kjørte vi oppover til Tromsø. Var ikke så langt som jeg hadde trodd det skulle være.

Motevisninga har endt opp i lokalavisen, så klart. Her er en kort artikkel, bilde av edwardianske Guro, midtviktorianske Hanne, og seinviktorianske meg. (Se på det. Ikke engang korsett kan rette holdninga mi.)

De kaller meg designer. Jeg veit ikke om jeg skal le eller dø av stolthet.

Sying i det Siste, Samt Annet

Jeg har flytta til Tromsø. Begynner skole her snart. Det blir kun enkeltemnner dette året, men det blir awesome nok. Et av dem er Villains in English Literature. Tok ikke det kun fordi det sto at Dracula er en av skurkene vi skal analysere, neida.

Begynner så smått å komme meg i orden. Akkurat nå er det største mangelet en ordentlig skrivepult. Bare at i mitt tilfelle vil den bli brukt til sying. Jeg har begynt litt på toppen til Allehelgenskostymet, men det er ikke kommet langt nok til at det er noe å ta bilde av.

Jeg som ikke er sosial i det heile tatt har vært litt sosial de siste dagene. De andre i huset er kjempegreie og superfantastiske og ikke skumle i det heile tatt. Vi fire som bor i denne leiligheta er Whovians alle sammen, så vi kommer til å grine i kor seinere på høsten. Gleder meg!

Det var litt bittert å oppdage at en av tingene jeg hadde sett mest frem til ved flytting, ikke blir noe av. Tromsø har sitt eget con - Natsucon, som ble avholdt seks dager før jeg kom hit. Jeg ble litt skuffa, og det har gått over, men jeg har forbanna meg på at jeg skal finne det største Allehelgenspartyet på øya og gå på det. Samme faen hvor mange fulle folk som kommer til å være der. (Rococo gown of DOOM coming through!)

Og mens jeg snakker om hvor langt jeg har kommet og ikke kommet på det: forstykket er ferdig. Det er brodert med litt forskjellig garn, designet er basert på Tree of Life, bare opp ned. Fordi at symbolsk at. Også er det et spindelvev på, og litt ekstra blonder som mugg eller noe på vampyren, fordi der klipte jeg et ørlite hull i bomullsstoffet da jeg skulle snippe en tråd.

Da jeg dampa tingen krølla stoffet seg ganske mye. Det ville vært krise om forstykket ikke hadde vært til akkurat dette kostymet. En vampyr som netttopp har krafsa seg opp fra ei kald grav kan gjerne være litt krøllete.

Dagen før jeg dro ble jeg endelig ferdig med toppen til det røde viktorianske skjørtet jeg lagde for et par år siden. Da hadde den ligget et år i må-gjøres-snart-eska. Kjøpte meg ny duppeditt for å slå i maljer med og maljene ble kjempefine.

Det kommer bilder av heile greia seinere. Ensemblet skal være med på ei oppvisning på ei slags messe like utafor Sortland, Landbruk i Nordavind. Kjolene mine kommer nok til å stikke litt ut blant omsydde klær og DIY, men det får være. Nå krysser jeg bare fingrene for at jeg får snille modeller.

Til sist har jeg lagd meg en engelskspråklig blogg for klærne jeg syr. Jeg fortsetter å skrive her og oversetter alt kostymerelatert til Sew Impossible. (Sånn høvelig.)

Nå skal jeg gå og lese boka jeg fant i postkassa da jeg kom hjem i dag. Artemis Fowl & the Last Guardian er den siste boka i serien, og jeg er litt redd for hva som kommer til å skje. Noen kommer til å dø, og jeg kommer til å svømme i tårer.

Viktoriansk skjørt

Jeg har endelig fått noen ordentlige bilder av det viktorianske skjørtet jeg lagde i Desember. Det skal bli del av et ensemble inspirert av hva den kvinnelige hovedrolla i Tanz der Vampire har på seg til midnattsballet. Jeg veit ikke hvorfor, men vampyrer har en hang til å kle damene/lunsjene sine opp i blodrøde kjoler. (Kjære kostymedesignere, symbolismen kan bli for påtrengende.)

Planen for antrekket var noe mer likt den tyske versjonen som brukes nå, men så fant jeg denne tutorialen som var perfekt for stoffet jeg allerede hadde kjøpt.

Under har jeg krinoline, for uten henger skjørtet ned og ser trist ut.

Og sånn ser det ut bak. De dekorative hengegreiene er kun nåla fast. Jeg putta dem på uten å sjekke hvordan de så ut, og gikk ut i fra at fotografen ville si i fra hvis alt var feil, derfor ser de litt skeive ut.

Å nei, ankler! Og krinolinet kan så vidt skimtes under.

Ingen snurrebilder denne gangen. Oppkjørselen vår er glatt og jeg ville ikke ende på ræv kun for å underholde Sylvilel (fotograf).

Ideer for resten av antrekket.

Jeg brukte litt av restestoffet til å lage ulike roser og blomster. Det ble vanskelig å stoppe (skal bare lage en til!), så nå har jeg et lite lager av dem.

'Tis the season...

Og jula har vært over i fleire dager. For å oppsummere har jeg vage minner om slektninger og kaffebesøk hvor de voksne snakka om... greier jeg ikke fikk med meg fordi undertegnede har en lei tendens til å sone ut og gjøre andre ting for å unngå at jeg gnager av meg beina i et vilt fluktforsøk. Familiekaffe nr. 2 på hva enn dagen etter julaften heter, sneik jeg meg til å oversette tysk musikaltekst fra Elisabeth.

Føler meg som Grinchen fordi jeg ikke ser mye glede i denne feiringa. For hva skjer? Pakke opp gaver, og så... spiser folk til de kan brukes som pauker. Mesteparten av romjula blir tilbrakt foran TV-en. Trist.

Oppi juletreeska.

Kattekreket forstår ikke heilt hva vi holder på med. Hun var stressa ei stund, men det gikk over da vi tok inn juletreet. Hun høster det effektivt og gjemmer pynten med under sofaen. De nederste greinene har blitt bare. (Nå står hun oppå printeren og kikker sultent inni. Hun er vant til at den lager lyd.)


Menneske, hjelp meg da for svarte.

Et sjeldent våkent øyeblikk. Hun har tilbrakt den siste uka i koma. 

Fikk hjelp med årets pepperkakehus. Og med hjelp mener jeg at hun nok røyta på det. Og stakk av gårde med melisposen. Og lekte med Non Stop. Skulle egentlig bake eget skummelt heksepepperkakehus, men kom bare så langt at jeg fikk lagd deigen. Men da jeg kom hjem hadde bestefaren min kjøpt ferdig og hinta subtilt fram om at noen kanskje burde pynte det. (Han la det oppå tastaturet mitt.)


Istapper, wee. Og klokka tre på natta virka melisdottene på Non Stop-en som en god idé - ikke spør. 

Til sist, men langt fra minst - bokstavelig talt, for det er stort - har laga viktoriansk skjørt. Til jeg får bilde i bra lys får dette holde. Dette skal være del av min egen kreasjon for Sarah Chagal fra Tanz der Vampire. Planlegger å lage korsett i samme stoff som skjørtet.

Tok meg kanskje femten timer. Det er første gang jeg ikke har tatt snarveier med et kostyme - det vil si, at jeg hadde tid på meg til å gjøre ting ordentlig. Fant ut at det ikke er smart å sy midt på natta når man kjenner at det kanskje er på tide å tørne inn. Gjorde seriøst grove feil da jeg skulle regne ut hvor lange rysjene skulle være, hvilket resulterte i ekstra jobb.

Var utrolig fornøyd da jeg endelig kunne ta det på. Det lager verdens nydeligste svisj. Er veldig lykkelig kostymenerd nå.