Hobbitpremiere

INGEN SPOILERE HER.

Så fort jeg lærte å lese, satte jeg i gang som en dampveivals ute av kontroll og leste masse bøker uten stopp. Jeg slukte bøker uten å se meg tilbake. Det var først da jeg tilfeldigvis så Ringens Brorskap og deretter kasta meg over bøkene at jeg ikke kunne gi slipp på en historie. Jeg likte selvfølgelig andre univers, for eksempel Harry Potter, men historien var ikke like levende.

Mens jeg leste Hobbiten snek jeg inn ei stor seljegren i huset og lagde alvebue. I niende klasse ble det lagd alvekjole som prosjekt i kunst og håndverk. Etter at jeg hadde lest alt Tolkien hadde skrevet om Arda, samla jeg de alviske ordene som fra alle appendiksene til en ordbok som ble så stor at den måtte lagres på diskett. Jeg skrev inn manuskriptene til de to første filmene på en maskin fra 1995, med å høre etter på dialogen og spole fram og tilbake. Jeg elska alleycatscratch.com og hadde verdens mest idiotisk ambisiøse planer om å lage en gotisk versjon av kjolen Galadriel har på seg i prologen. Og jeg samla på bilder av Legolas.

Ringenes Herre var mitt første fandom, uten at jeg ante hva et fandom var.

Dette er det eneste jeg har tatt vare på av kjolen. Det var første gang jeg sydde noe som ikke var dukkeklær. Aredhel var alvenavnet jeg fikk fra en generator, men det er også en karakter fra Silmarillion.

Reaksjonen jeg hadde er jeg ikke alene om. Det er ikke uten grunn at Tolkiens verden har det som må være en av verdens mest solide fanbaser, med fantastisk mange kreative sjeler av alle slag, fra filkere som lager musikk, kunstnere i hopetall, folk som kler seg som om de lever i skogen og lager til alvebryllup når de gifter seg, syr kostymer, ligger i kø i ukevis for å få tak i filmbilletter og om de ikke snakker Tolkiens språk flytende kan de ihvertfall be deg om å hoppe i Dommedagsberget på Sindarin. (Labo vi Orodruin!)

Så selvfølgelig er det spesielt når det som mest sannsynlig blir siste filmatisering av Tolkiens verden i vår tid ruller over kinolerretet. Phew, det var litt av en innledning, men jeg bare må presisere hvorfor dette er spesielt.

Med tanke på hva som skjer i filmen er jo tittelen på plakaten bak meg morsom...
Bildet til hører Aurora Kino Fokus.

To dager før skoleslutt stakk jeg oppover til Tromsø for å være med på Hobbitpremiere. (Dagen jeg dro var jeg så oppspilt at det tok meg fire timer å sy i to usynlige glidelåser...)

Som i fjor var vikinglaget mitt med på festivitetene og jeg fikk møte folk jeg ikke hadde sett på måneder, blant annet de rare personene jeg bodde sammen med i Tromsø og savner helt forferdelig. Jeg fikk en fantastisk uke med venner og film og kafébesøk og nerding på høyt nivå.

I motsetning til alle andre kinoer i verden forstår kinoen i Tromsø at det da ikke går an å feire ny Hobbitfilm på bare en dag. Så vi var på kinoen i fem dager. Det var satt opp et aktivitetsrom med markedsboder bemanna av både vikinger og kinoansatte, ute foajeen kunne folk bli tatt bilde av med en alveprinsesse og livgarden hennes, også gikk det folk i kostyme tilfeldig rundt om kring (jeg gikk rundt med slegga og glante stygt på alt og alle, spesielt alvene. Ugh, alver.).

Avisa var innom og filma litt. Ser du godt etter kan det hende du får øye på en viss kamerasky dverg i bakgrunnen.

Folk kunne skrive seg inn i boka som har samlet underskrifter fra de aller fleste som har vært innom for å se filmene.

Et lite utvalg av våpnene våre, utstilt når de ikke var i bruk.

En av bodene, hvor man kunne få kart og alviske dokument.

Jeg fikk ikke med meg hva som foregikk i denne boden
FORDI THORINS DVERGESVERD LÅ DER OG DA BLE JEG DISTRAHERT OG MÅTTE LØFTE PÅ DET HVER GANG JEG GIKK BORT DIT, DET VAR SÅ FINT OG DET VAR EKTE METALL.

Bildene under er hentet fra Facebooksiden til Aurora Kino Fokus. Det var minst to fotografer, men navnene deres har ikke blitt lagt ut. Jeg poster ikke bildene med andre folk enn meg, men det går an å trykke på den fine linken og glane på alle bildene der, som for eksempel dette, med alver og dverger som ser stygt på hverandre.

Så du vil ned til kinosalene? YOU SHALL NOT PASS, med mindre du har billett så klart.

Jeg var heldig nok til å få slegga sendt oppover til Tromsø ettersom jeg ikke fikk den med meg på flyet sørover. Bestefar hadde pakka den inn ganske godt og antakelig gått gjennom et par teipruller mens han holdt på.

Det jeg holder er Gimli og Gloins øks. It's so pretty.

En av dagene gadd jeg ikke med dvergekostyme og gikk med den blå kjolen til Hel isteden. (Brynjeermene på dvergejakken gjør kostymet veldig tungt over skuldrene og jeg er pyse når det kommer til ubehagelige kostymer.) Jeg fikk tilfeldigvis ansvar for boden Tromsø Bruktbokhandel hadde stående i foajeen og fikk en masse unger til å løfte på sverd. 

Bilde tatt av Raymond Nordahl.

Kinoen trengte en frivillig til å være stormtrooper på en pressekonferanse om tiårsjubileet deres som skulle feires uka etter Hobbiten. Jeg hadde ikke noe bedre å gjøre, så jeg stilte opp og kan brife med bilde fra Nordlys og I Tromsø. (Does the dark side have cookies? Don't know, but I got coffee.)

Og så var det plutselig siste dag og det var litt trist å skulle si farvel, ikke bare til Midgard, men med vikinger og venner. Påvirka av å-nå-er-det-snart-over-stemninga glemte selv alvene og dvergene at de skulle være bitre fiender.

Det er dette jeg elsker med Ringenes Herre. Ikke filmene eller tingene som blir produsert av selskaper som tjener inn milliarder, men ganske alminnelige fans som limer på seg ører og skjegg og stresser i timevis med å lage kostymer, folk som memorerer slekstre og flere tusen års historie, arrangerer read-along av Silmarillion for å spre Ardas eldre historie til nye entusiaster som kommer til og blir overraska når de oppdager at Galadriel er Elronds svigermor, alle disse raringene som ser på universet med nye øyne og spinner videre på det Tolkien starta da han tilfeldigvis fant et blankt ark midt i en eksamensoppgave han skulle rette. Med min sedvanlige misantropi skjøvet til side har jeg nesten lyst til å klemme dem alle sammen.

Dvergesko - tutorial

You can find this tutorial in English here. 

Fikk spørsmål om hvordan jeg hadde lagd dvergeskoene mine så jeg dokumenterte prosessen da jeg lagde nye. Konstruksjonen er ganske lett, så for de som allerede har gjort et par prosjekt i mosegummi kommer jeg til å overforklare.

Mosegummien vil ikke vare evig, dette er andre gangen jeg lager nytt cover til skoene mine, men det er billig og lett å lage. Er du forsiktig vil det vare lengre, sist gang varte mine sko gjennom fire dagers intens bruk før det var på tide å skifte dem ut.

Siden jeg fant baseskoene på Fretex vet jeg ikke hvor du kan få tak i sko som ligner.

Før du begynner kan det være lurt å stappe avispapir eller noe ned i skoen sånn at den holder formen mens du jobber. Ha maskeringsteip over der du vil at skocoveret skal være. Drodle et mønster til du blir fornøyd med det eller se etter mitt. Prøv å få det symmetrisk.

Dette er de ulike delene i mitt mønster.

Du kan klippe ut mønsteret i papir eller tynn papp (god idé hvis du skal lage dem flere ganger og ikke vil måtte lage nytt hver gang), men det går an å bruke mønsteret i maskeringsteip (mønsteret vil i såfall ikkebevege seg rundt på mosegummien mens man tegner rundt!).

Klipp ut mønsterdelene i mosegummi. Det kan være lurt å ha litt "sømmonn" der delene skal overlappe. 

Dette var det første paret jeg lagde. Buuu, rosa.

Legg merke til at jeg bruker svart mosegummi. Grunnen til det er at jeg ikke har for vane å følge med hvor jeg planter føttene og dermed ender opp med å skrape opp skocoveret ganske fort. Men når det er svart base vises skadene ikke like mye, skoene ender bare ut med å se brukt ut (autentisk!), helt uten at man ender opp med neonfarga skraper som på bildet :/ 

Og se så glad Ole Brumm er!

Dverger liker geometriske detaljer. Du kan skape interesse med tekstur og mønster. Her har jeg risset detaljer inn i mosegummien med penn. Det går også an å legge til reiste detaljer med 3D-maling eller ekstra deler i mosegummi.

Mønsteret jeg har brukt oppå skoen kommer fra Thorins dvergesverd. På sidene har jeg brukt et par norrøne binderuner. Det finnes mange andre dvergemønster å ta inspirasjon fra.

Lim på en ren overflate - dvs. vask over skoene med en fuktig klut hvis de har vært i bruk ute. Evt. går det an å skrape opp overflaten på skoene for å gi limet noe ekstra å feste seg i. Det er flere lim å velge fra - skal du bruke kontaktlim gjør du deg selv en tjeneste med å bruke den mer miljøvennlige typen som ikke gir deg kreft. Hvis du bruker limpistol må du passe på at limlaget ikke blir for tykt og vises gjennom mosegummien. Her har jeg bare brukt skolelim fordi det var alt jeg hadde tilgjengelig.

Mosegummi er for porøst til å male på. Legg en grunning i utvanna skole- eller trelim.

Hvis du ikke har brukt svart mosegummi er den en god idé å male hele greia svart nå, bare for å ha en konsistent basefarge. Coveret på dvergesko bruker enten å være i metall eller lær. Når jeg maler bruker jeg generelt å legge en basefarge som jeg deretter skyggelegger og gir patina.

Og sånn ser de ut etter en lang dag på con.
(Bilde tatt av en utslitt dvergecosplayer.)

Mal til du er fornøyd og klar til å sparke alverøv (men vær klar til å løpe vekk fra sinte alver).

Spørsmål? 

Adventures in dy(e)ing

 

Bestemte meg for å gå på Desucon Cosplay som dvergedame og satte i gang med forberedelsene fordi noen hadde glemt at hun hadde kvitta seg med 30% av kostymet pga. flytting og generell misfornøydhet. 

Den første delen som er ferdig er denne linskjorta, som er handsydd med ufarget lintråd fordi den skal inn i vikinggarderoben når jeg engang er ferdig med å gråte over den siste Hobbit-filmen og fjerner skjegget. 

Jeg har tatt vare på løkskall i godt over seks måneder med planer for å prøve plantefarging. Da det var et par dager igjen av høstferien fikk jeg ånden over meg og satte i gang med å farge skjorta som nettopp var ferdigsydd.

 Jeg farga to lapper først, FOR SCIENCE. Det ufarga linet ligger i bunn på bildet, lapp #1 er farga kun med skall av gule løker, lapp #2 er iblandet rødløkskall. Dessverre ble jeg nødt til å blande ut farga ganske mye fordi skjorta var for stor til at jeg kunne ha den oppi gryta der jeg kokte farga.

Da jeg så dette må jeg innrømme at jeg fikk tanker om at
det må da gå an å farge med blod...?

Skjorta ble forbehandlet med å ligge i eddik og vann i et par timer før farging, for å få vekk kjemikalierester fra da jeg forvaska stoffet. Og så løste jeg opp et halvt kilo salt og la det i fargebad over natta. De første timene var jeg nede for å snu skjorta en gang i timen, i et forsøk på å unngå skjolder. 

Farga er litt dypere enn på dette bildet.

... selvfølgelig blir utvanna rød farge rosa. Jeg har bitt i meg bitterheten og heller bestemt meg for å se på det positive. Skjorta er fargeekte, selv i vaskemaskin. (Jeg skylte den raskt opp med litt skyllemiddel for å bli kvitt stanken av løk og eddik.)

Jeg har forhåpentligvis lært en ting eller to til neste gang, som at: 

- jeg skal ha skjorta oppi fargestoffet mens det fremdeles er på ovnen og er varmt, 

- det er en god ide å bruke hansker, eddik og salt er auauau når man nettopp har greid kattebeistet og har blødd for det, 

- mer løk=mer fargestoff=sterkere farge. 

Og til slutt, bestefar tipser om at hvis du nå har greid å grise til en av bestemors kjeler med farge, skrubber du panna med fint, fint sandpapir istedenfor å bruke stålull. Du sparer et par timer ;) 

Dvergedame

En dag i april dro jeg Sylvilel ut i hagen for photoshoot. Det er ei stund siden, bare se på all snøen. Jeg glemte å få bildene over på min maskin før jeg flytta fra Tromsø, så derfor har det tatt litt tid å få dem på nett.

Det mangler noen kostymedeler fra hvordan det så ut i desember - jeg ga bort armbeskytterne mine til kinoen grunnet et anfall av HATER DEM, dvergegenseren min ligger hos ei venninne i Oslo og skjegget må fremdeles flettes og styles etter at jeg rensa det for limrester... Vennligst ignorer husene i bakgrunnen og at jeg er skjegglaus - se på den pene slegga!

Jeg er et mareritt å ta bilder av - sitter stille i to sekunder av gangen,
og hvis det kommer katter gående forbi er konsentrasjonen om å være kul dvergedame blåst av banen...
Sylvilel er utrolig snill som holder ut med meg.

Sleggedegge. Jeg er veldig fornøyd. Vet ikke hvor mange lag maling det er på tingen, jeg malte over en drøss ganger før jeg ble fornøyd, men det var verdt det, malingsjobben lurte en hobbysmed til å tro at den var ekte.

My preciousss.

Siste del av 2013

Først som sist - jeg har ikke ordentlig bilde av dvergedama. Men for de som vil se min skjeggete majestet linker jeg til kinoens Face her og her og her. Kinoen hadde arrangement i ei uke etterpå - så applaus for kinosjefen! Folk kunne ta bilde med alvedronningen og livgarden hennes i foajeen (mens et par skulende dverger og ferdamenn gikk rundt omkring). Det var utrolig morsomt å være med på, selv om det var slitsomt de siste dagene.

På premierenatta ble jeg tatt for å være mann med veldig feminine ansiktstrekk og det var et av de beste øyeblikkene hele uka. Veldig in character, fordi "[Dwarf-women] are in voice and appearance, and in garb if they must go on a journey, so like the dwarf-men that the eyes and ears of other peoples cannot tell them apart."

Ulver, ikke drager.

Til nyttårsaften hadde jeg sydd vikingantrekket mitt om og lagt til et par kiler, ferdig nok til at det kunne brukes (det skal mer pynt og på etterhvert). Så, godt nytt år, litt i etterkant.

Dvergedame

I fjor var jeg ferdig med kostymet til hobbitpremieren to timer før vi dro av gårde. Jeg takler sånn stress jævlig dårlig, så jeg starta med årets kostyme sånn cirka ti måneder i forkant.

Og det har gått så bra at jeg har gitt meg selv mer arbeid med å akseptere en commission (prinsesse Gulltopps kappe fra den originale Reisen til Julestjernen som jeg ikke fikk tatt bilde av før den dro av gårde til en lykkelig eier) og lovte en roomie å sy alvekjole til henne. Og siden det ikke var nok bestemte jeg meg for at hm, trenger vikingkostyme klart til 5. desember. Jeg har to uker på meg, et hav av tid, la oss håndsy driten!

Ikke alt er fælt. Se på det nydelige båndet vi fant til alvekjolen!

Nå ligger det tre halvferdige kostymer rundt omkring og roper etter meg, så, for det meste går livet i soving, sying, jobb (som også er sying!) og internett. (Hvem trenger vel et liv?) Men jeg kommer til å bli ferdig i tide og det er en fantastisk følelse. Jeg er evig sjalu på cosplayere som kan starte et stort kostyme ei uke i forveien og bare sy og lime til det er ferdig, for sånt gir meg grå hår og får meg til å glefse til naboene.

Frakken har vært ferdig lenge. Ringbrynjeermene ble fine.

Jeg har plukka opp delene til dette kostymet etterhvert. Det aller meste kommer fra Fretex. Vi skal stå på kinoen over flere dager så jeg har ordna med litt forskjellige klær til å ha under frakken. (Bare fordi at jeg ser ut som en dverg betyr jo ikke at jeg skal lukte som en.) Jeg gleder meg til å ha på verdens mest behagelige haremsbukser. De er så posete at jeg har greid å snuble i dem og endt opp pladask på magen. (Jeg er et veldig majestetisk vesen.)

I fjor var jeg innom kinoen mens resten av vikingene sto der i dagene etter premieren. De poserte med våpen og så veldig stoiske ut, men det har jeg ikke ro til så jeg skal ta med meg litt nålebinding og holde på med det isteden. Og hvis noen kommenterer på at jeg vikingstrikker vil jeg introdusere dem til godeste frøken Sleggedegge.

Og angående slegge... Den er ikke ferdig enda og langt fra perfekt. Jeg er ikke vant til å lage props. Den er inspirert av Dwalins slegge, men aldeles ikke lik. Basen er styrofoam, med litt pålimt mosegummi og lufttørkende leire til detaljer. Overflaten ble litt grovere enn planlagt, for jeg fant ikke støvmaska da jeg skulle sande den ned, og jeg greide ikke å holde på lenge før jeg kjente at støvet la seg godt til rette nedi luftveiene på en måte som sikkert vil gi meg kols i førtiårene. La oss bare si at den er godt brukt, og at orker er tjukke i huet. Gelek d'ashrad bark! 

Skjegg

Jeg hadde planer om å fikse skjegget til dvergedama en gang i november, kun for få sjansen til å lire av meg en eller annen idiotvits om at No Shave November gikk veldig bra. Og så glemte jeg det, til jeg fikk fiksa det og tatt bilder i går - og så glemte jeg bildene, og nå er vi i desember og eventuelle lesere blir spart for idiotvitsene mine. Hurra.

Hadde andre planer, men ble plutselig inspirert og flette inn sideflettene i hovedfletta. Jeg ser et slags Livets Tre (eller Yggdrasil, som vi kanskje kaller det i Norge) i skjegget, og siden det er en del vikinginspirerte ting i kostymet allerede (som binderuner og nålebinding) tror jeg at dette blir endelig design. Det er mulig at jeg kommer til å klippe løs hovedfletta og bruke den alene en dag, hvis jeg ikke er i humør til fullskjegg. (Limet begrenser mimikken noe.)  

Jepp, jeg drodler direkte på bordet. Det er mitt bord så jeg har lov til det.
For ikke å snakke om at det er en fin vane å ha når man ikke finner papir å skrive ned viktige ting på.

La meg bare si - AU. Neste gang skal jeg ikke være så kørka at jeg tror det vil gå bra så lenge jeg sliter skjegget av sakte, sakte, men faktisk bruke sminkefjerneren som er ment til å fjerne limet mens jeg tar det av. For øyeblikket er ansiktet mitt er glatt som ei barnerumpe, men jeg tror det mangler et par hudlag.

Jeg har forresten verdens fineste hettegenser. Den er herfra.

Kaptein Sabeltann er en ignorert mann

Siden det er to måneder igjen til Halloween er det kanskje på tide å begynne på kostymet hvis jeg skal ha håp om å få det ferdig i tide. Jeg har tenkt på Kaptein Sabeltann som et enkelt kostyme, men med tanke på all pynten som skal på (pluss hatt og sko og bukser og sverd og sikkert et par ting jeg ikke husker nå) kommer det til å ta litt tid.

På den lyse sida har jeg endelig fått ferdig prøvemønsteret og justert det. Tok meg kun to måneder å få baken i gir. Det stripete stoffet skal være mellomfór, for å gi litt ekstra støtte til fløyelen.

Bildet ser kanskje rart ut med jakkeskjørtet hengende, men jeg lover at det kommer til å bli bra. (Håper jeg.) Sylvilel mener det ser ut som et rosa forkle. (Takk.)

Jeg kludra til ermemønsteret to ganger. Først ble de alt for små og etter at jeg hadde lagt til de tjue(!) centimeterene som mangla, så de ikke ut som ermer lengre. Så jeg brukte denne tutorialen isteden. (Neste gang jeg prøver meg på manneklær jeg ikke har snøring på og i tillegg insisterer på å sy fra et tre hundre år gammelt med tidenes vageste sybeskrivelse - skyt meg. )

Istedenfor å jobbe med Sabeltann har jeg begynt på to mellomstore prosjekt. Det første (og kuleste) er litt brynjemaking. Dvergedama skal ha ermer på jakken. Ringene er litt større enn de burde være, men jeg valgte å lage litt store ringer fordi det var enklere. Jeg hadde ikke lyst til å gråte over et håpløst prosjekt og trodde brynjemaking skulle være grufullt og vanskelig, men det er så enkelt at woho! Det eneste negative er at det gjør vondt å holde på med etterhvert. (hva slags senebetennelse er det du snakker om jeg har da ikke senebetennelse, nope)

Jeg vokste opp hos besteforeldrene mine, så mor er på en måte mamma og hun blir åtti år seinere i september. Så jeg strikker henne et gigantisk sjal i bursdagsgave, etter dette mønsteret, av et absolutt nydelig garn jeg forelska meg i. Garnet er  fantastisk - kjempevarmt - jeg merka varmen allerede mens jeg nøsta det opp.

Ironisk nok har dette prosjektet (som jeg gikk ut i fra skulle bli en dans på roser) dytta meg til randen av galskap. Herregud i helvete, jeg begynte med fem masker og da jeg var ferdig hadde jeg over fire hundre, og midt i var jeg nødt til å rekke opp tjue omganger fordi jeg hadde gjort en dustefeil. Gah.

Kostymeplaner

Det har ikke blitt så mye kostymerelatert innhold her i det siste, mest fordi det har vært lite sying. Livet kommer i veien av og til. For resten av 2013 har jeg to kostymer jeg må ha ferdiglagd (fordi de skal brukes, forhåpentligvis) og et tredje som kanskje vil bli satt i produksjon hvis jeg får tid.

(Den edwardianskinspirerte kjolen jeg begynte på i april ble det ikke noe av. Kostymet så ikke ut på innsiden. Jeg hata kjolen og det var ikke noen vits i å fortsette med noe jeg ikke ville bli fornøyd med, så jeg tok den fra hverandre.)

Med Desucon overstått kan jeg annonsere planene for neste cosplay - og dette er et faktisk cosplay, ikke et originalt kostyme. Kaptein Sabeltann skal forhåpentligvis komme seg på Torucon glem det, han skal bli Halloweenkostyme . Jeg er vel så bleik at jeg ikke vil trenge hvit ansiktsmaling, og yay for sjansen til å traumatisere en haug unger med å ha for lys stemme.

Dette er en gammel kostymetegning så ikke se så kritisk på den. Jeg finner ikke den nye.

Det blir noe lignende som dette. Jeg blander litt fra TV-serien (2011) og forskjellige versjoner av kostymet hans opp gjennom årene. Jeg har funnet tidsriktig mønster jeg skal forstørre og jobbe ut fra, så hurra for muligheten til å banne over forskjellene mellom moderne og rokokko passform.

Vikinggruppa jeg er med i skal ha festivitas på Hobbitpremieren her i Tromsø. Jeg skal være dvergedame med masse, masse skjegg. Siden det er litt under et halvt år igjen, har jeg det ikke akkurat travelt. Jakke, sko og armbeskyttere er ferdig. Jeg trenger bukser og en tunika. Og kanskje ei øks eller slegge eller, ja takk, begge deler.

Til sist skal jeg lage en senviktoriansk kjole inspirert av galehuskjolen til keiserinne Elisabeth i musikalen om livet hennes. Jeg fikk en haug nydelig stoff av tanta mi som bare ber om å bli brukt:

Kun det gylne stoffet altså.

Det ligner nesten. Det er mer gyllent enn rødt, men skitt la gå, det er vintage silke! Jeg skal bruke et mønster fra Truly Victorian til skjørtet og antakelig modifisere BurdaStyle 7880, som jeg brukte til den brune køkjolen til toppen. Nå, gå og hør på sangen og lur på hva hun synger hvis du ikke kan tysk.

Alt blir bedre med vikinger

Nå kan jeg nålebinde. Dette er kun prøver, det skal ikke brukes til noe.

Hver søndag er det workshop hos vikingene. Man tar med seg noe å holde på med (og kanskje litt kake), og så er det sying med en god dæsj nerding. Sosial sying hjelper - man har å klage til når man står fast.

Torshammeren er fra Jelldragon.com
Reproduksjon fra Børneholm.

Fant en masse glassperler hos en hobbybutikk i byen som hadde opphørssalg, så nå har jeg litt vikingglitter. Planlegger å bygge meg opp ei samling smykker over en periode. En av perlene (øverst i midten) er en faktisk reproduksjon jeg hadde liggende. (Fin ting med å bo i Norge - man har vikingting bare liggende.)

Perlene som ble til overs, samt ei vikingsaks, også fra Jelldragon.
Saksa virker, den er fantastisk som sømspretter.

Armbeskyttere i mosegummi.

Vikingene skal være gjester på neste Hobbitpremiere, så vi har begynt med kostymene allerede. Jeg skal være kvinnelig dverg, samme hvor høy og tynn jeg er, med større skjegg enn alle vikinggutta til sammen. Jeg har ikke lyst på kjole, selv om de renessanseinspirerte dvergekjolene var absolutt nydelige, så det blir noe lignende som dvergene i følget har. Jakke i lær, tunika i lin, litt pels og litt rustning og et par våpen.

En dag jeg hadde mange bedre ting å gjøre prøvde jeg ut et par teknikker jeg ikke har brukt før, og jobba med noe mosegummi jeg hadde kjøpt for et heilt annet kostyme (som det ikke ble noe av fordi jeg ombestemte meg). Tutorialen her omtrent redda livet mitt.

Etter å ha forma dem med en varmepistol tok jeg de halvferdige armbeskytterne med til vikingene. Tror jeg skremte et par av dem før jeg forklarte at armbeskytterne skulle males. (Undersida var rosa, forresten.)

Jeg fant passende sko på Fretex. De er alt for store til meg, men de er superkomfortable! Gleder meg til et par sko som ikke spiser føttene mine. Jeg tok inspirasjon fra Thorin Oakenshields design - han har et beskyttende lag over hver skotupp - og la til noe lignende på mine. Eneste jeg ikke er så glad for er tanken på hvor kort levetid mosegummien kommer til å ha - jeg bruker ikke å være forsiktig med hvor jeg setter føttene - men det får vel gå som det går.