Rokokkovampyr sist lørdag

Følte at jeg ikke fikk til håret og ga opp, og nå ser jeg på bildene at baksida,
der jeg ikke kunne se når jeg satte det opp, det har blitt perfekt.

Banzaicon var, som forventa, totalt fantastisk. Alle kule folk bør se åpningsshowet deres, forresten. Foredraget jeg hadde gikk temmelig bra, det hadde blitt skrevet historiske kostymer istedenfor viktoriansk drakthistorie på programmet, så jeg forandra på foredraget og hadde ei kjapp innføring i klær fra rokokko til edwardiansk tid istedenfor.

Det beste med connet skjedde faktisk utenfor - på lørdag var vi ute og spiste, og tilfeldigvis var det ei lita jente som hadde bursdagsfest på resturanten vi valgte. Hun fikk ta bilder sammen med gruppa vår, og så var det bursdagssang, og det var kjempemoro.

Finland & Vampyyrien Tanssi

Reklame på Seinäjoki togstasjon. Sånt varmer et lite ikke-eksisterende hjerte.

Bortsett fra at det var vanskelig å finne toget til plassen jeg ikke var sikker på hvordan man uttalte skjedde det ikke mye spesielt før selve Vampyyrien Tanssi, så jeg bare hopper rett på et kort review også kan de som ikke veit om musikalen scrolle ned til delen som har med sying å gjøre.

Sånn skal jeg ha en dag. Men uten støv og vampyrjegere som synger oder til bøker forhåpentligvis, det ville blitt distraherende i lengden. Source.

Alfred er betydelig eldre enn i Tyskland, det gir ham en fordel i at han virker mindre usikker - han er med Professoren fordi han er lojal. Sarah er ei sterk jente som veit hva hun vil, hun drar til slottet fordi hun ikke vil leve som foreldrene. Rebecca og Chagal er mer et team, de samarbeider aktivt om å holde vampyrjegerne fra å vite om slottet og Greven. Magda er ikke den eneste stakkars unge jenta i landsbyen så hun slipper å ha hver eneste mannlige landsbybeboer løpende etter seg. Det er mye mer liv i landsbybeboerne, som danser så skjørtene flyr i alle retninger, jeg så mamelukker og ankler og bare oh my. Professoren er yngre, mindre rotehue, mer selvsikker og brenner etter å bevise logikken sin. Han har et sverd skjult i paraplyen og dreper Koukol under flukten, utenkelig i originalversjonen.

Source.

Von Krolock virker mer gjennomført melankolsk, det er noe spesielt i stemmen hans, enn plutselig deprimert. På samme tid er han også rovdyr og ond. Han bryr seg ikke om Sarah, han har tenkt å hypnotisere og spise henne - og blir overraska når hun vil bli en vampyr.

Er ikke sikker på om Sarah kun har en agenda om å bli fri, noe jeg sikkert ville visst om jeg kunne finsk, men Von Krolock har definitivt ingen romantiske ambisjoner. Når hun er bitt danser han en runde med henne før han blir lei og beordrer Herbert til å ta over. Og Herbert er litt av et syn, en stor mann med skjeggstubb og blondt silkehår og falske øyevipper, kledd i rosa silke fra topp til tå. I Tyskland nøyer han seg med en smekk: i Finland er Alfreds popo sikkert gul og grønn og blå. Når Professoren jager ham av gårde etter at han har prøvd å spise Alfred roper han på "PAPPA!"


Source.

Det var moro å se hvordan ensemblet omfavner vampyrrollene sine. (På vei ut spiste Alfred to publikummere!) Da vi satt på første rad var den en kvinnelig vampyr som knelte ned ved scenekanten og så ut til å vurdere kveldens meny mens hun så på oss. Jeg ble så oppslukt i detaljene i kjolen hennes at jeg glemte å avslutta klappinga mi. Jeg ville blitt et lett offer så lenge vampyren hadde pen kjole.

Carpe Noctem er forandra. Koukol er første Nightmaresolist, og han er metal.  Den virkelige Alfred er med i drømmen og ser sitt alter ego kjempe mot den Svarte Vampyren. Samtidig blir han slengt litt rundt om kring selv. Den Svarte Vampyren må være halvt gymnast eller noe, han så ut til å fly et par ganger. Sarah i drømmen blir bitt av begge vampyrene, bare at nå våkner hun som vampyr og ser ut til å like seg som ond skapning. Og, når det er biting ser det ut som om det gjør vondt.

Heile castet hadde så sterke stemmer, det er ikke noen ting jeg ville forandra, bortsett fra at jeg gjerne skulle vært smart og bestilt et show til.

På vei hjem fra første show gikk vi feil vei og endte opp med å finne den nest største stoffbutikken jeg noensinne har sett. Må være toppen av glede å være full av energi etter musikal og så finne butikk med rull etter rull etter rull av fantastisk stoff. Stakk innom neste dag, men det var nesten for mye å velge mellom så jeg fant ikke særlig mye.

 

Stripete deminvevd stoff, tynn prikkete bomull, vinrød fløyel & tjukk sateng. 

Tenker at fløyelen kan bli en dolman (en slags cape-lignende jakke), jeg så en rød en i Nineteenth Century Fashion in Detail og ville ha en sånn. Og hvis jeg får nok til overs fra jakken skal jeg lage et rødt sjal fra - nja, de innvidde veit det.

Satengen kan enten bli en kveldskjole med bare skuldre eller for til vampyrinspirert kappe. Den prikkete bomullen ville jeg bare ha (svart og hvitt, med prikker, hvordan kunne jeg motstå?) og det stripete stoffet kan bli et korsett eller lignende.

Ellers skjedde det lite. Var ikke i humør til å ta bilder og dessuten var det bare snø. Følte meg veldig lite nordlending mens jeg gikk og hakka tenner med skjerf og jakke tett pakka om meg mens Dezzik gikk med åpen jakke og tynn skjorte under og sa at det bare var litt kaldt i ansiktet.

Musical mints.

Fikk snakka med noen fans denne gangen. Det var ei jente som hadde tatt turen fra USA og plutselig følte jeg meg ikke fullt så gæren. De jeg møtte var egentlig fans av svenskspråklig Les Mis som gikk i Turku/Åbo. Første show var det galskapsinduserende å vite at det var en annen fan i salen, noen jeg hadde snakka bittelitt med online og som jeg ikke kunne finne. Musikalfans er litt stalkere.

Vampyrer og Kostymer

Om to dager er det av gårde til Finland for å se Vampyyrien Tanssi og antakelig fryse til is i samme slengen. Til tross for musikal og vampyrer og sjansen til å treffe en finsk fan er det beste at på hjemturen får jeg fly på bursdagen min. Jeg veit man ikke burde like å fly fordi flyene forurenser men jeg liker det allikevel.

I viktigere musikalnytt skal et show, Best of Musical, turnere Tyskland og Østerrike. Yngve Gåsøy har hovedrolla, og skal blant annet synge noen sanger som Grev von Krolock. Her er opptak fra en prøve, Grevens del begynner 0:36.


Se på dette. De har til og med fiksa buksene, gitt. Source.

Le Source.

Og som ikke det er nok, har den kvinnelige hovedrolla fått seg nytt kostyme. Har enda ikke bestemt meg heilt for hva jeg synes. Toppen er liksom litt 1830-talls og det er ikke min yndlingsperiode, men ermene er bare så utrolige, men de passer egentlig ikke til kjolen.

Og jeg har fått det for meg at Tanz er satt i 1880. Sarahs kjoler passer periodene 1840-1860. Jeg bare skriver at jeg ville trampa sporenstreks ut av slottet hvis jeg hadde fått en ballkjole som var moderne for tredve år siden.

Pepperkaker og finske vampyrer

Årets pepperkakebaking ble unnagjort for et par dager siden. Jeg fikk hjelp av broren min, som egentlig var mer interessert i å spise deigen.

Legg merke til at dama har rokokkokjole på seg.

Jeg pynta de som hadde blitt litt vel godt stekt (nesten alle sammen). Konditorfarga fra butikken var bare umulig. De skulle bli røde, ikke rosa.

Mau ser ikke særlig imponert ut.

Pene, pene, pene teaterbilletter. Hyperventilere.

Det blir tur til Finland i februar, med to show av Vampyyrien Tanssi. (Har lært meg å stave det riktig!) Det finske ordforrådet mitt må utvides litt mer, men jeg har det viktigste inne: valkosipuli (hvitløk), veri (blod) og kaula (nakke). Jeg kan ikke tro hvor billige teaterbillettene er i Finland. Og de har med folk fra metallband. Glede seg nå.

Desembernatt

En eller to lesere kan nok ha lagt merke til at jeg har en liten interesse for nerder veldig mye om tyskspråklige musikaler som svært få nesten ingen i Norge bryr seg om. Nærmere sagt en viss østerriksk vampyrmusikal ved navn Tanz der Vampire. (Som er veldig bra, kul musikk, flotte kostymer, halvnakne gotiske vampyrer, bla, bla...)

Sylvilel ringte i forrige uke og fortalte at det skulle være julekonsert i Sortland kirke. Ord kan ikke beskrive skepsisen jeg følte de få sekundene fra hun sa konsert til hun fortalte hvem som skulle synge. (Fra min erfaring betyr julekonsert emosjonelle julesanger, som oftest sunget av folk og kor som ikke kan synge, og kirkebenker som gir deg tresmak i ræva.)

Source.

Det Haldor Lægreid er mest kjent for i Norge, er at han sang for oss i Eurovision for ti år siden. Det jeg kjenner ham for, og jeg er desidert kulere (og mer innbilsk) enn resten av Norges befolkning, er at han er den eneste norske skuespilleren (jeg veit om) som har vært i Tanz der Vampire. Og ikke hvilken som helst ensemblerolle, og ikke hvilken som helst oppsetning. Han har vært Herbert von Krolock i Berlin.

Her i ferd med å bli godt kjent med vampyrjegerens assistent Alfred. Source. Og vanligvis er Herbert litt mer fabulous.

Med andre ord skal jeg på konserten! Selv om jeg er skeptisk til Lisa Stokke (ja, hun synger også) etter at hun gjorde dette med en av sangene som er med i Tanz der Vampire. Og selv om jeg innser at det er en julekonsert som ikke noe som helst å gjøre med Tanz. Og selv om - vel, nå kommer jeg ikke på fleire grunner. Det er også en tredje artist med, Lars Klevstrand, men han har ingen forbindelse med Tanz, så jeg veit ikke stort om ham, men han er sikkert kjempeflink til å synge.

To jenter kommer iallfall til å dukke opp i hoggtenner nei vel da, det er en julekonsert, og t-skjorter med Tanz-logo, og hvis de tør vil de stalke backstagedøra og si noe sånt som, "Hei, Haldor Lægreid, husker du den musikalen du var med i for sånn fire-fem år siden? Den liker vi!"

Jeg er ikke sikker på hvor normalt det er å komme opp til noen og snakke om noe de gjorde for fleire år siden, men det får gå som det går. I verste fall skremmer vi ham til permanent eksil i Tyskland... hvor han forhåpentligvis vil ta fleire roller i musikaler vi liker. Sylvilel truer med at hvis jeg blir fanjentete kommer hun til å late som om hun ikke kjenner meg. Dette kommer av at jeg kom til skade for et lite halvkvalt (rusk i halsen) hyl da nyheten sank inn. Tror ikke det er noen fare for slikt - jeg er ikke flink til å snakke med folk jeg ser opp til, og vil helst løpe fra dem. Stagedooring er en veldig masochistisk aktivitet.

Oppdatering: Gikk veldig bra. Fin konsert, flotte stemmer, krampe i hendene av å holde kamera og filme sånn at YouTube skal få et litt større utvalg av Lægreids stemme, nerde bittelitt, grue seg til å gå backstage - også gikk det så fint. "Så dere er tyske musikalfans?"

Nå kan fanjentepersonligheten min ta en lang juleferie til februar og Finland og den finske versjonen av Tanz.

Vampyyrien Tanssi

Yndlingsmusikalen min har gått i Finland i snart tre uker, og så langt har jeg vært veldig flink til å holde meg unna å søke opp hoteller bare for å se om det kaaanskje ikke er så dyrt å dra en aldri så liten tur bortom. For jeg trenger ikke egentlig å se en versjon på et språk hvor vokabularet mitt avgrenser seg til noen mindre pene fraser, en kort sang om en mutant og ordet valkosipuli (som betyr hvitløk), selv om settene og kostymene er gjort heilt om på.

Så ødelegger de finske PR-folka alt med å legge ut bilder av oppsetninga. Kostymene er kjempefine, og så ser det ut som om Von Krolock er slemmere enn vanlig. Designet har tatt inspirasjon fra filmen musikalen er basert på, som selv om den var en parodi, har basis i syttitallets Hammerfilmer hvor vampyren var en nærmest satanisk antagonist.


Von Krolock er bittelitt metal, også. Source.

Den tyske vindeltrappa er best, men denne var også fin. (Ja, Sarah og von Krolock er visst også med på bildet. Whatever, lissom.) Source.

Ensemblevampyrer som har ligget litt for lenge... Source.

Source.

... jeg tror utenforstående av og til må stusse over bilder fra musikalen. Herbert von Krolock er en vampyr - hvorfor kler han seg i pastellfarger? Hvorfor holder von Krolock en svamp opp mot en av vampyrjegerne? Og hvorfor står han over historiens heltinne (Sarah) mens hun er i badekaret?

I dag er det ett år siden jeg først så Tanz der Vampire live*. På ei scene. Med skuespillere. Hotell i Seinajöki koster ca. 700 kroner natta...


* Dansende vampyrer. Live. Hardy har.

U-I-U!



Det er godt. Faktisk.

Dette blir en fin høst. I september kommer det to nye produksjoner av yndlingsgrusikalen min. Vampyyrien Tanssi i Finland og Bal Vampirov i Russland. Litt seinere kommer Kaptein Sabeltann med en ny TV-serie. Men for øyeblikket er det mange Whovians som gleder seg til i morra. (Det ser ikke lyst ut for Hitler.)

I forrige uke fikk jeg nesten bestemor til å spise fiskepinner i vaniljesaus. Nesten. Lillebroren min var mer interessert. (Dagen etterpå, da jeg kom hjem fra jobb og bare skulle hive i meg litt mat før jeg skulle ut igjen, fant jeg ut at kaffe og fiskepinner ikke smaker godt sammen. Så vet vi det.)

Jeg så tre Doktorer (#11) på Desucon. En av dem delte ut fishcustard.

Doktor: FISHFINGERS AND CUSTARD! IT'S THE BEST FOOD IN THE WORLD!!!
Fyr som smakte: Du kunne stekt dem først.
Doktor: ...That would be cheating.

I andre relaterte nyheter har jeg begynt på enda et doktorinspirert skjerf. Jeg halverte maskene for at det skulle bli smalere og mindre jobb. Det skal bli julegave om noen måneder.

Dette er herved pompaduren til syttenhundretallsensemblet mitt. Ble ganske fornøyd med den til tross for at jeg ble spurt om det var ei dukkelue jeg sydde på da vi hadde folk på besøk. Veska er foret med svart bomull. Perlene er vintage - en eller annen steinsort jeg ikke veit navnet på.

Maten smaker bedre på teppet.

Mau stakk innomhus mens jeg skulle ta bilder av pompadur og skjerf. Hun fikk fiiisk og ble inne lenge nok til at jeg kunne ta ett bilde. (Egentlig tre, men de to andre ble ikke bra.) Nom, nom.

Umf, hemper. Men elskelige ermerysjer!

Det er tidsriktig å være hodeløs, tenk.

En liten oppdatering på syttenhundretallsensemblet. Nå med ermer!

Ellers hadde jeg egentlig bare lyst til å prøve det på fordi det er moro å kle seg ut. Jeg begynner å forstå hvorfor de hadde kammertjenere - det tar en god halvtime og en del justeringer for å få alt på seg. (Underkjole, snøreliv, bumroll, underskjørt, overskjørt, stomacher og til slutt jakke. Man er utslitt.)

Snøringa på bildene er ikke endelig. Jeg ville bare se hvordan det kom til å se ut.

Bestemte meg for at jeg trenger et nytt, mindre snøreliv. På bildet til venstre stikker stroppen ut, og sånt vil jeg ikke ha noe av. Når jeg er i kostyme har iallfall jeg nok med å holde styr på skjørtene mine.

Så langt så godt.

Jeg kjøpte krinolinestål til paniers og har fremdeles en ti meter til overs som skal brukes til snørelivet. Dessverre tror jeg dette prosjektet kommer til å ta ei stund - ikke fordi det er tidkrevende (denne gangen skal jeg ta en del snarveier), men fordi jeg nettopp har oppdaga et fjell av piratvideoer av Tanz der Vampire, og det resulterer i nerding. For eksempel starta jeg å skrive dette blogginnlegget 14:07. Nå er klokka 19:44. Over og ut.

Desucon: Litt Kostymenerding

Så er det under ei uke til Desu, og alle nerder gleder seg. Undertegnede er intet unntak.

Jeg drar sammen med ei venninne (hun cosplayer Sessho-- um, Fløffykins) og Dezzik (han cosplayer Herbert). Vi skal også være sammen med noen andre jeg ikke kjenner. Tror de skal cosplaye fra Naruto, men jeg veit ikke som hvem, og siden jeg aldri klarte å se forbi episode ni er det liten sjanse for at jeg veit hvem de er uansett. Moving on!

Jeg burde egentlig pakke istedenfor å skrive overflødig blogginnlegg, for jeg skal flytte dagen etter at jeg kommer tilbake fra Oslo, men det går dårlig. Jeg begynte å pakke ned bøkene mine, men så begynte jeg å bla i ei bok. To timer seinere hadde jeg lest de to bøkene i serien og huska plutselig at bok tre skulle komme ut i 2010, så jeg gikk og bestilte den. Pakke? Det får jeg i posten snart.

Kors virker ikke på meg fordi jeg er en pastafariansk vampyr.

Kostymet mitt har gjennomgått noen forandringer siden Allehelgen. For det første er det litt skitnere - ensemblevampyrene i Tanz ligger i gravene sine for det meste og etter noen år blir de litt shabby og halvråtne. Forresten, når ensemblevampyrene kravler opp fra nevnte graver har de en skikkelig kul sang som handler om hvor kjedelig evigheten er: Ewigkeit. Og siden ikke alle forstår tysk linker jeg til den amerikanske versjonen på Carpe Jugulum. Den heter Eternity på engelsk. (Den tyske versjonen er bedre.)

Tanta mi kom innom og så på kostymet. "Du har fått en flekk her," sa hun. Jeg gispa skikkelig, og bare ermagerd! "Oi," sa jeg, "det må ha skjedd da jeg malte på kjolen med kaffe." (Hun satte ikke pris på sarkasmen min.)

Jeg begynte med endringene i siste liten, som vanlig. Egentlig var kjolen bittelitt for kort til meg, så jeg har forlenga frontpartiet. Nå vises ikke føttene mine, så lenge jeg ikke har på ti cm hæler. Jeg har bare ett par sko som ikke er ti cm høye, og jeg har egentlig ikke lyst til å bruke joggesko til brudekjolen...

Kjolen hadde null lommer og jeg skal i det minste ha mobil og pengebok (og kamera og sminke og herregud, hvor skal jeg gjøre av tingene hvis jeg kjøper noe?) med, så jeg fant ut at jeg ville bli nødt til å sy meg en ny retikyl med mindre jeg hadde lyst til å dra med meg ei stor svart veske. Skulle egentlig ha med meg den jeg lagde til zombiedreperkostymet anno 1810, men den ga jeg bort sammen med resten av ensemblet.

Veska er i tynt bomullsstoff, farga med kaffe. Sydde den for hånd mens jeg så på Fearless Vampire Killers. Syntes den var litt naken, så jeg pynta på den med blomster og glassperler. Snorene, som jeg ikke fikk med på bildet, er pynta med vintage steinperler.

Det plager meg utrolig at den egentlig ikke passer 100% til kjolen, men okei, ikke alt kan være perfekt.

Vanligvis er Desu varmt. Jeg tok ei vifte jeg hadde liggende og bare brukte for å leke med viftespråket, og prøvde først å bleike tingen til å bli hvit. Den lå over natta og nekta plent å bli noe annet enn blekblå, så jeg malte på den, før jeg sydde/limte på stoffrester og greier for å få den til å se litt mer presentabel og råtten ut.

Limte fingrene mine sammen tre ganger. Reaksjonen gikk fra Hah, se på det, jeg har limt fingrene mine sammen! til ... faen, jeg har limt fingrene mine sammen, til DÆVEN HAN STEIKE LENGST INNI DET SVARTSVIDDE HELVETE. (Har jeg nevnt at jeg er nordlending?) Superlim er ikke greit å bruke på stoff. Sylvilel var grei nok til å si at det så ut som om noen hadde bæsja på vifta. Selvfølgelig ser det nå ut som om det ikke kommer til å bli solsteik på Desu, i hvert fall ikke på lørdag, når det antakelig kommer til å regne. Cue fleire nordnorske fraser.

Angående lørdag - jeg skal være med på outfitkonkurransen, med mindre jeg glemmer det eller får et anfall av sceneskrekk to sekunder før jeg skal opp. Forventer ikke å vinne noe, men det blir sikkert moro å være med så lenge man ikke må gjøre noe annet enn å posere på scena.

Men mest av alt gleder jeg meg til ballet på lørdag - jeg har tross alt formell kjole. Leste på desu.no at ballet kommer til å åpne med vals, og det er utrolig kult, med unntak av at jeg ikke kan danse vals... Men det betyr jo ikke at man ikke kan lære. Zum Ball!

Slott og vampyrer - sistnevnte skal ikke ha fletter

Mens vi hadde planlagt å se to slott på turen ble det bare tid til ett. Lørdag (musikalfri) dro vi til Burg Hohenzollern, en Galtvortlignende borg av wow.

Det var trapper opp til slottet. Ikke smart å gi seg i kast med når man har glemt å spise frokost.

Inne i borggården.

Vi ble med på en utrolig kjedelig guida tur inne i slottet. Var ikke lov å ta bilder. I skattekammeret hadde de stilt ut en kjole fra regentstida, og jeg ble stående og sikle, selv om det er heilt feil periode for meg. Den var så fin. (Dessverre fikk jeg se hvor fint den var sydd også. Det var så bittesmå handsydde sting på den at jeg skammer meg over mine egne.)

Gavebutikk. Kjøpte en dolk.

Tyske nummerskilt er morsomme. Vi fant mange med ord, men denne var definitivt den beste. (For those who are reading this through Google Translate, "tut" means "honk" in Norwegian.)

Dezzik har klart å ta bilde av meg. Det er det ikke mange som klarer.

Søndag så det slik ut da vi skulle til teateret. Regn, hagl, torden, lyn og mer regn. Ble våte til tross for paraplyer.

Hadde planlagt å få med oss både Jan Ammann og Kevin Tarte i rolla som von Krolock, men sistnevnte var sykemeldt akkurat ut søndag da vi egentlig skulle se ham. Ørlite kjipt, siden jeg dro ned for å se ham. (Oversettelse: AHHH!)

Dro backstage for å få ei CD signert. Vi ble stående i nesten en time og vente, og ingen sjefsvampyr. (Heldigvis var det fint vær igjen.) Så vi venta litt til, og plutselig kommer Jan Ammann, fremdeles i vampyrsminke og parykk i fletter, sniker seg forbi fansen, og går inn i teateret. Etter å ha sett flettene kommer jeg aldri til å ta Von Krolock på alvor igjen.

Hjemturen er for kjedelig å fortelle om. Til slutt vil jeg bare si at jeg kun ble tatt for å være utenlandsk i Norge én gang. Definitiv forbedring.

Transilvansk-tyske vampyrer med mer

Har gjennomført tur to til Tyskland, Stuttgart og musikal. (Dette er hva som skjedde sist gang.)  Klarte å ta med meg et intetanende offer denne gangen også. Dezzik er kul. Vi planlegger å myrde hverandre ganske ofte.

Dro med tog 17. mai (gå i tog er for pyser, de virkelig hardcore kidsa tar toget), etter at jeg hadde glemt at jeg hadde tydelige meninger om NSB siste gang jeg dro nedover. Fra Trondheim til Oslo var det interessant mange vikingaktige skjeggefyrer på toget. Det hadde vært VM i skjeggvekst i barteby.

Bestemte meg for å være rar og gal i Trondheim, og la igjen boka jeg hadde lest ut på turen til ei venninne som bor der. Den endte i potta til en plante bak ei søppelkasse, til venstre for en benk på togstasjonen. Nevnte bok var "Noe som hjelper" av Mona Høvring. Hun var besøkende forfatter sist samling på Forfatterstudiet. Anbefaler henne, for hun liker Dr. Who. (Også skriver hun godt. Boka var vidunderlig og jeg er litt forbanna på meg selv som ga den fra meg, men man tenker ikke klart etter å ha reist med nattoget.)

På Gardermoen oppdaga vi at vi hadde ulike flightnummer... og at vi hadde endt opp på hvert vårt fly til Kastrup. Siden jeg bestilte sist var det min feil. Jeg har skills når det kommer til flybooking.

Utsikt fra Hotel Rössle. Legg merke til grantreet høyt oppe til høyre, over alle de andre trærne. Det sto på en lang påle, og av en eller annen grunn var det pynta med masse glitter.

Torsdag litt ut på dagen stakk vi av gårde for å finne veien til teateret. Tanz der Vampire går på Palladium Theater. Da vi gikk bak for å forvisse oss om at sceneinngangen ikke hadde blitt flytta pga. rabiate vampyrfanjenter i førtiårene, fikk vi høre en Alfred øve gjennom et åpent vindu. Kan ikke være hundre prosent sikker på hvem det var (sikkert Krisha Dalke), men han sang de to siste versene av Für Sarah (engelsk versjon her, dog med annen sanger), og det var kjempefint.

Trikken mellom hotellet og teateret gikk gjennom sentrum så det ble sightseeing på oss på tilbaketuren.

Nok en gang - teh noes! 

Inne på slottsplassen til det gamle slottet.

Linje 42 så klart.

I can has, bitte?

Hvis du ser opp fra handlegata er det noen som ser på deg...

Etter å ha sjekka værmeldinga for helga var vi usikre på hvordan det skulle gå (regn, regn, regn), men det var nesten for mye sol. Til vi kjøpte is. Da skya det megafort over. Så gikk vi inn på en gigantisk bokhandel - de hadde egen vegg for vampyrlitteratur og vi måtte klage litt over Twatlight. (Det får da #/¤&@! være måte på hvor sparklepirene gjør sitt forbanna inntog. Første bok selges til og med på musikalsuvernirsjappa under Apollo Theater like over gata for Palladium.) Synes manga på tysk er litt rart. Ble flau da jeg innså at jeg sto foran yaoi-seksjonen.



Da vi kom ut virkelig styrtregna det, iblanda lyn og torden. Kjøpte paraplyer og fikk "Singing in the Rain" på hjernen.

En ørliten feil med trikketidene gjorde at vi kom for seint til det første showet. Det er ikke like kult å løpe som det virker på Dr. Who, og på toppen av det bestemte jeg meg for å ha på de høyhælte skoene jeg hadde med. (Fant ut at jeg kunne løpe i dem.) Vi gikk glipp av de fem første minuttene, men det var greit. Fikk prate med en ansatt der, hun var kjempegrei og fortalte litt om hvordan det var å jobbe der. De får se alle showene på skjerm. Jeg begynte å lure på akkurat hvor bra tysken din må være for at du skal få jobb. (Min er basert på musikaltekster, inkludert ganske mye gestikk for å vise hva man mener, og grammatikken glemmer jeg alltid hjemme.)

Da vi gikk inn i salen (i totalt mørke) ble jeg utrolig imponert. Fleire ganger i løpet av showet går skuespillerne inn og ut fra salen, og siden jeg nesten ikke så en dritt av trappene lurte jeg fælt på hvordan de klarer å gå uten å se ned heile tida for å se hvor de går (for det var jeg nødt til!). Andre dag så jeg at oppgangene blir diskret opplyst der de går. Snakk om juks.

Selv om det blir å dra rosen litt for langt å kalle grusikalen et grandiost mesterverk, er Tanz definitivt en av de beste musikalene. Det er vanskelig å forklare akkurat hva som treffer, men musikk og handling passer bra sammen, og det er ikke et kjedelig øyeblikk gjennom heile greia, karakterene er interessante og kostymene er kjempebra. Også er det morsomt og tragisk på samme tid.

Fredag husker jeg egentlig lite av. Det var varmt. I følge bildene mata vi ender. De bittesmå nøstene ser kanskje søte ut, men de beit hardt. I et lite uoppmerksomt øyeblikk fra mi side, klarte en liten sånn å snappe et halvt rundstykke ut av handa mi.

Måtte tilbake til hotellet og hente vampyrtenna våre. (Litt rart å si at man må hente tenna sine. Rarere å glemme tenna sine...) Vi skulle backstage for foto av Jan Ammann. Mens vi venta hata jeg meg selv fordi hadde sagt til Dezzik at han bare måtte tvinge meg hvis jeg prøvde å snike meg unna. Hvilket jeg prøvde, uten mye hell. (Gud er døøød.)

Vi (okei, jeg) var vettskremte av tanken på å være de eneste som møtte opp backstage og ende opp med å se ut som rabiate fans. Men det var kanskje tjue folk der. (Jeg ville ikke gått utenom å rappellere ut et vindu for å unnslippe en slik mengde.) Fikk bilde med sjefsvampyren, hvor jeg ser veldig ut som et dådyr i ferd med å bli splætta av et jævla stort vogntog.