Mockingjay: Capitol Couture

Det ble litt ekstra high fashion da jeg var ute sammen med venner for å se Mockingjay.

Selvfølgelig heier jeg på distriktene (jeg kan ikke engang svitsje innom Skal vi danse uten å få kvelningsfornemmelser av hvor likt det er hvordan Capitol gjør Dødslekene til show), men når det kommer til kostymer er det mye mer forlokkende å kle seg som en motebevisst, overpriveligert barnemorder, ahem, innbygger av Capitol.

Capitols klær fra filmene er skulpturelle, figursydde og overdådige. Jeg ville beholde følelsen av haute couture og ikke gjøre noe kostymeaktig, så jeg sikta på noe tettsittende med uvanlige detaljer.

Jeg kjøpte et skjørt i tynn sort organza og en trang, trang fløyelskjole på UFF, som ble sydd om. For å greie å få kjolen over hoftene satte jeg inn en kile bak. Hvis du ser ekstra godt etter under organzaen kan det såvidt skimtes at kilen er sydd i en slags gummiaktig skai som gir fantastisk kul kontrast mot  den røde fløyelen. Jeg syntes det var en fin detalj selv om det kun vises for de som ser etter (eller glaner på baken min). 

Underveis i prosessen fant jeg ut at å ha sybyste å prøve på er det beste i verden. Det er ikke lett å gjøre innprøving eller forandringer på seg selv.

Her er kjolen nåla på en av bystene som tilhører skolen jeg går på, mens jeg lekte meg med hvilke detaljer jeg skulle lage med tyllen.

Jeg elska hoftedetaljen på bildet til venstre, men da jeg skulle ta det av datt nålene ut og rosetten forsvant og var umulig å rekreere like fin. Så det ble rosetter i front isteden.

Pinterest ble et fint hjelpemiddel mens jeg lette etter inspirasjon. Tilfeldigvis fant jeg disse strømpebuksene, og lagde noe lignende med fasettstener og tekstillim. Jeg fant ut at beste måte å feste stenene på var mens jeg hadde strømpebuksa på. Lim+hårete bein er au, og limet gikk ikke bare av med vann og såpe, så jeg gikk rundt med limrester på beina i flere dager. Very much haute couture, yes?

Det kommer bedre bilder, jeg har bare ikke fått dem enda.

I tillegg til kjole og strømpebukser tvang jeg undersåttene inn i hælløse sko fra Bianco, satte opp håret faktisk skikkelig pent, brukte mer sminke enn jeg vanligvis bruker i løpet av seks måneder, løsvipper (det er en grunn til at det ikke gjøres ofte, her var jeg flink som ikke limte igjen øynene...) og malte hendene sorte - med vannmaling. (Så selvfølgelig begynte det å regne da vi gikk ut. Alt jeg tok i ble svart.)

Men så verdt det. Jeg sitter igjen med tidenes julekjole og filmen var fantastisk.

Revolusjon! (Kostymeprat)

I morra er det Norgespremiere på Les Mis - ihvertfall for dere som ikke bor i en by som akkurat nå avholder internasjonal filmfestival som tiltrekker seg en masse pseudosofistikerte vitere og okkuperer kinoen med kunst. (KOM DERE UT OG GI MEG HOBBITEN TILBAKE!)

Selv må jeg vente til mandag for å se den. Det gjør ingenting, for da har jeg forhåpentligvis tid nok til å raske sammen et revolusjonært kostyme - hurra for impromptu kostymeevents man hører om i siste liten.

Hålogaland Teater satte opp Les Mis sist høst. Det var en produksjon jeg likte veldig godt - fantastiske sangere, nydelig scene- og kostymedesign, for ikke å snakke om musikken. Men kostymene var best. (Siden HTs produksjon var den første jeg så av Les Mis har det blitt min kanon, som jeg synes musikalen skal være, så det blir interessant å se filmen.)


ALLE FOTO: OLA RØE

Handlinga i Les Mis strekker seg fra 1815-1832. Perioden 1820-1840 er for meg den keitete overgangen fra regentstid til tidlig viktoriatid, og jeg synes kjolene har fått det verste fra begge epokene. Kjolemidjen er plassert mellom empireliv og den naturlige midjen, skjørtefasongen et sted mellom stilren regentstid og 1840-tallets utallige underskjørt, og skjørtene ender som regel like rundt anklene. Man kan være så høyreist og slank man bare tvinger seg til, 1830-tallets kjoler gjør at man blir bitteliten og kompakt. Og ikke få meg til å snakke om kysene. Urghblargharf.

Men Anette Werenskiold, kostymedesigneren som står bak kostymene i HTs produksjon, har gjort en fantastisk jobb. Jeg har torturert romkamerater og venner med lange elskovserklæringer til kostymene, og hvis ikke du som leser klikker deg ut nå kommer du også til å få gjennomgå. (Løp mens du kan.)

Marius (Kristian Larsen), Jean Valjean (Jardar Johansen) & Cosette (Jenny Katz)
Kilde

Hovedpersonene har jeg ikke så mye å si om. De er høvelig rike. De har pene klær. Jean Valjean går fra fillete fangedrakt til å være borgermester. I motsetning til Thenardiers (forklarer dem litt lenger ned) gjør han klassehoppet med ørlite mer stil. Cosette går til vanlig i en enkel blå bomullskjole som speiler karakteren hennes i at den er praktisk og funksjonabel. (Cosette gjør ikke så mye ut av seg men hun er allikevel en viktig karakter. Men ikke overse henne til fordel for Eponine som er mer aktiv.)

Javert (Hoff Mittet) & Fantine (Ann Christin Elverum)
Kilde

Inspektør Javert er antagonisten i stykket. Hans Marius Hoff Mittet gjorde en veldig bra tolkning (bare hør her),  inspektøren var hovmodig, arrogant og heilt fantastisk. I løpet av musikalen kommer Javert på kant med de revolusjonære. Han blir holdt i sjakk av ei dame med pistol mens studentene er opptatt på barrikaden. Hun er redd mens hun sikter på ham - han ser det og smiler. (Herregud, din onde Satan, fortsett sånn.)

Hovedkostymet hans er en lang svart frakk, i ull tror jeg, med tilhørende flosshatt. Han gjør en veldig imponerende figur, og frakken er så pent sydd. Andre gang jeg var der ble jeg sittende i pausen og diskutere den sammen med en felles kul person som også hadde lagt merke til snittet. Så kule er vi.

Forandringene karakteren gjennomgår gjenspeiles i kostymet. Strenge, regelridende karakterer har en tendens til å være tilknappa, bokstavelig talt. (Bare tell knappene på Professor Slur i Harry Potter.) Mot slutten av andre akt har ikke den pertentlige Javert tatt seg bryet med å knappe opp frakken, som visuelt underbygger usikkerheten Javert føler etter alt han har trodd på har blitt rykka opp med rota.

Monsieur (Kristian Figenschow jr.) & Madame (Iren Reppen)
Kilde

Ekteparet Thenardier greier på et vis å være sleipe svindlere og de mest komiske karakterene i stykket. På slutten av stykket har de fått midlene til å kle seg dyrt, og så tramper de inn blant fiffen uten å legge folkeligheta av seg. Det vises ikke på bildet, men den mannlige Thenardier har på seg rosa sløyfer på skoene. You look fab, darlings. 

Vikingtid og hobbitkjole

Oppdateringstid! Først og fremst, sjekk ut den utrolig interessante nye sida hvor jeg har samla de beste prosjektene mine til en portfolio! Mens jeg samla dem innså jeg at det har blitt et par kostymer etter hvert. Rart å tenke på at for noen år siden så jeg på lignende blogger og tenkte at jeg aldri kom til å sy sånn selv.

I løpet av høsten har jeg sakte begynt å få opp øynene for vikingtida. Det skal bli en vikingkjole i løpet av de neste to årene.  Jeg får nok litt linstoff til overs fra hobbitkjolen (som ikke er en hobbitkjole i det heile tatt, jeg bare kaller den det til jeg finner et bedre navn), kanskje akkurat nok til en hengselkjole.

Første til siste forsøk. Liker å tro at det er forbedring.

Hvert år avholder Tromsø Museum Desembernatt, ei samling av workshops og masse foredrag. StraumEyjar, ei gruppe re-enactors, skulle ha et par kurs, og jeg dro for å lære meg nålebinding. (Det er vikingenes strikking, så å si. Det er tykkere enn strikk, og nesten umulig å rakne, siden det består av en masse knuter.) Mine første forsøk ble, ja, interessante, og det er godt mulig at jeg fant på egne sting, men det var kjempemorsomt å holde på, og jeg SKAL FAEN MEG RAMME INN FAENSKAPEN SÅ STOLT ER JEG.

For et eksempel på ordentlig nålebinding, se på disse nydelige vottene, jeg kommer nok til å bli nødt til å øve meg til jeg kan lage meg et eget par. Seinere i dag (siden klokka har blitt halv sju på morgenen nå) skal jeg troppe opp på Husfliden og kjøpe nål til det.

On another note - alle fra StraumEyjar var i vikingkostyme, og jeg skal bli med.

Jeg gikk og la meg halv to, timer før vanlig leggetid fordi at trøtt, men så drømte jeg om nålebinding og at jeg ikke fikk til, og så våkna jeg av at det var katter i senga. (Katter som ikke forstår at jeg liker å sove i fred og helst ikke bli vekt hver andre time.)

Vi har to katter i huset. Dalek, den hvite, tilhører Sylvilel, og Vega, den lille skyggedemonen det er vanskelig å få på kamera, (hun kom i hus fra Dyrebeskyttelsen for to måneder siden) tilhører Mia & Paula. Kattene er egentlig ikke venner, men jeg er på godfot med begge. Jeg jobber med å gjøre dem til ordentlige sykatter (kattehår er tidsriktig) fordi jeg savner å jage Mau av sysakene mine.

De liker visst rommet mitt. Før brukte de å sove her inne på turnus, eller en oppi og en under senga, men den siste uka har begge krølla seg sammen i senga mi, små okkupantene de er.

Planer for Hobbiten

Den første kostymeforelskelsen min var Galadriels kjoler. Trettenårige meg hadde store planer om en svart versjon av kjolen hun har på seg i prologen, jeg lagde mønster og planla broderi og alt. (I ettertid har jeg kommet over det jeg tegna opp og vært frista til å reise tilbake i tid for å smekke til meg selv. Jeg visste ikke en faens dritt om sying.)

Det ble (heldigvis) aldri noe av, men jeg har liksom aldri gitt opp ideen om en alvekjole. Og med Hobbiten har jeg jo ei fantastisk unnskyldning.

Alt er veldig kanskje på grunn av eksamener og ting jeg virkelig burde prioritere, men jeg har kommet så langt at jeg har klipt ut mønsteret. Hvis jeg ikke får den ferdig til Hobbiten kan den alltids brukes på Banzaicon.

Til tross for alvesnakket i begynnelsen av denne posten kommer kjolen til å være veldig menneskeinspirert - jeg syr av lin, mens de fleste alvekjolene er i fløyelaktige stoff, og den kostymegærne leser (er det noen der ute?) vil legge merke til en viss likhet med Éowyns kjoler. Ermedetaljene skal være i Raumagarn, som jeg har totalt forelska meg i, og så fant jeg et nydelig (og svindyrt) brokadebånd til pynt. Jeg må bare overleve et par eksamener, og så kan jeg sy.

I det siste, 3rd. ed. (Halloween)

Det er litt stille her, og det beklager jeg. Tumblr spiser livet mitt online, fordi der har jeg viktoranske kjoler, Tanz-fans og en heil masse andre ting jeg liker. De fikk meg til slutt. Ikke lenge nå, så kommer jeg med planer om en viktoriansk versjon av Lokes kostyme, etc.

Her følger en lang (forhåpentligvis) post om alt det utrolig spennende jeg har gjort i det siste.

Jeg har lagd pannekaker!

Jeg har også begynt med kostymet til Allehelgen. Robe à la Anglaise à la Polonaise, med senter front, for dem som får noen mening ut av fagtermene. Basert på ensemblevampyrene fra Vampyyrien Tanssi. Begynner i det ørsmå, for jeg skal flytte, og jeg har allerede nok rot å dra med meg opp til Tromsø. Vil ikke dra på en gedigen kjolefrakk også.

Tidlig å begynne fire måneder før dagen? Pssh. Jeg begynte å planlegge i februar.

Selv om det kun skal være et kostyme og absolutt ikke i nærheten av perioderiktig på noen måte, har jeg begynt på (enda) et nytt snøreliv. Jeg synes det er viktig med riktig undertøy. Rokokko undertøy har to funksjoner; underkjolen beskytter klærne fra kroppen og snørelivet forme kroppen og støtter opp under klærne. En annen god grunn til å lage snøreliv er at det ikke akkurat frister å nåle kostymet fast direkte til underkjolen! Jeg velger å sy med tidsriktig lukning, så slipper jeg hekter og snøring, eller, grøss, glidelåser.

Prøve på. Kun satt inn stål i en halvdel her.

De to snørelivene jeg allerede har lagd var av Simplicity 3635. Denne gangen syr jeg av et mønster fra samtida. Jeg har glemt hvor jeg fant det, så ingen link dessverre. Egentlig skal det være syntetisk hvalbein i, men jeg ville ikke vente ei hel uke på at det skulle komme i posten, så jeg brukte resten av korsettstålet jeg hadde fra Vena Cava. Selvfølgelig ble jeg fri halvveis i prosjektet, så nå må jeg uansett vente ei uke på at det skal komme nytt. Det er så typisk at.

Til slutt ei oppsummering om hva Mau har gjort i det siste, kort fortalt i et bilde. Skulle tro hun ville bli mindre fløffball om sommeren når det liksom skal være varmt, men katta fikk visst ikke det memoet.

Vampyrer og Kostymer

Om to dager er det av gårde til Finland for å se Vampyyrien Tanssi og antakelig fryse til is i samme slengen. Til tross for musikal og vampyrer og sjansen til å treffe en finsk fan er det beste at på hjemturen får jeg fly på bursdagen min. Jeg veit man ikke burde like å fly fordi flyene forurenser men jeg liker det allikevel.

I viktigere musikalnytt skal et show, Best of Musical, turnere Tyskland og Østerrike. Yngve Gåsøy har hovedrolla, og skal blant annet synge noen sanger som Grev von Krolock. Her er opptak fra en prøve, Grevens del begynner 0:36.


Se på dette. De har til og med fiksa buksene, gitt. Source.

Le Source.

Og som ikke det er nok, har den kvinnelige hovedrolla fått seg nytt kostyme. Har enda ikke bestemt meg heilt for hva jeg synes. Toppen er liksom litt 1830-talls og det er ikke min yndlingsperiode, men ermene er bare så utrolige, men de passer egentlig ikke til kjolen.

Og jeg har fått det for meg at Tanz er satt i 1880. Sarahs kjoler passer periodene 1840-1860. Jeg bare skriver at jeg ville trampa sporenstreks ut av slottet hvis jeg hadde fått en ballkjole som var moderne for tredve år siden.

Ideer & Design

Begynner så smått å bestemme meg for hva jeg trenger til september hvis jeg vil ha en masse viktorianske klær. Mens jeg veit at jeg burde fikse småting og undertøy først (skal ha ett korsett til, minst tre underkjoler, noen mamelukker og ei underskjorte) men jeg har mer lyst til å sy på det som forhåpentlig blir en penkjole. Man kan sammenligne med å spise dessert først, og det synes jeg man må få lov til av og til.

Fargene er ikke riktige.

Dette er fargene. Sånn høvelig i følge blitsen på kameraet mitt.

Neste kjole er også av BurdaStyle 7880, som jakken. De eneste endringene jeg har gjort til designet er å forlenge jakkeskjørtet bak til to spisser. Og så skal jeg ha rysjer på skjørtet (überrock!) hvis jeg får nok stoff. Jeg fikk stoffet og det ble kjøpt for noen år siden så det er liten sjanse for at jeg kan kjøpe mer. I verste fall får jeg legge et par mønsterbiter mot stoffretninga eller noe.

Her følger noen design jeg leker meg med. Tilbakemelding blir selvfølgelig mottatt med takk. De som har litt peiling vil legge merke til at det kun er køkjoler ca. 1870-1890. Tror ikke jeg har lyst på gedigen krinolinekjole til daglig bruk fordi det er så utrolig mye å holde styr på. Hadde det viktorianske skjørtet på meg dagen etter julaften, og måtte skifte etter en knapp halvtime. På den tida hadde jeg nesten satt fyr på det to ganger. Men, kjoler!

Ungarsk til venstre, litt mislykka originalkostyme til høyre. Likte ryggen på sistnevnte, men fronten var det mye verre med.

Det har blitt lagd en nydelig reproduksjon av den ungarske von Krolocks frakk og den er wow til tross for at jeg vanligvis synes det originale kostymet hans er best. Jeg lurte plutselig på hva kostymene ville sett ut hvis von Krolock hadde vært grevinne, og den røde frakken endte opp ganske fin. Hvis jeg finner et passende stoff skal jeg lage den og banne mye når jeg må sy det sorte fletteverket på.

Fra enda en musikal, Rudolf - Affaire Mayerling, basert på et kostyme av Mary von Vetsera, baronessen som ble funnet død sammen med Østerrikes kronprins.

Det finnes ikke mange bilder av denne kjolen heller. Heldigvis har hun den på seg under yndlingssangen min, så det gjør ingenting at jeg har måttet se "Ein hübscher Krieg" (En vakker krig) om og om igjen. Gräfin Larisch, i blå kjole med skandaløs utringning, er awesome og sangen handler om at kvinner som kler seg pent kan styre menn. (Allez, filles!) Her er en engelsk versjon, men kun audio.

Jeg kan ingenting om edwardiansk mote, jeg har bare sett litt på Downton Abbey.
Mørk overkjole, lys underkjole, lilla, svart, noe glitter og belte i fløyel, kanskje?

Jeg skulle tegne noe heilt annet og så kom denne fram. Tenker mørkeblått på svart.

Med tanke på hvor vanskelig det er å finne godt stoff med striper kan denne fort bli et mareritt.

Planer for 2012

Mau liker ikke nyttårsraketter.

Dette er ikke nyttårsløfter. De få jeg har hatt har jeg aldri gidda å overholde. Dette er planer, og de postes fordi at hvis jeg forteller noen andre om dem, blir jeg nesten nødt til å overholde mine egne løfter.

- Jeg skal skrive minst 150 ord hver dag. Det ble femti ord hver dag. 

- Jeg skal til Finland i februar.

- Jeg skal søke til Bø, til Forfatterstudie, og til Oslo Kunsthøgskole, som kostymedesigner.

- Jeg har et manuskript som heter Rosenthal Coven, og det skal gjøres ferdig i løpet av våren. Hah, yeah right. Glemte visst at jeg elsker å utsette ting. 

- Kommer jeg inn på skole i sør skal august/september tilbringes i viktorianske klær. Kom ikke inn, så det ble ikke av.  

- Jeg skal til Banzaicon i april.

- Jeg skal greie håret mitt mer enn en gang i måneden, slik at jeg slipper å klage over at det er forferdelig vanskelig og vondt når jeg først blir nødt til å gjøre det. Jeg har blitt kjempeflink.

- Jeg vil gjerne en tur til Berlin før august. Nope.

- Det skal bli en viktoriansk kjole eller to.

Ellers skal jeg fortsette som før, tror jeg. Med sying, skriving og nerding. Og litt musikal- eller vampyrsnakk innimellom.

Jeg trenger en tidsmaskin...

Av og til kunne jeg ønske at jeg ble født for 150 år siden. Ikke misforstå - jeg setter stor pris på å ha stemmerett, retten til å eie egen eiendom, at jeg ikke må gifte meg med mindre jeg har lyst, at jeg kan ta en utdannelse utenom broderi, musikk og husmorplikter, og til slutt kan jeg innrømme at bukser er en praktisk ting å kunne ha på seg når man gjerne vil sitte uten å tenke på hvordan man plasserer beina.

Men det hadde vært fint å leve rundt 1870-1890.




1875. Source.

1886. Source.

1870-tallet. Source.

Worth, 1888. Source.

Worth, 1890. Source.

 ... jeg måtte selvfølgelig vært gift med en rik tulling for å ha råd til alle kjolene, spesielt de fra Worth, men jeg tenker at jeg kunne sendt gubben av gårde på ekspedisjon til India eller Kongo, og forhåpentligvis hadde han aldri kommet tilbake.

Et lite stort prosjekt

Det var ikke meninga at det skulle gå så langt, men nå har jeg nesten et ferdig antrekk fra syttenhundretallet, bare fordi jeg var på den lokale bruktsjappa og så stoff som jeg ikke kunne gå derfra uten. Stoffavhengig, jeg?

Egentlig skulle jeg lage meg en ordentlig regentskjole (tenk Jane Austen) fordi jeg hadde sikla på kjolene i Emma, men da jeg pakka ut mønsteret (Simplicity 4055) kortslutta hjernen min og nekta å forstå noe som helst, så jeg bestemte meg for å gå litt lengre tilbake i tid og lage et syttenhundretallsskjørt av denne tutorialen.

Da det var ferdig fant jeg ut at stoffet var for gjennomsiktig, så jeg lagde et underskjørt, med rysjer nederst forresten, av stoffet som var igjen. Det var litt trist å prøve skjørtene på og ikke ha noen fin topp, så jeg bestemte meg for å lage en kort jakke og stomacher.

Konsept. (Stokken er bare til pynt.)

WIP. (Jeg veit jeg har ei rosa sløyfe i håret. Ignorer den, takk.)

Jeg klipte ut toppen til Simplicity 3637 og til litt ekstra lengde bak. Jakken er nok ikke tidsriktig, men noe inspirert av pierrot, tror jeg det heter. Jakken er i tre lag stoff, det man ser, tjukt møbeltekstil mellom som stivelse og linning i henholdsvis hvit og svart bomull.

Siden bildet ble tatt har jeg festa begge ermerysjene (den ene kan såvidt skimtes på handa til venstre i bildet), pluss ermeblonder (de heter egentlig engageantes), sydd på hemper til snøringa i front, og stukket meg femten tusen hundre ganger sikkert. Syte.

Nå må jeg bare finne et fint bånd til snøring foran, få tak i hatt, lage meg en pompadur (veske) fordi jeg ikke kan ha de avtagbare lommene mine under disse skjørtene (glemte å sy lommehull på underskjørtet...) og kanskje sy ny underkjole pluss mindre snøreliv fordi det jeg lagde for noen måneder siden plutselig er for stort. Eller spise kake og bli feitere for å unngå det siste. Det var ikke moro å lage snøreliv. Jeg brukte godt over to uker på det.

... har som vanlig ingen anelse når jeg skal bruke antrekket.

Viktoriansk skjørt

Jeg har endelig fått noen ordentlige bilder av det viktorianske skjørtet jeg lagde i Desember. Det skal bli del av et ensemble inspirert av hva den kvinnelige hovedrolla i Tanz der Vampire har på seg til midnattsballet. Jeg veit ikke hvorfor, men vampyrer har en hang til å kle damene/lunsjene sine opp i blodrøde kjoler. (Kjære kostymedesignere, symbolismen kan bli for påtrengende.)

Planen for antrekket var noe mer likt den tyske versjonen som brukes nå, men så fant jeg denne tutorialen som var perfekt for stoffet jeg allerede hadde kjøpt.

Under har jeg krinoline, for uten henger skjørtet ned og ser trist ut.

Og sånn ser det ut bak. De dekorative hengegreiene er kun nåla fast. Jeg putta dem på uten å sjekke hvordan de så ut, og gikk ut i fra at fotografen ville si i fra hvis alt var feil, derfor ser de litt skeive ut.

Å nei, ankler! Og krinolinet kan så vidt skimtes under.

Ingen snurrebilder denne gangen. Oppkjørselen vår er glatt og jeg ville ikke ende på ræv kun for å underholde Sylvilel (fotograf).

Ideer for resten av antrekket.

Jeg brukte litt av restestoffet til å lage ulike roser og blomster. Det ble vanskelig å stoppe (skal bare lage en til!), så nå har jeg et lite lager av dem.

Kostymeplaner, Desucon 2011

Jeg har fått meg krinoline. Kan ikke beskrive hvor skuffa jeg var over at det kom pakka sammen i 30x46 cm pose, men det gikk fort over da jeg tok det på. Endte opp med å snurre rundt i stua mens jeg sang "Wenn ich tanzen will". (Fulgte ikke du heller med i tysktimene? Engelsk her, subba her.)

Men over til årets kostymer. Ett av dem iallfall. Desucon varer i to dager; ergo trenges to kostymer. I år har jeg blitt overbevist av ei venninne som kan tae kwon do om at jeg burde være Rin fra InuYasha siden hun skal være Sessho... Fluffykins siden jeg ikke husker hvordan navnet hans staves.

Men dagen jeg ikke skal være Rin, skal jeg være Graf von Krolock. Her i Kevin Tartes skikkelse.

Ich werde ein sehr grausamen Vampir sein... aber nicht so grausam wie mein Deutsch. Source.

Har mista source. Bildet tilhører ikke meg.

Altså, Grev von Krolock fra - hva ellers? - Tanz der Vampire. Yndlingsmusikalen min, med dansende vampyrer, åttitallsballader og whatnot. Og vampyrjegere. Og awesome kostymer.

Jeg velger å lage kostymet som kun brukes Tyskland nå, det fra første akt, fordi det er penere. Kappelinninga er lillablå og rysjene er svarte, i motsetning til ballscenas ensemble hvor kappa er rød som hver samlebåndsvampyr og rysjene hvite.

Rotete, som et WIP skal være..

Mm, varmt, heildekkende kostyme til en sommerdag i Oslo. Håper det regner ellers kommer jeg til å besvime i løpet av dagen, og det tar seg ikke ut for en vampyrgreve.

(c) Stage Entertainment. Source. Og flaggermusa heter Trine.

Prøvde ut noe av sminken. Der Graf har lange fingernegler pluss sminke på hendene for at fingrene skal virke som skjelettaktige klør mot mørk bakgrunn. Baserer mine negler på en annen versjon av kostymet og skal ikke ha skarpe klør som på dette bildet her.


Fulgte denne tingen her. Frika totalt ut da jeg ikke fikk den svarte malinga perfekt og ikke hadde sminkefjerner. Pokkers så umulig å sminke med malepensler.

Tror kanskje pekefingerringen passer bedre alene.