Piratprinsesse

Siden jeg ikke er nedi Lillestrøm i dag (Desucon i luftige lokaler...) får jeg gjøre noe annet kostymerelatert, så her er noen bilder. 

Historien er som følger: Jeg og Sylvilel satt ute i hagen en fin maidag. Fant ut at det var fint lys til å ta bilder av en kjole jeg skal selge, og etter at vi hadde fått seriøse bilder fant jeg ut at det ville vært kult å klatre opp på piratskipleketingen vi har i hagen. (Jeg skylder på kaffen jeg nettopp hadde fått i meg.)

Alt du kan gjøre, kan jeg gjøre i krinoline. 

Keiserinne Elisabeth

I fjor skreiv jeg litt om keiserinne Elisabeth av Østerrike som ikke akkurat levde lykkelig i alle sine dager. Denne posten skal derimot handle om kjolene hennes. De kongelige var blant datidas trendsettere og Elisabeth var intet unntak.

Hun levde fra 1837-1898, som overlapper krinoline og kø-periodene. Verdt å merke seg er at Elisabeth var ekstremt opptatt av utseende og vekt, det eneste hun kunne kontrollere ved hoffet. Hun snørte seg ekstremt - Maud sa en gang at Elisabeth hadde midje som en veps - og da hun døde, i en alder av seksti, målte hun knapt femti cm rundt midjen. Ta fram et måleband. Det er ikke mye.

Franz Winterhalter, 1865.

Kjolen hun sto for Winterhalter i er lagd av Charles Worth. Motehuset Worth var det mest prominente i viktoriatida, med god grunn. Kjolene er absolutt nydelige.

Source.

Replica fra Sisi Museum.

Keiserparet av Østerrike ble også kronet til konge og dronning av Ungarn i 1867, etter politisk uro. Denne kjolen er også lagd av Worth.

Source.

Eter sønnens selvmord i 1889 gikk Elisabeth kun i sørgeklær. Dette er en hoffkjole, derav det lange slepet, som ville blitt brukt til spesielle og formelle anledninger.

Mote i Nordavind

I helga var det motevisning, i regi av Landbruk i Nordavind. Jeg hadde med meg tre antrekk datert fra 1850-1890, og det var - jeg veit ikke hvordan jeg skal beskrive det - nytt og spennende var det i alle fall.

Og modellene mine var fantastiske! Glad Guro og Hanne holdt ut med meg halve dagen.

Hanne er midviktoriansk i todelt antrekk. Korsettoppen er litt nedringa, så jeg tok med den viktorianske capen jeg sydde rundt juletider. (Og så var vi ute, i regn, så det var ikke akkurat varmt heller.) Synes håret hennes står kjempefint til ensemblet, det krasjer perfekt av gammelt og moderne.

Guro hadde på seg det edwardianske ensemblet med den ørlille hatten. Jeg var først litt engstelig for hvordan det dette skulle ta seg ut med blondt hår, og det var totalt bortkasta - den smukke kler alt.

Nevnte jeg at de var fantastiske?

Etter motevisninga var det bare hjem for å få av sin egen kjole - den brune viktorianske køkjolen - men før det endte jeg opp med å gå inn på Sortlands eneste og beste kaffebar for en dobbel mocca. Det var tivoli i byen, så det var ikke så mange som stirra. Og så kjørte vi oppover til Tromsø. Var ikke så langt som jeg hadde trodd det skulle være.

Motevisninga har endt opp i lokalavisen, så klart. Her er en kort artikkel, bilde av edwardianske Guro, midtviktorianske Hanne, og seinviktorianske meg. (Se på det. Ikke engang korsett kan rette holdninga mi.)

De kaller meg designer. Jeg veit ikke om jeg skal le eller dø av stolthet.

Viktoriansk skjørt

Jeg har endelig fått noen ordentlige bilder av det viktorianske skjørtet jeg lagde i Desember. Det skal bli del av et ensemble inspirert av hva den kvinnelige hovedrolla i Tanz der Vampire har på seg til midnattsballet. Jeg veit ikke hvorfor, men vampyrer har en hang til å kle damene/lunsjene sine opp i blodrøde kjoler. (Kjære kostymedesignere, symbolismen kan bli for påtrengende.)

Planen for antrekket var noe mer likt den tyske versjonen som brukes nå, men så fant jeg denne tutorialen som var perfekt for stoffet jeg allerede hadde kjøpt.

Under har jeg krinoline, for uten henger skjørtet ned og ser trist ut.

Og sånn ser det ut bak. De dekorative hengegreiene er kun nåla fast. Jeg putta dem på uten å sjekke hvordan de så ut, og gikk ut i fra at fotografen ville si i fra hvis alt var feil, derfor ser de litt skeive ut.

Å nei, ankler! Og krinolinet kan så vidt skimtes under.

Ingen snurrebilder denne gangen. Oppkjørselen vår er glatt og jeg ville ikke ende på ræv kun for å underholde Sylvilel (fotograf).

Ideer for resten av antrekket.

Jeg brukte litt av restestoffet til å lage ulike roser og blomster. Det ble vanskelig å stoppe (skal bare lage en til!), så nå har jeg et lite lager av dem.