Sommerpus

En kort oppsummering av hva kattebeistet fordriver late sommerdager med.

Herregud, der kommer mennesket med kamera igjen...

ER DET MAT?!

Nevermind, naptime noaw.

Why it's impossible to take pics of my kitty

Av og til når jeg ser gjennom babybildene til kattebeistet, kan jeg begynne å lure på hvorfor jeg har så få bilder som ikke er blurry og ufokuserte. Så finner jeg denne videoen og husker hvorfor.

Oktoberbilder

Kaptein Sabeltann ble ikke helt ferdig, men jeg hadde ham på allikevel da vi dro ut (i løpet av kvelden fant jeg ut at det er vanskelig å spise pent med bart).  Vi vinka til brannmenn som vinka entusiastisk tilbake, og gikk og så Thor i kostyme. Men jeg er ikke så fornøyd med Sabeltann at jeg har lyst til å vise ham frem enda. 

To uker i oktober gjorde jeg søring av meg, sprang litt rundt i skogen og kom hjem med bållukt og greiner i håret.  Vi spiste epler fra hagen og da jeg gikk en lang tur alene fikk jeg se en hjort løpe over marka. Dyrelivet virker rikere nedi sør, for sånt skal man langt ut i ingenmannsland for å oppleve i Troms.

Enten et alter eller et lite alvehus - eller hva tror du?

Huset vi bor i

Jeg har bodd her i et år nå. Egentlig skulle jeg videre, men det ble ikke slik. Det føles litt rart å forbli på samme plass i mer enn ett år, men det er fint også. Man trenger ikke tenke på oppbrudd eller hvordan man skal få all møkka man anskaffer seg med til neste plass.

Rot og ideer over sybordet mitt.

Jeg har ei hule. Jeg var solgt dagen jeg kom hit, uten å ha sett bilder eller noe, og ble introdusert for det rare rommet. For øyeblikket er det alt for rotete der.

Jeg er ikke videre interessert i interiør,
men det er ikke vanskelig å gjette seg til hva slags pynt som tilhører meg.

Denne Daleken er for lat til å eliminere livsformer.

Vi er to katter og fire mennesker, selv om jeg av og til identifiserer meg mer med de pelskledde. (Vi deler yndlingshobbyer - soving og sying.)

Jeg sydde og Vega var så nysgjerrig på symaskinen at jeg løfta henne opp på fanget for at hun skulle få se.
Forventa at hun skulle bli redd og hoppe ned, men hun ble sittende og se på.

Piratprinsesse

Siden jeg ikke er nedi Lillestrøm i dag (Desucon i luftige lokaler...) får jeg gjøre noe annet kostymerelatert, så her er noen bilder. 

Historien er som følger: Jeg og Sylvilel satt ute i hagen en fin maidag. Fant ut at det var fint lys til å ta bilder av en kjole jeg skal selge, og etter at vi hadde fått seriøse bilder fant jeg ut at det ville vært kult å klatre opp på piratskipleketingen vi har i hagen. (Jeg skylder på kaffen jeg nettopp hadde fått i meg.)

Alt du kan gjøre, kan jeg gjøre i krinoline. 

The Runaway Horses

Dette er ørlite kjempekult og det har å gjøre med kostymer og skriving, så jeg veit ikke hvorfor jeg har glemt å poste om det (annet enn begynnende Alzheimer),  men uansett:

Source

I fjor høst ble jeg kontakta av en illustratør som ville bruke et av de viktorianske bildene jeg har lagt ut på Tumblr. Jeg sa okei, selv om jeg var overraska over hvilket bilde det var (det er ikke et av de fineste jeg har tatt), og så skjedde dette. Bildet mitt er på ei bok som ble publisert i Sør-Afrika. Mildt sagt uventa.

Boka er satt under Boerkrigen i Afrika og følger en familie som slites av krigen. Jeg har fått en kopi, men så langt har den ikke blitt lest enda. (I løpet av jula hadde jeg planer om å pløye gjennom minst halve leselista mi, men Egil Skallagrimssons saga var vanskelig å komme seg gjennom, også gikk det ikke.)

Vikingtid og hobbitkjole

Oppdateringstid! Først og fremst, sjekk ut den utrolig interessante nye sida hvor jeg har samla de beste prosjektene mine til en portfolio! Mens jeg samla dem innså jeg at det har blitt et par kostymer etter hvert. Rart å tenke på at for noen år siden så jeg på lignende blogger og tenkte at jeg aldri kom til å sy sånn selv.

I løpet av høsten har jeg sakte begynt å få opp øynene for vikingtida. Det skal bli en vikingkjole i løpet av de neste to årene.  Jeg får nok litt linstoff til overs fra hobbitkjolen (som ikke er en hobbitkjole i det heile tatt, jeg bare kaller den det til jeg finner et bedre navn), kanskje akkurat nok til en hengselkjole.

Første til siste forsøk. Liker å tro at det er forbedring.

Hvert år avholder Tromsø Museum Desembernatt, ei samling av workshops og masse foredrag. StraumEyjar, ei gruppe re-enactors, skulle ha et par kurs, og jeg dro for å lære meg nålebinding. (Det er vikingenes strikking, så å si. Det er tykkere enn strikk, og nesten umulig å rakne, siden det består av en masse knuter.) Mine første forsøk ble, ja, interessante, og det er godt mulig at jeg fant på egne sting, men det var kjempemorsomt å holde på, og jeg SKAL FAEN MEG RAMME INN FAENSKAPEN SÅ STOLT ER JEG.

For et eksempel på ordentlig nålebinding, se på disse nydelige vottene, jeg kommer nok til å bli nødt til å øve meg til jeg kan lage meg et eget par. Seinere i dag (siden klokka har blitt halv sju på morgenen nå) skal jeg troppe opp på Husfliden og kjøpe nål til det.

On another note - alle fra StraumEyjar var i vikingkostyme, og jeg skal bli med.

Jeg gikk og la meg halv to, timer før vanlig leggetid fordi at trøtt, men så drømte jeg om nålebinding og at jeg ikke fikk til, og så våkna jeg av at det var katter i senga. (Katter som ikke forstår at jeg liker å sove i fred og helst ikke bli vekt hver andre time.)

Vi har to katter i huset. Dalek, den hvite, tilhører Sylvilel, og Vega, den lille skyggedemonen det er vanskelig å få på kamera, (hun kom i hus fra Dyrebeskyttelsen for to måneder siden) tilhører Mia & Paula. Kattene er egentlig ikke venner, men jeg er på godfot med begge. Jeg jobber med å gjøre dem til ordentlige sykatter (kattehår er tidsriktig) fordi jeg savner å jage Mau av sysakene mine.

De liker visst rommet mitt. Før brukte de å sove her inne på turnus, eller en oppi og en under senga, men den siste uka har begge krølla seg sammen i senga mi, små okkupantene de er.

Bildepost, Mau

Jeg savner kattekreket litt. Hun bor hjemme mens jeg er borte og studerer, fordi jeg har flytta henne et par ganger for mye, og fordi at bestefaren min lever og ånder for å skjemme henne bort med fisk og godis.

Heldigvis skal jeg en veldig snar tur hjemover i helga. Må hente klærne jeg skal vise fram på lørdag, på motevisninga. Jeg har kjøpt en ny type godis til henne, og når hun ikke har sett meg på ei stund kommer hun mot meg og mjauer og så får jeg kose med henne i tjue sekunder før hun går tilbake til normalen. Beste velkomst i verden.

Andenes i Bilder

Akkurat nå sitter jeg på flyplassen og venter på boarding, så det er vel trygt å poste om den siste plassen jeg bodde. Det har gått overraskende bra med flyttelasset mitt. Jeg var livredd for at de skulle åpne koffertene mine i kontroll (jeg har pakka alt fra beinrester til stoff). Jeg kom meg gjennom med strikketøy (plastpinner) og alt er greit.

all ur sewingz are belongs to mah

Fotopost: Sist sommer

Det har enda ikke blitt ordentlig sommer hvor jeg bor, så jeg mimrer litt om sist år. Ikke at det var ordentlig sommer i fjor heller.

Dasspapirdikt som fortjener å bli skylt ned i dass.

Om å ville være fjærkledd

Victorian Clothing in Detail inneholder bilder av ei fantastisk samling av klær. Det er også masse informasjon i boka, og detaljer jeg ikke visste om. Men noen av plaggene ga avsmak, som frakken lagd av pelsen til trettito ulver.

Source.

I teksten til denne fjærcapen var det en liten kommentar fra en dyreverner i samtida:

"A feathered woman is a cruel woman".

Jeg huska det da jeg kom over ei fjærvifte jeg kjøpte for ei stund sida. Jeg er i mot pels, og når jeg tenkte over det, hadde jeg ikke stor tro på at fjærfe har det bedre enn pelsdyr. Så jeg la ned litt research for å finne ut av det.

Source.

Fjær fra høns og gås er et biprodukt av matproduksjon. Fjærene jeg vil ha blir ribba etter slakt. (Gåsedun er en annen sak.) Men strutsen blir fratatt de lange fjærene fleire ganger i løpet av livet, fordi strutsefjær er populære og en levende struts kan produsere fleire fjær.

Fjær er en viktig bestanddel i historiske kostymer. Fra rokokkoparykker til Edwardianske hatter - alle hadde fjær, spesielt strutsefjær. Jeg eier to stykker, de var på en horribel kostymehatt jeg kjøpte i et øyeblikks galskap. Men jeg kommer ikke til å kjøpe fleire. Jeg vil også kjøpe så få fjær som mulig. Det frister ikke å støtte en industri som bygger på dyreplageri.

Men så har jeg katt. For et par dager siden ble far temmelig overraska over at det satt ei skjære i nedgangen til kjellertrappa. Jeg lurer på hvordan katta kom seg inn med den uten at vi la merke til det.

Etter oppdagelsen fulgte det en storaksjon for å få tak i fuglen og få den ut av huset, samt hindre katta i å få tak i den igjen. Mau var så fornærma over å bli stengt inne i stua, vekk fra fuglen. Det er litt rart å se det sedvanlige dovendyret forvandles til ei beregnende løvinne med mord i tankene. Så langt i år har hun også henta inn en ørliten snøspurv.

Skjæra var ikke skadd, og etter fem minutter med masse flaksing fra både mennesker og fjærkre fløy den ut gjennom ei åpen dør.

Det resulterte i fjær over hele huset. Ikke heilt cruelty-free på grunn av katteklær og skarpe tenner, men de har uansett blitt desinfisert, og nå skal de på neste hatt jeg lager. Ta den, fjærindustri.

Mau om Morran

Det er temmelig forfriskende å se et tryne som er mer morratrøtt enn meg. Dette var en morgen det hadde hagla ute. Mau ble visst glemt på trappa ei stund. Da hun ble sluppet inn krølla hun seg sammen i fotenden av senga mi. Mens hun var mindre sov hun alltid sammen med meg - i nakkegropa, på puta, på føttene mine. Nå skjer det kun når noe spesielt har skjedd. Som når hun har vært ute i hagl og verden bare er slem.

Okei, nå er jeg våken. Håper du er fornøyd nå, for jeg kommer til å vekke deg halv seks i morra tidlig.

Heldigvis greide jeg å distrahere henne med en trådstump. Cue super duper action shot!

Haglet hadde gått over til snø, så det var bare å legge seg igjen. Og jeg gikk ned for kaffe, så hun fikk fred.