Tekst: "Smaken av nybakt brød i desember"

Om fire dager er det innlevering til Forfatterstudiets antologi. Så langt er dette eneste tekst jeg har valgt ut - trenger ca. 7 sider til. Planlegger en tekst på lolcat, bare for å være radikal og nerd. Denne teksten er relativt nyskrevet.



Jeg pusser tenna med Paracet. Det går dårlig.

Her i leiligheta har vannet blitt til rom. Jack kan hente det, for jeg blir susete i hodet etter bare en tekopp. For to dager siden klatra jeg opp på taket for å spille piano. Politimannen var forståelsesfull, i motsetning til Doktoren, som sier jeg må komme meg i jobb. Men han går i høye hæler og lange skjerf, og vil gi meg piller, så det går ikke an å høre på ham. Jeg har hørt at han liker å skjære i folk og boksen han bor i er blå.

Imens fyller jeg ørene med musikk. Jeg har spisse ører - alver hører godt, det er derfor det heter å spisse ørene sine. Legolas er unntaket, han er kjent fordi han ser godt. Vekk fra Arda - forleden dansa jeg rundt i stua så all pynten rant av stuebordet. Og orgelet ved vinduet ble brukt til å finne ut av virkelig frekke akkorder.

Men folkens, det var i fjor jeg var virkelig spennende. Jeg fløy over til Danmark og rømte videre nedover Europa. Jeg endte opp i Transilvansk Tyskland, og nå planlegger jeg enda et fluktforsøk, og det er bare en av mødrene mine som veit det. I min familie kan ingen holde sine egne hemmeligheter. Vi blir også tidlig grå i håret. Ikke så rart, med min familie... Bestefar skal på skjønnhetsklinikk og få retta opp sin skeive nese, katta vår hater verden og jeg er et misfoster! Kast meg til haiene, jeg trenger litt trim.

I Tromsø



Plott til salgs.

Jeg går Forfatterstudiet i Tromsø, og denne helga er det samling.

But, first things first. Fikk the Vampire Encyclopedia i posten for noen dager siden. Jeg leste den i fjor, som ledd i research, og elska den fra første side. Det er et oppslagsverk med folklore fra heile verden, historie, litteratur, film og forklaringer på psykiske lidelser som Renfield's Disease og hematomani. Kort sagt alt som har med vampyrer å gjøre.

Har kommet fram til at yndlingsvampyren min er penanggalan fra Malaysia. Og det beste? Boka kom ut i 1993, så det er ikke en dritt om Twatlight i den! (Dessverre betyr det også at det er lite om Tanz der Vampire, som hadde premiere i 1997, men det siste Sylvilel trenger er at jeg finner fleire fakta om grusikalen...)

Tilbake til Tromsø. Jeg fløy hit. Forferdelig - karbonutslipp og forurensing. Men jeg elsker å fly - fly er fantastiske mekanismer, jeg blir entusiastisk, jeg skriver dikt om dem. Det er imponerende hvor langt du kan dra på bare tjuefem minutter. Jeg får så vidt tid til å lese flybladet.

Denne gangen hadde forfatterstudentene opplesning av selvskreven tekst på biblioteket. Det var uventa morsomt. Fant blogginnlegg om Litterær Matpakke hvor jeg ser eksepsjonelt dum ut på bilde.

Da jeg skulle sjekke inn på hotellet begynte fyren bak disken plutselig å snakke engelsk til meg. "Jeg er norsk," sa jeg, men han hørte visst ikke, for han fortsatte på engelsk. "If you would please wait, your room will soon be ready." Er han utenlandsk? lurte jeg, men han snakka da sannelig norsk da jeg var innom hotellet for å slenge bagasjen fra meg. Istedenfor å flaue meg eller ham ut, bare ga jeg opp: "I'll be back to check in later. Have a nice day!"

Jeg liker seminarene, man akkurat denne gangen er det surt å tenke på at i dag kunne jeg vært på Banzaicon i Larvik og hatt på vampyrkostymet jeg brukte til Allehelgen. I steden er det timevis med tekstgjennomgang. (Det var en enorm lettelse å oppdage at også andre hadde problemer med å konse etter fire timer; på første samling trodde jeg at jeg var den eneste som drodla i kompendiet...)

Det er egentlig ikke så fælt - selv om det er lange dager, og at jeg hadde denne sangen på hjernen i fleire timer. Lestat, the Musical, and Claudia wants mooore.

Denne gangen sendte jeg inn et utdrag fra romanen jeg jobber med. Jeg fikk nerde om vampyrer, for ja, jeg skriver om vampyrer. (Det er ikke paranormal romanse, legg vekk flammekasterne.) Stakkars folk som måtte høre på. Er veldig lei meg, men bare litt.

Mens jeg prokrastinerer...

På Allehelgen kom det akkurat null unger på døra. Jeg hadde et husmorlig anfall av baking dagene før, så det resulterte nesten i diabetisk koma. (Heldigvis glemte vi muffinsene i kjøleskapet, men konfektkakene forsvant.)

Ble lei av å dekorere pent etter to stykker.

Mangelen på symaskin (som virker, vel og merke - jeg mangler strengt tatt ikke selve tingen) har satt sitt preg på den skapende kreativiteten. Det er utrolig frustrerende med kun strikking. (Skrive? Jeg burde vel skrive. En dag.)

Fant ut at vi trengte postkasse, og mens jeg planla å male hvite runer mot grønn bakgrunn, klarte jeg å kjøpe ei hvit postkasse. Fant ut at det ikke gjorde noe og fant fram rødmalinga.

Til tross for at jeg klager, når det kommer til strikking har jeg satt meg fore to store prosjekt. Planlegger enda et teppe, som dette, og da jeg fant ut at jeg ikke har nok restegarn, gravde jeg opp et prosjekt jeg har planlagt lenge, men utsatt/glemt.

Selv om jeg bare har sett sporadiske episoder av Doctor Who, og det kun av Nu-Who, har den Fjerde Doktoren veldig fint skjerf. Mønster av versjonen jeg strikker her.

Starta på det i går. Snart har jeg også veldig fint skjerf, med mindre jeg tar til vettet og kaster meg over ting jeg faktisk burde gjøre.

I dag var en fin dag

En gang i blant bør man sette seg ned for å kjenne seg lykkelig.

Innflyttinga i den nye leiligheta går bra, med mindre og større problemer, som at Jysk ikke har lagt ved dingseboms til Sylvilels rammemadrass, og at utleierne ikke har fortalt hverandre at det ble avtalt at vi skal leie rommet ute i gangen og at de derfor måtte rydde ut av det. Og så innså jeg at det er fire år siden jeg har sett fjernkontrollen til DVD-spilleren min.

Lyset inne på kjøkkenet har gått, og dette skrives på en søndag. Ingen butikker åpne - eller jo, men jeg gidder ikke gå bort på Bunnpris for å kjøpe pærer. Det er koseligere med stearinlys.

Stua vår har, ganske uventa, blitt pussa opp. Selv ser jeg ikke problemet med syttitalls tapet - det er sjarmerende og så lenge den sitter på veggen er det vel ingen grunn til å modernisere. Hadde bare resten av verden vært enig. Jeg hater Sylvilels interiørprat like mye som hun hater at jeg nerder. Rart nok overlever vi med hverandre. Så langt, altså, og det har vært... tre dager.

Sylvilel kjøpte også plasttenner på teateret - og satte dem her. Det gjorde meg glad.

Sylvilel er ute på bursdagskalas, hos slektninger, tror jeg. Det var en bursdag, men jeg spurte ikke hvem bursdagsbarnet var. Jeg husker utrolig nok hvordan man slår på Playstationet hennes (men glemte å slå det av), og prøvespiller platene jeg kjøpte nedi Tyskland. Med andre ord er hun ikke hjemme for å minne meg på at jeg ikke må synge så høyt for ikke å plage naboene. Til tross for at jeg virker sky og lavmælt er det lyd i meg. Jeg lærte litt om klassisk sang på musikklinja. (Nå synger jeg for det meste i dusjen og når jeg er glad.)

Ungene til naboene (eller ungen, jeg har ikke telt dem), begynte å romstere rundt halv ni i morges, så jeg føler at de fortjener det. Jeg liker ikke unger. Men i går sprang guttungen rundt ripsbærbuskene i hagen og veiva med et lekesverd. Vi kom akkurat hjem fra en alt for praktisk innkjøpsrunde. Jeg er ikke praktisk av meg. Han lyste opp da jeg ropte at han hadde fint sverd. Jeg vil ha et, selv om det bare var av plast. 

Ungen kommer til å bli overlessa med godteri hvis han går Halloween hos oss. Og vettskremt av kostymene våre. Forhåpentligvis. Ellers går ting bra. Neste helg er det seminar i Tromsø. Går forfatterstudiet der.


Nå skal jeg skifte CD.