Desucon Fantasy

100%  kul og komfy.

Delte stand med leechdreams, som lager så sykt fine blomsterkroner at alvene i skogen må være litt sjalu. På dagen bestemte jeg meg for å dra bortover i vikingklær istedenfor noe kostyme, og gadd ikke stort med sminke. Vikingklær er utrolig behagelige.

Det var litt fint å ha stand, vanligvis begynner skoene å småspise på tærne i løpet av et con og det slapp jeg unna denne gangen.

Jeg lagde dette snørelivet i fjor sommer, bare for å ha noe å gjøre. Prosjektet brukte opp linrestene etter mitt eget snøreliv. Dette var den første tingen som ble solgt, og hun som kjøpte det tok det på og gikk rundt med det! Jeg fikk så hakeslepp, det er vanskelig å artikulere hvor fantastisk det var å se! Person! Som har på seg ting! jEG LAGDE TING!

Amuletter med islandske magiske staver og binderuner.

Sykt søte pulsvanter.

I løpet av dagen ble det siste paret av vikingcorgier gjort ferdig. De er litt større og farligere enn første par.

Det ble ikke gjort noen geeky innkjøp, men det jeg kjøpte er allikevel så nerdete som det går an. Gudbrandsongarden som hadde stand på torget utafor, og jeg fikk meg litt vakkert spælsaugarn. Noen trenger nye vikingsokker! 

Strømpebånd for en prima donna

Et lite hint til et av kostymene jeg skal lage i løpet av vintermånedene. Det er veldig stort og veldig rosa, og mer sier jeg ikke! Det trenges egentlig ikke strømpebånd til dette kostymet, for de kommer ikke til å vises, men jeg ville ha dem allikevel.

Strømpebånd fra rokokkoen har veldig enkel konstruksjon. Det finnes flere eksempler med brodert tekst, som for eksempel "Hit, men ikke lengre...".  Jeg tok inspirasjon fra denne tutorialen og lo godt da jeg så disse strømpebåndene, men jeg gjorde en liten vri og sydde heller det broderte stoffet direkte oppå satengbåndet for å unngå sømmer som kunne rakne.

Broderitråd og stoff i bomull, satengbånd i polyester, sytråd i silke.

Ble nødt til å improvisere litt fordi broderirammen min ligger på en annen kant av landet.

Det er synd å innrømme, men jeg er stor fan av småprosjekt som ikke tar all verdens tid. Instant gratification og alt det. Tok meg et par timer å bli ferdig. De trenger kun en liten omgang med strykejernet for å fjerne de siste nålehullene, og så er det klare til bruk!

Blått korsett

Dette er det andre korsettet jeg har lagd. Første gang fulgte jeg et mønster fra Simplicity, denne gangen tegnet jeg eget mønster etter disse veiledningene. Det var interessant å se hvordan mønsteret begynte å ta form på tegnebrettet - jeg forsto ikke matten bak mønsteret, men det ble mønster ut av det. På magisk vis. Og korsettet sitter som støpt.

Jeg er fem cm vekk fra den optimale viktorianske midjen i dette korsettet.
Midjen din skal være to ganger halsvidde. 

Det er et par ting jeg ikke er hundre prosent fornøyd med. Neste korsett vil jeg gjerne sette kiler inn over hoftene for å kunne snøre mer inn. Også vil jeg gjerne lage det i silke og coutil, og bruke spiralstål istedenfor flatstål. Det gir en mer dramatisk innsving.

Dette er ikke mitt rotete rom. Det er Mias.

Jeg satt lenge for å finne ut hvor mange spiler det skulle ha. Det endte med at jeg la inn en spile i hver søm - i ettertid ser jeg at det blir for lite. Jeg fant denne artikkelen i går, hvor det står at jo flere spiler, desto mindre press blir det på dem. Når dette korsettet snøres for stramt presser sidespilene inn i hoftene mine og det er jeg ikke så glad for. Ellers er det nydelig!

Snøreliv, v. 3

Snørelivet står ferdig. Beklager lite tidsriktig tøy på bildene, og det er ikke meninga å blende noen med likbleik hud.

Jeg har vært smart for en gangs skyld. Det har funksjonell snøring i front, sånn at nå kan jeg ta snørelivet på uten hjelp. De andre jeg har lagd hadde spiralsnøring bak, det er ikke heilt som et vanlig korsett, og hvis det ikke blir snørt riktig sitter det heller ikke riktig, og da går alt til helvete.

Har lovet fingrene mine at det skal bli ei stund til neste gang jeg desperat trenger et nytt snøreliv. (Jeg har endt opp med å lage et nytt hver sjette måned så langt.) Jeg skal aldri binde så små tabs igjen! Eller brodere så mye som ikke kommer til å vises.

I det siste, 3rd. ed. (Halloween)

Det er litt stille her, og det beklager jeg. Tumblr spiser livet mitt online, fordi der har jeg viktoranske kjoler, Tanz-fans og en heil masse andre ting jeg liker. De fikk meg til slutt. Ikke lenge nå, så kommer jeg med planer om en viktoriansk versjon av Lokes kostyme, etc.

Her følger en lang (forhåpentligvis) post om alt det utrolig spennende jeg har gjort i det siste.

Jeg har lagd pannekaker!

Jeg har også begynt med kostymet til Allehelgen. Robe à la Anglaise à la Polonaise, med senter front, for dem som får noen mening ut av fagtermene. Basert på ensemblevampyrene fra Vampyyrien Tanssi. Begynner i det ørsmå, for jeg skal flytte, og jeg har allerede nok rot å dra med meg opp til Tromsø. Vil ikke dra på en gedigen kjolefrakk også.

Tidlig å begynne fire måneder før dagen? Pssh. Jeg begynte å planlegge i februar.

Selv om det kun skal være et kostyme og absolutt ikke i nærheten av perioderiktig på noen måte, har jeg begynt på (enda) et nytt snøreliv. Jeg synes det er viktig med riktig undertøy. Rokokko undertøy har to funksjoner; underkjolen beskytter klærne fra kroppen og snørelivet forme kroppen og støtter opp under klærne. En annen god grunn til å lage snøreliv er at det ikke akkurat frister å nåle kostymet fast direkte til underkjolen! Jeg velger å sy med tidsriktig lukning, så slipper jeg hekter og snøring, eller, grøss, glidelåser.

Prøve på. Kun satt inn stål i en halvdel her.

De to snørelivene jeg allerede har lagd var av Simplicity 3635. Denne gangen syr jeg av et mønster fra samtida. Jeg har glemt hvor jeg fant det, så ingen link dessverre. Egentlig skal det være syntetisk hvalbein i, men jeg ville ikke vente ei hel uke på at det skulle komme i posten, så jeg brukte resten av korsettstålet jeg hadde fra Vena Cava. Selvfølgelig ble jeg fri halvveis i prosjektet, så nå må jeg uansett vente ei uke på at det skal komme nytt. Det er så typisk at.

Til slutt ei oppsummering om hva Mau har gjort i det siste, kort fortalt i et bilde. Skulle tro hun ville bli mindre fløffball om sommeren når det liksom skal være varmt, men katta fikk visst ikke det memoet.

Dette er en bloggpost

Søknadene til KHIO og Bø er sendt, førstnevnte to dager før fristen til og med. Neste helg er det Banzaicon i Larvik. Jeg drar sammen med Tsurine, min eldste partner in crime (eldste vennskap, altså), og hun har med seg noen kule folk fra skola jeg besøkte rundt Allehelgen.

Jeg planlegger å bruke det røde rokokkoensemblet sydd i fjor sommer, samt det nyeste viktorianske antrekket, som jeg ikke har komplett bilde av enda. Sistnevnte skal til pers i en stylekonkurranse med mindre jeg feiger ut når de roper meg opp, sceneskrekk, angst, muligheten til at jeg snubler i det lange skjørtet på veien opp til scena, etc.

Jeg har sydd masse i det siste, jeg har bare ikke vært flink til å ta bilder. Her har Sylvilel foreviga meg mens jeg klipper ut mønsteret til en viktoriansk retikyl som står til antrekket. Uten sminke også, det var tidlig på morran. (For meg.) Den venstre handa mi er litt skummel og gummiaktig.

Og her er resultatet.

Blod på rysjene mine.

Jeg har også lagd underskjørt og over-underskjørt til det viktorianske antrekket. Har ikke bilder bortsett fra dette. Det ser litt sånn ut, bare at det har antakelig dobbelt så mange rysjer.

Jeg forlenga mønsteret til de korte mamelukkene og sydde et par i blått som vil stå til den korte blå underkjolen min. Hver gang jeg syr av dette mønsteret blir jeg så fornærma over hvor store buksene er før man har bandene i og snører til. Dette er medium, og de måler godt over en meter rundt livet.

Jeg har ikke ligget på latsida når det kommer til sying. Allikevel oppdaga jeg at jeg har ei liste av ting som må gjøres i løpet av de to neste dagene. Jeg drar nedover den tolvte. Det røde ensemblet trenger ny, bredere stomacher, jeg orker ikke konstant å holde øye med at den jeg har sitter ordentlig. (Som en liten digresjon har jeg oppdaga at stomacher på norsk er brystklut. Jeg nekter å bruke ordet.) Samme ensemble trenger røde roser jeg skal ha i håret. Jeg må fremdeles sy et bakstykke til det viktorianske overskjørtet og finne ut hvordan jeg skal drapere det, og viktorianske damer gikk egentlig ikke ut uten hatt, så jeg burde ha en sånn.

Også blogger jeg istedenfor å sy.

Viktoriansk: Kø

Fant ut at det ville være en god ide å ha kø til å prøve over når jeg skulle lage skjørt, og sydde den opp. Egentlig ville jeg ha kø med stålspiler, men denne fungerer fint.

Køen ble større enn jeg hadde tenkt. Måtte prøve på, så klart, her med skjørt fra feil århundre - holder fremdels på med det riktige. (Pynten tar lengre tid enn selve skjørtet.)

Unmentionables

To underkjoler til, denne gangen uten ermer. Tegna mønsteret av den siste underkjolen jeg lagde, og sydde i vei. Ser nå at jeg burde tatt meg tid til å stryke kjolene før jeg tok bilde, men lyset var greit etter at det hadde storma i tre dager, og jeg løp til verks.

Lagde en av kjolene kortere, med rysjer nederst. Når jeg har sydd ferdig kø og skjørt jeg skal ha på meg på RMR kommer jeg til å fortsette med et par matchende mamelukker til denne. Den blir kjempesøt når man har korsett over.

Blondene var så kjempefine at jeg kjøpte opp heile rullen. Det rakk akkurat til tre kjoler. Jeg skylder innkjøpet på at den sygale tanta mi er på besøk. Sist lørdag dro hun meg ut i dagslyset. Etter en rundtur nedi sentrum hadde jeg endt opp med fire gardiner (skal bli kjole!), to bøker, sju meter satengbånd, åtte meter kantbånd og nesten seks meter blonder.

Ser hoftene mine store ut i disse?

En gang skal jeg lage robe a la francaise. Jeg har til og med tre design klare, så det blir nok et par kjoler, men når, det veit jeg ikke. Med panier har jeg i alle fall undertøyet klart.

Det har tatt latterlig lenge å lage dem, jeg begynte i sommer, men da jeg bare hadde igjen å sy seks bånd fast under for å kunne knyte i ønsket fasong hadde jeg bare ikke lyst til det. Så jeg la den til side, bak ei seng, bak ei stor eske stoff, og så lå den der i seks måneder.

Den har blitt satt sammen av restestoff fra det aller første kostymet jeg lagde noensinne. Allehelgen 2008 var jeg en svært trist Nazgûl i høye hæler. (De skal være høye. De skal ikke klikk-klakke når de går.) Men jeg hadde med meg sverd (Narsil, så her har det skjedd noe rart i Midtgard...) og selvlagd slegge på skola. Jeg synes det er litt rart jeg ikke endte på rektors kontor eller verre, sett ut i fra skoleskytinger og drap. Kanskje det ligger ei tjukk mappe på meg et sted.

Obligatorisk kattebilde. Hun elsker å leke med krinolinestålet.

Krinolinestålet kommer fra Vena Cava, i lang spole, og jeg er temmelig fornøyd med det. Jeg bestilte tjue meter, og jeg har brukt det til snøreliv og stomacher til det røde ensemblet, pluss underbustkorsett til huldrekostymet.

På samme tid som le paniers ble lagt til side og ignorert begynte jeg på et underskjørt til å ha under det pen-underskjørtet som skal vises i front av kjolen. Planlegger å ha minst to underskjørt på i tilfelle stålet vises gjennom et lag tykt stoff.

Så innså jeg at den gedigne gardinen jeg hadde kjøpt faktisk ikke var nok til et heilt skjørt selv om det var den største gardinen jeg noensinne har sett. Det gjorde egentlig ingenting, for det var vanlig å ha to forskjellige stoff i et underskjørt; et dyrt framme og et billig bak, for sistnevnte kom jo ikke til å vises under frakkekjolen.

Med unntak av at jeg har tatt så episk feil av mønsteret at dette skjedde. Oppsann.

Blånisser og unevnelige viktorianske greier

Bare sånn at du veit det, de ansatte på Husfliden vil se rart på deg hvis du kommer inn med planer om å lage ei blånisselue i voksenstørrelse.

Blikkene avtar ikke når du forklarer at det er til et kostyme du kanskje skal lage en gang, hvis du får tid, og hvis venninna di som vil være rødnisse også lager kostyme, og hvis vi finner et sted å ha dem på oss - det blir iallfall ikke på Desucon, med mindre vi planlegger selvmord og heteslag. Kanskje vi kommer oss til vintermarknaden på Røros en gang.

Mau glitrer ikke, hun har bare vanndråper i pelsen, hun hadde nettopp kommet seg i hus da hun måtte lukte på hatten.

En gang skal jeg cosplaye Skulduggery Pleasant, og nå har jeg kjøpt hatt. Mau syntes den var fin, til jeg tok fram kameraet. Jeg har også kjøpt nålestripa dress, men jeg hadde overså en liten viktig detalj i teksten på Ebay: nålestripene var dyprosa. Oops.

Mau er travel med juleforberedelser. Her hjelper hun til med å pakke inn julegaver - med å finne gaven inni posen siden hun ikke fikk lov til å komme opp på bordet og leke med teipen. 

Og så litt viktoriansk undertøy, underkjole fra dette mønsteret, fordi jeg ikke likte hvordan underkjolen fra Simplicity (mønsteret jeg lagde korsettet av) så ut. Superenkel å lage, sydd for hånd (ingenting å gjøre, fant ut at jeg kunne trekke ut arbeidstida litt).

Handsying med vanlige resultat.

Vanlig kattereaksjon når jeg legger arbeidet fra meg på golvet - fullt av nåler, både kjolen og golvet.

Sekstenhundretallsundertøyet mitt er rødt og hvitt, så attenhundretallsundertøyet skal være hvitt og blått. Bare fordi.

 

Så proper, og så henger det en ørepropp nedover skuldra. Hmf. (...og hva er det som får deg til å tro at jeg ikke liker å greie håret?)

Er ikke sikker på om den er heilt ferdig enda. Jeg kjøpte blonder nok til å gå rundt halslinninga også, men jeg synes at det blir for mye pynt, selv om det er tidsriktig med "trim what you can trim". På samme tid som jeg gjerne vil ha fleire blonder. Dette er det nærmeste jeg kommer eksistensiell krise. Noen tanker?

Viktoriansk korsett

Etter over et halvt år med venting og utsettelse og unnskyldninger, følte jeg meg klar til å takle det vanskeligste prosjektet fra Simplicity 9769: viktoriansk korsett. Som faktisk viste seg å være temmelig enkelt.

Jeg brukte et sett med ferdig oppkutta korsettdeler fra Vena Cava.

WIP

Stoffet er demin med ørlite stretch i som heldigvis ikke merkes (i ettertid spør jeg meg hva slags idiot det er som bruker stretchstoff i et korsett, jeg blir nødt å ha en alvorsprat med meg selv), og i dets tidligere liv var det ei horribel, sommerlig capribukse som ikke var min. Mønsteret krever ikke for, men jeg sydde inn et i bomull allikevel. Fordi da blir det pent.

Tvungen sypause fordi Mau ligger i veien. Så bortskjemt er hun.

Mau liker ikke det dårlige været og holder seg inne. Nå er hun så bortskjemt at bordet er den faste soveplassen hennes. Og symaskina skremmer henne rart nok ikke. Hun hjelper meg med syinga, i at hun ligger på alt jeg lager, så fremt hun får sjansen, selv når det har femti nåler i seg.


Det får komme bedre bilde etter hvert. Jeg er et nattedyr, hvilket resulterer i at jeg ikke er våken nok til å ta bilder når det er ørlite lys ute. Og ikke vær like dum som meg og bind snøringa i front, det sliter på korsettet, og jeg tenkte meg ikke om.

Er veldig fornøyd med hvordan korsettet sitter. Det strammer kun der det skal, og det er så vidt jeg merker at jeg har det på, selv om jeg kun er to cm fra den ideelle viktorianske midjen.

Tightlacing er ikke så ekstremt som man skal ha det til. I viktoriatida skulle midjen skulle helst ha dobbelt så stor omkrets som halsen. Det er ikke så mye for en "normal" person. Når man i tillegg putter på en kø eller krinoline, pluss at korsettet som oftest får bysten til å virke større, virker midjen mindre i sammenligning.

Når man leser om tightlacing er det viktig å ha et par ting i bakhodet. En, ikke alle har like mye skvisj på kroppen. Har man lite kroppsfett kan man ikke snøre inn like mye som en fyldig person. Det varier fra menneske til menneske. To, når man leser om de bitte små midjene de hadde for 150 år siden må man huske på at folk var mindre på den tida. I dag har vi som har tilgang til bedre ernæring vokst oss lengre og bredere. Tre, de begynte tidlig å snøre seg inn, så kroppene deres forma seg etter korsettene og de lærte seg å leve med dem. Fire, kun de mest ekstreme moteslavene snørte ekstremt - forresten var keiserinne Elisabeth en av dem (i tillegg hadde hun trolig anoreksi). Dronning Maud sa en gang at Elisabeth hadde "midje som en veps".

Til slutt, bare for å klage om det - nei, de opererte ikke bort ribbein for å bli tynnere. Selv en livsnødvendig operasjon ville være livsfarlig (før penicillin, før sykehushygiene), så at noen ville ta sjansen på en plastisk operasjon ville vært rein galskap og ingen lege med papirene i orden ville funnet på det.

Tilbake til korsettet - det eneste jeg ikke er fornøyd med, er snøringa på baksida. Det var første gang jeg slo inn maljer, og det ble ikke heilt riktig, de fikk skarpe kanter som river opp snørebåndet hvis jeg ikke er forsiktig. Er ikke sikker på hvordan jeg skal løse det, annet enn å ha noen til å hjelpe meg når det skal på. Må nok sove på det.

Le Stays

Joda, de ser fine ut nå, men vent til de er spredt ut over halve leiligheta di og du er redd for å gå rundt uten vernesko.

Fester foret til resten. Jeg har OCD når det kommer til sting.

Hullene ble perfekte. Bindinga rundt var det verre med...

Ferdig! Og med ferdig mener jeg at jeg kommer til å ta halve tingen fra hverandre og fikse på den. Snørelivet passer akkurat, men jeg tenker at jeg vil ha det litt strammere. Kanskje jeg til og med kommer til å ha i et par spiler - jeg er ikke sikker på om jeg liker formen livet gir. Dessuten var jeg lei av å sy da jeg skulle fikse hullene snøringa bak - her burde sarte periodepurister hoppe til neste paragraf! - så i steden for å sy rundt alle hullene stabiliserte jeg dem med superlim. Det må vekk. Skammer meg.

Samtidig ble jeg ikke fornøyd med hvordan bindinga ser ut. Tror det ville bli finere hvis jeg brukte blått bias. Men det er et prosjekt jeg utsetter.