Hobbitparkas (hvordan forelske seg i en parkas)

Dette var siste skoleoppgave før vi ble opptatt av å sy buksetoile (mer enn sju innprøvinger, argh!) og panikksy til visning.

I løpet av skoleåret ble klassen min temmelig bortskjemt med å kunne sy etter egne design og preferanser, så da vi fikk strengere rammer og ble satt til å sy etter ferdig mønster hvor det bare var lov å endre delelinjer, lommer, og lengde på jakke og ermer var det jo ikke snakk om at det kunne bli fint. Skrekk og gru.

Skola hadde et ferdigsydd eksemplar av jakken liggende. Jeg prøvde den på og den så mildt sagt ikke bra ut på meg. Akk og ve. (Jeg begynte å glane stygt på parkaskledde folk ute på gata.) Heldigvis fikk jeg lov til å gjære et par forandringer utenom. Jakkeskjørtet og hetta er spilt litt ut for å passe bedre til meg.

"Altså blir den ikke fullt så horribel som den kunne vært," tenkte jeg. Evig optimist.

Den er sydd i kraftig lin fra Stoff og Stil,
foret med en brun bomullspoplin fra Rainbow Tekstil.
Stikningene er i naturlig lintråd fra Husfliden i Tromsø.

Syersken i hennes naturlige habitat.

Jeg tror ikke jeg har hatt så lave forventninger til et syprosjekt noensinne. Men midt i foringa stoppa jeg opp og prøvde den på. Og hva var det jeg så i speilet? Er den... litt fin?

Parkasen gikk sammen temmelig lett. Vi hadde seks dager på hele prosjektet - tegne av mønster, gjøre alle forandringer og tegne eget formønster, klippe, sy og helfore plagget, samt lage teknisk mappe med flattegning og sømbeskrivelse. Og midt inni gikk det bort tid til photoshoot av alle prosjektene vi har gjort så langt. Den var ganske enkel å sy, jeg var til og med ferdig en dag før innlevering.

Den lukkes med knyting i livet.
Det er en liten hempe i front hvis det blir kaldt i halsen.

Den hang til vurdering i et par uker, men en regnfull vårdag tok jeg den på fordi den hadde praktisk hette og jeg skulle løpe på butikken. Rart nok er den det eneste plagget jeg har sydd på skolen som jeg har fått mest bruk av. Og best av alt, i begynnelsen tiltrakk den seg vikinger! Jeg traff en viking på Lush som komplimenterte den, før samtalen gikk over på VIKINGER ER KULE, og da jeg løp tilbake på skola så jeg en viking-fantasy-blogger stå og se etter den/meg. Jeg har døpt den hobbitparkas (fordi den får meg til å se lavere ut enn jeg er!) og jeg gleder meg allerede til snøen forsvinner og jeg kan bruke den igjen.

Edith Cushing (Crimson Peak)

Jeg kommer til å elske denne filmen, selv om jeg har blitt så pyse med skrekkfilmer at traileren var nok til ei søvnløs natt. (Jeg skal se den, men jeg må finne noen å se den med. Noen som ikke har noe i mot at jeg klamrer meg til dem under filmen og i et par dager etterpå.)

Source.

Men, men... Gotisk skrekkfilm. Seinviktorianske kostymer. En perfekt nattkjole å løpe dramatisk nedover støvete men allikevel majestetiske trapper i. Alt i alt helt uimotståelig. Halloweenkostymet mitt i år skulle være the Woman in Black, men så jeg kom på at jeg hadde elleve meter hvitt stoff liggende.

Hele kjolen er sydd i to lag. Overstoffet er gjennsomsiktig med noen ujevnheter i veven som blir sorta likt som det plisserte/kreppete stoffet i originalen, med en underkjole av bomull. Jeg lagde mønsteret fra egen grunnform, for øvelsens skyld, og for å plage meg selv litt ekstra gjorde jeg utprøvinger på nesten alle mønsterdelene.

Jeg sydde fem forskjellige puffermer før jeg sa meg fornøyd, og tok meg til og med tid til å tråkle alt på bærestykke og ermer for at de forskjellige stoffene ikke skulle stikke av gårde under sying. Vanligvis nåler jeg og syr veldig forsiktig. Alle sømmene er pent avslutta, bærestykket er foret, og jeg er fornøyd med kjolen. Vanligvis har jeg ei liste over ting som kunne vært gjort bedre med det jeg syr. (Det er mulig at jeg kanskje støffer puffermene for at de skal holde fasongen, men det er det eneste.)

"Stoffbutikkene" jeg har tilgjengelig er ikke ment for folk som syr klær, og allikevel kan jeg dra bortover og finne små uventede skatter der. Som disse perleknappene.

Knappene på bærestykket er kun til pynt. Det er funksjonabel lukning med trykknapper under. Jeg utsatte å sy alt for mange knappehull i et par uker, og valgte til slutt å unngå det helt. Ermene har også lukning med to små perleknapper nede ved håndleddet.

Mens jeg satte foret i bærestykket hadde jeg kjolen på en byste. Veldig smart, men nok til at jeg skvatt himmelhøyt hver gang jeg fikk øye på den og hadde glemt at den var der. I tillegg har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg drapert denne tingen over en stol, forlatt rommet, kommet inn igjen og hoppa til himmels fordi AAAH. Tøff, tøff viking!

Sydd i det siste

Mellom de store prosjektene det siste året har jeg jobbet med småting som ikke har fått sin egen post.

Hadde planer om at peredhilkjolen skulle selges, så jeg gikk over den, men kom fram til at den er litt for slitt til at jeg kan sende den videre med ren samvittighet. Den har vært med på diverse eventyr og vært i vask tre ganger. Men det er masse stoff i den så nå ligger den i gjenbrukskurven og venter på et passende prosjekt.

Et av stoffene jeg kjøpte i Finland for et par år siden har blitt til et skjørt. Stoffet er en lett bomullspoplin og det var en drøm å sy i det. Lukning med glidelås og knapp. Skal selges.

Jeg hadde en ødelagt gammel skinnkoffert som jeg tok fra hverandre. Den ble til jernaldersko og tre belter som på bildet.

Siden de fleste tingene jeg har sydd har vært historisk inspirert har jeg ikke stor erfaring med mer moderne oppfinnelser som vlisofix eller vlieselin. Prøvde ut forskjellige typer vlies for å bli kjent med dem og sydde en del krager etter dette mønsteret. Den hvite kragen har en vattert vlies jeg gjerne vil bruke om igjen, ellers var det ikke så spennende.

Denne underbust-vesten sten var en sen julegave til en av romkameratene mine fra Tromsø. Sydde på den i januar. (En av lærerne mine ble imponert over at jeg allerede holdt på med neste års julegaver et par uker inn i det nye året. Sa ingenting. Nikk og smil.)

Elsker gullsnirklene.

Denne er kjempegammel, men det er en av tingene jeg aldri har posta om fordi stoffet er umulig å fotografere. Jeg tror det er et møbelstoff, men kan ikke være helt sikker, den ble med da jeg kjøpte en handlepose med stoff på bruktbutikken. Den har vært med på et par marked uten å få ny eier, så den ble gitt vekk under siste flytting.

Rufseteppet fra jul er ferdig, akkurat i tide til at det plutselig ble høst og kaldt om nettene.

Den første hengselkjolen min var sydd i et snitt som ikke passer til kroppstypen min, så den har blitt solgt og sendt av gårde til en ny eier i Danmark.

Vikingsying

Jeg skal til Lofotr/Borg vikingmarked og siden det er første marked denne sommeren kommer jeg selvsagt på alt som må ordnes sånn at jeg har alt jeg trenger til å overleve i villmarka være standmessig og varm viking i fire dager.

Stripete og rød ull.
Det lyse stoffet er råsilke/råbomull.

Da jeg skulle flytte fra Oslo hadde jeg et ørlite problem med rundt 30 meter stoff som hadde gjemt seg i skapet. (Pussig hvordan en meter kjøpt der og tre meter kjøpt der bygger seg opp til et gedigent stofflager, er det ikke?) Jeg klipte ut delene jeg trengte av de stoffene jeg hadde planer for, ga vekk restene og hadde plutselig mye mindre å pakke.

Jeg kom hjem til verdens fineste postkort!

Heldigvis går alle stripene samme vei,
for det glemte jeg å dobbeltsjekke mens jeg klipte i flyttekaos.

Det ble birkakåpe i ull av en løs kypert jeg kjøpte på Borre i fjor. I ettertid er jeg usikker på hvor tidsriktig mønsteret i den er, så den får være nødløsning på dette markedet og så får den hoppe over i den moderne garderoben. Siden den allerede ikke ville være hundre prosent riktig uansett ga jeg litt faen, som resulterte i ei lang liste synder. Den er maskinsydd med polyestertråd og som om ikke det var nok er den foret med en blanding av råsilke/råbomull hvor sistnevnte ikke ble introdusert til Europa før rokokkoen. (Lyden du hører i det fjerne er periodepurister som er i harnisk eller noe.)

Neste prosjekt var jeg litt flinkere med. Halvsirkelkappa fikk meg til å føle meg litt mislykka laiver, så den ble til skjorte. Den er sydd i diagonalvevd ull fra Skaar Tekstil for hånd, med ulltråd.

Det skal være manneklær, så dette er første vikingprosjekt hvor jeg ikke har sneket inn litt forming i midjen. Den går fint til skjorta jeg farga, men siden jeg ikke har bukser til den får den vente litt med å bli brukt. (Selv om det frister å bruke denne til daglig, passformen ble behagelig som fy.)

De tok en ekstra dag å lage, for da jeg prøvde dem på
 var det ikke snakk om å skille sokk og fot, så gode er de.

Det dukka et par nålebundne sokker opp på gjørelista da jeg kom på at begge de forhenværende parene mine har gått av med pensjon. Ullsokker varer ikke lenge hos meg fordi jeg er en varmekjær frossenpinne som bruker dem hele tiden. I den evige søken etter sokkegarn som tåler hard bruk har jeg gjort et lite kompromiss, og tjue prosent av dette ullgarnet kommer fra nylonsauen...

Perlene har vært samme i et år snart, så da var det på tide å perle dem på nytt. Jeg tror jeg kan unne meg et par nye perler på marked...

Alt for få dager før marked innså jeg at å gå i samme serk i fem dager antakelig ikke er så gøy eller velluktende, så jeg syr en ny i all hast. Denne konstruksjonen er en variant av et finsk funn fra Eura. Det var fantastisk å klippe ut - det er knapt noe stoff som går til spille! 

Asketopp

Tema for oppgaven vi fikk skulle være smaken/følelsen av noe. Valget falt på aske, for vi gikk løs på denne oppgaven like etter at dragekjolen var innlevert, og aske var det eneste som var igjen etter the Desolation of Smaug. Temaet ga også bredt spillerom - mellom "your joy will turn to ash in your mouth", til tanken på svevende askeflak som stryker over huden og legger seg som snøfnugg på øyevippene dine, eller hvordan det må føles å la hendene synke inn i lunken aske.

Temaet vårt skulle kobles med en potensiell kjøpegruppe. Jeg valgte mori girls, en japansk stil med skandinavisk innflytelse. Kort sagt kler man seg som en person som bor i skogen. Det finnes også underarter av stilen, dark mori eller strega, som er mørkere.

Vi skulle designe minst fem plagg. Et av oppgavekravene var at plaggene skulle ha sammenbygde ermer - jeg endte med raglankonstruksjon. Jeg designa veldig, veldig enkelt denne gangen, for i tillegg til at vi skulle sy i jersey, som undertegnede ikke så mye erfaring med, skulle vi bytte prosjekt midt i og sy opp plagget til en annen person i klassen. Da er det snilt å gi fra seg noe som er lett å sy.

Toppen tar omtrent en time å klippe og sy. Den er lagd i en tykk, stabil ulljersey fra Rainbow Tekstil. Overflaten på stoffet er ruglete, jeg syntes det var askelignende.

Den langermede er sydd for skolen, den andre var noe jeg prøvde meg ut på da jeg hadde et par ledige timer og litt stoff til overs. Kimonoermene har åpent ermehull, som på en faktisk kimono, og plaggene er ment å brukes lagvis.

Flattegninger. The bane of my existence.

I tillegg til sying skulle det lages brosjyre. Romskipet av en kopimaskin på skolen hater meg, så jeg klippet og limte sammen en prototypbrosjyre, hvor jeg har brukt resirkulert bomullspapir fra Norway Designs og malt over med akvarellfarger.

Zoom inn for å se flattegninger og produktbeskrivelser. 

Her er det flattegninger, vaskeanvisninger, stoffinnhold, pris og figuriner - på bakgrunner som ikke er mine! Det er helt forferdelig, jeg tok ikke vare på lenkene og jeg finner ikke tilbake til dem. Jeg gjør oppmerksom på at jeg er en forferdelig person.

Og apropos: jeg er fornøyd med navnet på dette plagget. Så fornøyd at når jeg prøver å fortelle folk om det blir jeg så oppspilt at jeg sier det feil. Det er jeg mindre fornøyd med.

Gjenbruk: Teppe

Etter at jeg reparerte en skjorte for far og la opp et par bukser for mor fikk jeg på magisk vis lov til å ha symaskinen fremme i romjula. Vanligvis er den bannlyst til julepynten er borte i januar.

Så da ble det sying! Jeg satte i gang med et skjørt, men midt under romjulsstormen møtte jeg på er par problem i form av "jeg er fri for hvit sytråd, det stormer ute og butikkene har ikke åpent uansett". Så jeg satte i gang med et annet prosjekt. Til jeg plutselig trengte maljer og mer svart sytråd til å gjøre det prosjektet ferdig. Så jeg starta enda et prosjekt, og til slutt satt jeg der med et halvferdig skjørt, noen belter og mønsterbitene til tre vester, uten å kunne gjøre noe av det ferdig. Aughhh.

Heldigvis kom jeg på at jeg hadde sett dette lappeteppet og satte i gang med noe lignende, helt uten frykt for å bli sittende uten noe å gjøre, for det er ikke så farlig hva slags stoff eller sytråd som brukes. Og jeg ble kvitt stoffrester samt noe av stoffet jeg hadde liggende uten å vite hva det skulle brukes til.

Jeg hadde noen rester etter lappeteppemorgenkåpa jeg starta på i fjor og ikke kom videre med. Det ble lagd en pute av mesteparten av stoffet, men det ble et par biter til overs av den igjen og håndsydd lappeteppeteknikk kaster man ikke, det er for surt. Men de er med her!

Jeg har en viss anelse om at hvis lærerne mine hadde sett alle disse rå kantene så hadde de hatt en ting eller fem å si om dem, men det skal bli fint. Når jeg er helt ferdig med teppet skal det en tur i vaskemaskinen og når det kommer ut har det forhåpentligvis fått fine, rufsete kanter.

For en gangs skyld er baksida penest.

Jeg kom meg halvveis før det plutselig var på tide å vende kursen sørover igjen. Og jeg sverger, dyrt og hellig, at dette ikke skal bli et av prosjektene jeg begynner på i romjula og så glemmer bort/kaster/tar fra hverandre/syr om/gir vekk neste gang jeg er tilbake. (Så hvis dere kan holde et øye med meg rundt påsketider hadde det vært kjempefint, for da kan jeg ikke snike meg unna.)

Mockingjay: Capitol Couture

Det ble litt ekstra high fashion da jeg var ute sammen med venner for å se Mockingjay.

Selvfølgelig heier jeg på distriktene (jeg kan ikke engang svitsje innom Skal vi danse uten å få kvelningsfornemmelser av hvor likt det er hvordan Capitol gjør Dødslekene til show), men når det kommer til kostymer er det mye mer forlokkende å kle seg som en motebevisst, overpriveligert barnemorder, ahem, innbygger av Capitol.

Capitols klær fra filmene er skulpturelle, figursydde og overdådige. Jeg ville beholde følelsen av haute couture og ikke gjøre noe kostymeaktig, så jeg sikta på noe tettsittende med uvanlige detaljer.

Jeg kjøpte et skjørt i tynn sort organza og en trang, trang fløyelskjole på UFF, som ble sydd om. For å greie å få kjolen over hoftene satte jeg inn en kile bak. Hvis du ser ekstra godt etter under organzaen kan det såvidt skimtes at kilen er sydd i en slags gummiaktig skai som gir fantastisk kul kontrast mot  den røde fløyelen. Jeg syntes det var en fin detalj selv om det kun vises for de som ser etter (eller glaner på baken min). 

Underveis i prosessen fant jeg ut at å ha sybyste å prøve på er det beste i verden. Det er ikke lett å gjøre innprøving eller forandringer på seg selv.

Her er kjolen nåla på en av bystene som tilhører skolen jeg går på, mens jeg lekte meg med hvilke detaljer jeg skulle lage med tyllen.

Jeg elska hoftedetaljen på bildet til venstre, men da jeg skulle ta det av datt nålene ut og rosetten forsvant og var umulig å rekreere like fin. Så det ble rosetter i front isteden.

Pinterest ble et fint hjelpemiddel mens jeg lette etter inspirasjon. Tilfeldigvis fant jeg disse strømpebuksene, og lagde noe lignende med fasettstener og tekstillim. Jeg fant ut at beste måte å feste stenene på var mens jeg hadde strømpebuksa på. Lim+hårete bein er au, og limet gikk ikke bare av med vann og såpe, så jeg gikk rundt med limrester på beina i flere dager. Very much haute couture, yes?

Det kommer bedre bilder, jeg har bare ikke fått dem enda.

I tillegg til kjole og strømpebukser tvang jeg undersåttene inn i hælløse sko fra Bianco, satte opp håret faktisk skikkelig pent, brukte mer sminke enn jeg vanligvis bruker i løpet av seks måneder, løsvipper (det er en grunn til at det ikke gjøres ofte, her var jeg flink som ikke limte igjen øynene...) og malte hendene sorte - med vannmaling. (Så selvfølgelig begynte det å regne da vi gikk ut. Alt jeg tok i ble svart.)

Men så verdt det. Jeg sitter igjen med tidenes julekjole og filmen var fantastisk.

Rokokko (Herbert)skjorte

Legg merke til det fine flyttelasset bak meg.

Nå har denne posten ligget som kladd på bloggen min i over et halvt år, så da er det kanskje på tide at den blir skrevet ferdig? Denne rokokkoinspirerte skjorta ble lagd samme uka jeg flytta fra Tromsø i mai. (Det er også derfor jeg har glemt å poste om den.)

Typisk nok, mens jeg pakker tingene mine ned finner jeg rare ting jeg har glemt at jeg eier. Dette stoffet var en av tingene - inspirasjonen klappa til meg også var jeg nødt til å sette meg ned og sy. (Joda, det er en grunn til at jeg alltid panikkpakker i siste liten når jeg skal en plass.)

Det er vanskelig å se på bildet, men den har dekorsømmer på frontstykket og blonder i ermene.

Herbert von Krolock er fab.

Skjorta har inspirasjon av en viss musikalvampyr. Den er sydd uten mønster, og stoffet er en bomull/polyesterblanding jeg ikke kan huske hvorfor jeg kjøpte en gang for lenge siden, så den er ikke tilnærmet perioderiktig. Siden den er litt gjennomsiktig kan jeg ikke se for meg at jeg kommer til å bruke den, men allikevel er jeg temmelig fornøyd. Da jeg prøvde den på endte med at jeg svinsa rundt i fem minutter foran speil og kamera og småsang, og når jeg gjør det er jeg generelt i veldig godt humør ;)

Review: Willys Sytråd

For et par år siden snubla jeg innom et norsk syforum hvor jeg fant Willys Sytråd som har blitt min litt hemmelige langer av verdens fineste tråd. For et par dager siden oppdaget jeg at innehaveren er med i Det Store Symesterskapet på NRK og jeg som ikke ser TV kommer til å se på bare for å heie.

Han selger Coats Epic og Gütermann Mara. Dette er gode tråder - Coats er merket som brukes i industrisying, så hvis du har klær fra butikk har du definitivt klær som er sydd med tråden. Gütermann Mara er en utrolig jevn tråd som ikke går billig i Norge.

For de av oss som syr mye er det ikke kosteffektivt å kjøpe hundremeters sneller til 30-40 kr. Willys Sytråd tilbyr forskjellige sneller på tusen til fem tusen meter til en billigere penge til tross for porto, og kvaliteten på tråden er uendelig mye bedre enn de tusenmeters snellene som kan fås på Stoff og Stil til nitten kroner. (Det er en grunn til at den tråden er så billig.)

Du kan lese om tråden her, mer elokvent og inngående enn jeg uttrykker meg.

I tillegg til fantastisk tråd sender selgeren med en liten ekstra ting; symaskinnåler eller undertrådssneller. Og, som om det ikke skulle være nok med en prosentvis rabatt som bygger seg opp for hver bestilling... de tre-fire gangene jeg har bestilt har det også vært med SJOKOLADE I PAKKEN og hvordan kan man ikke elske det. (Jeg har rett og slett hatt dårlig samvittighet etter at jeg har vært nødt til å kjøpe tråd annenstedsfra fordi det ikke var tid til å bestille!)

Til slutt har han også lagt ut masse forskjellige tutorials på sida. Alt fra hattekalkulator, skjørtekalkulator og en måte å sy usynlig glidelås som fungerer fantastisk.

Willys Sytråd. Løp og kjøp.

DISCLAIMER: Jeg får ingen frynsegoder for dette reviewet, jeg blir bare naturlig entusiastisk når jeg kjøper fantastisk sytråd og får sjokolade med på kjøpet.

Strømpebånd for en prima donna

Et lite hint til et av kostymene jeg skal lage i løpet av vintermånedene. Det er veldig stort og veldig rosa, og mer sier jeg ikke! Det trenges egentlig ikke strømpebånd til dette kostymet, for de kommer ikke til å vises, men jeg ville ha dem allikevel.

Strømpebånd fra rokokkoen har veldig enkel konstruksjon. Det finnes flere eksempler med brodert tekst, som for eksempel "Hit, men ikke lengre...".  Jeg tok inspirasjon fra denne tutorialen og lo godt da jeg så disse strømpebåndene, men jeg gjorde en liten vri og sydde heller det broderte stoffet direkte oppå satengbåndet for å unngå sømmer som kunne rakne.

Broderitråd og stoff i bomull, satengbånd i polyester, sytråd i silke.

Ble nødt til å improvisere litt fordi broderirammen min ligger på en annen kant av landet.

Det er synd å innrømme, men jeg er stor fan av småprosjekt som ikke tar all verdens tid. Instant gratification og alt det. Tok meg et par timer å bli ferdig. De trenger kun en liten omgang med strykejernet for å fjerne de siste nålehullene, og så er det klare til bruk!