Blått ensemble

Fikk endelig tatt bilde av det blå rokokkoensemblet en dag det var fint og herregud, så alt for mye sol ute, jeg var blinda i en halvtime etterpå, minst, klage-klage. Dessverre var det masse vind også, så håret jeg brukte en halvtime på å sette opp ble ødelagt sekundet etter at jeg gikk ut. Men jeg fikk iallfall bilder av faenskapen.

Le Stomacher

Det er moro å tegne små detaljer. Like moro er det ikke å sy dem.

Et av skryteplaggene mine jeg skal sende inn bilder av til KHIO for å se om de vil ha meg som kostymedesigner er det handsydde blå rokokkoensemblet jeg lagde rundt juletider. Ei uke før planlagt fotoseanse (som det kanskje ikke blir noe av fordi det stormer og jeg antakelig kommer til å ende opp med skjørtene over hodet i denne vinden) innså jeg at jeg ikke var ferdig med antrekket. Jeg hadde glemt stomacheren, som sikkert heter forstykke eller bryststykke på norsk, det lille trekantforma stykket i front.

Den stoffrelaterte biten er ikke fullt så spennende denne gangen, så jeg skal heller kjede eventuelle lesere med enda at innslag av jeg-kan-ikke-brodere-men-gjør-det-allikevel!

Mor har brodert en drøss bunader og ga meg en pose vintage ulltråd som hadde blitt til overs. Hun har nesten gitt opp å lære meg noe som helst broderirelatert. Da hun så de første blomstene (som jeg tok opp igjen dagen etterpå) bare sukka hun og sa at jaja, du får det iallfall til å ligne på blomster. Altså ikke fullt så ille som den ene gangen jeg prøvde meg på hekling, og fikk til en blomst etter mye banning. (Da jeg viste den fram sa hun at den var fin. Så spurte hun hva det var.) Fikk litt bedre respons da hun så det ferdige forstykket, så jeg har kanskje lært noe på veien?

Selve broderiene tok meg fire-fem dager. Skulle tro fingertuppene mine var trygge med ei butt nål, men den har vært slemmere enn de skarpe jeg syr med. Som om det ikke var nok med dype og brede nålestikk greide jeg å skjære meg på en kniv mens jeg holdt på - jeg satte plaster på, stakk meg litt og så la jeg ikke merke til at det starta å blø igjen mens jeg broderte. Jeg la arbeidet fra meg og så var det blod over halve datamaskinen min og på bordet - jeg fikk litt på en av de gule blomstene også, men jeg tror ikke det vises.

Prøvde på med jakken i går og forstykket er greit. Broderiet blir fint så lenge man ikke sammenligner med originaldesignet på tegninga.

Best av alt har jeg endelig greid å fange noe av Maus virkelige personlighet - altså den onde sida hun aldri viser mens det er andre rundt, da later hun bare som om hun er grei og snill og kjempepen. Neida, hun gjesper.

Syforbud er en dum juletradisjon

I anledning julefeiring skal huset være strøkent og pynta og egentlig alt for varmt. Pynta betyr blant annet ingen symaskin i stua. Fordi det ikke er plass til noe annet enn julepynt på bordet.

Stakkars Mau får ikke lov til å slaske seg over dukene heller - juleduker er spesielle, og de voksne damene i huset har bestemt at det ikke skal være kattehår på dem. (Jeg lar henne ligge på bordene når de har lagt seg. Det er så koselig når hun legger seg bak datamaskinen min og røyter rett inn i vifta.)

Jeg kan tenke meg til at de voksne (voksnere enn meg iallfall) trodde ingen symaskin ville bety ei nålefri julefeiring. Men der forregna de seg og glemte hva slags klær jeg syr. Fordi jeg hadde en anelse om at symaskinen måtte vekk, planla jeg å sy et syttenhundretalls ensemble for hånd i jula. Da jeg satte den vekk hadde jeg ikke brukt maskinen på ei uke.

Jeg så denne jakken fra Maggie's Costume Wardrobe, og ville gjerne ha noe lignende, bare med litt mindre rysjer.

Inni til venstre, utsida til høyre.

Dette skal bli rysjekanten nederst på skjørtet. Jeg begynte med den fordi jeg ikke liker å bli sittende uten handarbeid når jeg ikke er hjemme, og jeg hadde ikke lyst til å dra med meg et monsterstort, nålebefengt prosjekt på busstur. Sydde på stasjonen mens jeg venta på at butikkene skulle åpne, og så snakka jeg med en mann som skulle til Syden. Han lurte på hva jeg lagde, men jeg tror ikke han ble klokere av at jeg forklarte det.

Jeg sydde skjørtet basert på denne tutorialen, men det har jeg ikke bilder av. (Ikke at det er så spennende.)

Mau hjalp meg med å klippe ut mønsterdelene til jakken.

Jakke med interlining.

Resultatet av en dags arbeid med jakken. Ermene ble foret dagen etter. Jeg ble nødt til å ta opp litt av ryggsømmen igjen fordi det danna seg en bulk nederst.

Nok et bilde av stingene. Beklager, det har blitt en besettelse.

Denne gangen klipte jeg ut ermerysjene i original størrelse. De ble gedigne. Siden innsida kommer til å vises, lagde jeg linning i sort lin istedenfor den naturfarga lin/bomullsblandinga jeg brukte på resten.

Ermene, som ikke vises, men det er et bilde litt lenger ned, er satt inn historisk korrekt - som forklart her. (Jeg elsker denne kostymebloggen.)

For å ha en kontrast og en merkbar overgang fra selve jakken til hoftekappe (det heter det, for en gang kan jeg det norske uttrykket, jeg er litt stolt), lagde jeg egen piping (ingen anelse hva det heter på norsk).

Gjett hva som var dyrest på heile jakken. Joda, blondene.

Bruke tjue timer på å sy jakken? Ja. Bruke tjue sekunder på å dandere den pent for et bilde? Nei.

Mønsteret jeg har basert jakken på, Simplicity 3637, skal ikke fores, men jeg liker å gjøre det allikevel. Det blir pent, og jeg liker ikke rå kanter.

Holder på med siste bit på skjørtet. Skal bare sy på rysjene nede, og feste to par knytebånd på det, og så er jeg ferdig. Nesten iallfall. Trenger fremdeles en stomacher, men den har jeg ikke funnet ut av hvordan skal se ut enda.

Forresten, midt i all syinga og begynnende slitasjeskader på handledd, har det vært jul. Mau fikk et pent utvalg esker å velge mellom. Jeg på min side må finne ut hva i all verden jeg skal gjøre med en brødrister.