The Runaway Horses

Dette er ørlite kjempekult og det har å gjøre med kostymer og skriving, så jeg veit ikke hvorfor jeg har glemt å poste om det (annet enn begynnende Alzheimer),  men uansett:

Source

I fjor høst ble jeg kontakta av en illustratør som ville bruke et av de viktorianske bildene jeg har lagt ut på Tumblr. Jeg sa okei, selv om jeg var overraska over hvilket bilde det var (det er ikke et av de fineste jeg har tatt), og så skjedde dette. Bildet mitt er på ei bok som ble publisert i Sør-Afrika. Mildt sagt uventa.

Boka er satt under Boerkrigen i Afrika og følger en familie som slites av krigen. Jeg har fått en kopi, men så langt har den ikke blitt lest enda. (I løpet av jula hadde jeg planer om å pløye gjennom minst halve leselista mi, men Egil Skallagrimssons saga var vanskelig å komme seg gjennom, også gikk det ikke.)

This was Halloween

Årets ordentlige kostymepost kommer etter lørdag en gang. 

Kanskje på tide å puste litt liv i bloggen etter to ukers radiostillhet. Istedenfor dette skulle jeg skrevet en analyse av Lazarillo de Tormes, som faktisk var utrolig mer interessant enn jeg hadde forventa. (Jeg begynte veldig bra, men så begynte jeg å gjøre andre ting for å unngå oppgaven. Så langt har jeg vaska klær, lest pensum, omarrangert heile garderoben min, sortert ut ting som skal ting Fretex og planlagt hva jeg skal gjøre halve neste år. Jeg tror jeg skal støvsuge også, bare for å ha det gjort.)

Som om eventuelle lesere er her for å høre om sånt. Viktigere nyheter er at halloweenkostymet er ferdig.

Jeg har ikke fullt bilde enda. Det er for stort til at jeg får til å ta bilde av det aleine.
Og da jeg spurte en annen ble det nei. Så kjipe folk bor jeg sammen med.

Vi skulle egentlig ut sist helg, men det ble ikke noe av, folket i huset var ikke i form. Hvis ikke latsabbene blir med ut neste lørdag, når det er stor festivitas på Driv, kommer jeg til å flå dem levende og henge dem opp i stua. Og strø Plumbo i sårene deres. Deretter vil jeg flytte ut.

I går tok jeg ting med ro. Jeg hadde egentlig ikke planlagt å kle meg ut på dagen, men kvelden i forveien fant jeg ut at jeg ville ha på meg det seinviktorianske ensemblet. Så jeg bakte kake, lagde kjempegod kylling-og-tomat-suppe til middag og tømte oppvaskmaskinen i fullt viktoriansk kostyme. Alt mens jeg sang med Tanz der Vampire (ble litt andpusten på grunn av korsettet, men det stoppa meg ikke) og dansa rundt. Heldigvis var det kun kattene som var vitne til det.

Jeg gikk på butikken også. På vei hjem møtte jeg to grupper unger som var ute for trick&treat, og jeg lot dem overta alt godteriet jeg hadde kjøpt. De var kjempeskumle, og jeg tror hjertet mitt vokste to størrelser.

Bildet er courtesy Sylvilel.

Til slutt, her har jeg fått bilde av meg selv fra motevisninga for to måneder siden. Tror jeg trenger en større kø, men ellers likte jeg bildet temmelig godt til at jeg selv er med på det.

Desu, årlig rapport

Denne gangen kom jeg meg ikke ut av første flyplass før noen snakka engelsk til meg.

Jeg ble forsinka ned til Oslo på grunn av flykrøll. Ikke at det gjorde noe, selv om det var litt skremmende. Jeg fikk henta noen småting jeg hadde glemt (sonisk tannbørste, kamera og mobillader) og hadde rikelig tid til å betrakte flyene som var brakt inn for flyshow i helga. Halen til ett av dem var omtrent en etasje større enn terminalen.

Vi fikk også se norgeshistoriens største rakett bli skutt opp, to timer etter planlagt flyavgang. Det var en gjeng nerder fra Space Camp som også skulle vært med på flyet. Jeg sto og lurte på hvor jeg hadde sett en av dem før. Han skulle også til Desu - sammen med folk fra skrivegruppa jeg er med i.

Flyet ned til Oslo ble fløyet av kaptein Hammer. Hvis jeg ikke hadde lagt merke til at kapteinen var dame (med langt blondt hår og stilige solbriller) ville jeg vært skeptisk. (FIY: Halvgod innsidevits for fans av Dr. Horrible.)

Første dag hadde jeg på meg det store brune viktorianske ensemblet med kø. Jeg glemte å ta bilder og jeg har ikke funnet noen som har lagt ut, så her er et tidligere bilde av kjolen så nye (og gamle, men glemsomme) lesere veit hva jeg skriver om. Hadde tenkt å sove en time før vi gikk bort på connet men på veien dit så jeg folk i kostyme og da ble jeg så sjalu at jeg var nødt til å skifte.

De nye skoene var superkomfortable til en time før Desucon, så jeg slapp ikke unna au-føttene-mine-jeg-dør-følelsen i år heller. Tror det bare er å akseptere at man skal lide for kostymet.

Det var noen som trodde jeg cosplayet Alexia Tarabotti fra Soulless. Jeg var i sjuende himmel over at det er noen i Norge (som jeg ikke har tvunget til på lese introdusert serien til) som veit hva det er.

Kostymene jeg husker spesielt: flere Doktorer, Dalekkjole, Tony Stark, Sherlock(!), Loki, en damppønker med hatter som lett utkonkurrerte min, en gjeng folk fra Homestuck (uten at jeg veit hva det er), og fantastiske Disneykostymer. Spesielt å nevne er Kida fra Atlantis. Hodet lyste opp.

Jeg har liksom på følelsen av at jeg så et kostyme fra Dr. Who som var superawesome, men jeg husker ikke hva det var. Men jeg har masse streker på hendene, det er litt foruroligende...

Det føles som om det var veldig lite som skjedde. Vi havna på et foredrag om furries, med oppramsing over alt en stakkars fursuiter går gjennom. Det er mye fordommer mot furries som de ikke fortjener. Man skal være dedikert for å gå rundt i et kostyme det kan bli opp mot førti grader inni. Og draktene er dyre å kjøpe, og kompliserte å lage. (Så selvfølgelig har jeg lyst til å bygge en!)

Turen gikk innom Outland et par ganger. Jeg kjøpte flaggermusøredobber, The Adoration of Jenna Fox av Mary E. Pearson, og the Sherlock Holmes Casefiles.

Jeg er litt skuffa over damppønkforedragene. Hattelaging var forklart med en tutorial som finnes på nett i tusen varianter, og det varte i tre minutter mens det var avsatt en time. Og "Steampunk og 1800-tallets inspirasjon", som jeg virkelig hadde sett fram til i håp om viktoriansk drakthistorie (og sjansen til å bli irritert periodepurist når foredragsholderen daterte noe feil), handla om dampkjeler og tannhjul og luftskip.

Det var lettere å reise hjem i kostyme enn jeg trodde. Jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen uten å måtte ta av de fem cm lange nålene jeg lukker skjørtene med. Det peip ikke engang. Men, hvor jeg hater trapper.

Det røde ensemblet hadde en slags hypnotiserende effekt på småjenter. Kanskje det er hatten. På vei ut av Oslo S hørte jeg to stykker som snakka om meg:

- Hun er fin på håret.
- Nei, hun er fin på håret og hun er rik.

På Gardermoen var det ei lita jente som lurte på hvorfor jeg tok fly hvis jeg var prinsesse. Jeg forklarte at selv prinsesser tar flyet av og til, når de flyvende teppene har punktert.

Fra naww til arrgh: det som irriterer meg mest mens jeg er i kostyme er folk som tar bilde uten å spørre. Spesielt om de sniker seg inn med mobilen og later som ingenting (tro meg, du er ikke så ninja som du tror). Jeg er kanskje en gærning i kostyme men det er vanlig folkeskikk å spørre før du tar bilde av folk for å dele det på Facebook og fortelle hvor spennende livet ditt er. Jeg skal få meg nymotens telefon (den jeg har nå er elleve år gammel) og svare med å ta bilde av de som tar bilde av meg. Se om de liker det.

Flyet mitt var seint fra Oslo, så jeg ble sittende. Halve skrivegruppa mi, også i kostyme, hasta forbi og vinka. Jeg satte meg ved ei dame som hadde Nordlandsbunad på seg, for da virka jeg kanskje ikke fullt så gæren.

Det var greit å ha kostyme på seg, jeg fikk masse greie kommentarer om hvor fint det var, men da jeg kom inn på flyplassen i Bodø så de andre reisende på meg i et kollektivt ka farsken. Si hva man vil om søringer, oslofolk har iallfall manerer til å ignorere galskapen din og late som om det er heilt normalt. Jeg følte meg som en komplett idiot til vi gikk ut til flyet. På veien fikk den ene piloten øye på meg og ga meg begge tomlene opp gjennom frontruta. Da var alt greit igjen.

Noen oppdateringer

På syttende mai hadde jeg på meg det viktorianske ensemblet og var avantgarde i forhold til alle syttenhundretallsbondetampene. (For du veit, de fleste bunader er basert på rokokkoens bondeklær.) Og det beste? Jeg trengte ikke stryke en dritt før dagen. Hurra!

Det var moro selv om dagen starta heilt for jævlig. Jeg ønska meg ei hagle da skrammeltoget gikk forbi men jeg var for trøtt til å stå opp og finne fram slegga for å brøle til russen, og sovna igjen. En time seinere var det salutt så huset rista. Klokka åtte gikk hornmusikken forbi. Det er ikke meninga at man skal få lov til å sove lenge syttende mai.

Kjolen min fikk masse komplimenter, været var fint, lillebroren min var plagsom, jeg spiste is, og da alle hadde gått hjem fikk jeg sy.

Jeg bestemte meg for å dra på Desu i år allikevel, og jeg skal ha på meg viktorianske klær. Det blir antakelig ikke viktoriansk måned på meg, for ingen av skolene jeg søkte på ville ha meg (buhu!) og på stedet jeg bor på er det ikke heilt akseptert å gjøre annerledes ting.

Men før neste outing må midjepartiet i front fikses. Ryggen sitter perfekt, men det er rare bulker i fronten. De skal vekk, samme hvor mye jeg hater å ta opp. Jeg har vært klar over dette siden før Banzaicon - grunnen til at jeg holdt vifta foran på alle bildene - og det skal fikses før Desu.

Etter Banzaicon måtte jeg innrømme at de absolutt nydelige oxfordskoene mine var utslitte, og jeg kasta dem. Det var virkelig trist, for det var nydelige sko, typen sko som man virkelig legger elsk på, som man bruker hver eneste dag, som man kan løpe i når man er for seint ute til musikalforestilling (ett år og en dag siden!) og ikke vil kaste fordi de er så fine. Sylvilel sparka til meg da jeg sa at jeg hadde kasta dem. Sånne sko var det.

Et øyeblikks stillhet takk.

Source

Jeg tror ikke et øyeblikk på at du har sørga over skoene mine, men det er greit, for her er skoene jeg har bytta dem ut med! De kom i posten i går. De passer som om de var støpt på foten og de er superkomfortable. (I fjor gikk halta jeg hjem oppover Karl Johan med bløende føtter og det var ikke moro.) Jeg har gått rundt med dem i fleire timer i dag, under unnskyldninga at jeg må gå dem inn, men det er ikke heilt sant. De var bare fine.

Når connet går over to dager må jeg selvsagt ha med meg et annet ensemble i tillegg, men det jeg nesten er ferdig med er jeg enda ikke heilt fornøyd med - og det andre har jeg bare klipt ut papirmønster til.

Banzaicon 2012

En skulle tro at det ikke var noe problem å få med seg to kostymer i bagasjen. I hvert fall trodde ikke jeg det, til jeg dro fram det jeg skulle ha med for å pakke ned. Jeg drepte den stakkars bagen jeg vanligvis reiser med. Jeg fikk alt nedi, og fikk den igjen mens jeg satt på den. Så gikk jeg ned for en kopp kaffe. Da jeg løp opp igjen for å pakke ned et underskjørt jeg hadde glemt å ha i, hadde det rakna en søm. Måtte ha med monsterstor Samsonite-koffert isteden.

Jeg vil ha en skapkoffert, som denne, bare større, og med hjul.

Da jeg skulle nedover fløy jeg med Widerøe.  Herfra bruker de små fly med rundt kun femti seter, og man kjenner det når de gir gass på rullebanen. I tillegg til det liker jeg flybladene deres. Jeg får akkurat tid til å lese dem på vei til Tromsø. Nummeret de har ute nå varma det ikke-eksisterende hjertet mitt. De har en artikkel om damppønk (Dampdrevne Drømmer), og skribenten er enten damppønker eller en dedikert researcher.

Lørdag, rokokko. (c) T. Pedersen.

Det viktorianske ensemblet var overraskende komfortabelt. Jeg snørte korsettet minimalt fordi jeg var redd for at jeg kom til å bli kjempevarm og miserabel. Det eneste kostymet ikke var bra for, var å sitte på tog i over to timer. (Jeg gadd ikke skifte før vi dro.) Med kø og korsett kunne jeg ikke lene meg tilbake.

DamppønketeJack Harkness til venstre! (c) T. Pedersen. (Kommenter hvis du er på bildet, så linker jeg til deg.)

Jeg turte å møte opp til style-konkurransen, jeg tryna ikke på vei opp scena, men jeg glemte absolutt alt jeg hadde planlagt å gjøre. Ingen anelse om hvordan det gikk, for toget vårt gikk akkurat da avslutningsseremonien begynte. (Jeg holder en knapp på ulvekostymet på fire bein, det var wow, samt de to utrolig gjennomførte damppønkerne. )

Kjære skjerm på bordet der, hvem er bleikest på bildet her? (c) T. Pedersen

Det var kanskje ikke en så god ide å spøke om hvor jeg kunne komme til å stikke hattenålene. Da jeg justerte dem like før jeg skulle opp på scena (jeg var sikker på at hatten kom til å falle sekundet jeg gikk opp, det ville bare vært så typisk), kom jeg til å stikke en av dem inn i skalpen. Og det la jeg ikke merke til før etter at sceneskrekken og adrenalinet hadde gitt seg. Men da kjente jeg det godt, nåla satt faen meg langt inn.

Hvis man ser bort fra kostymene var favorittdelen min av connet definitivt foredragene. Tab Kimpton snakka om webcomics, stage skills, crossplay og våpenlaging. (Jeg var vel ikke den eneste som var totalt fascinert av parykken med dingletingene?) Det er så pinlig å tro at man snakker bra engelsk til man åpner kjeften og prater med en som har det som morsmål. Da blir det bare blargh, blargh, ja, ich bin - nei vent, det er feil språk, nå holder jeg kjeft mens jeg dør av skam.

Jeg kjøpte en button det står Fabulous på - tanken er at jeg skal gi den til en Herbert i Berlin, om jeg kommer meg nedover, om jeg tør å gå backstage - og en damppønkete tegneserie jeg likte kjempegodt.

Silje Danielsen holdt foredrag om parykker. Jeg har ikke brukt parykk, men hun snakka om lace fronts og om å sy på lace. Det har jeg ikke tenkt på før, jeg føler meg så utrolig dum.

Samla har jeg kjempelyst til å prøve ut noen av teknikkene de prata om. Jeg vil lage sverd og cosplaye en mann, kanskje Kaptein Sabeltann. Jeg kunne sydd barten hans, ohoi, som jeg kommer til å hate meg selv for det. Og det kommer til å bli kjempegodt å røske parykklim av overleppa. Men så er cosplayere stort sett en gjeng masochister.

Hattefnatt

I siste liten ville jeg ha hatt til det viktorianske ensemblet. Jeg satte opp et ekstra gjøremål på faen-jeg-må-lage-dette-før-jeg-drar-lista mi og henta limpistolen. Jeg fikk en fancy limpistol til jul og jeg elsker den selv om den ikke er i bruk så ofte.

Boksen var med på kino for å være popcornbeholder og nå ble den en hatt. Ikke verst for en skarve godteriboks fra en kiosk.

Den er trekt med samme stoff som skjørtet. og overdådig dekorert med fjær og papirblomster. Hattegale Ivy Hisselpenny fra Parasol Protectorate ville vært stolt. Mau ble stor i øynene da jeg kom hjem med en pakke store gåsefjær. Hun fikk en som var litt rufsete fra før av, og spankulerte av gårde med den som om hun hadde drept ei heil gås. Så prøvde hun seg på å stjele resten, men det tok jeg henne heldigvis i.

I siste, siste liten bestemte jeg meg for at jeg ville trenge hattenåler til å sette den fast med. Jeg kunne sikkert kjøpt en liten kam å sy på, men jeg tok ikke sjansen på at jeg skulle glemme det. Hattenålene mine er ekstra lange synåler (ante ikke at det fantes så lange, egentlig) som jeg tredde perler på. De er fine, perlene kan lett byttes ut og matches til andre antrekk. Det eneste jeg ikke liker med dem er at de er veldig skarpe. Jeg prøvde dem på og endte med å stikke litt for langt. Men går de gjennom skalpen kan jeg iallfall være sikker på at hatten blir på.

Dette er en bloggpost

Søknadene til KHIO og Bø er sendt, førstnevnte to dager før fristen til og med. Neste helg er det Banzaicon i Larvik. Jeg drar sammen med Tsurine, min eldste partner in crime (eldste vennskap, altså), og hun har med seg noen kule folk fra skola jeg besøkte rundt Allehelgen.

Jeg planlegger å bruke det røde rokokkoensemblet sydd i fjor sommer, samt det nyeste viktorianske antrekket, som jeg ikke har komplett bilde av enda. Sistnevnte skal til pers i en stylekonkurranse med mindre jeg feiger ut når de roper meg opp, sceneskrekk, angst, muligheten til at jeg snubler i det lange skjørtet på veien opp til scena, etc.

Jeg har sydd masse i det siste, jeg har bare ikke vært flink til å ta bilder. Her har Sylvilel foreviga meg mens jeg klipper ut mønsteret til en viktoriansk retikyl som står til antrekket. Uten sminke også, det var tidlig på morran. (For meg.) Den venstre handa mi er litt skummel og gummiaktig.

Og her er resultatet.

Blod på rysjene mine.

Jeg har også lagd underskjørt og over-underskjørt til det viktorianske antrekket. Har ikke bilder bortsett fra dette. Det ser litt sånn ut, bare at det har antakelig dobbelt så mange rysjer.

Jeg forlenga mønsteret til de korte mamelukkene og sydde et par i blått som vil stå til den korte blå underkjolen min. Hver gang jeg syr av dette mønsteret blir jeg så fornærma over hvor store buksene er før man har bandene i og snører til. Dette er medium, og de måler godt over en meter rundt livet.

Jeg har ikke ligget på latsida når det kommer til sying. Allikevel oppdaga jeg at jeg har ei liste av ting som må gjøres i løpet av de to neste dagene. Jeg drar nedover den tolvte. Det røde ensemblet trenger ny, bredere stomacher, jeg orker ikke konstant å holde øye med at den jeg har sitter ordentlig. (Som en liten digresjon har jeg oppdaga at stomacher på norsk er brystklut. Jeg nekter å bruke ordet.) Samme ensemble trenger røde roser jeg skal ha i håret. Jeg må fremdeles sy et bakstykke til det viktorianske overskjørtet og finne ut hvordan jeg skal drapere det, og viktorianske damer gikk egentlig ikke ut uten hatt, så jeg burde ha en sånn.

Også blogger jeg istedenfor å sy.

Viktoriansk: Kø

Fant ut at det ville være en god ide å ha kø til å prøve over når jeg skulle lage skjørt, og sydde den opp. Egentlig ville jeg ha kø med stålspiler, men denne fungerer fint.

Køen ble større enn jeg hadde tenkt. Måtte prøve på, så klart, her med skjørt fra feil århundre - holder fremdels på med det riktige. (Pynten tar lengre tid enn selve skjørtet.)

Viktoriansk jakke

Fordi jeg glemte å nevne kantstikket sist post.

Sydde siste sting på jakken på søndag. Den tok ca. fjorten dager å lage og jeg synes det er forferdelig lenge for ett plagg. Men jeg vært litt lat i det siste, og det er litt fint å sove om natta.

Knappene foran var et mareritt, for først fant jeg ingen som passa. De andre knappene er stoffkledde og svarte, med krok på baksida, men de finnes kun i store størrelser. Så jeg valgte noen andre, flate, fra Panduro. Jeg likte hvordan de har både svart og brunt i seg, og forhåpentlig ser de ikke alt for plastaktige ut.

Det tok meg et par dager å finne motet til å sy knappene i, for hvis jeg skulle finne på å klippe feil eller noe ville det si at jeg ville bli nødt til å sy forstykket om igjen, så jeg begynte med forkledet isteden. Er ikke heilt sikker på hva det heter - overskjørt eller forkle - men uansett morer jeg meg over at det heter überrock på tysk. Jeg har også kjøpt mer bomull til overskjørtet bak.

Knappehullene er ikke verdens mest pene, men de fungerer, og jeg klipte ikke feil en eneste gang, så jeg er fornøyd. Kommer vel penere bilder når jeg har heile ensemblet ferdig og lyset er bedre ute.

Et nytt århundre

Som julegave fra meg selv fikk jeg bøker: Authentic Victorian Patterns: a Complete Lady's Wardrobe, samt Nineteenth-Century Fashion in Detail. Mens jeg er litt skuffa over førstnevnte, siden den fokuserer på 1890-tallet, da køen var på vei ut og gedigne puffermer hadde overtatt (ermene får det til å se ut som om man er bodybuilder med monsterbiceps), har jeg studert sistnevnte bok inngående fra første til siste side. Jeg har lært et par nye ting, som at sterke kjemikalske farger kunne ha arsenikk i seg rundt 1850-1860, og selvfølgelig funnet et par kjoler jeg liker.

Som denne. VA, bodice and skirt made of wool and silk, Paris, 1885.

Jeg har begynt på mitt første virkelig store prosjekt fra yndlingsperioden min, viktoriatid med kø. Seinere skal jeg bestille noen tidsriktige mønster fra Laughing Moon eller bruke noen fra Authentic Victorian Patterns så fort jeg lærer meg å forstørre dem, men jeg starter med BurdaStyle 7880.

Tidligere har jeg styrt brått unna dette mønsteret på grunn av eksempelkjolen. Ikke bare er den rosa, men det firkanta overskjørtet ser ikke riktig ut, forkledet er for langt, underskjørtet er for enkelt, og farga gjør vondt, for ikke å snakke om hår, sminke og hatt - selv om hatten sikkert er okei for denne epoken, det er bare jeg som hater kysehatter.

Da jeg lagde underkjolen fant jeg ut at hun som hadde lagd mønsteret til den, hadde lagd kjole av 7880, med et par modifikasjoner. Og den ble fin.

Jeg bestemte meg for å sy en test først, for å bli kjent med mønsteret sånn at jeg veit sånn høvelig hva jeg gjør før jeg klipper ut i det dyre stoffet jeg egentlig planla kjole av. Topper i denne perioden er figurnære, og kan være vanskelige å få til å sitte riktig. Men jeg har endt opp med å legge ned så mye arbeid i testjakken at jeg har blitt glad i den, så nå skal den bli del av et eget antrekk.


En gang kommer jeg til å lære en ting eller to om å lese gjennom bruksanvisninger. Først etter at jeg hadde stava meg gjennom den tyske syinstruksjonen så jeg at den engelske kan lastes ned fra BurdaStyle.com, og så snudde jeg arket, og se - her er det jo på svensk og dansk!

Til tross for sybeskrivelse jeg kunne forstå greide jeg å bytte om på sidefrontdelene og sy dem på feil side. Det endte med at jeg var nødt til å ta opp en dags arbeid.

Jeg har sett på eksisterende kjoler at foret ble sydd i ett med utsidestoffet, uten separat for, og bestemte meg for å prøve. Det ser ikke så rotete ut at det gjør noe.

Må visst stryke jakkeskjørtet sånn at det ligger ordentlig.

Knappene var ikke planlagt, men jeg var på Husfliden for å se etter andre knapper, og kjøpte disse fordi de var fine. Så fant jeg ut at jeg like godt kunne ha dem på. Men før jeg kom så langt var Mau nysgjerrig og stakk hodet nedi den lille papirposen de lå i, med planer om å spise knapper går jeg ut i fra, og så satt posen fast rundt hodet hennes. Da hun endelig fikk den av løp hun på loftet og gjemte seg. Hun er fremdeles overbevist om at posen skal ta henne.

Jeg prøvde på, med feil korsett (fordi det hvite trenger nye maljer) og gadd ikke å nåle igjen heilt opp fordi jeg er lat. Og ja, det går så som så med planene om å greie håret regelmessig.

Det er en del rynker i stoffet som jeg ikke er fornøyd med, jeg har fiksa to sømmer og det ble bedre. Planlegger forkle i samme stoff som fronten, og overskjørt i det lysebrune bomullsstoffet, med underskjørt i svart. Det som gjenstår på jakken er å feste ermene, sy på knapper og plages med knappehull (som jeg gleder meg), og sy på piping rundt de nedre sømmene. Og så kan jeg sy skjørt heilt på autopilot.