Snøreliv, v. 3

Snørelivet står ferdig. Beklager lite tidsriktig tøy på bildene, og det er ikke meninga å blende noen med likbleik hud.

Jeg har vært smart for en gangs skyld. Det har funksjonell snøring i front, sånn at nå kan jeg ta snørelivet på uten hjelp. De andre jeg har lagd hadde spiralsnøring bak, det er ikke heilt som et vanlig korsett, og hvis det ikke blir snørt riktig sitter det heller ikke riktig, og da går alt til helvete.

Har lovet fingrene mine at det skal bli ei stund til neste gang jeg desperat trenger et nytt snøreliv. (Jeg har endt opp med å lage et nytt hver sjette måned så langt.) Jeg skal aldri binde så små tabs igjen! Eller brodere så mye som ikke kommer til å vises.

I det siste, 3rd. ed. (Halloween)

Det er litt stille her, og det beklager jeg. Tumblr spiser livet mitt online, fordi der har jeg viktoranske kjoler, Tanz-fans og en heil masse andre ting jeg liker. De fikk meg til slutt. Ikke lenge nå, så kommer jeg med planer om en viktoriansk versjon av Lokes kostyme, etc.

Her følger en lang (forhåpentligvis) post om alt det utrolig spennende jeg har gjort i det siste.

Jeg har lagd pannekaker!

Jeg har også begynt med kostymet til Allehelgen. Robe à la Anglaise à la Polonaise, med senter front, for dem som får noen mening ut av fagtermene. Basert på ensemblevampyrene fra Vampyyrien Tanssi. Begynner i det ørsmå, for jeg skal flytte, og jeg har allerede nok rot å dra med meg opp til Tromsø. Vil ikke dra på en gedigen kjolefrakk også.

Tidlig å begynne fire måneder før dagen? Pssh. Jeg begynte å planlegge i februar.

Selv om det kun skal være et kostyme og absolutt ikke i nærheten av perioderiktig på noen måte, har jeg begynt på (enda) et nytt snøreliv. Jeg synes det er viktig med riktig undertøy. Rokokko undertøy har to funksjoner; underkjolen beskytter klærne fra kroppen og snørelivet forme kroppen og støtter opp under klærne. En annen god grunn til å lage snøreliv er at det ikke akkurat frister å nåle kostymet fast direkte til underkjolen! Jeg velger å sy med tidsriktig lukning, så slipper jeg hekter og snøring, eller, grøss, glidelåser.

Prøve på. Kun satt inn stål i en halvdel her.

De to snørelivene jeg allerede har lagd var av Simplicity 3635. Denne gangen syr jeg av et mønster fra samtida. Jeg har glemt hvor jeg fant det, så ingen link dessverre. Egentlig skal det være syntetisk hvalbein i, men jeg ville ikke vente ei hel uke på at det skulle komme i posten, så jeg brukte resten av korsettstålet jeg hadde fra Vena Cava. Selvfølgelig ble jeg fri halvveis i prosjektet, så nå må jeg uansett vente ei uke på at det skal komme nytt. Det er så typisk at.

Til slutt ei oppsummering om hva Mau har gjort i det siste, kort fortalt i et bilde. Skulle tro hun ville bli mindre fløffball om sommeren når det liksom skal være varmt, men katta fikk visst ikke det memoet.

Sjal & Snøreliv

Snøreliv, second ed. har vært ferdig i ei uke. Tok litt mindre tid enn sist gang, men aaah, så lei jeg var av tingen da jeg var ferdig. (Første snørehull på ryggen er perfekt - og så blir de mer og mer rotete nedover etter som jeg var lei av å sy dem...)

Det er nesten ferdig. Tenker på å bytte ut bomullstråden i skuldersnøringa med røde silkebånd.

Midt i syinga fikk jeg en ide til hvordan jeg kunne ha løst skulderstropp-som-vises-problemet på en mye enklere måte, heilt uten å sy et mindre snøreliv. Le decolletage var mest til kvelds- og formelt bruk, og å vise for mye hud om dagen var nok like uglesett som det er i dag. Og siden dagligdagse klær var like utringa som kveldskjoler dekket man seg til med en type sjal - fichu.

Mens jeg sydde på sjalet fikk jeg en stoffbit til overs, og den var i perfekt størrelse til å bli lommetørkle. Ikke mange som er OCD nok til å lage matchende lommetørkle til et skjørt. Nå har jeg igjen å flytte hempene i jakken så de ikke vises, bestille hatt og dekorere den, og så er jeg kanskje ferdig...?

Le Stays

Joda, de ser fine ut nå, men vent til de er spredt ut over halve leiligheta di og du er redd for å gå rundt uten vernesko.

Fester foret til resten. Jeg har OCD når det kommer til sting.

Hullene ble perfekte. Bindinga rundt var det verre med...

Ferdig! Og med ferdig mener jeg at jeg kommer til å ta halve tingen fra hverandre og fikse på den. Snørelivet passer akkurat, men jeg tenker at jeg vil ha det litt strammere. Kanskje jeg til og med kommer til å ha i et par spiler - jeg er ikke sikker på om jeg liker formen livet gir. Dessuten var jeg lei av å sy da jeg skulle fikse hullene snøringa bak - her burde sarte periodepurister hoppe til neste paragraf! - så i steden for å sy rundt alle hullene stabiliserte jeg dem med superlim. Det må vekk. Skammer meg.

Samtidig ble jeg ikke fornøyd med hvordan bindinga ser ut. Tror det ville bli finere hvis jeg brukte blått bias. Men det er et prosjekt jeg utsetter.

Mer syttenhundretallsundertøy

Som forberedelse til syttenhundretallskjole til neste år en gang har jeg så vidt begynt på undertøyet. Har lommene ferdig allerede, og da jeg fikk en meter brokade i fanget fant jeg ut at jeg like godt kunne begynne på snørelivet (vi har så rare ord for gamle klær på norsk). Bruker Simplicity 3635.

De som lurer på forskjellen mellom snøreliv og korsett kan sjekke Wikipedia.

Lurte fælt på hva som var galt med dette bildet, til jeg innså at jeg hadde glemt å legge sidefrontbitene inn. Oops.

Jeg brukte tjukk bomullshyssing istedenfor korsettstål eller plastavstivere. Jeg er sikker på at jeg har sett noen andre bruke det samme, men jeg finner ikke sida. Tok uhorvelig lang tid å tre inn. Fingrene mine har ikke vært så såre på lenge. Da jeg var ferdig fant jeg ut at man burde legge det mellom stofflagene, bruke glidelåsfot, og bare sy det rett inn.


Døgna mens jeg sydde en dag. Rundt fem på morran bestemte jeg meg for å overraske Sylvilel (romkamerat) når hun sto opp 06.30, og tvinge det manisk, hyperaktive humøret mitt på henne. (Sukker, overtrøtt er ingen god kombo.) Og så løp hun bare ut ti på sju (hun skulle på jobb sju), rett ut, helt uten å åpne døra inn til kjøkkenet, og jeg så henne ikke før hun forsvant ut av innkjørselen.

Satte meg fore å bare bruke ting jeg allerede hadde og få brukt litt av stofflageret som har samla seg opp de siste årene. (Det blå silkebåndet har jeg hatt siden niende klasse.) Det hvite mellomlaget stoff er rest av en horribelt grov gardin jeg fikk av ei velmenende bestemora da jeg flytta for meg selv; foret skal bli et svart stoff jeg ikke kan bruke til noe fint fordi det tiltrekker seg for mye støv.

Sydde nok en gang ned kanter som ikke kommer til å ses. Yay for unødvendig arbeid!

... og så langt kom jeg før jeg var nødt til å ta en pause pga. utenlandstur.