Ferdig film: G

Filmen jeg var med på å lage kostymer til i februar er ferdig! Må si det var stas å se sitt eget navn i en rulletekst.

Uten mer selvskryt, G:

En bit av Midgard på Aurora Kino...

Ærede leser, skulle du befinne deg i Tromsø seint på kvelden 10. desember, nærmere bestemt på kinoen fordi du skal se The Desolation of Smaug, bør du ta notis av alle de utrolig kule* folka i kostyme. For jeg er en av dem.

Aurora Kino har leid inn StraumEyjar til å stå rundt i kostyme. Jeg tør ikke å si for mye om hva som skal skje. Men det blir dverger og det blir skjeggløse trehippier alver som antakelig vil ha tidenes stirrekonkurranse.

Jeg og den giantiske slegga mi foreslår at dere heier på dvergene. Ellers...

Hvis du ikke kan komme på premieren kan du komme en av dagene etter. Ta gjerne med barn vi kan slenge til orkene hilse på og innprente med nerding i tidlig alder.

*VI HAR BLANKVÅPEN. VI ER KULE, KULE. HVIS DU ER AV ANNEN MENING KAN DU FÅ HILSE PÅ DIVERSE SKARPE GJENSTANDER.

Tromsø så langt

Sylvilel i ei trapp.

Tromsø. Jeg er en kaldpinne, så jeg synes det er litt kjølig her. Det gjør ikke mye siden det gir ei perfekt unnskyldning til å lasse på med lag av klær og lage/spise masse suppe. Jeg var hjemme ei helg fordi det var mors bursdag, og lagde suppeoppskrifta jeg har perfeksjonert. Vanligvis klager besteforeldrene mine over alt jeg lager - men ikke denne gangen.

Villains in English Literature er det beste kurset så langt. På grunn av Episk Diktning leser jeg i Bibelen i dag. Paganisten i meg tok kurset fordi jeg ville lese norrøn vikinglitteratur så jeg er ikke videre begeistra over Jobs klaging eller at jeg må besøke kristenfanatiske nettsider.

Det er tre år siden jeg hadde ordentlig skolearbeid, så jeg satt paralysert i ei uke før jeg greide å begynne på det første essayet som skulle skrives om slemminger. Etter to år Forfatterstudie kan jeg ikke skrive et forbanna essay. Pinlig, hva?

Her vil jeg bo.

Jeg har ikke kommet særlig lengre på Halloweenkostymet. Før var det at hvis jeg ikke sov eller var på jobb, så sydde jeg. Derav høy produksjon. Nå er det mer at hvis jeg har lite å gjøre, så kan jeg kanskje sy og ignorere det jeg egentlig burde gjøre. Jeg har prøvd ut sminken og kommet fram til at hvis jeg vil ha grått til å legge skygge, så trenger jeg ei gråfarge som ikke er lys grå og hundre prosent glitter, fordi at hello sparklepire.

Tok dette bildet den første uka jeg var her og ikke kunne heilt tro at jeg bodde i en by hvor det skulle gå en musikal.

Jeg var på premiera av Les Miserables 6.september, og wow, skuespillere og musikk og kostymer. Jeg kjente ikke historien fra før, så jeg var ikke forberedt på antall dødsfall i stykket. Det endte i tårer to ganger og Jardar Johansen som Jean Valjean kunne likegodt røska ut hjertet jeg ikke har og trampa på det under Bring han Hjem, så vakkert var det.

Men selvfølgelig likte jeg antagonisten best. Hans Marius Hoff Mittet har en fantastisk stemme og Inspektør Javert har et fantastisk kostyme. Plagsomt nok har jeg ikke funnet bilder av det. (Hva er det jeg sier? Her.) Lang frakk med masse knapper, hatt, høye støvler og lærhansker. I svart. Sånn vil jeg også ha.

Jeg har savna min egen kattjævel selv om Sylvilels Dalek er i hus. Dalek er ninja og sniker seg umerka omkring. Dette bildet for eksempel, ble tatt etter et lite hjerteinfarkt. Jeg satt og skreiv inn notater, aleine, og da jeg så opp satt Dalek der og så på meg.

Det var Mia...

Det var Mia som lærte meg det, fordi hun satt på kjøkkenbenken en søndag morgen etter en lørdagskveld med alkohol og greier. Nå inntar jeg frokost sittende på kjøkkenbenken, med ryggen til vinduet og byggearbeidet i det halvferdige huset ovenfor. Og hvis noen har noe i mot det kan jeg skylde på Mia. Det var hun som lærte meg det.

Flytteføtter

Det tristeste med å flytte er å forlate byen med kafeen der vi har et favorittbord.

Her har andre gjester diskutert strikketøyet vårt mens vi spiste kake til middag og brakte romankarakterer inn for viviseksjon. Vi snakker musikal til det renner over, det blir neseblod og vampyrbukser. Jeg er glad jeg møtte jenta som enda ikke hadde farga håret knallrødt.

I Tromsø



Plott til salgs.

Jeg går Forfatterstudiet i Tromsø, og denne helga er det samling.

But, first things first. Fikk the Vampire Encyclopedia i posten for noen dager siden. Jeg leste den i fjor, som ledd i research, og elska den fra første side. Det er et oppslagsverk med folklore fra heile verden, historie, litteratur, film og forklaringer på psykiske lidelser som Renfield's Disease og hematomani. Kort sagt alt som har med vampyrer å gjøre.

Har kommet fram til at yndlingsvampyren min er penanggalan fra Malaysia. Og det beste? Boka kom ut i 1993, så det er ikke en dritt om Twatlight i den! (Dessverre betyr det også at det er lite om Tanz der Vampire, som hadde premiere i 1997, men det siste Sylvilel trenger er at jeg finner fleire fakta om grusikalen...)

Tilbake til Tromsø. Jeg fløy hit. Forferdelig - karbonutslipp og forurensing. Men jeg elsker å fly - fly er fantastiske mekanismer, jeg blir entusiastisk, jeg skriver dikt om dem. Det er imponerende hvor langt du kan dra på bare tjuefem minutter. Jeg får så vidt tid til å lese flybladet.

Denne gangen hadde forfatterstudentene opplesning av selvskreven tekst på biblioteket. Det var uventa morsomt. Fant blogginnlegg om Litterær Matpakke hvor jeg ser eksepsjonelt dum ut på bilde.

Da jeg skulle sjekke inn på hotellet begynte fyren bak disken plutselig å snakke engelsk til meg. "Jeg er norsk," sa jeg, men han hørte visst ikke, for han fortsatte på engelsk. "If you would please wait, your room will soon be ready." Er han utenlandsk? lurte jeg, men han snakka da sannelig norsk da jeg var innom hotellet for å slenge bagasjen fra meg. Istedenfor å flaue meg eller ham ut, bare ga jeg opp: "I'll be back to check in later. Have a nice day!"

Jeg liker seminarene, man akkurat denne gangen er det surt å tenke på at i dag kunne jeg vært på Banzaicon i Larvik og hatt på vampyrkostymet jeg brukte til Allehelgen. I steden er det timevis med tekstgjennomgang. (Det var en enorm lettelse å oppdage at også andre hadde problemer med å konse etter fire timer; på første samling trodde jeg at jeg var den eneste som drodla i kompendiet...)

Det er egentlig ikke så fælt - selv om det er lange dager, og at jeg hadde denne sangen på hjernen i fleire timer. Lestat, the Musical, and Claudia wants mooore.

Denne gangen sendte jeg inn et utdrag fra romanen jeg jobber med. Jeg fikk nerde om vampyrer, for ja, jeg skriver om vampyrer. (Det er ikke paranormal romanse, legg vekk flammekasterne.) Stakkars folk som måtte høre på. Er veldig lei meg, men bare litt.

I dag var en fin dag

En gang i blant bør man sette seg ned for å kjenne seg lykkelig.

Innflyttinga i den nye leiligheta går bra, med mindre og større problemer, som at Jysk ikke har lagt ved dingseboms til Sylvilels rammemadrass, og at utleierne ikke har fortalt hverandre at det ble avtalt at vi skal leie rommet ute i gangen og at de derfor måtte rydde ut av det. Og så innså jeg at det er fire år siden jeg har sett fjernkontrollen til DVD-spilleren min.

Lyset inne på kjøkkenet har gått, og dette skrives på en søndag. Ingen butikker åpne - eller jo, men jeg gidder ikke gå bort på Bunnpris for å kjøpe pærer. Det er koseligere med stearinlys.

Stua vår har, ganske uventa, blitt pussa opp. Selv ser jeg ikke problemet med syttitalls tapet - det er sjarmerende og så lenge den sitter på veggen er det vel ingen grunn til å modernisere. Hadde bare resten av verden vært enig. Jeg hater Sylvilels interiørprat like mye som hun hater at jeg nerder. Rart nok overlever vi med hverandre. Så langt, altså, og det har vært... tre dager.

Sylvilel kjøpte også plasttenner på teateret - og satte dem her. Det gjorde meg glad.

Sylvilel er ute på bursdagskalas, hos slektninger, tror jeg. Det var en bursdag, men jeg spurte ikke hvem bursdagsbarnet var. Jeg husker utrolig nok hvordan man slår på Playstationet hennes (men glemte å slå det av), og prøvespiller platene jeg kjøpte nedi Tyskland. Med andre ord er hun ikke hjemme for å minne meg på at jeg ikke må synge så høyt for ikke å plage naboene. Til tross for at jeg virker sky og lavmælt er det lyd i meg. Jeg lærte litt om klassisk sang på musikklinja. (Nå synger jeg for det meste i dusjen og når jeg er glad.)

Ungene til naboene (eller ungen, jeg har ikke telt dem), begynte å romstere rundt halv ni i morges, så jeg føler at de fortjener det. Jeg liker ikke unger. Men i går sprang guttungen rundt ripsbærbuskene i hagen og veiva med et lekesverd. Vi kom akkurat hjem fra en alt for praktisk innkjøpsrunde. Jeg er ikke praktisk av meg. Han lyste opp da jeg ropte at han hadde fint sverd. Jeg vil ha et, selv om det bare var av plast. 

Ungen kommer til å bli overlessa med godteri hvis han går Halloween hos oss. Og vettskremt av kostymene våre. Forhåpentligvis. Ellers går ting bra. Neste helg er det seminar i Tromsø. Går forfatterstudiet der.


Nå skal jeg skifte CD.