Sommerpus

En kort oppsummering av hva kattebeistet fordriver late sommerdager med.

Herregud, der kommer mennesket med kamera igjen...

ER DET MAT?!

Nevermind, naptime noaw.

HØST FOR FAEN

Jeg har lovt meg selv at jeg ikke skal bli grønnblogger, så jeg får kutte en lang poetisk innledning kort og si følgende: bla, bla, bla, høsten er den fineste årstiden, jippi endelig her, etc.

Dette året skal jeg gå ei sømlinje nedi sør, så jeg gjorde søring av meg i midten av august. Skola starter ordentlig for meg etter høstferien - jeg gikk glipp av den første måneden fordi jeg har vært borte på et annet kurs. Heldigvis for meg ligger kursstedet passelig langt ut i gokk, så jeg har fått fikk muligheten til å løpe rundt i fantastisk skog og få meg litt sol og frisk luft og maur oppover leggene.

Ender vanligvis opp med blader i håret på tur,
så denne gangen var jeg proaktiv og fletta dem pent inn.

Verdens stiligste tursko.

De kom bort for å få kos <3 

Hjalp far med å ta opp hagens poteter.
Ble ei bøtte til tross for at vi var redd for nattefrosten hadde ødelagt dem.

Jeg henta inn peppermynteplanten før jeg dro sørover.
Nå er den tørka og klar til å bli varmende te utover høst og vinter.

Jeg har også fått med meg mer enn blader i håret på tur. På bildet er det lavendel og sitronmynte som skal tørkes (te og parfyme), kongler, nøtter og greiner, samt fjær jeg har samla og desinfisert, som skal brukes til diverse kreativt og einebær som kanskje blir brukt i matlaging om jeg husker på dem.

Skvalderkål fra egen hage

Typisk for en hage i Nordland har det kun såvidt begynt å spire (oppi Tromsø hadde vi de første sommerdagene for kun ei uke siden), men selvfølgelig nok storkoser ugresset seg overalt. Skvalderkål er nærmest umulig å bli kvitt. Men faenskapen er spiselig.

Oktoberbilder

Kaptein Sabeltann ble ikke helt ferdig, men jeg hadde ham på allikevel da vi dro ut (i løpet av kvelden fant jeg ut at det er vanskelig å spise pent med bart).  Vi vinka til brannmenn som vinka entusiastisk tilbake, og gikk og så Thor i kostyme. Men jeg er ikke så fornøyd med Sabeltann at jeg har lyst til å vise ham frem enda. 

To uker i oktober gjorde jeg søring av meg, sprang litt rundt i skogen og kom hjem med bållukt og greiner i håret.  Vi spiste epler fra hagen og da jeg gikk en lang tur alene fikk jeg se en hjort løpe over marka. Dyrelivet virker rikere nedi sør, for sånt skal man langt ut i ingenmannsland for å oppleve i Troms.

Enten et alter eller et lite alvehus - eller hva tror du?

Huset vi bor i

Jeg har bodd her i et år nå. Egentlig skulle jeg videre, men det ble ikke slik. Det føles litt rart å forbli på samme plass i mer enn ett år, men det er fint også. Man trenger ikke tenke på oppbrudd eller hvordan man skal få all møkka man anskaffer seg med til neste plass.

Rot og ideer over sybordet mitt.

Jeg har ei hule. Jeg var solgt dagen jeg kom hit, uten å ha sett bilder eller noe, og ble introdusert for det rare rommet. For øyeblikket er det alt for rotete der.

Jeg er ikke videre interessert i interiør,
men det er ikke vanskelig å gjette seg til hva slags pynt som tilhører meg.

Denne Daleken er for lat til å eliminere livsformer.

Vi er to katter og fire mennesker, selv om jeg av og til identifiserer meg mer med de pelskledde. (Vi deler yndlingshobbyer - soving og sying.)

Jeg sydde og Vega var så nysgjerrig på symaskinen at jeg løfta henne opp på fanget for at hun skulle få se.
Forventa at hun skulle bli redd og hoppe ned, men hun ble sittende og se på.

Time Travel Trouble

Det blir Banzai i år også. Temaet de har valgt i år er Time Travel Trouble, som gjør at jeg vil passe sånn høvelig inn. Kostymene blir rokokkovampyr på lørdag og peredhilkjolen på søndag. Med mindre jeg ombestemmer meg.

Jeg kontakta arrangørene og spurte om de ville ha foredrag om viktoriansk drakthistorie. Og de sa ja.

Panelet er klokka 15.00 på søndag, i storsalen, ermagerd. Jeg skal prate om litt av hvert, stilhistorie og de ulike epokene i viktoriatida, dele noen tips jeg har plukka opp veien, samt vise hva som er under et seinviktoriansk ensemble og hva som gir klærne strukturen du vil at de skal ha (dette kommer til å bli virkelig skandaløst), og snakke litt om hvordan man kan bruke viktoriatida som inspirasjon til f. eks. damppønk eller lolita.

Jeg skal også være dommer i stilkonkurransen, det kommer til å bli moro, gleder meg virkelig.

Tenkte jeg skulle gå i mot bloggerkonvensjoner og heller vise litt av rotet som har dukka opp rundt meg. Dette er skrivebordet mitt, som i det siste har vært mer sybord. Har noen skisser hengende, en viktoriansk versjon av Lokes kostyme fra Avengers som jeg virkelig har lyst på men ikke har lyst til å sy (fordi det vil bli jævlig), og hovedideen til neste års Desu, som er ørlite superhemmelig. Vampyrkjolen kan såvidt skimtes til venstre, og er ikke det pene sko? Ingen anelse om hvor jeg skal bruke dem, jeg kan knapt gå i dem.

Kostymemessig er det eneste som gjenstår før Banzai å stryke peredhilkjolen. Det grønne linet krøller seg så fort man ser på det. Kjolen er mye omsydd siden Hobbitpremieren, ny krage (som det tok en del banning til for å få til), fiksa beltet, og jeg har fått tak i alveører til den - jeg har bestilt et par slike ører i metall siden jeg kun er halvalv. Vampyrkostymet har vært ferdig siden Allehelgen, så det trenger jeg ikke å tenke på, og det er bra, for denne uka vil gå bort i å jobbe med arbeidskrav og essay om den amerikanske romantikken og bare, neeei, jeg vil ikke.

Det var Mia...

Det var Mia som lærte meg det, fordi hun satt på kjøkkenbenken en søndag morgen etter en lørdagskveld med alkohol og greier. Nå inntar jeg frokost sittende på kjøkkenbenken, med ryggen til vinduet og byggearbeidet i det halvferdige huset ovenfor. Og hvis noen har noe i mot det kan jeg skylde på Mia. Det var hun som lærte meg det.

Flytteføtter

Det tristeste med å flytte er å forlate byen med kafeen der vi har et favorittbord.

Her har andre gjester diskutert strikketøyet vårt mens vi spiste kake til middag og brakte romankarakterer inn for viviseksjon. Vi snakker musikal til det renner over, det blir neseblod og vampyrbukser. Jeg er glad jeg møtte jenta som enda ikke hadde farga håret knallrødt.

Pusi Pølserull

Sånn egentlig heter han Pusi Rullepølse. Men jeg synes Pølserull ruller bedre av tunga. La navnet hans være en liten advarsel til hvorfor man ikke skal la barn gi navn til katter. (Mau McSnurp den Blodtørstige synes sikkert at jeg skal holde kjeft om det sistnevnte.)



Puss Sausageroll by ~missXimpossible on deviantART

Men, Pusi Pølserull. Jeg er kattevakt mens familien hans er på ferie, og han er nydelig. Han blir litt feit når jeg passer på ham.

I henholdt til personlighet er han totalt motsatt av Mau.. (Mau lever opp til tittelen sin, den Blodtørstige - da hun kom inn til meg en morgen, la seg i senga mi og malte så fort jeg så på henne ble jeg redd for at noe var galt med katta.)

For noen dager siden tok jeg datamaskina med nedover til ham og tenkte å skrive litt mens jeg var selskap for ham. Monsieur Pølserull, kosekatt extraordinaire, hadde andre planer. På bildet sitter han oppå tastaturet.

Her skulle det vært en tittel

Har funnet ut at lillebroren min er geni når det kommer til muffinsbaking. Vi lagde vaniljemuffins med jordbærfyll, og yoghurtmelisting på toppen, og det er definitivt de beste muffinsene jeg noen gang har smakt/bakt. Må ha vært hans feil, for jeg er egentlig bare ei kløne på kjøkkenet.

Mau stjeler seg til en lur ute.

I anledning påske bruker det å være skitur. På grunn av manglende snø dro bestefaren min meg og lillebroren min ut på moloene. (Rulleski er ikke heilt oss.)

Andenes, om noen lurer.

Da vi kom hjem skulle bestefar framkalle noen av bildene sine. Han har en slags fancy hjemmeprinter for foto. Katta elsker den. Hun satt ved siden av og malte så bordet nesten vibrerte.

Det kommer for å ta deg...

Dette er hva som skjer hvis du glemmer å drikke opp teen din like før du løper ut døra og er borte i ei uke. It's aliiive!

Nachtvogel

Nattefuglen i meg ble forbanna da naboene dro ut halv to på natta natt til fredag. Følte at jeg ikke kunne være mindre ekstremt B-menneske enn dem, og gikk tur. Carpe noctem eller noe. Byen var død. Selv rånerne hadde lagt seg.

Miss Mau McSnurp den Blodtørstige. Hun holder meg med selskap når menneskene har lagt seg.

Var hjemover en ekstra tur før jul i anledning Luciadagen. Hadde gleden av å høre lillebror pluss tredve andre ni/tiåringer synge Sancta Lucia og et utvalg andre julesanger - i hver sin egen spesielle toneart. Genialt å la ungene synge a capella.

Et random bilde av hva Sylvilel strikker på.

Julegreier rundt i huset.

Bissig?

Fått meg nye tenner. Gikk et par uker før jeg kom meg rundt til å sette dem i. Kan nesten si S med disse. Tok bilde og oppdaga seinere at jeg hadde på meg T-skjorta fra Tanz der Vampire som det står "bissig" (å bite) på.

November i bilder

Halloween. Da trenger man gresskar, ikke sant? Klarte ikke å holde meg fra å kjøpe ei uke i forveien, men det begynte å råtne dagen etter. Jeg leste mye vampyrfolklore i fjor, så jeg sjekka hvordan vampyrgresskar blir til, slengte det ut i fullmånelyset på verandaen og venta i ei uke på at det skulle begynne å rulle rundt og knurre og sånt. Det råtna bare. Kjøpte nytt gresskar til lykt. Det holdt i to dager. ICA bør ha deng for dette.

Her har det vært en sjokoladevampyr.

Siste soldagen var jeg hjemme hos besteforeldrene mine.

Jeg er en katteperson. Jeg er en katteperson. Mer enn det - jeg liker ikke hunder. Dette er Odin, som av og til kommer på besøk til Sylvilel. Etter ei uke med denne hyperaktive slevjemaskina kan jeg si at jeg fremdeles ikke liker hunder. Men Odin er ganske grei til tross for at han ikke er katt. (Her ligger han forresten i gangen, overbevist om at verden har endt fordi Sylvilel er på jobb og han er aleine hjemme med meg, å triste skjebne.)

Sylvilel har putta opp julepynt. Gullengelen passer liksom ikke inn i selskapet.

Mens jeg prokrastinerer...

På Allehelgen kom det akkurat null unger på døra. Jeg hadde et husmorlig anfall av baking dagene før, så det resulterte nesten i diabetisk koma. (Heldigvis glemte vi muffinsene i kjøleskapet, men konfektkakene forsvant.)

Ble lei av å dekorere pent etter to stykker.

Mangelen på symaskin (som virker, vel og merke - jeg mangler strengt tatt ikke selve tingen) har satt sitt preg på den skapende kreativiteten. Det er utrolig frustrerende med kun strikking. (Skrive? Jeg burde vel skrive. En dag.)

Fant ut at vi trengte postkasse, og mens jeg planla å male hvite runer mot grønn bakgrunn, klarte jeg å kjøpe ei hvit postkasse. Fant ut at det ikke gjorde noe og fant fram rødmalinga.

Til tross for at jeg klager, når det kommer til strikking har jeg satt meg fore to store prosjekt. Planlegger enda et teppe, som dette, og da jeg fant ut at jeg ikke har nok restegarn, gravde jeg opp et prosjekt jeg har planlagt lenge, men utsatt/glemt.

Selv om jeg bare har sett sporadiske episoder av Doctor Who, og det kun av Nu-Who, har den Fjerde Doktoren veldig fint skjerf. Mønster av versjonen jeg strikker her.

Starta på det i går. Snart har jeg også veldig fint skjerf, med mindre jeg tar til vettet og kaster meg over ting jeg faktisk burde gjøre.

I dag var en fin dag

En gang i blant bør man sette seg ned for å kjenne seg lykkelig.

Innflyttinga i den nye leiligheta går bra, med mindre og større problemer, som at Jysk ikke har lagt ved dingseboms til Sylvilels rammemadrass, og at utleierne ikke har fortalt hverandre at det ble avtalt at vi skal leie rommet ute i gangen og at de derfor måtte rydde ut av det. Og så innså jeg at det er fire år siden jeg har sett fjernkontrollen til DVD-spilleren min.

Lyset inne på kjøkkenet har gått, og dette skrives på en søndag. Ingen butikker åpne - eller jo, men jeg gidder ikke gå bort på Bunnpris for å kjøpe pærer. Det er koseligere med stearinlys.

Stua vår har, ganske uventa, blitt pussa opp. Selv ser jeg ikke problemet med syttitalls tapet - det er sjarmerende og så lenge den sitter på veggen er det vel ingen grunn til å modernisere. Hadde bare resten av verden vært enig. Jeg hater Sylvilels interiørprat like mye som hun hater at jeg nerder. Rart nok overlever vi med hverandre. Så langt, altså, og det har vært... tre dager.

Sylvilel kjøpte også plasttenner på teateret - og satte dem her. Det gjorde meg glad.

Sylvilel er ute på bursdagskalas, hos slektninger, tror jeg. Det var en bursdag, men jeg spurte ikke hvem bursdagsbarnet var. Jeg husker utrolig nok hvordan man slår på Playstationet hennes (men glemte å slå det av), og prøvespiller platene jeg kjøpte nedi Tyskland. Med andre ord er hun ikke hjemme for å minne meg på at jeg ikke må synge så høyt for ikke å plage naboene. Til tross for at jeg virker sky og lavmælt er det lyd i meg. Jeg lærte litt om klassisk sang på musikklinja. (Nå synger jeg for det meste i dusjen og når jeg er glad.)

Ungene til naboene (eller ungen, jeg har ikke telt dem), begynte å romstere rundt halv ni i morges, så jeg føler at de fortjener det. Jeg liker ikke unger. Men i går sprang guttungen rundt ripsbærbuskene i hagen og veiva med et lekesverd. Vi kom akkurat hjem fra en alt for praktisk innkjøpsrunde. Jeg er ikke praktisk av meg. Han lyste opp da jeg ropte at han hadde fint sverd. Jeg vil ha et, selv om det bare var av plast. 

Ungen kommer til å bli overlessa med godteri hvis han går Halloween hos oss. Og vettskremt av kostymene våre. Forhåpentligvis. Ellers går ting bra. Neste helg er det seminar i Tromsø. Går forfatterstudiet der.


Nå skal jeg skifte CD.