Rokokkovampyr sist lørdag

Følte at jeg ikke fikk til håret og ga opp, og nå ser jeg på bildene at baksida,
der jeg ikke kunne se når jeg satte det opp, det har blitt perfekt.

Banzaicon var, som forventa, totalt fantastisk. Alle kule folk bør se åpningsshowet deres, forresten. Foredraget jeg hadde gikk temmelig bra, det hadde blitt skrevet historiske kostymer istedenfor viktoriansk drakthistorie på programmet, så jeg forandra på foredraget og hadde ei kjapp innføring i klær fra rokokko til edwardiansk tid istedenfor.

Det beste med connet skjedde faktisk utenfor - på lørdag var vi ute og spiste, og tilfeldigvis var det ei lita jente som hadde bursdagsfest på resturanten vi valgte. Hun fikk ta bilder sammen med gruppa vår, og så var det bursdagssang, og det var kjempemoro.

Halloweenpost: Ewigkeitsvampire

Rokokkodame på bussen.

Kostymeekstravagansen gikk over all forventning. Vi dro på Driv (etter å ha brukt fem timer på å gjøre oss klare) og ellers gjorde vi ikke særlig mye. Det er utrolig kjedelig å være ute på byen, jeg forstår ikke hvorfor folk gjør det, de er rare.

Jeg ble veldig fornøyd med høyden på håret mitt. (Mia tok på seg jævelhøye sko, og det så fremdeles ut som om jeg var høyere enn henne.) Jeg ga faen i konsekvensene - håret mitt er bustete og vanskelig å greie på en god dag - og tuperte det for å få mer poff, også ble det større enn jeg hadde regna med.

Midt i en stirrekonkurranse jeg tapte.

Det som foregikk under håret:
to donuts og tupert hår, dekket av et skuddsikkert lag spray.

Og dette er hva som skjer når du har kommet deg hjem og tatt ned håret. (Etter å ha sunget vampyrmusikalsanger på vei hjem, kommet inn døra og tatt av kostymet bit for bit og spredt det utover halve huset...)

Det er Sylvilel som står for bildene i denne posten..

This was Halloween

Årets ordentlige kostymepost kommer etter lørdag en gang. 

Kanskje på tide å puste litt liv i bloggen etter to ukers radiostillhet. Istedenfor dette skulle jeg skrevet en analyse av Lazarillo de Tormes, som faktisk var utrolig mer interessant enn jeg hadde forventa. (Jeg begynte veldig bra, men så begynte jeg å gjøre andre ting for å unngå oppgaven. Så langt har jeg vaska klær, lest pensum, omarrangert heile garderoben min, sortert ut ting som skal ting Fretex og planlagt hva jeg skal gjøre halve neste år. Jeg tror jeg skal støvsuge også, bare for å ha det gjort.)

Som om eventuelle lesere er her for å høre om sånt. Viktigere nyheter er at halloweenkostymet er ferdig.

Jeg har ikke fullt bilde enda. Det er for stort til at jeg får til å ta bilde av det aleine.
Og da jeg spurte en annen ble det nei. Så kjipe folk bor jeg sammen med.

Vi skulle egentlig ut sist helg, men det ble ikke noe av, folket i huset var ikke i form. Hvis ikke latsabbene blir med ut neste lørdag, når det er stor festivitas på Driv, kommer jeg til å flå dem levende og henge dem opp i stua. Og strø Plumbo i sårene deres. Deretter vil jeg flytte ut.

I går tok jeg ting med ro. Jeg hadde egentlig ikke planlagt å kle meg ut på dagen, men kvelden i forveien fant jeg ut at jeg ville ha på meg det seinviktorianske ensemblet. Så jeg bakte kake, lagde kjempegod kylling-og-tomat-suppe til middag og tømte oppvaskmaskinen i fullt viktoriansk kostyme. Alt mens jeg sang med Tanz der Vampire (ble litt andpusten på grunn av korsettet, men det stoppa meg ikke) og dansa rundt. Heldigvis var det kun kattene som var vitne til det.

Jeg gikk på butikken også. På vei hjem møtte jeg to grupper unger som var ute for trick&treat, og jeg lot dem overta alt godteriet jeg hadde kjøpt. De var kjempeskumle, og jeg tror hjertet mitt vokste to størrelser.

Bildet er courtesy Sylvilel.

Til slutt, her har jeg fått bilde av meg selv fra motevisninga for to måneder siden. Tror jeg trenger en større kø, men ellers likte jeg bildet temmelig godt til at jeg selv er med på det.

Tromsø så langt

Sylvilel i ei trapp.

Tromsø. Jeg er en kaldpinne, så jeg synes det er litt kjølig her. Det gjør ikke mye siden det gir ei perfekt unnskyldning til å lasse på med lag av klær og lage/spise masse suppe. Jeg var hjemme ei helg fordi det var mors bursdag, og lagde suppeoppskrifta jeg har perfeksjonert. Vanligvis klager besteforeldrene mine over alt jeg lager - men ikke denne gangen.

Villains in English Literature er det beste kurset så langt. På grunn av Episk Diktning leser jeg i Bibelen i dag. Paganisten i meg tok kurset fordi jeg ville lese norrøn vikinglitteratur så jeg er ikke videre begeistra over Jobs klaging eller at jeg må besøke kristenfanatiske nettsider.

Det er tre år siden jeg hadde ordentlig skolearbeid, så jeg satt paralysert i ei uke før jeg greide å begynne på det første essayet som skulle skrives om slemminger. Etter to år Forfatterstudie kan jeg ikke skrive et forbanna essay. Pinlig, hva?

Her vil jeg bo.

Jeg har ikke kommet særlig lengre på Halloweenkostymet. Før var det at hvis jeg ikke sov eller var på jobb, så sydde jeg. Derav høy produksjon. Nå er det mer at hvis jeg har lite å gjøre, så kan jeg kanskje sy og ignorere det jeg egentlig burde gjøre. Jeg har prøvd ut sminken og kommet fram til at hvis jeg vil ha grått til å legge skygge, så trenger jeg ei gråfarge som ikke er lys grå og hundre prosent glitter, fordi at hello sparklepire.

Tok dette bildet den første uka jeg var her og ikke kunne heilt tro at jeg bodde i en by hvor det skulle gå en musikal.

Jeg var på premiera av Les Miserables 6.september, og wow, skuespillere og musikk og kostymer. Jeg kjente ikke historien fra før, så jeg var ikke forberedt på antall dødsfall i stykket. Det endte i tårer to ganger og Jardar Johansen som Jean Valjean kunne likegodt røska ut hjertet jeg ikke har og trampa på det under Bring han Hjem, så vakkert var det.

Men selvfølgelig likte jeg antagonisten best. Hans Marius Hoff Mittet har en fantastisk stemme og Inspektør Javert har et fantastisk kostyme. Plagsomt nok har jeg ikke funnet bilder av det. (Hva er det jeg sier? Her.) Lang frakk med masse knapper, hatt, høye støvler og lærhansker. I svart. Sånn vil jeg også ha.

Jeg har savna min egen kattjævel selv om Sylvilels Dalek er i hus. Dalek er ninja og sniker seg umerka omkring. Dette bildet for eksempel, ble tatt etter et lite hjerteinfarkt. Jeg satt og skreiv inn notater, aleine, og da jeg så opp satt Dalek der og så på meg.

Allehelgen: Så langt

To måneder igjen til Allehelgen og jeg syr på noe som begynner å se ut som et klesplagg. Jeg har kommet temmelig langt. Jakketoppen er snart ferdig (må bare sy på ermerysjene), og i går klipte jeg ut mønsteret til det monsterstore underskjørtet som skal være under kjolefrakken. Det er ikke så vanskelig å sy, egentlig, det som tar tid er all pynten som skal på. (Og alle kantene som skal sys ned for hånd.)

Jeg skulle ha senter front, med lukning øverst, men etter tre feila forsøk på å modifisere mønsteret ga jeg opp og ga faen. Litt kjipt å sy akkurat samme mønster for tredje gang, dog.

Det er litt vanskelig å se på det første bildet, men jakken består av tre forskjellige stoff, samt pyntebånd som er sydd over sømmene bak.

Hårpynten er også ferdig. Jeg har vært ute i hagen med munnbindmaske og spraymalt plastblomster som skulle på. Tiaraen er et gammelt spindelvevarmband jeg kjøpte på Glitter for ei stund siden, som aldri ble brukt. Så jeg bøyde det ut og limte på greier. Legg merke til den grønne pynten. Det er juvelbillevinger og de er fantastiske.

Sying i det Siste, Samt Annet

Jeg har flytta til Tromsø. Begynner skole her snart. Det blir kun enkeltemnner dette året, men det blir awesome nok. Et av dem er Villains in English Literature. Tok ikke det kun fordi det sto at Dracula er en av skurkene vi skal analysere, neida.

Begynner så smått å komme meg i orden. Akkurat nå er det største mangelet en ordentlig skrivepult. Bare at i mitt tilfelle vil den bli brukt til sying. Jeg har begynt litt på toppen til Allehelgenskostymet, men det er ikke kommet langt nok til at det er noe å ta bilde av.

Jeg som ikke er sosial i det heile tatt har vært litt sosial de siste dagene. De andre i huset er kjempegreie og superfantastiske og ikke skumle i det heile tatt. Vi fire som bor i denne leiligheta er Whovians alle sammen, så vi kommer til å grine i kor seinere på høsten. Gleder meg!

Det var litt bittert å oppdage at en av tingene jeg hadde sett mest frem til ved flytting, ikke blir noe av. Tromsø har sitt eget con - Natsucon, som ble avholdt seks dager før jeg kom hit. Jeg ble litt skuffa, og det har gått over, men jeg har forbanna meg på at jeg skal finne det største Allehelgenspartyet på øya og gå på det. Samme faen hvor mange fulle folk som kommer til å være der. (Rococo gown of DOOM coming through!)

Og mens jeg snakker om hvor langt jeg har kommet og ikke kommet på det: forstykket er ferdig. Det er brodert med litt forskjellig garn, designet er basert på Tree of Life, bare opp ned. Fordi at symbolsk at. Også er det et spindelvev på, og litt ekstra blonder som mugg eller noe på vampyren, fordi der klipte jeg et ørlite hull i bomullsstoffet da jeg skulle snippe en tråd.

Da jeg dampa tingen krølla stoffet seg ganske mye. Det ville vært krise om forstykket ikke hadde vært til akkurat dette kostymet. En vampyr som netttopp har krafsa seg opp fra ei kald grav kan gjerne være litt krøllete.

Dagen før jeg dro ble jeg endelig ferdig med toppen til det røde viktorianske skjørtet jeg lagde for et par år siden. Da hadde den ligget et år i må-gjøres-snart-eska. Kjøpte meg ny duppeditt for å slå i maljer med og maljene ble kjempefine.

Det kommer bilder av heile greia seinere. Ensemblet skal være med på ei oppvisning på ei slags messe like utafor Sortland, Landbruk i Nordavind. Kjolene mine kommer nok til å stikke litt ut blant omsydde klær og DIY, men det får være. Nå krysser jeg bare fingrene for at jeg får snille modeller.

Til sist har jeg lagd meg en engelskspråklig blogg for klærne jeg syr. Jeg fortsetter å skrive her og oversetter alt kostymerelatert til Sew Impossible. (Sånn høvelig.)

Nå skal jeg gå og lese boka jeg fant i postkassa da jeg kom hjem i dag. Artemis Fowl & the Last Guardian er den siste boka i serien, og jeg er litt redd for hva som kommer til å skje. Noen kommer til å dø, og jeg kommer til å svømme i tårer.

I det siste, 3rd. ed. (Halloween)

Det er litt stille her, og det beklager jeg. Tumblr spiser livet mitt online, fordi der har jeg viktoranske kjoler, Tanz-fans og en heil masse andre ting jeg liker. De fikk meg til slutt. Ikke lenge nå, så kommer jeg med planer om en viktoriansk versjon av Lokes kostyme, etc.

Her følger en lang (forhåpentligvis) post om alt det utrolig spennende jeg har gjort i det siste.

Jeg har lagd pannekaker!

Jeg har også begynt med kostymet til Allehelgen. Robe à la Anglaise à la Polonaise, med senter front, for dem som får noen mening ut av fagtermene. Basert på ensemblevampyrene fra Vampyyrien Tanssi. Begynner i det ørsmå, for jeg skal flytte, og jeg har allerede nok rot å dra med meg opp til Tromsø. Vil ikke dra på en gedigen kjolefrakk også.

Tidlig å begynne fire måneder før dagen? Pssh. Jeg begynte å planlegge i februar.

Selv om det kun skal være et kostyme og absolutt ikke i nærheten av perioderiktig på noen måte, har jeg begynt på (enda) et nytt snøreliv. Jeg synes det er viktig med riktig undertøy. Rokokko undertøy har to funksjoner; underkjolen beskytter klærne fra kroppen og snørelivet forme kroppen og støtter opp under klærne. En annen god grunn til å lage snøreliv er at det ikke akkurat frister å nåle kostymet fast direkte til underkjolen! Jeg velger å sy med tidsriktig lukning, så slipper jeg hekter og snøring, eller, grøss, glidelåser.

Prøve på. Kun satt inn stål i en halvdel her.

De to snørelivene jeg allerede har lagd var av Simplicity 3635. Denne gangen syr jeg av et mønster fra samtida. Jeg har glemt hvor jeg fant det, så ingen link dessverre. Egentlig skal det være syntetisk hvalbein i, men jeg ville ikke vente ei hel uke på at det skulle komme i posten, så jeg brukte resten av korsettstålet jeg hadde fra Vena Cava. Selvfølgelig ble jeg fri halvveis i prosjektet, så nå må jeg uansett vente ei uke på at det skal komme nytt. Det er så typisk at.

Til slutt ei oppsummering om hva Mau har gjort i det siste, kort fortalt i et bilde. Skulle tro hun ville bli mindre fløffball om sommeren når det liksom skal være varmt, men katta fikk visst ikke det memoet.