Blått korsett

Dette er det andre korsettet jeg har lagd. Første gang fulgte jeg et mønster fra Simplicity, denne gangen tegnet jeg eget mønster etter disse veiledningene. Det var interessant å se hvordan mønsteret begynte å ta form på tegnebrettet - jeg forsto ikke matten bak mønsteret, men det ble mønster ut av det. På magisk vis. Og korsettet sitter som støpt.

Jeg er fem cm vekk fra den optimale viktorianske midjen i dette korsettet.
Midjen din skal være to ganger halsvidde. 

Det er et par ting jeg ikke er hundre prosent fornøyd med. Neste korsett vil jeg gjerne sette kiler inn over hoftene for å kunne snøre mer inn. Også vil jeg gjerne lage det i silke og coutil, og bruke spiralstål istedenfor flatstål. Det gir en mer dramatisk innsving.

Dette er ikke mitt rotete rom. Det er Mias.

Jeg satt lenge for å finne ut hvor mange spiler det skulle ha. Det endte med at jeg la inn en spile i hver søm - i ettertid ser jeg at det blir for lite. Jeg fant denne artikkelen i går, hvor det står at jo flere spiler, desto mindre press blir det på dem. Når dette korsettet snøres for stramt presser sidespilene inn i hoftene mine og det er jeg ikke så glad for. Ellers er det nydelig!

Så feminister kan ikke ha på seg korsett?

Det har kommet opp en del kommentarer om korsett i det siste. Jeg holder på å sy et nytt, så. De fleste kommentarene har vært de vanlige; hvor skadelige de er og hvordan dronning Maud liksom skulle ha operert bort ribbein for å bli tynnere, og hvor fort man besvimer bare man får det på. Alt dette er standard og jeg er godt vant til å si at sånn er det ikke, seriøst fem minutters research ville vært nok til å finne ut hvordan det virkelig er, og det plager meg ikke nevneverdig.

Så fikk jeg et uvanlig spørsmål som var verre å svare på. Hvorfor går jeg i korsett, er jeg ikke feminist?

Det er forståelig at de to kan være vanskelige å forene. Fra filmer og bøker er det lett å få et bilde av viktorianerne som strenge og tilknappa. Perioden er ikke akkurat kjent for åpenhet eller frigjøring, og kvinner hadde ikke stor frihet. I tillegg til dette var viktoriatidas kvinneklær for middel- og overklasse så upraktiske at krefter i samtida kjempa for fasjonabel reform. 

Så kan jeg være feminist, jeg som ikke har noe i mot å ha på korsett og, som ikke korsettet var forferdelig nok aleine, elsker høyhælte sko som det knapt går an å gå i? Selvfølgelig. 

Feminisme har lite å gjøre med stereotypen misandriske kvinne som står standfast på barrikaden uten BH, nekter å barbere noe som helst, og aldri ville så mye som tenkt på å sette ei tå innafor kjøkkenet. Hun finnes ikke.

Det blir feil å antagonisere alt som er feminint og støtte opp under det motsatte. Et slikt syn resulterer kun i nok ei rolle som må oppfylles. Bare på grunn av at én ekstrem er feil, betyr ikke at det er riktig å gå like langt ut i motsatt retning. Enhver står fri til å velge sin egen vei, enten det blir karriere eller hjemmeværende, bukser eller skjørt, sminke eller ikke - du står fri til å være feminin, androgyn, maskulin, midt i mellom eller alt på en gang.

Feminisme handler om å ha friheten til å ta sine egne valg.

Ingen bestemmer hva du skal gjøre. Det er ingen som tvinger meg til å ha korsett på. Det er et eget valg. Jeg lar meg ikke undertrykke, jeg gir faen om hva du synes om det jeg har på meg eller ikke har på meg. Min kropp, mine regler. Det at jeg liker viktorianske klær betyr ikke at jeg automatisk liker det viktorianske kvinnesynet eller er for slaveri og barnearbeid for den saks skyld - like viktige politiske problemer i epoken.

Jeg er feminin og jeg er feminist. Tro meg, det går bare fint.

Blånisser og unevnelige viktorianske greier

Bare sånn at du veit det, de ansatte på Husfliden vil se rart på deg hvis du kommer inn med planer om å lage ei blånisselue i voksenstørrelse.

Blikkene avtar ikke når du forklarer at det er til et kostyme du kanskje skal lage en gang, hvis du får tid, og hvis venninna di som vil være rødnisse også lager kostyme, og hvis vi finner et sted å ha dem på oss - det blir iallfall ikke på Desucon, med mindre vi planlegger selvmord og heteslag. Kanskje vi kommer oss til vintermarknaden på Røros en gang.

Mau glitrer ikke, hun har bare vanndråper i pelsen, hun hadde nettopp kommet seg i hus da hun måtte lukte på hatten.

En gang skal jeg cosplaye Skulduggery Pleasant, og nå har jeg kjøpt hatt. Mau syntes den var fin, til jeg tok fram kameraet. Jeg har også kjøpt nålestripa dress, men jeg hadde overså en liten viktig detalj i teksten på Ebay: nålestripene var dyprosa. Oops.

Mau er travel med juleforberedelser. Her hjelper hun til med å pakke inn julegaver - med å finne gaven inni posen siden hun ikke fikk lov til å komme opp på bordet og leke med teipen. 

Og så litt viktoriansk undertøy, underkjole fra dette mønsteret, fordi jeg ikke likte hvordan underkjolen fra Simplicity (mønsteret jeg lagde korsettet av) så ut. Superenkel å lage, sydd for hånd (ingenting å gjøre, fant ut at jeg kunne trekke ut arbeidstida litt).

Handsying med vanlige resultat.

Vanlig kattereaksjon når jeg legger arbeidet fra meg på golvet - fullt av nåler, både kjolen og golvet.

Sekstenhundretallsundertøyet mitt er rødt og hvitt, så attenhundretallsundertøyet skal være hvitt og blått. Bare fordi.

 

Så proper, og så henger det en ørepropp nedover skuldra. Hmf. (...og hva er det som får deg til å tro at jeg ikke liker å greie håret?)

Er ikke sikker på om den er heilt ferdig enda. Jeg kjøpte blonder nok til å gå rundt halslinninga også, men jeg synes at det blir for mye pynt, selv om det er tidsriktig med "trim what you can trim". På samme tid som jeg gjerne vil ha fleire blonder. Dette er det nærmeste jeg kommer eksistensiell krise. Noen tanker?

Viktoriansk korsett

Etter over et halvt år med venting og utsettelse og unnskyldninger, følte jeg meg klar til å takle det vanskeligste prosjektet fra Simplicity 9769: viktoriansk korsett. Som faktisk viste seg å være temmelig enkelt.

Jeg brukte et sett med ferdig oppkutta korsettdeler fra Vena Cava.

WIP

Stoffet er demin med ørlite stretch i som heldigvis ikke merkes (i ettertid spør jeg meg hva slags idiot det er som bruker stretchstoff i et korsett, jeg blir nødt å ha en alvorsprat med meg selv), og i dets tidligere liv var det ei horribel, sommerlig capribukse som ikke var min. Mønsteret krever ikke for, men jeg sydde inn et i bomull allikevel. Fordi da blir det pent.

Tvungen sypause fordi Mau ligger i veien. Så bortskjemt er hun.

Mau liker ikke det dårlige været og holder seg inne. Nå er hun så bortskjemt at bordet er den faste soveplassen hennes. Og symaskina skremmer henne rart nok ikke. Hun hjelper meg med syinga, i at hun ligger på alt jeg lager, så fremt hun får sjansen, selv når det har femti nåler i seg.


Det får komme bedre bilde etter hvert. Jeg er et nattedyr, hvilket resulterer i at jeg ikke er våken nok til å ta bilder når det er ørlite lys ute. Og ikke vær like dum som meg og bind snøringa i front, det sliter på korsettet, og jeg tenkte meg ikke om.

Er veldig fornøyd med hvordan korsettet sitter. Det strammer kun der det skal, og det er så vidt jeg merker at jeg har det på, selv om jeg kun er to cm fra den ideelle viktorianske midjen.

Tightlacing er ikke så ekstremt som man skal ha det til. I viktoriatida skulle midjen skulle helst ha dobbelt så stor omkrets som halsen. Det er ikke så mye for en "normal" person. Når man i tillegg putter på en kø eller krinoline, pluss at korsettet som oftest får bysten til å virke større, virker midjen mindre i sammenligning.

Når man leser om tightlacing er det viktig å ha et par ting i bakhodet. En, ikke alle har like mye skvisj på kroppen. Har man lite kroppsfett kan man ikke snøre inn like mye som en fyldig person. Det varier fra menneske til menneske. To, når man leser om de bitte små midjene de hadde for 150 år siden må man huske på at folk var mindre på den tida. I dag har vi som har tilgang til bedre ernæring vokst oss lengre og bredere. Tre, de begynte tidlig å snøre seg inn, så kroppene deres forma seg etter korsettene og de lærte seg å leve med dem. Fire, kun de mest ekstreme moteslavene snørte ekstremt - forresten var keiserinne Elisabeth en av dem (i tillegg hadde hun trolig anoreksi). Dronning Maud sa en gang at Elisabeth hadde "midje som en veps".

Til slutt, bare for å klage om det - nei, de opererte ikke bort ribbein for å bli tynnere. Selv en livsnødvendig operasjon ville være livsfarlig (før penicillin, før sykehushygiene), så at noen ville ta sjansen på en plastisk operasjon ville vært rein galskap og ingen lege med papirene i orden ville funnet på det.

Tilbake til korsettet - det eneste jeg ikke er fornøyd med, er snøringa på baksida. Det var første gang jeg slo inn maljer, og det ble ikke heilt riktig, de fikk skarpe kanter som river opp snørebåndet hvis jeg ikke er forsiktig. Er ikke sikker på hvordan jeg skal løse det, annet enn å ha noen til å hjelpe meg når det skal på. Må nok sove på det.

Sånn i det siste

Ble ferdig med lappeskjørtet. Har ennå ikke bestemt meg for hva jeg egentlig mener om det. Jeg hadde det på meg, og gikk med farger for første gang på seks-sju år. Det var merkelig.

Kommer sikkert bedre snurrebilde etterhvert.

Det snurrer veldig fint, men jeg har funnet ut at man blir veldig kvalm av det. Spesielt hvis man nettopp har drukket kaffe med sukker. (Eller i mitt tilfelle, sukker med kaffe.)

Trenger en rad til, kanskje i blått. Har ikke mer rosa enn det som allerede er på.

Begynte på enda et skjørt i samme stil, mindre denne gangen. Innså at jeg hadde et fjell lapper igjen (å ja, så det var derfor man skulle regne ut nøyaktig hvor mange lapper som trengtes før man klipte dem ut?), og bestemte meg for at tantes barnebarn sikkert vil bli glad for skjørt. Det vil si - hun er den eneste jenta under ti i familien (tror jeg), og den eneste som kanskje kan tvinges til å gå med det.


Tror ikke disse har noe norsk navn, men på engelsk heter de peppermint creams. Utrolig enkle å lage, oppskrift her. Jeg brukte vaniljeessens isteden, og lagde noen med bare sitronsaft. Bør advare om at det er vanskelige å holde fingrene unna dem.

Avlagt bukse ble til ei veske. Har lagd et par sånne før. Skal lage tutorial en gang i fremtida.  

In progress. Blomstene er lagd av tre lag filt, med glassperler.

Gravde i stoffstasjet mitt og fant en blå ullfilt jeg har hatt planer for i et par år. Den har blitt armvarmere.

Fikk stor pakke garn fra ei venninne over dammen. Ble skjerf av to gedigne nøster. Med tanke på det vakre garnet hun har i nærbutikken har jeg en følelse av at jeg kanskje bor i feil land. (Tar det tilbake. Er ingenting som interesserer over dammen, bortsett fra Vampire Lifestylers i New Orleans.)

Da jeg henta pakken stakk jeg innom et kjøpesenter på veien hjem. Satte meg på en benk for å knyte ei skolisse, og tre eldre menn kom og satte seg. En av dem leste på pakken hvor det sto "Merry X-mas", hvorpå han gikk ut i fra at jeg ikke var norsk og kommenterte om hun rare jenta til de to andre. Jeg sa heisann, hvordan går det, på beste nordnorsk, og gikk. Er faen meg ikke moro lengre.


Skal ALLE de spilene inni?

Fikk både mønster og ting til korsett. Mønsteret jeg bruker er Simplicity 9769, korsettbitene er fra corsetmaking.com.

Lagde en mockup først så klart. Leste litt om mønsteret, og folk sa at det er litt store størrelser. Hvis størrelsen Simplicity mener skal passe meg, skal passe, må jeg legge på meg tjue cm i midjen. Har en guffen følelse av at det kommer til å bli mye fikling med mønsteret, og det er det første korsettet jeg lager. Det er så moro å ha sying som hobby...