HSM Challenge #2: Something Blue

Historical Sew Monthly er samme greie som i fjor, bare istedenfor å ha innlevering hver andre uke er det ett prosjekt hver mnd. Hurra for lengre tid til hvert prosjekt! (Og allikevel er jeg nesten to måneder på overtid med dette innlegget...)

Carlottas lommer har vært ferdige en stund. Siden jeg ikke har muligheten til å lage så mange ting for tiden la jeg til en blå sløyfe i broderiet sånn at de skulle kvalifisere for "something blue". Denne gangen brukte jeg lommemønsteret fra Simplicity 3635 uten endringer, så lommene er gigantiske. Jeg kommer til å ha plass til alt under skjørtene mine.

Jeg brukte opp noen rester av bomullslerret. (Skulle det vært perioderiktig ville jeg brukt lin, selv om bomull var å oppdrive i tiden).

Det har gått relativt bra med de to foregående broderi-prosjektene mine, vikingcorgier og contortionist wolves, så jeg gikk på med godt mot. Sånt må man ikke gjøre. Da vil man ubønnhørlig gå på en smell. Jeg gikk over til broderigarn i bomull etter å ha blitt vant til ull og var ikke forberedt på hvor forskjellig det var. Bomullsgarnet kan best kan beskrives som utilgivende, sammenfiltra og ikke samarbeidsvillig i det hele tatt. (Jeg har sensurert et par nordnorske fraser her...)

Jeg brukte godt over en time på å tråle gjennom Pinterest for å finne det perfekte motivet, for så å bare drodle ned mitt eget bakpå et oppgaveark. Jeg fant en tutorial på hvordan man lagde franske knuter, også lagde jeg omtrent 150 av dem for å være sikker på at jeg kan det nå.

Lommene ble sammensydd og kantet for hånd, med silketråd fordi det var den eneste rosa tråden jeg hadde hjemme. De knytes om livet med rosa organzabånd.

Utfordring #2:  Something Blue
Tekstil: Bomullslerret.
Mønster: Simplicity
År: Rokokko.
Sytilbehør: Silketråd, bomullsmouliné.
Hvor historisk korrekt er det? 75% 
Timer brukt: 7
Først brukt: Ikke enda.
Total kostnad: 30  kr.

Strømpebånd for en prima donna

Et lite hint til et av kostymene jeg skal lage i løpet av vintermånedene. Det er veldig stort og veldig rosa, og mer sier jeg ikke! Det trenges egentlig ikke strømpebånd til dette kostymet, for de kommer ikke til å vises, men jeg ville ha dem allikevel.

Strømpebånd fra rokokkoen har veldig enkel konstruksjon. Det finnes flere eksempler med brodert tekst, som for eksempel "Hit, men ikke lengre...".  Jeg tok inspirasjon fra denne tutorialen og lo godt da jeg så disse strømpebåndene, men jeg gjorde en liten vri og sydde heller det broderte stoffet direkte oppå satengbåndet for å unngå sømmer som kunne rakne.

Broderitråd og stoff i bomull, satengbånd i polyester, sytråd i silke.

Ble nødt til å improvisere litt fordi broderirammen min ligger på en annen kant av landet.

Det er synd å innrømme, men jeg er stor fan av småprosjekt som ikke tar all verdens tid. Instant gratification og alt det. Tok meg et par timer å bli ferdig. De trenger kun en liten omgang med strykejernet for å fjerne de siste nålehullene, og så er det klare til bruk!

Rokokkovampyr sist lørdag

Følte at jeg ikke fikk til håret og ga opp, og nå ser jeg på bildene at baksida,
der jeg ikke kunne se når jeg satte det opp, det har blitt perfekt.

Banzaicon var, som forventa, totalt fantastisk. Alle kule folk bør se åpningsshowet deres, forresten. Foredraget jeg hadde gikk temmelig bra, det hadde blitt skrevet historiske kostymer istedenfor viktoriansk drakthistorie på programmet, så jeg forandra på foredraget og hadde ei kjapp innføring i klær fra rokokko til edwardiansk tid istedenfor.

Det beste med connet skjedde faktisk utenfor - på lørdag var vi ute og spiste, og tilfeldigvis var det ei lita jente som hadde bursdagsfest på resturanten vi valgte. Hun fikk ta bilder sammen med gruppa vår, og så var det bursdagssang, og det var kjempemoro.

Halloweenpost: Ewigkeitsvampire

Rokokkodame på bussen.

Kostymeekstravagansen gikk over all forventning. Vi dro på Driv (etter å ha brukt fem timer på å gjøre oss klare) og ellers gjorde vi ikke særlig mye. Det er utrolig kjedelig å være ute på byen, jeg forstår ikke hvorfor folk gjør det, de er rare.

Jeg ble veldig fornøyd med høyden på håret mitt. (Mia tok på seg jævelhøye sko, og det så fremdeles ut som om jeg var høyere enn henne.) Jeg ga faen i konsekvensene - håret mitt er bustete og vanskelig å greie på en god dag - og tuperte det for å få mer poff, også ble det større enn jeg hadde regna med.

Midt i en stirrekonkurranse jeg tapte.

Det som foregikk under håret:
to donuts og tupert hår, dekket av et skuddsikkert lag spray.

Og dette er hva som skjer når du har kommet deg hjem og tatt ned håret. (Etter å ha sunget vampyrmusikalsanger på vei hjem, kommet inn døra og tatt av kostymet bit for bit og spredt det utover halve huset...)

Det er Sylvilel som står for bildene i denne posten..

This was Halloween

Årets ordentlige kostymepost kommer etter lørdag en gang. 

Kanskje på tide å puste litt liv i bloggen etter to ukers radiostillhet. Istedenfor dette skulle jeg skrevet en analyse av Lazarillo de Tormes, som faktisk var utrolig mer interessant enn jeg hadde forventa. (Jeg begynte veldig bra, men så begynte jeg å gjøre andre ting for å unngå oppgaven. Så langt har jeg vaska klær, lest pensum, omarrangert heile garderoben min, sortert ut ting som skal ting Fretex og planlagt hva jeg skal gjøre halve neste år. Jeg tror jeg skal støvsuge også, bare for å ha det gjort.)

Som om eventuelle lesere er her for å høre om sånt. Viktigere nyheter er at halloweenkostymet er ferdig.

Jeg har ikke fullt bilde enda. Det er for stort til at jeg får til å ta bilde av det aleine.
Og da jeg spurte en annen ble det nei. Så kjipe folk bor jeg sammen med.

Vi skulle egentlig ut sist helg, men det ble ikke noe av, folket i huset var ikke i form. Hvis ikke latsabbene blir med ut neste lørdag, når det er stor festivitas på Driv, kommer jeg til å flå dem levende og henge dem opp i stua. Og strø Plumbo i sårene deres. Deretter vil jeg flytte ut.

I går tok jeg ting med ro. Jeg hadde egentlig ikke planlagt å kle meg ut på dagen, men kvelden i forveien fant jeg ut at jeg ville ha på meg det seinviktorianske ensemblet. Så jeg bakte kake, lagde kjempegod kylling-og-tomat-suppe til middag og tømte oppvaskmaskinen i fullt viktoriansk kostyme. Alt mens jeg sang med Tanz der Vampire (ble litt andpusten på grunn av korsettet, men det stoppa meg ikke) og dansa rundt. Heldigvis var det kun kattene som var vitne til det.

Jeg gikk på butikken også. På vei hjem møtte jeg to grupper unger som var ute for trick&treat, og jeg lot dem overta alt godteriet jeg hadde kjøpt. De var kjempeskumle, og jeg tror hjertet mitt vokste to størrelser.

Bildet er courtesy Sylvilel.

Til slutt, her har jeg fått bilde av meg selv fra motevisninga for to måneder siden. Tror jeg trenger en større kø, men ellers likte jeg bildet temmelig godt til at jeg selv er med på det.

Allehelgen: Så langt

To måneder igjen til Allehelgen og jeg syr på noe som begynner å se ut som et klesplagg. Jeg har kommet temmelig langt. Jakketoppen er snart ferdig (må bare sy på ermerysjene), og i går klipte jeg ut mønsteret til det monsterstore underskjørtet som skal være under kjolefrakken. Det er ikke så vanskelig å sy, egentlig, det som tar tid er all pynten som skal på. (Og alle kantene som skal sys ned for hånd.)

Jeg skulle ha senter front, med lukning øverst, men etter tre feila forsøk på å modifisere mønsteret ga jeg opp og ga faen. Litt kjipt å sy akkurat samme mønster for tredje gang, dog.

Det er litt vanskelig å se på det første bildet, men jakken består av tre forskjellige stoff, samt pyntebånd som er sydd over sømmene bak.

Hårpynten er også ferdig. Jeg har vært ute i hagen med munnbindmaske og spraymalt plastblomster som skulle på. Tiaraen er et gammelt spindelvevarmband jeg kjøpte på Glitter for ei stund siden, som aldri ble brukt. Så jeg bøyde det ut og limte på greier. Legg merke til den grønne pynten. Det er juvelbillevinger og de er fantastiske.

Sying i det Siste, Samt Annet

Jeg har flytta til Tromsø. Begynner skole her snart. Det blir kun enkeltemnner dette året, men det blir awesome nok. Et av dem er Villains in English Literature. Tok ikke det kun fordi det sto at Dracula er en av skurkene vi skal analysere, neida.

Begynner så smått å komme meg i orden. Akkurat nå er det største mangelet en ordentlig skrivepult. Bare at i mitt tilfelle vil den bli brukt til sying. Jeg har begynt litt på toppen til Allehelgenskostymet, men det er ikke kommet langt nok til at det er noe å ta bilde av.

Jeg som ikke er sosial i det heile tatt har vært litt sosial de siste dagene. De andre i huset er kjempegreie og superfantastiske og ikke skumle i det heile tatt. Vi fire som bor i denne leiligheta er Whovians alle sammen, så vi kommer til å grine i kor seinere på høsten. Gleder meg!

Det var litt bittert å oppdage at en av tingene jeg hadde sett mest frem til ved flytting, ikke blir noe av. Tromsø har sitt eget con - Natsucon, som ble avholdt seks dager før jeg kom hit. Jeg ble litt skuffa, og det har gått over, men jeg har forbanna meg på at jeg skal finne det største Allehelgenspartyet på øya og gå på det. Samme faen hvor mange fulle folk som kommer til å være der. (Rococo gown of DOOM coming through!)

Og mens jeg snakker om hvor langt jeg har kommet og ikke kommet på det: forstykket er ferdig. Det er brodert med litt forskjellig garn, designet er basert på Tree of Life, bare opp ned. Fordi at symbolsk at. Også er det et spindelvev på, og litt ekstra blonder som mugg eller noe på vampyren, fordi der klipte jeg et ørlite hull i bomullsstoffet da jeg skulle snippe en tråd.

Da jeg dampa tingen krølla stoffet seg ganske mye. Det ville vært krise om forstykket ikke hadde vært til akkurat dette kostymet. En vampyr som netttopp har krafsa seg opp fra ei kald grav kan gjerne være litt krøllete.

Dagen før jeg dro ble jeg endelig ferdig med toppen til det røde viktorianske skjørtet jeg lagde for et par år siden. Da hadde den ligget et år i må-gjøres-snart-eska. Kjøpte meg ny duppeditt for å slå i maljer med og maljene ble kjempefine.

Det kommer bilder av heile greia seinere. Ensemblet skal være med på ei oppvisning på ei slags messe like utafor Sortland, Landbruk i Nordavind. Kjolene mine kommer nok til å stikke litt ut blant omsydde klær og DIY, men det får være. Nå krysser jeg bare fingrene for at jeg får snille modeller.

Til sist har jeg lagd meg en engelskspråklig blogg for klærne jeg syr. Jeg fortsetter å skrive her og oversetter alt kostymerelatert til Sew Impossible. (Sånn høvelig.)

Nå skal jeg gå og lese boka jeg fant i postkassa da jeg kom hjem i dag. Artemis Fowl & the Last Guardian er den siste boka i serien, og jeg er litt redd for hva som kommer til å skje. Noen kommer til å dø, og jeg kommer til å svømme i tårer.

Snøreliv, v. 3

Snørelivet står ferdig. Beklager lite tidsriktig tøy på bildene, og det er ikke meninga å blende noen med likbleik hud.

Jeg har vært smart for en gangs skyld. Det har funksjonell snøring i front, sånn at nå kan jeg ta snørelivet på uten hjelp. De andre jeg har lagd hadde spiralsnøring bak, det er ikke heilt som et vanlig korsett, og hvis det ikke blir snørt riktig sitter det heller ikke riktig, og da går alt til helvete.

Har lovet fingrene mine at det skal bli ei stund til neste gang jeg desperat trenger et nytt snøreliv. (Jeg har endt opp med å lage et nytt hver sjette måned så langt.) Jeg skal aldri binde så små tabs igjen! Eller brodere så mye som ikke kommer til å vises.

I det siste, 3rd. ed. (Halloween)

Det er litt stille her, og det beklager jeg. Tumblr spiser livet mitt online, fordi der har jeg viktoranske kjoler, Tanz-fans og en heil masse andre ting jeg liker. De fikk meg til slutt. Ikke lenge nå, så kommer jeg med planer om en viktoriansk versjon av Lokes kostyme, etc.

Her følger en lang (forhåpentligvis) post om alt det utrolig spennende jeg har gjort i det siste.

Jeg har lagd pannekaker!

Jeg har også begynt med kostymet til Allehelgen. Robe à la Anglaise à la Polonaise, med senter front, for dem som får noen mening ut av fagtermene. Basert på ensemblevampyrene fra Vampyyrien Tanssi. Begynner i det ørsmå, for jeg skal flytte, og jeg har allerede nok rot å dra med meg opp til Tromsø. Vil ikke dra på en gedigen kjolefrakk også.

Tidlig å begynne fire måneder før dagen? Pssh. Jeg begynte å planlegge i februar.

Selv om det kun skal være et kostyme og absolutt ikke i nærheten av perioderiktig på noen måte, har jeg begynt på (enda) et nytt snøreliv. Jeg synes det er viktig med riktig undertøy. Rokokko undertøy har to funksjoner; underkjolen beskytter klærne fra kroppen og snørelivet forme kroppen og støtter opp under klærne. En annen god grunn til å lage snøreliv er at det ikke akkurat frister å nåle kostymet fast direkte til underkjolen! Jeg velger å sy med tidsriktig lukning, så slipper jeg hekter og snøring, eller, grøss, glidelåser.

Prøve på. Kun satt inn stål i en halvdel her.

De to snørelivene jeg allerede har lagd var av Simplicity 3635. Denne gangen syr jeg av et mønster fra samtida. Jeg har glemt hvor jeg fant det, så ingen link dessverre. Egentlig skal det være syntetisk hvalbein i, men jeg ville ikke vente ei hel uke på at det skulle komme i posten, så jeg brukte resten av korsettstålet jeg hadde fra Vena Cava. Selvfølgelig ble jeg fri halvveis i prosjektet, så nå må jeg uansett vente ei uke på at det skal komme nytt. Det er så typisk at.

Til slutt ei oppsummering om hva Mau har gjort i det siste, kort fortalt i et bilde. Skulle tro hun ville bli mindre fløffball om sommeren når det liksom skal være varmt, men katta fikk visst ikke det memoet.

Blått ensemble

Fikk endelig tatt bilde av det blå rokokkoensemblet en dag det var fint og herregud, så alt for mye sol ute, jeg var blinda i en halvtime etterpå, minst, klage-klage. Dessverre var det masse vind også, så håret jeg brukte en halvtime på å sette opp ble ødelagt sekundet etter at jeg gikk ut. Men jeg fikk iallfall bilder av faenskapen.

Le Stomacher

Det er moro å tegne små detaljer. Like moro er det ikke å sy dem.

Et av skryteplaggene mine jeg skal sende inn bilder av til KHIO for å se om de vil ha meg som kostymedesigner er det handsydde blå rokokkoensemblet jeg lagde rundt juletider. Ei uke før planlagt fotoseanse (som det kanskje ikke blir noe av fordi det stormer og jeg antakelig kommer til å ende opp med skjørtene over hodet i denne vinden) innså jeg at jeg ikke var ferdig med antrekket. Jeg hadde glemt stomacheren, som sikkert heter forstykke eller bryststykke på norsk, det lille trekantforma stykket i front.

Den stoffrelaterte biten er ikke fullt så spennende denne gangen, så jeg skal heller kjede eventuelle lesere med enda at innslag av jeg-kan-ikke-brodere-men-gjør-det-allikevel!

Mor har brodert en drøss bunader og ga meg en pose vintage ulltråd som hadde blitt til overs. Hun har nesten gitt opp å lære meg noe som helst broderirelatert. Da hun så de første blomstene (som jeg tok opp igjen dagen etterpå) bare sukka hun og sa at jaja, du får det iallfall til å ligne på blomster. Altså ikke fullt så ille som den ene gangen jeg prøvde meg på hekling, og fikk til en blomst etter mye banning. (Da jeg viste den fram sa hun at den var fin. Så spurte hun hva det var.) Fikk litt bedre respons da hun så det ferdige forstykket, så jeg har kanskje lært noe på veien?

Selve broderiene tok meg fire-fem dager. Skulle tro fingertuppene mine var trygge med ei butt nål, men den har vært slemmere enn de skarpe jeg syr med. Som om det ikke var nok med dype og brede nålestikk greide jeg å skjære meg på en kniv mens jeg holdt på - jeg satte plaster på, stakk meg litt og så la jeg ikke merke til at det starta å blø igjen mens jeg broderte. Jeg la arbeidet fra meg og så var det blod over halve datamaskinen min og på bordet - jeg fikk litt på en av de gule blomstene også, men jeg tror ikke det vises.

Prøvde på med jakken i går og forstykket er greit. Broderiet blir fint så lenge man ikke sammenligner med originaldesignet på tegninga.

Best av alt har jeg endelig greid å fange noe av Maus virkelige personlighet - altså den onde sida hun aldri viser mens det er andre rundt, da later hun bare som om hun er grei og snill og kjempepen. Neida, hun gjesper.

Ser hoftene mine store ut i disse?

En gang skal jeg lage robe a la francaise. Jeg har til og med tre design klare, så det blir nok et par kjoler, men når, det veit jeg ikke. Med panier har jeg i alle fall undertøyet klart.

Det har tatt latterlig lenge å lage dem, jeg begynte i sommer, men da jeg bare hadde igjen å sy seks bånd fast under for å kunne knyte i ønsket fasong hadde jeg bare ikke lyst til det. Så jeg la den til side, bak ei seng, bak ei stor eske stoff, og så lå den der i seks måneder.

Den har blitt satt sammen av restestoff fra det aller første kostymet jeg lagde noensinne. Allehelgen 2008 var jeg en svært trist Nazgûl i høye hæler. (De skal være høye. De skal ikke klikk-klakke når de går.) Men jeg hadde med meg sverd (Narsil, så her har det skjedd noe rart i Midtgard...) og selvlagd slegge på skola. Jeg synes det er litt rart jeg ikke endte på rektors kontor eller verre, sett ut i fra skoleskytinger og drap. Kanskje det ligger ei tjukk mappe på meg et sted.

Obligatorisk kattebilde. Hun elsker å leke med krinolinestålet.

Krinolinestålet kommer fra Vena Cava, i lang spole, og jeg er temmelig fornøyd med det. Jeg bestilte tjue meter, og jeg har brukt det til snøreliv og stomacher til det røde ensemblet, pluss underbustkorsett til huldrekostymet.

På samme tid som le paniers ble lagt til side og ignorert begynte jeg på et underskjørt til å ha under det pen-underskjørtet som skal vises i front av kjolen. Planlegger å ha minst to underskjørt på i tilfelle stålet vises gjennom et lag tykt stoff.

Så innså jeg at den gedigne gardinen jeg hadde kjøpt faktisk ikke var nok til et heilt skjørt selv om det var den største gardinen jeg noensinne har sett. Det gjorde egentlig ingenting, for det var vanlig å ha to forskjellige stoff i et underskjørt; et dyrt framme og et billig bak, for sistnevnte kom jo ikke til å vises under frakkekjolen.

Med unntak av at jeg har tatt så episk feil av mønsteret at dette skjedde. Oppsann.

Syforbud er en dum juletradisjon

I anledning julefeiring skal huset være strøkent og pynta og egentlig alt for varmt. Pynta betyr blant annet ingen symaskin i stua. Fordi det ikke er plass til noe annet enn julepynt på bordet.

Stakkars Mau får ikke lov til å slaske seg over dukene heller - juleduker er spesielle, og de voksne damene i huset har bestemt at det ikke skal være kattehår på dem. (Jeg lar henne ligge på bordene når de har lagt seg. Det er så koselig når hun legger seg bak datamaskinen min og røyter rett inn i vifta.)

Jeg kan tenke meg til at de voksne (voksnere enn meg iallfall) trodde ingen symaskin ville bety ei nålefri julefeiring. Men der forregna de seg og glemte hva slags klær jeg syr. Fordi jeg hadde en anelse om at symaskinen måtte vekk, planla jeg å sy et syttenhundretalls ensemble for hånd i jula. Da jeg satte den vekk hadde jeg ikke brukt maskinen på ei uke.

Jeg så denne jakken fra Maggie's Costume Wardrobe, og ville gjerne ha noe lignende, bare med litt mindre rysjer.

Inni til venstre, utsida til høyre.

Dette skal bli rysjekanten nederst på skjørtet. Jeg begynte med den fordi jeg ikke liker å bli sittende uten handarbeid når jeg ikke er hjemme, og jeg hadde ikke lyst til å dra med meg et monsterstort, nålebefengt prosjekt på busstur. Sydde på stasjonen mens jeg venta på at butikkene skulle åpne, og så snakka jeg med en mann som skulle til Syden. Han lurte på hva jeg lagde, men jeg tror ikke han ble klokere av at jeg forklarte det.

Jeg sydde skjørtet basert på denne tutorialen, men det har jeg ikke bilder av. (Ikke at det er så spennende.)

Mau hjalp meg med å klippe ut mønsterdelene til jakken.

Jakke med interlining.

Resultatet av en dags arbeid med jakken. Ermene ble foret dagen etter. Jeg ble nødt til å ta opp litt av ryggsømmen igjen fordi det danna seg en bulk nederst.

Nok et bilde av stingene. Beklager, det har blitt en besettelse.

Denne gangen klipte jeg ut ermerysjene i original størrelse. De ble gedigne. Siden innsida kommer til å vises, lagde jeg linning i sort lin istedenfor den naturfarga lin/bomullsblandinga jeg brukte på resten.

Ermene, som ikke vises, men det er et bilde litt lenger ned, er satt inn historisk korrekt - som forklart her. (Jeg elsker denne kostymebloggen.)

For å ha en kontrast og en merkbar overgang fra selve jakken til hoftekappe (det heter det, for en gang kan jeg det norske uttrykket, jeg er litt stolt), lagde jeg egen piping (ingen anelse hva det heter på norsk).

Gjett hva som var dyrest på heile jakken. Joda, blondene.

Bruke tjue timer på å sy jakken? Ja. Bruke tjue sekunder på å dandere den pent for et bilde? Nei.

Mønsteret jeg har basert jakken på, Simplicity 3637, skal ikke fores, men jeg liker å gjøre det allikevel. Det blir pent, og jeg liker ikke rå kanter.

Holder på med siste bit på skjørtet. Skal bare sy på rysjene nede, og feste to par knytebånd på det, og så er jeg ferdig. Nesten iallfall. Trenger fremdeles en stomacher, men den har jeg ikke funnet ut av hvordan skal se ut enda.

Forresten, midt i all syinga og begynnende slitasjeskader på handledd, har det vært jul. Mau fikk et pent utvalg esker å velge mellom. Jeg på min side må finne ut hva i all verden jeg skal gjøre med en brødrister.

Bittelitt stoffavhengig

Jeg liker ikke å shoppe. Jeg hater å kjøpe klær. Skulle du noensinne oppdage kloremerker på ei kjøpesenterdør i Nordland er det noen som har slept meg inn dit, og jeg har stått i mot så godt jeg kunne. (Dette er prisen man må betale når alle vennene dine er sterkere enn deg.)

Men send meg inn på hobbybutikker, og jeg robber dem til siste stoffrest.

Jeg var ute etter fem meter satengband. Husfliden hadde ikke - men de hadde to meter blonder til fløyelscape, et fint stoff jeg skal lage syttenhundretallsjakke av (nederste)- jeg kjøpte lin til for, og et bomullsstoff jeg vil bruke til stomacher hvis jeg noensinne skulle lage en svart robe a la francaise.

Den andre stoffbutikken hadde satengband - og en kurv med rester til 40 kr pr. stk. Gikk litt amok og fikk med meg noen fine høstfarger. I butikken så jeg for meg en haug syttenhundretallsjakker, men når skal jeg bruke dem, og når skal jeg sy dem - og viktigst, hva trenger jeg fire-fem jakker til?

Men jeg har fint stoff. Masse stoff. Stoff.

Dette er et lite prosjekt jeg holdt på med en dag jeg hadde fri. De er ment til å være til synåler. Greie å ha hvis man er på reisefot eller ikke liker å ha nåler utover heile huset. (Jeg fant ei nål i håret mitt. Da ble jeg litt skeptisk.)

De hadde sånne på syttenhundretallet. Inspirasjonen er fra bloggen til en skikkelig periodepurist (les: ei nazi berte jeg ikke vil linke til fordi hun diskriminerer folk), og jeg bare måtte ha noen selv fordi de var fine. Jeg tviler på at jeg kommer til å huske på å bruke dem, men de ble fine.

Jeg kan fremdeles ikke brodere, men den med brunt kantband ble ikke så verst.

... Det er litt rart at jeg fortsetter med forskjellige prosjekter fra syttenhundretallet når perioden jeg virkelig elsker, er sein viktoriatid.