Sommerpus

En kort oppsummering av hva kattebeistet fordriver late sommerdager med.

Herregud, der kommer mennesket med kamera igjen...

ER DET MAT?!

Nevermind, naptime noaw.

Why it's impossible to take pics of my kitty

Av og til når jeg ser gjennom babybildene til kattebeistet, kan jeg begynne å lure på hvorfor jeg har så få bilder som ikke er blurry og ufokuserte. Så finner jeg denne videoen og husker hvorfor.

Bildepost, Mau

Jeg savner kattekreket litt. Hun bor hjemme mens jeg er borte og studerer, fordi jeg har flytta henne et par ganger for mye, og fordi at bestefaren min lever og ånder for å skjemme henne bort med fisk og godis.

Heldigvis skal jeg en veldig snar tur hjemover i helga. Må hente klærne jeg skal vise fram på lørdag, på motevisninga. Jeg har kjøpt en ny type godis til henne, og når hun ikke har sett meg på ei stund kommer hun mot meg og mjauer og så får jeg kose med henne i tjue sekunder før hun går tilbake til normalen. Beste velkomst i verden.

all ur sewingz are belongs to mah

Om å ville være fjærkledd

Victorian Clothing in Detail inneholder bilder av ei fantastisk samling av klær. Det er også masse informasjon i boka, og detaljer jeg ikke visste om. Men noen av plaggene ga avsmak, som frakken lagd av pelsen til trettito ulver.

Source.

I teksten til denne fjærcapen var det en liten kommentar fra en dyreverner i samtida:

"A feathered woman is a cruel woman".

Jeg huska det da jeg kom over ei fjærvifte jeg kjøpte for ei stund sida. Jeg er i mot pels, og når jeg tenkte over det, hadde jeg ikke stor tro på at fjærfe har det bedre enn pelsdyr. Så jeg la ned litt research for å finne ut av det.

Source.

Fjær fra høns og gås er et biprodukt av matproduksjon. Fjærene jeg vil ha blir ribba etter slakt. (Gåsedun er en annen sak.) Men strutsen blir fratatt de lange fjærene fleire ganger i løpet av livet, fordi strutsefjær er populære og en levende struts kan produsere fleire fjær.

Fjær er en viktig bestanddel i historiske kostymer. Fra rokokkoparykker til Edwardianske hatter - alle hadde fjær, spesielt strutsefjær. Jeg eier to stykker, de var på en horribel kostymehatt jeg kjøpte i et øyeblikks galskap. Men jeg kommer ikke til å kjøpe fleire. Jeg vil også kjøpe så få fjær som mulig. Det frister ikke å støtte en industri som bygger på dyreplageri.

Men så har jeg katt. For et par dager siden ble far temmelig overraska over at det satt ei skjære i nedgangen til kjellertrappa. Jeg lurer på hvordan katta kom seg inn med den uten at vi la merke til det.

Etter oppdagelsen fulgte det en storaksjon for å få tak i fuglen og få den ut av huset, samt hindre katta i å få tak i den igjen. Mau var så fornærma over å bli stengt inne i stua, vekk fra fuglen. Det er litt rart å se det sedvanlige dovendyret forvandles til ei beregnende løvinne med mord i tankene. Så langt i år har hun også henta inn en ørliten snøspurv.

Skjæra var ikke skadd, og etter fem minutter med masse flaksing fra både mennesker og fjærkre fløy den ut gjennom ei åpen dør.

Det resulterte i fjær over hele huset. Ikke heilt cruelty-free på grunn av katteklær og skarpe tenner, men de har uansett blitt desinfisert, og nå skal de på neste hatt jeg lager. Ta den, fjærindustri.

Mau om Morran

Det er temmelig forfriskende å se et tryne som er mer morratrøtt enn meg. Dette var en morgen det hadde hagla ute. Mau ble visst glemt på trappa ei stund. Da hun ble sluppet inn krølla hun seg sammen i fotenden av senga mi. Mens hun var mindre sov hun alltid sammen med meg - i nakkegropa, på puta, på føttene mine. Nå skjer det kun når noe spesielt har skjedd. Som når hun har vært ute i hagl og verden bare er slem.

Okei, nå er jeg våken. Håper du er fornøyd nå, for jeg kommer til å vekke deg halv seks i morra tidlig.

Heldigvis greide jeg å distrahere henne med en trådstump. Cue super duper action shot!

Haglet hadde gått over til snø, så det var bare å legge seg igjen. Og jeg gikk ned for kaffe, så hun fikk fred.

Design til Desu

Jeg kan opplyse om at jeg har tatt enda et steg opp på gærningskalaen for historiske syersker.

Er den ikke bare absolutt nydelig? Maskinen er fra 1936, den er handdrevet og den syr jevnere sømmer enn den to år gamle Singeren min. Den tilhørte oldemoren min og jeg skal låne den for neste prosjekt.

Joda, en gang skal jeg lage pene fargeglade skisser. Rødstripet skjørt med sort kant nederst, topp i samme stoff med sorte ermer, evt. sort belte, bolero i vinrød bomullsfløyel med sorte kanter og broderte gulldetaljer. Se vekk fra hatten og detaljene bak på skjørtet, jeg ombestemte meg.

Skjørtet blir sydd av dette mønsteret. (Jeg er nesten halvveis. Nå holder jeg på å installere lomme og er veldig fornøyd med meg selv - jeg kommer ikke til å være nødt å slepe rundt på ei gedigen veske.

Resten av mønstrene fant jeg i Authentic Victorian Patterns. Skal bli spennende å forstørre dem uten rutenett. (Jeg tror jeg må ha gjort feil på skjørtemønsteret. Det ble for stort i midjen og jeg kan ikke tro at tilsnørte damer målte mer enn sytti cm rundt livet.)

Avslutningsvis, her er et bilde av Mau som leker i skjørtestoffet. Hun ble fascinert av plastavstiverne i et billig korsett jeg tok fra hverandre  (har planer om enda et korsett) og skulle tygge på dem - rart, for hun elsker krinolinestål også.

Syforbud er en dum juletradisjon

I anledning julefeiring skal huset være strøkent og pynta og egentlig alt for varmt. Pynta betyr blant annet ingen symaskin i stua. Fordi det ikke er plass til noe annet enn julepynt på bordet.

Stakkars Mau får ikke lov til å slaske seg over dukene heller - juleduker er spesielle, og de voksne damene i huset har bestemt at det ikke skal være kattehår på dem. (Jeg lar henne ligge på bordene når de har lagt seg. Det er så koselig når hun legger seg bak datamaskinen min og røyter rett inn i vifta.)

Jeg kan tenke meg til at de voksne (voksnere enn meg iallfall) trodde ingen symaskin ville bety ei nålefri julefeiring. Men der forregna de seg og glemte hva slags klær jeg syr. Fordi jeg hadde en anelse om at symaskinen måtte vekk, planla jeg å sy et syttenhundretalls ensemble for hånd i jula. Da jeg satte den vekk hadde jeg ikke brukt maskinen på ei uke.

Jeg så denne jakken fra Maggie's Costume Wardrobe, og ville gjerne ha noe lignende, bare med litt mindre rysjer.

Inni til venstre, utsida til høyre.

Dette skal bli rysjekanten nederst på skjørtet. Jeg begynte med den fordi jeg ikke liker å bli sittende uten handarbeid når jeg ikke er hjemme, og jeg hadde ikke lyst til å dra med meg et monsterstort, nålebefengt prosjekt på busstur. Sydde på stasjonen mens jeg venta på at butikkene skulle åpne, og så snakka jeg med en mann som skulle til Syden. Han lurte på hva jeg lagde, men jeg tror ikke han ble klokere av at jeg forklarte det.

Jeg sydde skjørtet basert på denne tutorialen, men det har jeg ikke bilder av. (Ikke at det er så spennende.)

Mau hjalp meg med å klippe ut mønsterdelene til jakken.

Jakke med interlining.

Resultatet av en dags arbeid med jakken. Ermene ble foret dagen etter. Jeg ble nødt til å ta opp litt av ryggsømmen igjen fordi det danna seg en bulk nederst.

Nok et bilde av stingene. Beklager, det har blitt en besettelse.

Denne gangen klipte jeg ut ermerysjene i original størrelse. De ble gedigne. Siden innsida kommer til å vises, lagde jeg linning i sort lin istedenfor den naturfarga lin/bomullsblandinga jeg brukte på resten.

Ermene, som ikke vises, men det er et bilde litt lenger ned, er satt inn historisk korrekt - som forklart her. (Jeg elsker denne kostymebloggen.)

For å ha en kontrast og en merkbar overgang fra selve jakken til hoftekappe (det heter det, for en gang kan jeg det norske uttrykket, jeg er litt stolt), lagde jeg egen piping (ingen anelse hva det heter på norsk).

Gjett hva som var dyrest på heile jakken. Joda, blondene.

Bruke tjue timer på å sy jakken? Ja. Bruke tjue sekunder på å dandere den pent for et bilde? Nei.

Mønsteret jeg har basert jakken på, Simplicity 3637, skal ikke fores, men jeg liker å gjøre det allikevel. Det blir pent, og jeg liker ikke rå kanter.

Holder på med siste bit på skjørtet. Skal bare sy på rysjene nede, og feste to par knytebånd på det, og så er jeg ferdig. Nesten iallfall. Trenger fremdeles en stomacher, men den har jeg ikke funnet ut av hvordan skal se ut enda.

Forresten, midt i all syinga og begynnende slitasjeskader på handledd, har det vært jul. Mau fikk et pent utvalg esker å velge mellom. Jeg på min side må finne ut hva i all verden jeg skal gjøre med en brødrister.

Pepperkaker og finske vampyrer

Årets pepperkakebaking ble unnagjort for et par dager siden. Jeg fikk hjelp av broren min, som egentlig var mer interessert i å spise deigen.

Legg merke til at dama har rokokkokjole på seg.

Jeg pynta de som hadde blitt litt vel godt stekt (nesten alle sammen). Konditorfarga fra butikken var bare umulig. De skulle bli røde, ikke rosa.

Mau ser ikke særlig imponert ut.

Pene, pene, pene teaterbilletter. Hyperventilere.

Det blir tur til Finland i februar, med to show av Vampyyrien Tanssi. (Har lært meg å stave det riktig!) Det finske ordforrådet mitt må utvides litt mer, men jeg har det viktigste inne: valkosipuli (hvitløk), veri (blod) og kaula (nakke). Jeg kan ikke tro hvor billige teaterbillettene er i Finland. Og de har med folk fra metallband. Glede seg nå.

Fisk og katter og viktorianske greier

Et av lyspunktene med å bo i et fiskevær er fersk fisk. Et av de første minnene mine er at det sto ei balje fisk ute i gangen - en av fiskene slo fremdeles med halen. Da jeg var lita syntes jeg at det var supermorsomt. Nå veit jeg at fisken ikke var i live men slo i dødskramper, så det er litt mindre sjarmerende. Men masse fisk betyr verdens beste fiskekaker.

Verdens heldigste katt satt like ved fisken som ble sløyd.

I anledning julebord fant jeg bruk for det viktorianske smykket fra i sommer. Brukte også capen, men det ble fort varmt med den. Tenker å prøve meg på en viktoriansk kjole med kø over nyåret, kanskje til Banzaicon i april, må bare finne riktig stoff først og bestemme meg for design. Og finne ut hvordan jeg skal få den slags type underskjørt ned i en bag. 

Leste dette, the Year of Filthy Victorians, hvor noen har ideen om å kle seg som en viktoriansk lady i et helt år. Det hadde vært noe, hadde det ikke? (Skjønt, jeg tror jeg ville valgt en måned isteden. Må uansett vente til jeg flytter en mer folksom plass. Her er ikke ideelt.)

Det stikker en labb og noen værhår frem.

Dette var ei eske med tilsendte julegaver. Nå er den kattehus. Mau liker esker og hun er vant til at vi synes hun er søt og åpner dem for henne, så hun ble sittende ved siden av denne til vi pakka ut og fant en annen plass å ha gavene. Bortskjemte kattekrek.

Pusi Pølserull

Sånn egentlig heter han Pusi Rullepølse. Men jeg synes Pølserull ruller bedre av tunga. La navnet hans være en liten advarsel til hvorfor man ikke skal la barn gi navn til katter. (Mau McSnurp den Blodtørstige synes sikkert at jeg skal holde kjeft om det sistnevnte.)



Puss Sausageroll by ~missXimpossible on deviantART

Men, Pusi Pølserull. Jeg er kattevakt mens familien hans er på ferie, og han er nydelig. Han blir litt feit når jeg passer på ham.

I henholdt til personlighet er han totalt motsatt av Mau.. (Mau lever opp til tittelen sin, den Blodtørstige - da hun kom inn til meg en morgen, la seg i senga mi og malte så fort jeg så på henne ble jeg redd for at noe var galt med katta.)

For noen dager siden tok jeg datamaskina med nedover til ham og tenkte å skrive litt mens jeg var selskap for ham. Monsieur Pølserull, kosekatt extraordinaire, hadde andre planer. På bildet sitter han oppå tastaturet.

Her skulle det vært en tittel

Har funnet ut at lillebroren min er geni når det kommer til muffinsbaking. Vi lagde vaniljemuffins med jordbærfyll, og yoghurtmelisting på toppen, og det er definitivt de beste muffinsene jeg noen gang har smakt/bakt. Må ha vært hans feil, for jeg er egentlig bare ei kløne på kjøkkenet.

Mau stjeler seg til en lur ute.

I anledning påske bruker det å være skitur. På grunn av manglende snø dro bestefaren min meg og lillebroren min ut på moloene. (Rulleski er ikke heilt oss.)

Andenes, om noen lurer.

Da vi kom hjem skulle bestefar framkalle noen av bildene sine. Han har en slags fancy hjemmeprinter for foto. Katta elsker den. Hun satt ved siden av og malte så bordet nesten vibrerte.